Sammendrag

Gjenreisning av regjeringskvartalet

22. juli 2011 ble Norge rammet av den mest alvorlige og sjokkerende terrorhendelsen siden andre verdenskrig.

Det vises i meldingen til at regjeringskvartalet 22. juli 2011 besto av en rekke bygninger. Alle departementene bortsett fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet var lokalisert til regjeringskvartalet.

Terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli 2011, der åtte mennesker ble drept og minst 200 skadet, førte også til store materielle skader på departementsbygningene. Cirka 100 000 m2 bygningsmasse ble helt eller delvis ødelagt. H-blokken, Y-blokken, S-blokken og R4 ble sterkt skadet og kunne ikke benyttes til departementslokaler.

Til erstatning for de skadde bygningene har det vært nødvendig å leie lokaler i markedet.

Erstatningslokalene er grunnsikret, men sikringsnivået varierer bl.a. som følge av bygningenes ulike beskaffenhet og hensynet til bymiljøet omkring bygningene. Erstatningslokalene er lite arealeffektive, medfører høye leiekostnader og er lite hensiktsmessige for departementsfunksjoner. Sikring av bygningene har ført til ulemper for bymiljøet.

Å bygge opp igjen regjeringskvartalet etter terroranslaget er et omfattende arbeid. Det vises i meldingen til at prosjektet vil strekke seg over flere stortingsperioder og medføre betydelige investeringer. Prosjektet har stor offentlig interesse også fordi det er følelser og oppfatninger knyttet til både minnene etter hendelsen 22. juli 2011, til regjeringskvartalet og kvartalets historie og til hvordan det nye regjeringskvartalet vil fungere i byen.

Det vises i meldingen til at nødvendig sikkerhet er høyt prioritert. Regjeringen legger opp til å samle samtlige departementer unntatt Forsvarsdepartementet i det nye regjeringskvartalet, og det planlegges ut fra at kvartalet skal fungere som ett bygg med deling av fellesfunksjoner og broer mellom alle bygg. Samling av departementene legger bedre til rette for samhandling og mer effektive arbeidsformer, i tillegg til at det er sikkerhetsmessige og bymiljømessige fordeler ved samling av departementene. Det nye kvartalet planlegges ut fra mindre arealbruk enn i dag, hvor flere departementer sitter i uhensiktsmessige lokaler. Mindre arealbruk vil føre til lavere årlige kostnader og en reduksjon i de årlige leiekostnadene i markedet på omlag 370 mill. kroner. Den budsjettmessige belastningen av de årlige investeringskostnadene vil også reduseres gjennom salg av eiendom, som Victoria Terrasse og R6, som frigjøres når departementene samles i det nye kvartalet. Lavere arealbruk har i tillegg den fordelen at miljøavtrykket blir mindre.

Regjeringen legger stor vekt på at Stortinget er godt informert om arbeidet med nytt regjeringskvartal. Så langt i prosjektet har forankring i Stortinget blitt ivaretatt gjennom omtaler og nødvendige vedtak i de årlige budsjettfremleggene. Enkelte sider ved prosjektet har vært tatt opp i ordinær spørretime, gjennom skriftlige spørsmål og gjennom representantforslag.

Med meldingen ønsker regjeringen å gi en samlet fremstilling av arbeidet med nytt regjeringskvartal.

I meldingens pkt. 1.1 redegjøres det for mål og grunnleggende verdier og hensyn.

En grundig planleggingsprosess

Det vises i meldingen til at Statsbygg umiddelbart etter 22. juli 2011 startet arbeidet med å rydde, sikre og sanere regjeringskvartalet. Statsbygg skaffet de berørte departementene midlertidige lokaler. Det dreide seg om ca. 1 800 ansatte hos daværende Statsministerens kontor, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kulturdepartementet og Departementenes servicesenter (DSS).

Det pekes i meldingen på at planleggingen av gjenoppbyggingen etter terroraksjonen startet raskt. Departementet la opp til en inkluderende og åpen prosess. Ved å legge til rette for innspill i prosessen og åpenhet om beslutningsgrunnlaget ønsket departementet å synliggjøre de ulike hensynene som må vurderes opp mot hverandre, og legge grunnlaget for et best mulig resultat.

I meldingens pkt. 2.1 og 2.2 gis en omtale av tidlige utredninger og regjeringens konseptvalg. I mai 2014 valgte regjeringen hovedkonseptet for regjeringskvartalet, Konsept øst.

Videre gis i meldingens pkt. 2.3 en omtale av idéfasen og arbeidet med reguleringsplan 2014–2017.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtok reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal 10. februar 2017. Planleggingen av det nye regjeringskvartalet hadde da vært gjennom en omfattende prosess, med flere runder med utstillinger, offentlig debatt, evaluering og muligheter for å komme med innspill. I meldingen vises det til at det forelå et godt og grundig debattert grunnlag for forslaget til reguleringsplan som ble sendt på høring. I høringen av reguleringsplanen kom det inn 180 innspill. I KMDs vedtaksbrev 10. februar 2017 redegjøres det for vurderingene av høringsinnspillene.

I reguleringsplanen fastsettes maksimale høyder, utnyttelsesgrad, lokalisering av plasser og gater og hvor det kan bygges. Planen legger overordnede føringer for det som skal bygges. Se meldingens pkt. 2.3 for en liste over noen av føringene.

I meldingens pkt. 2.4 gis en omtale av arkitektkonkurransen som resulterte i at Statsbygg inngikk prosjekteringskontrakt med Team Urbis, som stod bak forslaget Adapt. Løsningsforslaget er videre bearbeidet gjennom skisseprosjektfasen 2017–2019 og vil bli ytterligere bearbeidet i forprosjektfasen.

Det gis i meldingens pkt. 2.5 en omtale av arbeidet med nedjustering og av at regjeringen legger opp til en trinnvis utbygging.

I pkt. 2.6 i meldingen redegjøres det for brukermedvirkningen i arbeidet.

Funksjonalitet i regjeringskvartalet

Det pekes i meldingen på at gode og effektive løsninger for departementenes arbeid og gode vilkår for faglig og politisk utviklingsarbeid er et viktig hensyn i utviklingen av nytt regjeringskvartal. Rom- og funksjonsprogrammet for nytt regjeringskvartal ble fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mars 2017 etter en grundig prosess med medvirkning fra alle de fremtidige brukerdepartementene, bedriftshelsetjeneste, vernetjeneste og de ansattes organisasjoner. Til grunn for arbeidet lå bl.a. følgende føringer:

  • Det nye regjeringskvartalet skal være arealeffektivt.

  • Fremtidens regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet.

  • Det nye regjeringskvartalet skal legge til rette for fleksible arbeidsplasser og økt samhandling på tvers av departementene.

I pkt. 3.1 i meldingen redegjøres det for utredningen av en arealnorm. Basert på utredninger og faglige råd fra Statsbygg har regjeringen så langt lagt til grunn en arealnorm på 23 m2 BTA per ansatt for utviklingen av rom- og funksjonsprogrammet.

Videre er det i meldingens pkt. 3.2 gitt en omtale av arbeidsplasskonseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Konseptet baserer seg på tre hovedgrep: stor fleksibilitet når det gjelder endring av struktur, oppgavefordeling og arbeidsformer, stor variasjon og valgfrihet og deling av areal.

I meldingens pkt. 3.3 omtales samhandling og fellestjenester. Det vises til at det er en helt sentral målsetting at nye lokaler skal gi økt samhandling mellom departementene og internt i departementene.

Sikkerhet i nytt regjeringskvartal

I meldingen vises det til at angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 førte til at åtte personer ble drept, og at det ble store materielle skader. For en kort stund var flere departementer delvis ute av virksomhet. Dette var et svært alvorlig direkte angrep på regjeringen og den sentrale statsforvaltningen, men i et overordnet symbolsk perspektiv var det også et angrep på nasjonen og det demokratiske prinsippet det norske velferdssamfunnet er tuftet på. Terroranslaget gjorde det synlig for alle at også Norge er utsatt for trusler og kan være et mål for terrorisme. Et trygt og sikkert regjeringskvartal er derfor et hovedpremiss for utviklingen av kvartalet.

Detaljert informasjon som vedrører sikkerhet i nytt regjeringskvartal, er gradert i henhold til sikkerhetslovens krav, og da først og fremst fordi slik informasjon på ulik måte kan utnyttes av trusselaktører som vil ramme nasjonen generelt eller regjeringen og departementsvirksomheten spesielt. Stortingsmeldingen er derfor avgrenset til å gi et overordnet bilde av hvordan regjeringen tenker prinsipielt, og hvordan arbeidet er strukturert på det sikkerhetsmessige området.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet planlegger sikkerheten i nytt regjeringskvartal etter metodikk beskrevet i Norsk standard 5834: 2016. Planlegging, analysearbeid og kvalitetssikring skjer i tett dialog med landets sikkerhetsfaglige kompetansemiljøer i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt og Forsvarsbygg ved Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB).

I meldingens pkt. 4.1 redegjøres det for vurderingen om at et samlet regjeringskvartal er hensiktsmessig.

Det gis i pkt. 4.2 og 4.3 i meldingen en omtale av behovet for sikring av nytt regjeringskvartal og av det metodiske arbeidet for å ivareta sikkerhet. Det vises bl.a. til sikkerhetsloven som trådte i kraft 1. januar 2019, som stiller krav til beskyttelse av nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende nasjonale funksjoner.

I meldingens pkt. 4.4 gis også en redegjørelse om et åpent, grønt og trygt regjeringskvartal. Det vises bl.a. til at det i det videre arbeidet med nytt regjeringskvartal er et betydelig fokus på å etablere gode sikkerhetsløsninger uten at det går på bekostning av forhold som funksjonalitet, logistikk, miljøvennlighet og estetikk.

Bymiljø – et levende og tilgjengelig regjeringskvartal

Det vises i meldingen til at det nye regjeringskvartalet skal bli åpent, trygt og grønt og være et velfungerende og godt sikret regjeringskvartal med gode bymessige kvaliteter – et representasjonsområde som er tilgjengelig for alle. Statsbygg har som byggherre etablert et eget delprosjekt for å finne gode tiltak for å øke attraktiviteten i området og legge til rette for gode bylivsopplevelser.

I pkt. 5.1 i meldingen omtales nye og bedre uterom. Området utvikles med tanke på at det skal legges til rette for nye byrom og grønne lommer.

Det vises i meldingen til at Y-blokken har stor kulturhistorisk verdi som har vært grundig vurdert i prosessen.

I pkt. 5.2 gis en omtale av spørsmålet om bevaring eller riving av Høyblokken og Y-blokken. Det vises blant annet til at ved konseptvalget i 2014 ble bevaring av Høyblokken og riving av Y-blokken lagt til grunn for det videre arbeidet med regjeringskvartalet. Det ligger en helhetlig vurdering bak dette valget.

I meldingens pkt. 5.3 gis en omtale av vurderingene knyttet til plasseringen av kunstverkene «Måken» og «Fiskerne» i Y-blokken. Regjeringen slutter seg til de faglige rådene fra Statsbygg og KORO (Kunst i offentlige rom) om at «Måken» og «Fiskerne» plasseres i A-bygget i det nye regjeringskvartalet.

I meldingens pkt. 5.4 gis en omtale av 22. juli-senteret og nasjonalt minnested i regjeringskvartalet.

Det vises i meldingen til at det er bestemt at Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet skal tilbake til Høyblokken. Det er et viktig symbolsk grep at Høyblokken tas tilbake av de som ble aller sterkest berørt av terroranslaget.

Det arbeides med å finne en permanent plassering av 22. juli-senteret som både tilfredsstiller sikkerhetsmessige krav og samtidig ønsket om at senteret skal lokaliseres nær åstedet for terrorhandlingen. Etter dialog med Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli og AUF, og senest når forprosjektet legges frem for Stortinget, vil regjeringen komme tilbake til den endelige plasseringen av senteret.

22. juli 2018 sto det midlertidige nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet ferdig, og det vil være tilgjengelig for alle i hele byggeperioden. Som en del av forprosjektet for prosjekt nytt regjeringskvartal vil regjeringen ta stilling til hvordan et permanent minnested skal innpasses i regjeringskvartalet.

Gode miljøløsninger i nytt regjeringskvartal

I meldingen pekes det på at regjeringskvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål samtidig som de miljøløsningene som velges, skal gi en samfunnsøkonomisk lønnsom, kostnadseffektiv og bærekraftig ressursbruk.

Miljøprogrammet, som er en del av reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal, har mål på åtte ulike områder. Bygg og uteområder skal ha høy miljøstandard, det skal velges miljøvennlige og varige løsninger, og det er satt mål for klima- og miljøfotavtrykket for materialer. Ved valg av materialer skal sikkerhetskrav ivaretas samtidig som materialene gir lavest mulig miljø- og inneklimapåvirkning, og det skal tas hensyn til blant annet brannsikring og økonomi. Det skal velges materialer som bidrar til å redusere utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Livsløpsperspektivet legges til grunn.

Et viktig element i å sikre klimavennlige bygg er å holde arealbruken nede. Forutsetningen i skisseprosjektet om en arealnorm i det nye regjeringskvartalet på 23 m2 brutto per ansatt er derfor også begrunnet ut fra ønsket om å bygge klimavennlig. Beslutning om at det ikke skal være bilparkering for ansatte, er også et miljøtiltak.

Det er høyt sikkerhetsnivå i prosjekt nytt regjeringskvartal. Fasade og bærende konstruksjoner må bestå av materialer som har stor miljø- og klimapåvirkning, fordi konstruksjoner med lavere klimafotavtrykk ikke tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Innenfor de rammene sikkerhetskravene legger, vil regjeringen at regjeringskvartalprosjektet skal være ledende når det gjelder miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger.

Temaene i representantforslag om innovasjon og utvikling hos norske leverandører, klima- og miljøfotavtrykket og bruk av tre i nytt regjeringskvartal, jf. Dokument 8:103 S (2017–2018) og Innst. 274 S (2017–2018), omtales i pkt. 6 i meldingen. Det vises i meldingen til at anmodningsvedtakene vil bli besvart når forslag til kostnadsramme for nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019).

Meldingens pkt. 6.1 omhandler klimagassutslipp, herunder at disse skal være så lave som mulig hele veien i prosjektets livsløp.

I pkt. 6.2 omtales energiløsningen, som skal være en sjøvannsbasert varme- og kjøleløsning, jf. bl.a. Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme og oppstartsbevilgning for energiløsningprosjektet.

Meldingens pkt. 6.3 omhandler såkalt BREEAM-sertifisering (miljøklassifiseringssystemet Building Research Establishment’s Environmental Assessment Method). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sluttet seg til at BREEAM benyttes som miljøstyringssystem for prosjekt nytt regjeringskvartal og at prosjektet sertifiseres på nivå BREEAM Excellent, under forutsetning av at vedtatte miljømål for nytt regjeringskvartal tilfredsstiller dette nivået.

I meldingens pkt. 6.4 gis en omtale av innovasjon og materialbruk. Det vises til vurderinger om bruk av tre. Det er fortsatt uavklart i hvilket omfang bruken av tre er mulig. Dette må utredes videre for å konkretisere det konstruktive og arkitektoniske potensialet i bruken av tre, herunder avdekke i detalj forhold knyttet til blant annet sikkerhet, brannsikkerhet, byggbarhet, økonomi, årskostnader og levetid.

Videre arbeid

Til slutt i meldingen, i pkt. 7, gis en omtale av videre arbeid.

Det vises til at gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter terroranslaget 22. juli 2011 er et komplekst og omfattende prosjekt.

Prosjektet er kostbart, selv om det har vært arbeidet og arbeides med å redusere kostnadene i prosjektet. Høye kostnader henger blant annet sammen med behovet for løsninger som ivaretar sikkerhet, og at det for en del funksjoner er behov for relativt høy standard.

I prosjekteringen har det vært arbeidet kontinuerlig for å redusere kostnader i prosjektet, blant annet gjennom reduksjon i arealbruk, optimalisering av løsninger og vurdering av standardbehov. Regjeringen vil fortsette arbeidet med kostnadsreduksjoner og optimalisering av prosjektet i forprosjektsfasen.

Et kvalitetssikret forprosjekt vil være grunnlaget for utarbeidelsen av kostnadsrammen og vil være viktig for en god gjennomføringsprosess. Prosjekt nytt regjeringskvartal er nå i den siste delen av forprosjektfasen. Før prosjektet kan legges frem for Stortinget, må det gjennomgå en kvalitetssikring. Det tas sikte på å fremme forslag til kostnadsramme og startbevilgning for Stortinget tidligst i statsbudsjettet for 2021.