Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Runar Sjåstad
og Tove-Lise Torve, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
viser til Dokument 8:142 S (2018–2019) Representantforslag om offentlig eierskap
til vindkraften, og til brev av 10. mai 2019 (vedlagt) fra statsråd
Kjell-Børge Freiberg.
Komiteen viser til at formålet
med forslagene er å sikre at utnyttelsen av naturressursen vindkraft
kommer fellesskapet til gode, etter modell fra vannkraftproduksjon. Komiteen viser
til at det er en pågående diskusjon knyttet til NVEs forslag til
nasjonal ramme for vindkraft, hvor det er pekt ut områder som er
vurdert som best egnet for vindkraft. Komiteen viser til at denne
har reist flere spørsmål og betydelig diskusjon i flere deler av
landet. Komiteen ser
at temaene som forslagsstillerne reiser i dokumentet, er aktuelle
i den forbindelse, og at spørsmål knyttet til lokal verdiskaping
og båndlegging av store arealer er særlig aktuelt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, er positive til at forslagsstillerne
reiser en diskusjon om eierskap og fordeling av verdiskaping knyttet
til vindkraft.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne trekker frem hjemfallsordningen som en
modell som har fungert godt, og som har sikret norsk eierskap til
nasjonal vannkraftproduksjon, og ønsker å utrede tilsvarende ordning
for vindkraft. Komiteen viser,
i likhet med forslagsstillerne, til at en betydelig andel av den
utbygde vindkraften i Norge er finansiert og eies av private, og
for en stor del av utenlandske interessenter. Komiteen viser videre til at
store deler av den norske vannkraftproduksjonen er offentlig eid.
Dette fordi det er et krav om at minimum to tredjedeler skal eies
av enten staten, fylkeskommunene eller kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har et felles
mål om at utnyttelse av naturressursene skal komme fellesskapet
til gode, men viser til at eierskapet til vannkraft og vindkraft
ikke uten videre kan sammenlignes.
Komiteen mener
at det er viktig med en helhetlig tilnærming når det nå løftes en
diskusjon om rammebetingelsene for vindkraft, og deler forslagsstillernes
intensjon om at utnyttelse av naturressursene skal komme et større
fellesskap til gode.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
at det er viktig at utbygging av vindkraft gir verdiskaping både
for kommunene, næringsliv i distriktet og grunneierne. Disse medlemmer kan
likevel vanskelig se at modellene for vannkraft er treffsikre nok
for vindkraft. Det vil være betydelige ulemper forbundet med et
hjemfallskrav for vindkraft etter utløpt konsesjonsperiode, og levetiden på
vindkraft er svært ulik den for vannkraft.
Disse medlemmer viser til at
utnyttelse av en ressurs som vannkraft kan gi en avkastning ut over
normalavkastningen, såkalt grunnrente. Denne er også en del av omfordelingen
mellom kommuner og fylkeskommuner. Utnyttelsen av vindkraftressursene
bygger på et annet faktisk og rettslig grunnlag enn vannkraftutnyttelse,
i tillegg til at vannkraft jo gir avkastning, mens vindkraft til
nå har mottatt subsidier. Disse medlemmer viser til at
skatteutvalget som gjennomgår vannkraftbeskatningen, også kommer
til å vurdere skattenivået på vindkraft.
Disse medlemmer viser til at
dagens regelverk for eierskap, konsesjon og beskatning av vindkraft
ble utformet av den rød-grønne regjeringen. Siden da er det gitt
over 39 konsesjoner til vindkraft under regjeringen Solberg (4.
kvartal 2013–1. kvartal 2019). Vi har med det fått et godt grunnlag
for å videreutvikle regimet for vindkraftutbygging i Norge framover. Disse medlemmer viser
til at konsesjonsreglene og eierskap bygger på energiloven vedtatt
under regjeringen Syse i 1990. Det var denne regjeringen som både
innførte nye avskrivningsregler og senket selskapsskatten med 5 prosentpoeng.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at en nasjonalt har grepet
inn og avslått konsesjon av store vindkraftparker hvor det lokalt
er gitt samtykke. Per i dag er det ingen eksempler på at staten
har grepet inn og gitt konsesjon mot lokale myndigheters og grunneieres
vilje. Flertallet er enige i at dersom et kommunestyre sier nei,
skal dette fortsatt tillegges svært stor vekt i konsesjonsprosessen.
Flertallet viser til at Nasjonal
rammeplan for vindkraft, utarbeidet av NVE og som er på høring,
er ett eksempel på å skape en mer forutsigbar nasjonal regulering.
Nasjonal ramme for vindkraft skal gi et signal om hvor det er mest
fornuftig å utvikle nye prosjekter. I tillegg er det verdifullt
at kunnskap om vindkraft blir samlet. Den skal også gi oss en samlet
oversikt, og ikke behandle én og én sak hver for seg.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
også til regjeringens Kraftskatteutvalg som et annet eksempel på
at det tas sentrale grep for å se på ressursbeskatning fra fornybare,
lokale ressurser som kommer fellesskapet til gode. I tråd med den teknologiske
utviklingen innen fornybarsektoren er det viktig at eierskapsmodeller,
skatteregimet og konsesjonsinstituttet følger med.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet ønsker at ren fornybar energi skal bidra
til at vi skaper framtidsrettede og trygge arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet ønsker utbygging av ny energi i Norge, også
vindkraft på land.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, understreker at kommunens syn må
tillegges stor vekt i prosessen. Der det oppstår utfordringer med
naturinteresser eller andre næringer, må det løses i hvert enkelt
tilfelle.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til interessekonflikten som kan oppstå mellom
vindkraft og naturinteresser, og mellom lokale og nasjonale ønsker
om vindkraftutbygging. Disse medlemmer viser
til Senterpartiets utgangspunkt om at utbygging av vindkraft på
land må være i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Imidlertid vil disse medlemmer peke
på viktigheten av at slike lokale og forpliktende vedtak fattes
i forkant av at konsesjon gis. Disse medlemmer viser til at
forpliktelsen for kommunene må innebære at aktørene som får konsesjon
til å bygge vindmøller etter et slikt vedtak, kan ha tillit til
at dette er et bindende vedtak.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd
med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon kan ikke gis
i strid med kommunestyrevedtak.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge har hatt
svært god erfaring med fellesskapets kontroll og styring over naturressursene,
særlig når det gjelder energi. Disse medlemmer anser at behovet
for nasjonal styring av energiressursene langt på vei er ivaretatt
med dagens konsesjonssystem for vindkraft, da staten kan si nei
til å gi nye konsesjoner når konsesjonsperioden utgår, eller stille
helt nye krav i en ny konsesjonsrunde. Disse medlemmer ser imidlertid prinsippet
om at fellesskapet skal eie naturressursene som svært viktig, og
peker på hjemfallsordningens sentrale rolle historisk. Det er viktig
at vi har en fullstendig oversikt over jussen på dette området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne,
mener at dersom et kommunestyre sier nei til etablering av et vindkraftverk,
skal dette tillegges svært stor vekt i konsesjonsprosessen. På motsatt
side må myndighetene kunne avslå vindkraftutbygginger selv om kommunen sier
ja.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at for Sosialistisk
Venstreparti er det hensynet til natur og urfolksrettigheter som
veier tyngst i slike saker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at målet må være lokalt
forankret utbygging av vindkraft som ivaretar landskap og naturkvaliteter
på den ene siden og sikrer eksisterende næringer og bidrar med inntekter
til lokalsamfunnene på den andre siden. Disse medlemmer mener etter
dette at utbygging av vindkraft skal ta hensyn til natur, lokale
meninger og ikke minst være en utbygging som sikrer norsk eierskap
for fremtiden.
Disse medlemmer støtter derfor
forslaget hvor regjeringen bes utrede og komme tilbake med et forslag om
en hjemfallsordning for vindkraft slik det er for vannkraft. Disse medlemmer mener
en slik ordning må være knyttet til tidspunktet for utløpet av konsesjonsperioden,
og med statlig overtakelse. Disse medlemmer ser frem til
at Stortinget får en sak om hvordan dette i tilfelle kan organiseres.
Disse medlemmer mener at ved
bruk av naturressurser skal en del av verdiskapingen ligge igjen
lokalt. Disse medlemmer vurderer
det derfor som riktig å skattlegge vindkraft. For å sikre forutsigbarhet både
for kommuner og utbyggere bør dette, etter disse medlemmers mening, skje
i form av en naturressursskatt. Disse medlemmer er derfor glade
for forslaget fra forslagsstillerne om en naturressursskatt for vindkraft
etter modell av den vi har for vannkraft, og som skal komme kommunene
til gode. Disse
medlemmer støtter dette forslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at om lag 90 pst.
av den norske vannkraftproduksjonen er offentlig eid, og at en rekke norske
kommuner og fylkeskommuner hvert år får en betydelig sum penger
fra kraftselskapene som kan brukes til offentlig velferd. Dette
gjør at vannkraften kommer fellesskapet til gode både direkte gjennom overskudd
og indirekte gjennom skatt.
Dette medlem viser til at Norges
opparbeidede lovverk gjennom mange år har sikret at bruk av vannet, en
viktig naturressurs vi eier i fellesskap, kommer fellesskapet til
gode. Dette medlem viser
til at vi ikke har et tilsvarende godt regelverk for den felles
ressursen som vinden er. Dette medlem viser til at gevinsten ved
bruk av vår felles vindressurs i stadig økende grad går til private
eller utenlandske selskap, og ikke er en del av det norske fellesskapet.
Dette medlem mener bruken av
vinden, i likhet med bruken av vannet, må komme fellesskapet til
gode.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at da vannkraften begynte å bli utbygd i Norge, sørget framsynte
politikere for å innføre hjemfallsretten. Hjemfallsordningen for
vannkraftproduksjon i Norge er en regel om at eierskapet går vederlagsfritt
tilbake til staten ved endt konsesjonsperiode. Konsesjonsperioden
var fra 1917 maksimalt 50 år, utvidet til 60 år i 1969, og fra 2007
igjen utvidet til 75 år. Denne regelen gjelder kun for private eiere,
mens kommunale og fylkeskommunale eiere ikke har noen tilbakeleveringsplikt. Disse medlemmer viser
til at en tilsvarende ordning ikke finnes for vindkraftverkene.
De fleste har konsesjoner som varer i rundt 25 år, med vilkår om
å tilbakestille området etter endt periode. Disse medlemmer viser imidlertid
til at det er stor sannsynlighet for at det vil bli søkt om en ny
konsesjon etter endt konsesjonsperiode, både fordi det er områder
som er egnet for vindkraft, opparbeidet for det, og fordi det fortsatt vil
være behov for kraften. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke skal gis forlengelse til
private, men at det offentlige ved utløp av konsesjonen skal kunne overta
anlegget. Disse
medlemmer mener det må innføres regler som sikrer at konsesjonene
ikke blir videreført til private etter endt periode.
Disse medlemmer viser videre
til at vannkraftverk med generatorer større enn 10 MVA installert
ilegges en naturressursskatt som betales til kommune og fylkeskommune.
Naturressursskatten er i dag på til sammen 1,3 øre per kWh. Dette
gjør at kommuner og fylkeskommuner som stiller sin natur til disposisjon
for fellesskapet, får en inntekt av dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, understreker behovet for gode og forutsigbare prosesser
lokalt. Disse prosessene må bygge på et solid faktagrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er uheldig hvis
forutsetningene for utbygginger endres underveis eller at det skapes
usikkerhet om hvorvidt alle undersøkelser er foretatt. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget om at det ikke gis tillatelse til oppstart av anleggsvirksomhet
for kraftutbygginger før alle naturundersøkelser det er stilt krav
om, er blitt gjennomført og de nødvendige hensyn tatt gjennom krav
som stilles til arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at før utbygging av vind- og vannkraft skal det gjennomføres
grundige undersøkelser av konsekvensene for naturen. I forbindelse
med utbyggingen av vindkraft på Sørmarkfjellet i Flatanger kommune
i Trøndelag ble det stilt krav om at det skulle gjennomføres for-
og etterundersøkelser av hubro, storlom, smålom og hønsehauk. Undersøkelsene
skulle ligge til grunn for eventuelle hensyn man måtte ta til hekkende fugl
i anleggsperioden. Disse
medlemmer viser til at forskere ved Nord universitet, som
gjennomførte undersøkelsen, fant hubro i influensområdet til vindkraftverket
på Sørmarkfjellet, noe man antok det ikke var da endelig konsesjon
ble gitt i 2016. Disse
medlemmer viser til at anleggsarbeidet ble satt i gang før
undersøkelsene var ferdige. Dermed kunne man ikke fra start ta de helt
nødvendige hensyn til eventuelle hekkende hubropar i området. Dette
var neppe hensikten med undersøkelser som ble gjort for at man skulle
ta slike hensyn. Disse
medlemmer viser også til det NVE skriver i sine krav til miljø-,
transport- og anleggsplanen (MTA) at
«dersom det påvises
hekkende hubro, storlom, smålom og hønsehauk på hekkeplasser i vindkraftverkets
influensområder, skal dette i størst mulig grad hensyn tas i anleggsarbeidet
med sikte på å minimere forstyrrelsene i den aktuelle perioden.»
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen
for vindkraft, slik at det blir de samme krav til offentlig eierskap
for vindkraft som for vannkraft.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag om en hjemfallsordning
for vindkraft slik det er for vannkraft.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag om en naturressursskatt
for vindkraft som skal komme kommunene til gode.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det ikke gis tillatelse til oppstart
av anleggsvirksomhet for kraftutbygginger før alle naturundersøkelser
det er stilt krav om, er blitt gjennomført og de nødvendige hensyn
tatt gjennom krav som stilles til arbeidet.»