1.1 Leders beretning

Riksrevisjonens visjon er «Revisjon til nytte for morgendagens samfunn». Den strategiske planen som gjelder perioden 2018–2024, har følgende tre mål:

Riksrevisjonen skal

• være aktuell og relevant

• levere revisjon av høy kvalitet

• være en effektiv organisasjon

Norsk forvaltning står overfor til dels store endringer og det er viktig at Riksrevisjonen omstiller og endrer seg i takt med utfordringene. Riksrevisjonens finansielle revisjon, forvaltningsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og selskapskontroll har i 2018 vært aktuell og relevant både for Stortinget, forvaltningen og allmenheten.

Gjennomført revisjon og kontroll holdt høy faglig kvalitet, og forvaltningen opplevde i hovedsak prosesser og kommunikasjon som god.

Den viktigste verdiskapende faktoren i Riksrevisjonen er de ansattes kompetanse.

I 2018 har Riksrevisjonen satset på utviklingstiltak innen digitalisering, ledelse, styring og kompetanseheving. Den strategiske planen gir rammene for et moderniseringsprogram som skal sikre en systematisk styring av de utviklingstiltakene som iverksettes i perioden fram mot 2024.

Å være i endring er krevende. Utviklingstiltakene må balanseres slik at kjerneoppgavene ivaretas på en god måte. Utviklingsarbeidets endringstakt må være forenlig med ivaretakelse av et godt arbeidsmiljø.

Viktigheten av et godt arbeidsmiljø ble aktualisert av negativ medieomtale av ledelsen av Riksrevisjonen. Ledelsen har i 2018 fått gode råd av eksterne konsulenter for å øke bevisstheten om lederrollen.

Riksrevisjonen hadde et mindreforbruk på 33,6 millioner kroner i 2018. Hovedårsaken til mindreforbruket var lavere bemanning enn budsjettert. Ved varsel om reduksjonen av driftsbudsjettet for 2018, ble det iverksatt innstrammingstiltak for å tilpasse driftsnivået til det nye budsjettnivået. Dette ga et etterslep i rekruttering i 2018 og dermed et lavere aktivitetsnivå enn planlagt.

1.2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

1.2.1 Rolle og oppgaver

Riksrevisjonen er et av Stortingets kontrollorganer og er den eneste aktøren som kan gi Stortinget en samlet og uavhengig revisjon av staten. Gjennom revisjon, kontroll og veiledning skal Riksrevisjonen bidra til at statens inntekter blir betalt inn som forutsatt, og at statlige midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

De overordnede rammevilkårene går fram av lov om og instruks for Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har valgt å legge International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) internasjonale rammeverk og standarder for offentlig revisjon til grunn for arbeidet sitt. Rammeverket omfatter prinsipper og forutsetninger for riksrevisjoner og generelle og spesifikke krav til planlegging, gjennomføring og rapportering av henholdsvis finansiell revisjon, etterlevelsesrevisjon og forvaltningsrevisjon.

Riksrevisorkollegiet har vedtatt nytt strategisk plandokument for 2018–2024. Riksrevisjonens visjon for å løse det gitte samfunnsoppdraget er å gjennomføre «Revisjon til nytte for morgendagens samfunn».

Følgende hovedmål gjelder for virksomheten:

1. Riksrevisjonen skal være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon.

2. Riksrevisjonen skal gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet.

3. Riksrevisjonen skal være en effektiv organisasjon.

1.2.2 Organisasjon og ledelse

Riksrevisjonen er organisert i sju avdelinger, som alle ledes av en ekspedisjonssjef. Revisjonsavdelingene er delt inn etter revisjonstyper og hvilke departement de reviderer.

Riksrevisjonen ledes av et kollegium med fem medlemmer. De har alle tittelen riksrevisor og er valgt av Stortinget. Stortinget velger medlemmer til kollegiet hvert fjerde år.

Kollegiet er Riksrevisjonens styre. De bestemmer hvilke undersøkelser som skal gjennomføres, og behandler revisjonsrapportene før de legges fram for Stortinget. Per-Kristian Foss leder kollegiet og er Riksrevisjonens daglige leder.

I perioden 1. januar 2018 – 31. desember 2021 er disse medlemmer av kollegiet:

• Per-Kristian Foss (H), leder

• Helga Pedersen (Ap), nestleder

• Gunn Karin Gjul (Ap)

• Arve Lønnum (FrP)

• Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Stortinget velger også fem personlige varamedlemmer til kollegiet. Disse er Martin Engeset for Foss, Per Rune Henriksen for Pedersen, Beate Heieren Hundhammer for Gjul, Kenneth Svendsen for Lønnum og Heidi Grande Røys for Tingelstad Wøien.

1.2.3 Ansatte og lokalisering

Per 31. desember 2018 hadde Riksrevisjonen 457 ansatte.

Riksrevisjonens hovedkontor er i Oslo, og det er regionskontorer i Bergen, Bodø, Hamar, Kristiansand, Tromsø og Trondheim.

Per 31. desember 2018 hadde 65 av Riksrevisjonens ansatte arbeidsplass utenfor Oslo.

Riksrevisjonen har mål om at totalt antall ansatte ved regionskontorene skal være minimum 65. Høsten 2018 ble det lagt en plan for å bygge opp robuste fagmiljøer over hele landet. I 2019 styrkes bemanningen ved en rekke av kontorene for å nå målet om 10 til 15 ansatte på hvert kontor.

1.3 Årets aktiviteter og resultater

1.3.1 Presentasjon av årets resultater mot de strategiske målene

1.3.1.1 Mål 1 – Riksrevisjonen skal være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon

Måloppnåelsen på dette området måles ut fra

• Riksrevisjonens bidrag til Stortingets kontroll med forvaltningen

• Riksrevisjonens bidrag til forbedringer av forvaltningen

• nytte, troverdighet og relevans for allmennheten

1.3.1.2 Mål 2 – Riksrevisjonen skal gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet

Riksrevisjonen vurderer kvaliteten på revisjonsarbeidet ut fra både den faglige kvaliteten på revisjonene (produktkvalitet) og kvaliteten på revisjonsprosessen og revisjonskommunikasjonen (prosesskvalitet).

1.3.1.3 Mål 3 – Riksrevisjonen skal være en effektiv organisasjon

Riksrevisjonen skal være en veldrevet virksomhet som leverer kontroll og revisjon på en kostnadseffektiv måte. Organisasjonen og måten å jobbe på må tilpasses framtidige utfordringer. Videre vil Riksrevisjonen, i likhet med det norske samfunnet for øvrig, få strammere økonomi, samtidig med forventninger om å levere mer med mindre ressurser.

I 2018 har Riksrevisjonen brukt 525,8 mill. kroner til å gjennomføre oppgavene. Av dette er 399 mill. kroner (ca. 76 pst.) lønns- og personalkostnader.

Riksrevisjonen utfører et omfattende og sammensatt arbeid for å oppfylle samfunnsoppdraget og for å utvikle virksomheten slik at Riksrevisjonen også i framtiden kan oppfylle samfunnsoppdraget på en god måte. Digitalisering av arbeidsprosessene er sentralt i den sammenheng.

På bakgrunn av personalressursenes betydning for Riksrevisjonens virksomhet er det lagt betydelige ressurser i å utvikle kompetanse, både gjennom konkrete kompetansetiltak (18 årsverk) og gjennom veiledning, kvalitetskontroll og tilrettelegging for læring i avdelinger og seksjoner (36 årsverk).

1.3.2 Revisjonsfaglige aktiviteter og resultater

1.3.2.1 Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet

I den finansielle revisjonen kontrollerer Riksrevisjonen regnskapene for alle virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten. Den finansielle revisjonen skal gi en trygghet for at de statlige regnskapene ikke inneholder vesentlig feilinformasjon eller vesentlige mangler, og at regnskapene er utarbeidet i tråd med gjeldende regelverk og det finansielle rammeverket for regnskapet. I statsforvaltningen består rammeverket av bevilgningsreglementet, regelverk for økonomistyring i staten (økonomiregelverket) med tilhørende rundskriv og de statlige regnskapsstandardene for de virksomhetene som avlegger et periodisert regnskap. Et tiltak i den finansielle revisjonen for 2018 har vært å effektivisere og øke kvaliteten av den finansielle revisjonen av statlige virksomheter som er kunder hos Direktoratet for økonomiforvaltning.

Videre foretar Riksrevisjonen en kontroll av statsregnskapet. Kontrollen av statsregnskapet bygger på den finansielle revisjonen av departementene og de underliggende virksomhetene. Oppgaven omfatter å kontrollere at bevilgningsreglementets prinsipper er ivaretatt, herunder at de rapporterte budsjettallene samsvarer med tildelt budsjett, at det rapporterte mer- eller mindreforbruket i forhold til statsbudsjettet er korrekt, og at eventuelle overføringer til neste budsjettår er i henhold til bevilgningsreglementets krav. For regnskapsåret 2017 har Riksrevisjonen innført en erklæring om statsregnskapet som gir uttrykk for hva som er kontrollert, og resultatet av disse kontrollene.

Riksrevisjonen rapporterer om resultatet av den finansielle revisjonen i én revisjonsberetning per virksomhet. Revisjonsberetningen avgis i form av en umodifisert uttalelse når regnskapet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler, og i form av en modifisert uttalelse når regnskapet inneholder vesentlige feil. En modifisert uttalelse avgis enten med forbehold, som en negativ uttalelse, eller med en erklæring fra revisorens side om at hun/han ikke kan uttale seg om regnskapet.

For regnskapsåret 2017 har Riksrevisjonen avgitt 217 revisjonsberetninger. Fem av regnskapene inneholdt så vesentlige feil at Riksrevisjonen avga en modifisert uttalelse til regnskapet. I tillegg har Riksrevisjonen avgitt modifisert uttalelse for tre virksomheter som følge av brudd på administrativt regelverk. Feil og mangler følges opp gjennom veiledning og dialog. Målet med veiledningen i regnskapsrevisjon er å bidra til korrekt regnskap og en umodifisert revisjonsberetning. I regnskapsrevisjonen gir revisoren veiledning gjennom den årlige revisjonsprosessen, det vil si når revisjonen planlegges og gjennomføres, og når revisjonsberetningen utstedes. Veiledningen skjer i stor grad i løpende dialog mellom revisoren og den reviderte virksomheten ved revisjonsbesøk eller som revisorens svar på henvendelser. Veiledningen gjelder særlig forhold knyttet til regnskapet og internkontrollen i virksomheten. Riksrevisjonen legger vekt på å gi konstruktiv og tydelig veiledning. Revisoren skal likevel gi veiledningen på en slik måte at den ikke kan oppfattes som pålegg, og slik at det heller ikke kan reises tvil om Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet.

De viktigste funnene rapporteres til Stortinget. Saker som blir rapportert i Dokument 1, kan være vesentlige feil i virksomhetenes regnskaper, vesentlige feil i statsregnskapet og vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap. Saker som er rapportert til Stortinget, følges opp i den påfølgende revisjonen.

Sametinget som samepolitisk organ kan ikke regnes som et underordnet organ av departementene. Midlene som Sametinget disponerer i samsvar med de årlige tildelingsbrevene, blir forvaltet utfra vedtakene og forutsetningene til Sametinget. Riksrevisjonen kontrollerer disposisjonene til Sametinget og har egne prosedyrer for revisjonskommunikasjon med Sametinget.

Riksrevisjonen har også ansvaret for revisjonen av fire nordiske virksomheter. Resultatene fra denne revisjonen rapporteres til virksomhetene og Nordisk ministerråd. Videre er Riksrevisjonen ekstern revisor for FN-sambandet i Norge. Resultatene av denne revisjonen rapporteres bare til revisjonsobjektet.

I 2018 brukte Riksrevisjonen 119 årsverk til finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet.

Internrevisjon i statlige virksomheter og Riksrevisjonen

Finansdepartementet har fastsatt rundskriv R-117 Internrevisjon i statlige virksomheter, og i forbindelse med at dette har trådt i kraft, skal alle virksomheter med samlede utgifter eller samlede inntekter over 300 mill. kroner, vurdere om de bør etablere internrevisjon. Det er i alt 45 virksomheter som har eller som planlegger å opprette internrevisjonsfunksjon. Riksrevisjonen vil til enhver tid vurdere å basere seg på internrevisjonens arbeid dersom dette er hensiktsmessig. For 2018 har Riksrevisjonen vurdert at internrevisjon i forvaltningen i liten grad dekker områdene for den finansielle revisjonen. Internrevisjon har derfor ikke påvirket omfanget av revisjon på dette området. Riksrevisjonen følger utviklingen på området og vil fortsette å samarbeide og utveksle informasjon med internrevisjonene. Riksrevisjonen kan velge å bygge på konklusjonene i en internrevisjon i sine egne undersøkelser.

1.3.2.2 Etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Prosessen for gjennomføring av etterlevelsesrevisjoner og forvaltningsrevisjoner er forholdsvis lik og kan sammenfattes slik:

1.3.3 Riksrevisjonens internasjonale engasjement

1.3.3.1 Læring og utvikling gjennom profesjonell dialog

Riksrevisjonen deltar på flere områder for å ivareta målet om læring og utvikling gjennom profesjonell dialog globalt, regionalt og bilateralt. Dette gir tilgang til et bredt nettverk for å diskutere aktuelle problemstillinger og dele informasjon og erfaring internasjonalt.

1.3.3.2 Styrke betydningen av offentlig revisjon internasjonalt

1.3.4 Administrasjon

De administrative støttefunksjonene omfatter i hovedsak personalforvaltning, drift og forvaltning av lokaler, økonomiforvaltning, IKT-drift og -forvaltning, arkiv, saksbehandlingssystemer, sikkerhet, kommunikasjon, virksomhetsstyring og ledelsesstøtte. De administrative støttefunksjonene skal

• levere nødvendig infrastruktur som legger til rette for at kjerneoppgavene kan gjennomføres effektivt

• bidra til å ivareta eksterne og interne krav og forventninger til god forvaltning

I 2018 brukte Riksrevisjonen 47 årsverk til administrativ støtte. For øvrig ble 38 årsverk brukt til løpende administrasjon og HMS-relaterte aktiviteter.

1.4 Styring og kontroll i virksomheten

1.4.1 Hovedelementene i styringen – Riksrevisjonens kvalitetssikringssystem

Riksrevisjonens kvalitetssikringssystem bygger på de internasjonale standardene for kvalitetskontroll. Kvalitetssikringssystemet omfatter ledelse, etikk, kompetanse, gjennomføring av oppgaver og overvåking av virksomheten. Gjennom systemet skal styrende informasjon for Riksrevisjonens virksomhet være lett tilgjengelig, og det legges vekt på at Riksrevisjonen har

• Tydelige krav og forventninger til utført arbeid.

  Dette omfatter blant annet retningslinjer for revisjons- og kontrollarbeidet, verdidokumenter, strategier og planer, og policyer og prosedyrer som skal sikre at Riksrevisjonen følger lover, regler og god praksis i staten.

• Et klart bilde av hvilke faktorer som påvirker evnen og muligheten til å gjennomføre arbeidet i tråd med fastsatte krav og forventninger.

  Dette omfatter blant annet kompetanse, infrastruktur, revisjons- og støttesystemer, systemer og prosesser for styring, prioritering, organisering og samhandling, ansvars- og fullmaktsstrukturer og organisasjonskultur.

• Systematiske prosesser for planlegging, gjennomføring, kvalitetskontroll og rapportering av all revisjon og kontroll.

• Systematikk for overvåking, læring og forbedring.

  Dette omfatter blant annet kunnskapsgrunnlag om hvordan virksomheten presterer og fungerer, resultatvurdering, virksomhetsovervåking, risikovurdering, risikohåndtering, evaluering og arenaer for spredning av læringsmomenter og god praksis.

Riksrevisjonen arbeider kontinuerlig med å utvikle seg i tråd med disse internasjonale standardene og tilstreber å ivareta standardene gjennom planverket og gjennom styringen av virksomheten.

1.4.2 Periodisk planlegging og oppfølging

1.4.2.1 Moderniseringsprogram for styring av utviklingsarbeid

Den strategiske planen gir rammene for et moderniseringsprogram som skal sikre en systematisk styring av de utviklingstiltakene som iverksettes i perioden 2018–2024. Programmet er et av ledelsens viktigste virkemidler for å bidra til å nå målene i den strategiske planen for 2018–2024 om at Riksrevisjonen skal være aktuell og relevant, levere revisjon av høy kvalitet og være en effektiv organisasjon. Utviklingsprosjekter som omhandler digitalisering, vil være sentrale for å bidra til dette. Programmets hovedmål er å sikre at gevinster fra nåværende og framtidige utviklingsprosjekter realiseres, slik at revisjonene bidrar til Riksrevisjonens strategiske mål.

Programmet besto i 2018 av ti ulike utviklingsprosjekter som dekker sentrale deler av virksomheten. Prosjektene er prioritert fordi de er sentrale forutsetninger for å utvikle Riksrevisjonen i samsvar med de strategiske målene i perioden 2018–2024.

Prosjektene fordeler seg på fem satsingsområder for utviklingsarbeidet i Riksrevisjonen: samfunnsoppdrag, organisasjon og ledelse, infrastruktur og teknologi, fagkompetanse og formidling.

Effektivisering av finansiell revisjon av virksomheter som er kunder av DFØ

Målet er effektivisering og kvalitetsheving av den finansielle revisjonen av statlige virksomheter som er kunder av Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ). Dette skjer blant annet ved at Riksrevisjonen gjør flere revisjonshandlinger som dekker alle DFØs kunder sentralt hos DFØ, og innhenter mer data og gjør flere analyser i revisjonen. Prosjektet vil bidra til å styrke satsingsområdet fagkompetanse.

Utvikling av informasjonsforvaltningen

Gjennom prosjektet skal det på sikt etableres en informasjonsarkitektur og -forvaltning for å møte framtidens teknologiske utfordringer og muligheter. Dette vil påvirke hele virksomheten og alle arbeidsprosesser.

Utvikling av innholdet i og rammene for rapporteringen av revisjonene

Hensikten er å bidra til at revisjonsresultatene kommuniseres bedre, og at revisjonsfunnene blir bedre forstått. Prosjektet vil i hovedsak bidra til å styrke formidlingen av revisjonsresultatene.

Sektorarbeid og FOR-prosess

Prosjektet handler om utvikling av hvordan Riksrevisjonen kan forbedre sitt arbeid med å identifisere risiko i forvaltningen som bør revideres. Prosjektet vil i hovedsak bidra til å styrke utøvelsen av samfunnsoppdraget til Riksrevisjonen.

Bedre kommunikasjon mellom Riksrevisjonens hovedkontor i Oslo og regionskontorene

Det er etablert et prosjekt som skal optimalisere bruken av videokonferanseutstyret for å sikre effektiv og sømløs kommunikasjon. Dette skal redusere behovet for reiser mellom hovedkontoret og regionskontorene. Prosjektet vil i hovedsak bidra til å styrke satsingsområdet infrastruktur og teknologi.

Utvikling av nye nettsider

Nye nettsider ble lansert i januar 2019. Dette vil bidra til å styrke formidlingen av revisjonsresultatene.

Utvikling av virksomhetsstyringen

Formålet med prosjektet har vært å bidra til bedre virksomhetsplanlegging, -styring og -rapportering i tråd med intensjonene i ny strategisk plan. Blant annet er innholdet i og prosessene for resultat- og risikovurdering forbedret.

Datasenter

Formålet med prosjektet er å øke produktiviteten i revisjonsarbeidet, blant annet ved automatisering av revisjonsprosedyrer. Prosjektet skal også gi en kvalitativt bedre revisjon, blant annet gjennom introduksjon av nye metoder for datainnhenting, analyse og presentasjon av revisjonsresultater. Prosjektets leveranser vil styrke infrastruktur og teknologi.

Etablering av et system for kompetansestyring og ledelse

Prosjektet skal blant annet bidra til en mer effektiv bruk av ressursene ved at det omfatter prosesser for bedre kompetanseoversikt, raskere håndtering av kompetanseutfordringer og riktigere valg og utforming av kompetansetiltak. Prosjektet hører i hovedsak inn under satsingsområdet organisasjon og ledelse.

Utvikling av digitale revisjonsrapporter

Prosjektet skal bidra til raskere dokumentproduksjon og styrket formidling av revisjonsresultatene.

I 2018 brukte Riksrevisjonen totalt 46 årsverk til utvikling. 22 av disse gikk til å utvikle kompetanse hos medarbeidere.

1.4.2.2 Resultatvurdering

I samsvar med god styringspraksis vurderer Riksrevisjonen egne resultater og måloppnåelse. Dette gjøres ut fra et definert sett av informasjonskilder som samlet skal sette Riksrevisjonens ledelse og kollegium i stand til å vurdere om virksomhetens resultater er tilfredsstillende, eller om det er behov for tiltak for å forbedre måloppnåelsen. Disse resultatvurderingene gjøres årlig og inngår som grunnlag for Riksrevisjonens årlige vurderinger av virksomhetsrisiko. Resultatvurderingene rapporteres også offentlig blant annet gjennom dette dokumentet.

1.4.3 Operativ styring

Den operative styringen handler særlig om å sikre forsvarlig gjennomføring og gode løpende prioriteringer. Den operative styringen ivaretas i hovedsak gjennom systemer for porteføljestyring som gir et samlet grunnlag for å vurdere om oppgavene har en forsvarlig framdrift, bemanning og håndtering av gjennomføringsrisiko, og om de tilgjengelige ressursene samlet sett blir prioritert på en god måte.

Riksrevisjonen benytter et elektronisk styringsinformasjonssystem til å fordele og rapportere forbruk av ressurser på oppgaver av både revisjonsfaglig og administrativ art på årlig basis.

Videre handler den operative styringen om å sikre at virksomheten i det løpende arbeidet forvalter ressurser og oppgaver på en sunn og forsvarlig måte, og at relevante lover, regler og krav etterleves.

Sikkerhet

I 2018 startet Riksrevisjonen arbeidet med å etablere et nytt nett som også håndterer gradert informasjon på nivå «hemmelig».

Riksrevisjonen har i 2018 gjennomgått sin behandling av personopplysninger, og gjort de nødvendige tilpasningene som følge av ny personopplysningslov og EUs personvernforordning (GDPR). I den forbindelse er det også etablert personvernombud i Riksrevisjonen.

Status om sikkerhet i Riksrevisjonen rapporteres årlig til riksrevisorkollegiet. Både informasjonssikkerheten og den fysiske sikkerheten i Riksrevisjonens lokaler vurderes som god.

1.4.4 Arbeidsmiljø og likestilling

Riksrevisjonen legger vekt på å ha et godt arbeidsmiljø, og legger til rette for at de tillitsvalgt kan ivareta sine verv på en best mulig måte. Tjenestemannsorganisasjonene og vernetjenesten bidrar til bedre beslutningsgrunnlag og -prosesser.

Informasjons-, drøfting og forhandlingsutvalget, hvor tjenestemannsorganisasjonene og arbeidsgiver møtes, behandler saker i henhold til hovedavtalen i staten.

Riksrevisjonen har et aktivt arbeidsmiljøutvalg som ser til at arbeidsmiljøet er forsvarlig på virksomhetsnivå. De lokale verneombudene ivaretar de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet i den enkelte avdeling.

Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner har i 2018 vært meget godt.

I tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser er det etablert retningslinjer for varsling om kritikkverdige forhold.

En ny livsfasepolitikk ble vedtatt i 2018. Det blir lagt vekt på raushet og fleksibilitet, og tar høyde for at man har ulike muligheter og begrensninger i de forskjellige livsfasene.

Sykefraværet utgjorde i 2018 4,8 pst. av antallet dagsverk totalt, mot 4,5 pst. i 2017. Ledelsen, HR-seksjonen, arbeidsmiljøutvalget, verneombudene og bedriftshelsetjenesten er viktige aktører både i arbeidet med å følge opp sykefravær og i arbeidet med å forebygge og legge til rette innenfor HMS-området.

Overtid

Det har vært brudd på arbeidstidsbestemmelsene i 2018. Det er innført nye rutiner for å sikre at bestemmelsene etterleves, og bruken av overtid diskuteres kontinuerlig på alle ledelsesnivåer.

61 pst. av de ansatte i Riksrevisjonen er kvinner. Forventningen om 40 pst. representasjon av begge kjønn er innfridd i toppledergruppen og mellomledergruppen. I saksbehandlergruppen og i kontorstillinger er kvinner overrepresentert.

Det er ingen kjønnsbetingede lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Bare et fåtall medarbeidere har varig redusert stilling, og det gjelder hovedsakelig kvinner. Det blir bare utlyst heltidsstillinger, men det blir lagt til rette for deltidsarbeid når en medarbeider har behov for det.

Riksrevisjonen har et elektronisk søknadsverktøy som gir søkere med innvandrerbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne mulighet for å be om en særskilt vurdering av søknaden sin. Nødvendig utstyr blir stilt til rådighet for medarbeidere med spesielle behov for fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen.

1.5 Vurdering av framtidsutsikter

Riksrevisjonens samfunnsoppdrag er å være kontrollorgan for Stortinget og gjennom revisjon og kontroll bidra til forbedringer i forvaltningen. Riksrevisjonen har et solid fundament for å ivareta dette samfunnsoppdraget. Samfunnsoppdraget bygger i første rekke på at Riksrevisjonens mandat, fullmakter og uavhengighet er sikret gjennom lov om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er gitt

• en vidtrekkende adgang til å revidere og kontrollere forvaltningen

• uavhengighet i valg av hvilke saker som skal revideres, og hvordan revisjonen skal gjennomføres

• en omfattende rett til å hente inn de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre revisjonen

Dette gir også Riksrevisjonen et betydelig ansvar for å levere revisjon og kontroll som er til nytte for Stortingets kontroll med forvaltningen, for forvaltningens arbeid med forbedringer og for allmennhetens innsyn i hvordan forvaltningen fungerer, og hvordan fellesskapets midler forvaltes. Tillit til at Riksrevisjonen leverer aktuell og relevant revisjon med høy kvalitet, og til at Riksrevisjonen selv forvalter felleskapets midler på en effektiv måte, er en sentral forutsetning for at Riksrevisjonen over tid skal kunne ivareta samfunnsoppdraget.

Evne til omstilling og digitalisering er avgjørende for at Riksrevisjonen også i framtiden skal være i stand til å løse samfunnsoppdraget.

Riksrevisjonens evne til å ivareta samfunnsoppdraget er nær knyttet til evnen til å finne, sammenstille og analysere informasjon på en faglig god måte. Riksrevisjonen forvalter derfor store mengder informasjon. For å bevare Stortingets, forvaltningens og allmennhetens tillit må Riksrevisjonen forvalte denne informasjonen på en forsvarlig og effektiv måte.

Gjennom Riksrevisjonens strategiske plan for perioden 2018–2024 er det pekt på at ny teknologi i form av kunstig intelligens, automatisering av saksbehandling og bruk av selvbetjente løsninger endrer arbeidsformer og gir et stadig økende tilfang av informasjon. Nye og mer avanserte digitale løsninger for å lagre, analysere og kommunisere informasjon utgjør for Riksrevisjonen både nye muligheter til å koble, analysere og prosessere data på en mer effektiv måte og nye utfordringer blant annet når det gjelder å sikre betryggende informasjonssikkerhet.

Riksrevisjonen er en kunnskapsorganisasjon hvor den viktigste verdiskapende faktoren er den enkeltes kompetanse. Riksrevisjonen har dyktige medarbeidere, som legger ned en betydelig innsats for å løse samfunnsoppdraget.

Frigjøring av ressurser gjennom mer effektive teknologiske løsninger kan gi muligheter for at arbeidskraften i større grad kan brukes til faglig analysearbeid og i mindre grad til manuelle rutineoppgaver. Dette innebærer at virksomheten må være kreativ og ikke bare forbedre eksisterende prosesser, men se etter nye og smartere måter å arbeide på.

Riksrevisjonen har gjennom sin rolle og posisjon mulighet for å gjennomføre undersøkelser som få eller ingen andre instanser har mulighet til å gjennomføre. Det er derfor svært viktig at Riksrevisjonen har evne til å identifisere temaer som vil være til særlig nytte for Stortingets kontroll og utviklingen av forvaltningen.

Riksrevisjonen må til enhver tid ha god innsikt i – og oversikt over – trender og utvikling i samfunnet. Det er en forventning om at Riksrevisjonen ivaretar overordnede samfunnshensyn enda bedre i valg av områder og oppgaver.

For at Riksrevisjonen ikke skal bidra til økt detaljstyring, forventes det at faglige vurderinger og anbefalinger konsentrerer seg om vesentlige forhold, og at det legges mer vekt på veiledning der det er relevant.