Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Grethe Andersen, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes og uavhengig representant Ulf Leirstein,
viser til Riksrevisjonens viktige oppgave som kontrollorgan for
Stortinget og vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen har
vidtgående fullmakter til å revidere og kontrollere forvaltningen.
Med samfunnsmessig stor betydning og relevans som utgangspunktet
skal Riksrevisjonen bidra til å sette fokus på resultatene av Stortingets
vedtak og forutsetninger.
Komiteen vil berømme Riksrevisjonen
for solid arbeid og konstruktivt samarbeid med Stortinget.
For regnskapsåret
2017 har Riksrevisjonen avgitt 217 revisjonsberetninger. Fem av
regnskapene inneholdt så vesentlige feil at Riksrevisjonen avga
en modifisert uttalelse til regnskapet.
Komiteen har merket seg at
Riksrevisjonen har presentert resultatene av 16 etterlevelsesrevisjoner
i Dokument 1 (2018–2019). Dette er en viktig del av Riksrevisjonens
arbeid, som bidrar til å sikre at lover, regler og bruk av bevilgninger,
etterleves.
Riksrevisjonen har
videre avsluttet og overlevert 22 forvaltningsrevisjonsrapporter
til Stortinget i 2018. Av disse omfatter fire flere departementer. Komiteen viser
i den sammenheng til sine merknader til fjorårets årsrapport hvor
den nettopp understreket betydningen av at Riksrevisjonen foretar
undersøkelser og vurderer vesentlighet og risiko på tvers av departementsområdene.
Komiteen viser til de brukerundersøkelsene
som Riksrevisjonen har foretatt overfor de virksomhetene som er
revidert, og de selskapene som har vært gjenstand for forvaltningsrevisjon. Komiteen mener
det er bra at Riksrevisjonen i etterkant følger opp sitt arbeid, og
legger til grunn at de læringspunktene man har funnet, raskt blir
tatt inn i revisjonens videre arbeid i andre revisjoner.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
vektlegger bedre kommunikasjon mellom hovedkontoret i Oslo og regionkontorene.
Den desentraliserte virksomheten er viktig, for på den måten å kunne
speile landets virksomheter også i revisjonens rapporter. En ytterligere satsing
på infrastruktur og teknologi i Riksrevisjonens virksomhet er derfor
avgjørende.
Riksrevisjonen har også i
2018 hatt et betydelig internasjonalt engasjement. Samarbeid med
riksrevisjoner i Afrika og Asia, revisjon av internasjonale organisasjoner
og erfaringsutveksling og samarbeid med nordiske kollegaer, viser
dette. Likeledes er Riksrevisjonens overtakelse av ledelsen av INTOSAIs
forum, som blant annet har ansvar for å sikre kvalitet og konsistens mellom
revisjonsstandardene, en viktig posisjon i den sammenheng.