Komiteens
merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen,
Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps-
og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget
i brev av 6. juni 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har merket seg at elever
over hele verden har vist et stort engasjement i klimasaken. Streiken for
klimaet er blitt en internasjonal bevegelse inspirert av svenske
Greta Thunberg, som startet protestbevegelsen da hun begynte å skulke
skolen og satte seg foran Riksdagen hver fredag. Senest i september
2019 streiket ungdom i 2 600 byer og 150 land i det som ble betegnet
som verdens største klimastreik. Bare i New York streiket 1,1 millioner
skoleelever i forkant av FNs klimatoppmøte.
Komiteen er glad for at det
store engasjementet for klimaet også har spredt seg til Norge. Det
at vi har barn og unge som deltar og engasjerer seg i samfunnsdebatten,
er viktig for demokratiet og et svært godt tegn for fremtiden. Komiteen deler
langt på vei mange av ungdommenes bekymringer og er enig i at klimautfordringene
krever handling fra politikernes side.
Komiteen er klar over at det
finnes bestemmelser i fraværsreglementet som sier noe om at en kan
få slettet fraværet sitt i forbindelse med «politisk arbeid». I
Utdanningsdirektoratets rundskriv om fraværsgrensen står følgende:
«Elevene kan likevel
få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, hvis han
eller hun kan dokumentere at fraværet utover 10 prosent kommer av
helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid,
hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, representasjon i arrangement på
nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett eller kultur.»
Videre står det at
dersom fraværet skal unntas, må det dokumenteres. Når det gjelder
fravær av politiske grunner, kan dette dokumenteres av en politisk
organisasjon.
Komiteen er klar over at unntaksbestemmelsen tidligere
har blitt tolket og praktisert ulikt, slik at elever som har deltatt
i politisk streik, enkelte steder ikke har fått fraværet ført opp
som ugyldig. Komiteen merket seg
derfor at i forbindelse med klimastreiken 22. mars 2019 var kunnskapsministeren
ute og presiserte at streik ikke gir gyldig fravær og altså ikke
omfattes av unntaksregelen for politisk arbeid.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig å legge til rette for at ungdom kan delta i
politisk aktivitet, noe som bidrar både til rekruttering for politiske
partier og til å bygge et robust demokrati med gode meningsbrytninger
og engasjement. Dette er det bred politisk enighet om, og det finnes
derfor også gode ordninger som allerede i dag ivaretar gyldig fravær
for politisk organisert engasjement. Flertallet mener det finnes
en rekke store politiske saker som kan engasjere barn og ungdom,
men vil peke på at en åpning for streik som gyldig fravær vil kunne
få store konsekvenser for elevers tilstedeværelse i skolen. Flertallet viser
i denne sammenheng til at kunnskapsministeren har presisert at streik ikke
kan regnes som gyldig fravær og dermed ikke omfattes av unntaksregelen
for politisk arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er veldig bra med et tydelig
klimaengasjement fra elevene, og vil oppfordre skolene til å legge
til rette for at elevene deltar i politiske diskusjoner. Det at
så mange elever har gått sammen om å løfte fram hva som er vår tids
viktigste utfordring, har stor betydning. Kampen for frihet, likhet
og solidaritet i vår tid er også en kamp for en bærekraftig planet,
og disse medlemmer vil
trekke frem at innsatsen for å redde klimaet er helt sentral i Arbeiderpartiets
politikk, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Streikene flytter
klimadebatten i riktig retning, og disse medlemmer vil fremheve
at jo lenger vi utsetter en helt nødvendig omstilling av samfunnet,
desto større blir byrden for dagens unge når det er deres tur til å
bestemme. En vellykket omstilling krever både politisk engasjement
og solide kunnskaper, og disse medlemmer håper
skolene og regjeringen plukker opp dette sterke budskapet og sørger
for at klima og miljø kommer enda høyere på dagsordenen innen undervisningen,
for eksempel i samfunnsfagene eller naturfag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til
at unntaksbestemmelsen om fravær av politiske grunner tidligere
har blitt tolket og praktisert ulikt, slik at elever som har deltatt
i politisk streik, enkelte steder ikke har fått fraværet ført opp
som ugyldig. I forbindelse med klimastreiken 22. mars 2019 presiserte
kunnskapsministeren at streik ikke gir gyldig fravær og altså ikke omfattes
av unntaksregelen for politisk arbeid.
Disse medlemmer har merket seg
påstander som at streik skal ha konsekvenser, og at det ikke vil være
streik om elevene gis gyldig fravær. Dette er etter disse medlemmers syn
lite holdbare argumenter. At det stilles dokumentasjonskrav for
fravær over 10 pst. i enkeltfag for å få karakter i faget, er ikke
det samme som at elever gis fri fra undervisningen. Ikke ulikt slik det
fungerer i arbeidslivet, skal elevene møte på arbeidsplassen sin
– skolen – og delta i undervisningen i det antall timer som lovverket
tilsier. Konsekvensen av fravær er tapt undervisning, som elevene
i så fall må ta igjen på eget ansvar. Noen få timers fravær for
å delta i en politisk streik er derfor ikke uten kostnad for elevene,
men det er etter disse
medlemmers syn helt urimelig at et slikt fravær kan innebære
tap av et helt års skolegang. Dette kan nemlig i ytterste forstand
være konsekvensen for noen elever, da grensen for ikke å få halvårsvurdering
eller standpunkt i fag inntrer etter bare 2,8 klokketimer i løpet
av første halvår og 5,6 klokketimer på årsbasis i de fagene som
har minst årstimetall.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener disse utslagene av dagens
fraværsgrense står i sterk kontrast til annet ufrivillig tap av undervisning
som elevene i den videregående skole utsettes for. I 2014 bestilte
kunnskapsministeren en rapport fra Nordisk institutt for studier
av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), «Får elevene den opplæringen
de har krav på?» (NIFU-rapport 2016:26). Rapporten viste at det
er store forskjeller i hvor mange undervisningstimer elever får
med kvalifiserte lærere. Skolenes håndtering av eksamensperioden,
skolenes vikarpraksis og hvor mange timer de planlegger å gjennomføre,
har særlig stor betydning for om elevene får det de har krav på.
Denne praksisen fortsetter den dag i dag, til tross for at kunnskapsministeren
siden 2016 har vært kjent med rapportens alvorlige funn.
Dette medlem har merket seg
leserinnlegget fra en elev i videregående skole, der det framgår
at elever fikk ugyldig fravær ved å streike for klimaet, mens de uken
etter fikk fri da lærerne fløy til Polen på seminar. Det må sies
å være et litt uheldig sammentreff, som understreker hvor urimelig
regjeringens rigide holdning til elevenes «klimafravær» fremstår. Dette medlem er av
den oppfatning at både lærerseminaret og klimastreiken er vel anvendt
tidsbruk som kan forsvares faglig. Elevenes utbytte av politisk
engasjement kan man begrunne ut fra både den overordnede læreplanen og
kompetansemålene i fag. Den norske skole skal gi elevene demokratisk
dannelse og stimulere til politisk deltakelse og engasjement. Det
må også være et mål at enkeltindividet skal ta ansvar i samfunnet,
og at politisk makt skal komme nedenfra, for å sikre den enkelte
borger mest mulig innflytelse over politiske avgjørelser. Dette
vil gi et levende folkestyre. Dagens praksis med at elevene får
fravær, står i motsetning til disse prinsippene og målene. Dette medlem mener
derfor at elever i grunnskole og videregående skole skal ha streikerett. En
slik rett kan dessuten virke innenfor dagens fraværsreglement i
videregående skole ved at det stilles krav til dokumentasjon eller
på annen måte sannsynliggjøres at elevene har deltatt på arrangementet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at myndigheten til å godkjenne fravær
bør ligge på den enkelte skole, og mener derfor ikke at det bør innføres
en generell streikerett, slik det er formulert i forslag nr. 1 i
representantforslaget. Disse
medlemmer er for øvrig enige med forslagsstillerne i intensjonen
om å utvide elevenes mulighet til å delta i organiserte politiske
markeringer. Praktiseringen av dagens regelverk, der kun dokumentert
deltakelse på kurs og møter i politiske organisasjoner eller folkevalgte
organer kvalifiserer for dokumentert fravær, innsnevrer elevenes
mulighet til å mobilisere og markere politiske meninger. Disse medlemmer mener
konsekvensene av dagens fraværsregler reduserer elevenes mulighet
til å engasjere seg politisk, og er enig i at det er behov for en
justering av definisjonen av politisk aktivitet, slik det er formulert
i forslag nr. 2 i representantforslaget. Disse medlemmer mener samtidig
det er riktig å avgrense dette til å gjelde organiserte markeringer.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre fraværsreglene i skolen slik at dokumentert
deltagelse i politisk streik arrangert av elevråd, elevorganisasjoner
eller andre sivilsamfunnsorganisasjoner er å anse som politisk fravær.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag med regler og rammer for
å innføre streikerett for skoleelever, slik at elevråd og elevorganisasjoner
kan arrangere og oppfordre til politisk streik.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Kunnskapsdepartementet i oktober 2016, på bakgrunn
av funnene i NIFU-rapporten, komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
viser til nedsatte en partssammensatt arbeidsgruppe. Gruppen skulle
vurdere mulige organiseringer av skoleåret i lys av utfordringer
knyttet til undervisningstid, eksamen og eksamensforberedelser. Arbeidsgruppen
leverte sin rapport til departementet i juni 2017. I desember 2018
sendte Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
på høring fire ulike forslag til endringer i organiseringen av skoleåret
i videregående opplæring. Høringsfristen gikk ut i mars 2019. Flertallet viser
til at Kunnskapsdepartementet nå vurderer hvordan høringen skal
følges opp. Flertallet imøteser
dette, og understreker viktigheten av at oppfølgingen ses i sammenheng
med øvrig kunnskapsgrunnlag på området, herunder Liedutvalgets rapport
om videregående opplæring som ventes i desember 2019.