Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg,
Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti,
Knut Arild Hareide, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik, Liv Signe Navarsete,
Ole André Myhrvold og Sandra Borch om ny behandling av Norges tilslutning
til EUs tredje energimarkedspakke som ble vedtatt i EU i 2009 og
har som formål å videreutvikle og styrke reguleringen av EUs indre
markeder for elektrisk energi og naturgass.
Komiteen konstaterer at forslagsstillerne
er uenige i Stortingets vedtak av 22. mars 2018 om samtykke til innlemmelsen
av EUs tredje energimarkedspakke i norsk lov, og likeledes tilslutningen
til EUs energibyrå (ACER). Forslagsstillerne mener vedtaket ble
truffet på tross av sterk motstand mot dette fra norsk fagbevegelse og
befolkningen for øvrig. Representantforslaget munner dels ut i et
krav om at Stortinget skal behandle saken på nytt, og dels en etterlysning
av en fremforhandlet felleserklæring med EU i tråd med den norske
posisjonen slik den er uttrykt i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ved den opprinnelige
beslutningen, for vedtak i EØS-komiteen.
Under behandlingen
av representantforslaget har komiteen innhentet uttalelse
fra olje- og energiministeren. Dette ble gitt i brev av 16. oktober
2019 til komiteen hvor
det opplyses at EØS-komiteens beslutning 93/2017 av 5. mai 2017
om innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen trådte
i kraft 3. oktober 2019, dagen etter at Island sendte den nødvendige
notifikasjon til EFTA, i forbindelse med at det islandske Alltinget
ga sitt samtykke til saken. Siden de forfatningsmessige kravene
for innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke er oppfylt, viser komiteen til
at Norge har påtatt seg en folkerettslig forpliktelse til å gjennomføre
beslutningen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at suverenitetsoverføringen til
EUs energibyrå var et stort steg på veien mot å gjøre Norge til
en del av EUs energiunion. Dette medlem viser til at målet
med EUs energiunion er fri flyt av strøm og likest mulige strømpriser
i Europa. EUs energibyrå skriver svært så tydelig at deres mål og
visjon er å «jobbe for ett enkelt energimarked til fordel for alle
EU-forbrukere». Oppfyllelsen av dette målet vil bety høyere strømpris
i Norge. Dette
medlem viser til at dette vil svekke norsk industri, føre
til tap av arbeidsplasser og bli dyrt for vanlige norske familier.
Dette medlem viser til at før
EUs såkalte tredje energimarkedspakke en gang var tatt inn i EØS-avtalen, har
EU allerede vedtatt en fjerde, og at denne går enda lenger. EU slår
selv fast at EUs energibyrå nå har fått «nye viktige oppgaver» både
om markedsovervåking og grensekryssende infrastruktur for strøm
og gass.
Dette medlem viser til at kampen
for selvråderett over norsk energi har vært svært viktig i over
hundre år, og er det fortsatt. Dette medlem viser til at det helt
klart er i Norges interesse å beholde full suverenitet over våre
egne energiressurser og vår egen energipolitikk. Det er ikke i Norges
interesse å la EU regulere norsk strøm ut ifra sine interesser og
sitt system.
Dette medlem viser til at et
av de såkalte «ufravikelige kravene» i avtalen mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne var
at beslutninger om nye utenlandskabler skal være «en suveren beslutning
fattet av norske myndigheter». Dette kravet brytes allerede i EUs
nye energimarkedspakke. I denne kommer det frem at Statnett hvert andre
år må sende inn en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle
prosjekt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Planen må
i sin helhet være tilpasset EUs nettverksplaner og planer for regionale
nett. RME skal passe på at planen er i overensstemmelse med EUs tiårige
nettutviklingsplan. Om det er tvil om at den er fulgt, skal det
rapporteres til ACER. RME kan selv be om at Statnetts plan blir
endret. Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering i for eksempel
en eksportkabel av norsk strøm som står på Statnetts tiårsplan innen
tre år, kan ACER (gjennom RME) presse igjennom kabelutbyggingen.
Dette medlem viser til at regjeringen
har åpnet for muligheten til å bygge en ren eksportkabel av norsk strøm,
den såkalte NorthConnect-kabelen. NorthConnect-kabelen står også
på EUs liste over prioriterte prosjekter, og EU har bevilget 10
mill. euro til prosjektet. Dersom denne blir tillatt bygd, vil den
øke strømprisen i Norge.
Dette medlem viser til at ideen
om at norsk strøm vil kunne brukes som et «batteri» i EU ikke har
rot i virkeligheten. Norges kraftoverskudd dekker kun om lag 0,3
pst. av EUs energibehov!
Dette medlem understreker at
Stortinget må følge Grunnlovens bestemmelser. Noe av det mest alvorlige
norske folkevalgte kan gjøre, er å avgi norsk suverenitet. Dette medlem viser
til at blant annet jusprofessor Eivind Smith har slått fast at suverenitetsoverføringen
til EUs energibyrå er et brudd på Grunnloven.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
blant annet Fellesforbundet krever at Norge må ta tilbake maktoverføringen
til EUs energibyrå. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
Fellesforbundet i kampen for norsk industri og norsk suverenitet
over norsk energipolitikk.
Disse medlemmer vil med dette
fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge saken om Norges tilslutning til EUs tredje
energimarkedspakke frem for ny behandling på Stortinget.»
«Stortinget
ber regjeringen forhandle frem en felleserklæring med EU i tråd
med den norske posisjonen slik den er uttrykt i avtalen mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om
tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, for vedtak i EØS-komiteen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
er imot norsk tilknytning til ACER og inkorporering av tredje energimarkedspakke. Dette medlem viser
til at nordisk og europeisk energisamarbeid har vært og vil være nødvendig,
blant annet for å sikre forsyningssikkerhet og god miljøpolitikk.
Norge har historisk vist at europeisk samarbeid på dette området
er mulig uten at man avgir nasjonal suverenitet slik ACER og inkorporering av
EUs tredje energimarkedspakke vil innebære. Dette medlem mener det er viktig
at vi har kontroll på reguleringen av strømnettet og strømmarkedet.
ACER vil utfordre den nasjonale kontrollen som vi har i dag.
Dette medlem viser til behandlingen
av denne saken i forbindelse med Innst. 178 S (2017–2018) til Prop.
4 S (2017–2018), og mener det fremdeles er uklart hva en tilslutning
i dag vil bety av framtidig suverenitetsavståelse, og hvor mye nasjonal
styring vi vil miste på sikt. Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader i nevnte sak.