Om lovens geografiske virkeområde og navn

Departementet foreslår i proposisjonen å endre lovteksten ved å henvise til det geografiske området Finnmark i stedet for Finnmark fylke. Når det gjelder formålsparagrafen og hvem loven er ment å tilgodese, foreslår departementet å spesifisere at loven er ment å tilgodese innbyggerne i Finnmark, i tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune. Intensjonen har ikke vært å utvide kretsen av de som skal tilgodeses etter loven.

Om hvilke organer som skal velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomité

Departementet foreslår i proposisjonen å legge oppgaven med å velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomité til det nye fylkestinget. Flere av høringsinstansene går inn for at det skal opprettes et nytt organ for å løse denne oppgaven, for eksempel et råd eller et representantskap som utgår fra kommunene i Finnmark.

Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig å benytte seg av eksisterende strukturer og ikke opprette et eget system med et valgorgan som bare har som oppgave å oppnevne medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite og eventuelle andre oppgaver som etter finnmarksloven i dag ligger til Finnmark fylkesting. Dersom man skulle ha valgt en slik løsning, er det en rekke problemstillinger man må finne egne løsninger på. Et nytt organ vil også kreve løsninger for administrasjon og finansiering. Videre kan det ved opprettelse av et slikt nytt organ bli uklart hvordan styremedlemmene skal kunne holdes til ansvar mellom de ordinære valgene. Videre vil et valg fra et kommunebasert valgorgan kunne føre til at ulike grupper av kommuner i praksis vil velge «sitt» styremedlem, noe som vil kunne gi uheldige bindinger for de som er valgt.

I konsultasjonene med Finnmark fylkeskommune ble det også foreslått at valget av styremedlemmer kunne bli lagt til fylkestingsrepresentantene med bostedsadresse i Finnmark, den såkalte «Finnmarksbenken». Departementet vurderer heller ikke det alternativet som en god løsning. Fra 1. januar 2020 vil det nye fylket være én valgkrets. Hvor mange representanter de ulike listene har fra Finnmark, vil kunne variere, og dette alternativet vil gi en vilkårlig fordel til de listene som har flere representanter fra Finnmark. Videre vil representanter bosatt i Finnmark kunne ha vararepresentanter bosatt i Troms, og motsatt.

Departementet vurderer det derfor fortsatt slik at oppgaven med å velge styremedlemmer bør legges til det nye fylkestinget. Når Sametinget i dag velger medlemmer til Finnmarkseiendommens styre, gjøres det av et samlet plenumsmøte, som også består av representanter fra utenfor Finnmark. Etter departementets vurdering er det en praktisk løsning, som også vil kunne fungere godt for de tre øvrige styremedlemmene. Departementet vurderer det også slik at kravet om at medlemmene skal være bosatt i Finnmark, vil være med på å forankre styringen i Finnmarks befolkning.

Etter departementets vurdering er det gode grunner for at modellen for oppnevning av styremedlemmer bør være så lik som mulig for de sametingsvalgte styremedlemmene og de fylkestingsvalgte.

Departementet har notert seg Finnmark fylkeskommunes bekymring for om det nye fylkestinget vil ha tilstrekkelig legitimitet, men deler ikke denne bekymringen.

Departementet har en tilsvarende vurdering når det gjelder de andre oppgavene som i dagens lov er lagt til Finnmark fylkeskommune.

Om utdeling av overskudd fra Finnmarkseiendommen

Departementet foreslår i proposisjonen at den nye fylkeskommunen skal kunne motta overskudd dersom styret beslutter dette. Loven er ment å tilgodese innbyggerne i Finnmark. Dersom overskuddet deles ut til den nye fylkeskommunen eller allmennyttige formål, er det spesifisert at midlene skal komme Finnmarks innbyggere til gode. Midlene skal ikke anvendes til formål som er innrettet mot innbyggerne i hele det nye fylket.

Om fremgangsmåte for valg av medlemmer til Finnmarkseiendommens styre

Sametinget, og enkelte andre høringsinstanser, har i høringen kommet med forslag om å endre § 7 og § 8 i loven, slik at Sametinget får frihet til selv å velge hvordan Sametingets styremedlemmer skal oppnevnes. Forslaget ville innebære at kravene om forholdsvalg og valg i plenum tas ut av loven.

Departementet kan ikke se at forslaget er nødvendig som følge av fylkessammenslåingen. Begrunnelsen fra Sametinget er i liten grad knyttet til sammenslåingen. Forslaget om en tilsvarende endring for fylkeskommunens valg av styremedlemmer har ikke støtte fra Finnmark fylkeskommune, og forslaget har heller ikke vært utredet eller vært på alminnelig høring. Det vil være uheldig om modellen for valg av styremedlemmer skulle endres bare for Sametingets vedkommende. Etter departementets syn bør man dessuten i utgangspunktet være tilbakeholden med endringer i finnmarksloven, som var et resultat av et bredt og skjørt kompromiss, inngått i 2005. Departementets syn er på denne bakgrunn at man ikke bør gå videre med Sametingets forslag i denne sammenhengen.

Om lovens geografiske virkeområde

Komiteen er enig i at loven er ment å tilgodese innbyggere i Finnmark, og at lovens virkeområde avgrenses i henhold til dette.

Komiteen viser til rettebrev fra kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, datert 13. november 2019, om en inkurie i lovforslaget. Komiteen merker seg at det gjelder en setning som ville falt ut i § 2 uten rettingen. Setningen i loven slår fast at i strandlinjen gjelder loven så langt ut i sjøen som den private eiendomsretten strekker seg. Komiteen viser til at det er viktig at denne setningen ikke faller bort, og endrer lovforslaget i tråd med rettebrevet. Komiteen foreslår på denne bakgrunn at finnmarksloven § 2 første ledd skal lyde:

«Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med naturressurser i Finnmark. Med Finnmark menes det området som utgjorde Finnmark fylke 1. juli 2006. I strandlinjen gjelder loven så langt ut i sjøen som den private eiendomsretten strekker seg.»

Om valg av organer nedsatt med hjemmel i finnmarksloven

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at valg av styre og kontrollkomité, samt andre mulige valg, for fremtiden legges til fylkestinget i Troms og Finnmark fylkeskommune. Komiteen viser også til kravet om at medlemmer som velges, skal være bosatt i Finnmark, og at styringen av Finnmarkseiendommen således vil være forankret der. Komiteen mener praktiske og formelle hensyn tilsier en slik løsning, og støtter dette.

Om utdeling av overskudd

Komiteen viser til at driften av Finnmarkseiendommen ikke har overskudd som formål. Skulle overskudd likevel forekomme, og styret kommer til at dette skal kunne anvendes utenfor eiendommens egen drift, skal slike utdelinger til fylkeskommunen kun tilgodese Finnmarks innbyggere. Komiteen støtter dette.

Om økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen merker seg at de fremlagte forslag ikke har økonomiske eller administrative konsekvenser.