Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Torleif Hamre, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at det er et hovedmål for transportpolitikken at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Komiteen vil understreke at en rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte kan bidra til å gi mer kunnskap om hendelsesforløp og årsaker, og derfor gi viktig informasjon som kan nyttes videre i trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet i 2017 nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede forslag om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte, og at arbeidsgruppen leverte sin rapport i april 2018. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring, i tillegg har komiteen invitert til åpen høring i forbindelse med sin behandling av saken.

Komiteen viser til at arbeidsgruppens forslag om å begjære rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte blir fulgt opp av regjeringen i proposisjonen ved at politiet pålegges en plikt til å sørge for obduksjon av alle som omkommer i veitrafikken. Komiteen støtter dette forslaget.

Spørsmål om reservasjonsrett

Komiteen er enig i regjeringens forslag om at det innføres en begrenset reservasjonsrett for pårørende. Komiteen viser til Helsedirektoratets, som i høringssvar skriver at det kan settes spørsmålstegn ved om hensynet til trafikksikkerhet er av så stor betydning at det ikke skal tillates reservasjon av religiøse årsaker eller på grunn av andre sterke motforestillinger. Komiteen deler synet om at rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte kan virke som et inngripende tiltak, både overfor avdøde og pårørende, men at det også signaliserer hvor viktig det er å få kunnskap som hindrer at andre blir drept eller alvorlig skadd, og at faktisk dødsårsak alltid blir avdekket. Komiteen støtter ut fra dette forslaget om at reservasjonsretten snevres inn og blir knyttet til religiøs eller livssynsmessig overbevisning.

Plassering av hjemmelsgrunnlag og lovstruktur

Komiteen viser til at det i høringen er diskutert hvor rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte skal lovhjemles. Komiteen merker seg at departementet forutsetter at flertallet av de trafikkdrepte vil begjæres obdusert etter straffeprosesslovens regler. Det er bare i de tilfellene politiet ved påtalemyndigheten ikke begjærer rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven, at politiet som polisiær virksomhet skal begjære rettsmedisinsk obduksjon etter ny pliktregel i obduksjonsloven § 7a. Komiteen støtter departementets forslag om å opprettholde gjeldende lovstruktur, supplert med en ny pliktregel for politiet i obduksjonsloven for å sikre at alle trafikkdrepte blir rettsmedisinsk obdusert. Slik blir rettsgrunnlaget for obduksjon utenfor straffeprosessens område samlet i obduksjonsloven.

Tilgang til helseopplysninger

Komiteen viser til arbeidsgruppens forslag om en ny bestemmelse i helsepersonelloven med plikt for helsepersonell til å utlevere opplysninger til Statens havarikommisjon for transport (SHT) og Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) til bruk i ulykkesundersøkelsen. Komiteen merker seg at ingen høringsinstanser er imot forslaget om at ulykkesanalysegruppen får tilgang til obduksjonsrapporten om den trafikkdrepte, og støtter regjeringens forslag om å lovfeste dagens praksis der politiet oversender obduksjonsrapporten til ulykkesanalysegruppen.

Komiteen merker seg at ulykkesanalysegruppens øvrige tilgang til helseopplysninger om den trafikkdrepte, og om det skal være en plikt for helsepersonell å utlevere slike opplysninger, har møtt motstand hos flere høringsinstanser.

Komiteen merker seg at Statens helsetilsyn mener at spredning av pasientopplysninger fra pasientjournaler bør unngås i størst mulig grad, også etter pasientens død, og at en rettslig likundersøkelse i de fleste tilfeller vil gi tilstrekkelig informasjon. At det i et lite antall saker kan være behov for å se avdødes pasientjournal, kan ifølge Statens helsetilsyn ikke forsvare en lovhjemlet opplysningsplikt til UAG og SHT. Komiteen merker seg at også Datatilsynet er bekymret for en vid og generell hjemmel til å undersøke og samle inn opplysninger og mener at det må gjennomføres vurderinger av personvernskonsekvenser. Komiteen vil også vise til at Den norske legeforening fremhever at også obdusent bør gis tilgang til helseopplysninger, og at det bør fremgå klart av lovteksten at nødvendighetsvurdering skal gjøres av helsepersonell.

Komiteen er enig med høringsinstansene i kritikken og støtter ut fra dette regjeringens forslag om å ikke gå videre med arbeidsgruppens forslag om en hjemmel for ulykkesanalysegruppen for tilgang til helseopplysninger om den trafikkdrepte. Komiteen støtter også regjeringens vurdering om at arbeidsgruppens forslag om en opplysningpliktbestemmelse i helsepersonelloven ikke følges opp. Komiteen gir tilslutning til regjeringens forslag i proposisjonen om å innføre en ny bestemmelse i obduksjonsloven § 8 a som fastslår at legen som utfører obduksjonen, uten hensyn til om opplysningene er underlagt taushetsplikt, skal få tilgang til nødvendige helseopplysninger om den trafikkdrepte. Komiteen mener at forslaget vil bidra til bedre kvalitet på obduksjonsresultatet, som igjen vil kunne gi verdifull informasjon til ulykkesanalysearbeidet. Samtidig forutsetter komiteen at praktisering av den nye bestemmelsen blir gjort på en streng måte slik at man kan ha tillit til at personopplysninger ikke spres, og bare blir gjort tilgjengelig for den legen som utfører obduksjon, dersom man trenger flere helseopplysninger for å bedre kvaliteten på obduksjonsresultatet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om at legen som utfører obduksjonen, uten hensyn til om opplysningene er underlagt taushetsplikt, skal få tilgang til nødvendige helseopplysninger om den trafikkdrepte og at dette skal fastsettes som ny bestemmelse i obduksjonsloven § 8 a. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra MA – Rusfri trafikk, som skriver at siden det er politiet som rekvirerer og betaler for obduksjonen, antas det at disse nye ekstra helseopplysningene kan tilbakeføres til politiet. Det kan i så fall innebære at politiet får tilgang på mer helseinformasjon enn det de har i dag. Disse medlemmer er enig med MA – Rusfri trafikk i at det ikke kan være intensjonen med forslaget at flere aktører får tilgang til sensitive personopplysninger. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at det etableres rutiner og retningslinjer slik at ikke forslag om ny bestemmelse om rett til å innhente helseopplysninger i obduksjonsloven § 8 a fører til at det blir flere enn tidligere som får adgang til disse.

Lovfesting av Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe

Komiteen viser til arbeidsgruppens forslag om en ny bestemmelse i vegtrafikkloven som forankrer oppgaven til Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG), og at regjeringen følger opp forslaget ved å foreslå at UAG reguleres i vegtrafikkloven kapittel VII i nye § 51a. Komiteen støtter dette.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen merker seg at lovforslaget om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte ifølge regjeringen vil innebære noe merutgifter og administrative konsekvenser for politiet, og at arbeidsgruppen har anslått merkostnadene til 2 mill. kroner knyttet til transportkostnader og kjøp av rettsmedisinske obduksjoner etter faktura. Komiteen merker seg at merkostnadene skal dekkes innenfor gjeldende ramme. Komiteen viser til at en obduksjon i normalarbeidstid er kostnadsberegnet i 2019 til 13 500 kroner. Komiteen er enig med regjeringen, som i proposisjonen skriver at disse kostnadene må avveies mot nyttepotensialet av rettsmedisinsk obduksjon ved at det kan bidra til færre trafikkdrepte i fremtiden.

Komiteen forutsetter at innføring av en plikt til rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte må fullfinansieres, slik at det ikke går ut over andre viktige oppgaver i politi og i helsetjenesten. Komiteen vil også understreke behovet for tilstrekkelig rekruttering og utdanning av obdusenter og rettsmedisinere.