Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland,
Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet,
Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch
og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser
til forslag om solkraft i Dokument 8:16 S (2019–2020), som tar for
seg viktigheten av å se på de nasjonale ordningene for å legge til
rette for solkraft og hvilke muligheter som finnes for å få økt
bruk av solkraft til både private og bedriftskunder.
Komiteen viser til at det er
rundt 2 000 prosjekter årlig som installeres i Norge, og at det
i vårt naboland Sverige installeres 10 000 prosjekter årlig.
Komiteen viser til at det er
mulig å søke Enova om støtte til investeringer, og at de bidrar
med inntil 20 pst. av kostnadene. Denne støtten skal ytterligere
ned fra april 2020. I tillegg vil NVE komme til å øke sine kostnader
for å få en strømkabel til huset, for å muliggjøre dette.
Komiteen viser til at situasjonen
rundt å få etablert solkraft i Norge i dag trenger økt fokus, bedre
ordninger og bedre prosesser, for å kunne bidra til at det gjøres
enklere og billigere å investere i solkraft, uavhengig om det er
til enkeltpersoner privat, borettslag eller bedrifter.
Komiteen viser ellers til brev
av 16. desember 2019 (vedlagt innstillingen) fra statsråd Kjell-Børge Freiberg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at det må settes mer fokus på å få på plass tiltak rundt
solcellebruk både overfor private eiere og ved offentlige bygg og
anbudsprosesser.
Flertallet mener at dette vil
bidra til å øke sikkerheten og beredskapen til hver enkelt familie,
bedrift og i bygg som eies av det offentlige. Dette vil også kunne
bidra til å øke energieffektiviseringsgraden i allerede eksisterende
og nyoppførte bygg.
Flertallet viser også til at
bruk av solceller på tak og fasader kan redusere klima- og miljøavtrykk
ved energiproduksjon, man unngår inngrep i naturen og påvirker ikke
det biologiske mangfoldet. Videre vil det være et viktig tiltak
for folk flest, til å spare penger gjennom enøk-tiltak.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag
om å innføre en nabofinansiering av solceller på taket til bolighus
og at deler av dette dekkes gjennom Enova.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede innretninger rundt krav om å installere solceller
på tak og/eller fasader til nyoppførte bygg i offentlige anbud.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede innretninger rundt krav om å installere solceller
på tak og/eller fasader til alle bygg som gjennomgår restaurering,
i offentlige anbud.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at Enovas formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp og
styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling
som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Klima- og
miljødepartementet styrer Enova på et overordnet nivå, hovedsakelig
gjennom fireårige styringsavtaler. Disse medlemmer mener at Enova
skal opprette virkemidler med sikte på å oppnå varige markedsendringer.
Enovatilskuddet skal gi nødvendig starthjelp til gode og energieffektive
løsninger, slik at de kan bli etablert i markedet og etter hvert
bli gjennomført uten støtte. Målet er ikke at det til enhver tid
skal utbetales støtte, spesielt ikke dersom vurderingen er den at løsningen
er etablert i markedet. Enova viderefører også støtten til solkraft. Disse medlemmer vil
likevel understreke viktigheten av å videreutvikle Enova som et
viktig virkemiddel i klimapolitikken og videreføre Enovas mulighet
til å støtte omstilling til lavutslippsteknologi i alle sektorer.
Disse medlemmer viser til at
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) nå utarbeider et høringsforslag
om en plusskundeordning for boligselskap. Høringsforslaget har som
formål å legge til rette for at kunder i ett felles bygg kan utnytte
tak- og veggflater til å produsere og forbruke egenprodusert strøm.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke
at forslaget fra NVE om effektbaserte tariffer handler om å holde
kostnadene i strømnettet nede og gi insentiver til en fornuftig
og effektiv bruk av nettet samt en rimeligere fordeling av kostnadene
i nettet. Det er strømkundene, både husholdninger og næringsliv,
som betaler for strømnettet, og et viktig formål med endringen er
at kundene ikke skal betale mer enn nødvendig. Samtidig skal ikke
det være til hinder for regjeringens klare mål om å kutte egne utslipp
betydelig, raskt og tilstrekkelig. Disse medlemmer vil understreke
at effektiv bruk av strømnettet er viktig for å unngå unødvendig
nettutbygging. Disse
medlemmer mener samtidig det er viktig å ha virkemidler som
legger til rette for at flere kan produsere egen elektrisitet gjennom
fornybare løsninger, som for eksempel solkraft.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Senterpartiet har programfestet mål om å utnytte og initiere klimasmarte
energiløsninger med blant annet solenergi. Disse medlemmer er derfor positive
til forslag som innebærer økte muligheter for å utnytte denne energiformen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne er opptatt av at det stilles krav til klimaavtrykket
i produksjonen av solceller. Disse medlemmer vil påpeke
at norsk produksjon av solceller er blant verdens mest klimavennlige,
og at en av Norges største konkurrenter på området er Kina. Disse medlemmer mener
det burde vært utredet en premieringsordning knyttet til solceller,
som vektlegger klimaavtrykket i produksjonen. Produksjon av solceller er
som kjent svært energikrevende, og ved å innføre en slik ordning
kan man ideelt sett både støtte norskproduserte solceller og bidra
til at det mest miljøvennlige alternativet får et fortrinn i det
norske markedet.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en premieringsordning for solceller, hvor
klimaavtrykket i produksjonen vektlegges.»
Disse medlemmer er
kjent med at Enovas krav for å støtte solcelleprosjekter i næringsbygg
er langt strengere enn krav for støtte til solceller rettet mot
husholdninger. Dette innebærer at for eksempel låvetak faller inn
under en annen ordning enn bolighus. Dersom en skal få støtte som
næringsaktør, må man kunne dokumentere bruk av ny teknologi og at
det bidrar til å få ny teknologi ut på markedet. Dette gir mening
når det er snakk om større konsern, men for en enkelt bonde kan
dette føre til at gode fornybarprosjekt legges vekk. Disse medlemmer viser
for øvrig til Klimakur 2030 og utslippsmålene for landbruket. Disse medlemmer mener
at muligheten til å produsere ren energi på det enkelte gårdsbruk
må være et godt og konkret tiltak i den sammenheng.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å sørge for at samme regelverk
som gjelder for støtte til solceller for husholdninger, også skal
gjelde for bygg i landbruksforetak.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til innspill fra flere bransjeorganisasjoner
som trekker frem at det må satses mer på solkraft for å få satsingen
tilstrekkelig i gang. Solkraft har et stort og uutnyttet potensial
i Norge, både som produksjonsmetode for fornybar energi og som en
industriell satsing. Selv om elektrisitetsforbruket i Norge i dag
i hovedsak dekkes av fornybar energi, skal det norske samfunnet
omstille seg dramatisk over de neste tiårene for å fjerne all fossil
energi.
Dette innebærer en
storstilt elektrifisering som krever mer energi enn det som produseres
i dag. Statnett har blant annet anslått at det ved en full elektrifisering er
behov for å øke produksjonen ut over prognosene med 30–50 TWh. I
Klimakur 2030, hvor det er utredet reduksjon av 50 pst. av klimagassutslippene
i ikke-kvotepliktig sektor, er det anslått følgende: «Tiltakene
i Klimakur 2030 kan øke strømforbruket i Norge med 5,8 TWh mot 2030,
utover forbruket som allerede ligger i referansebanen.» Da er elektrifisering
i industri og av olje- og gassproduksjon på plattformene i hovedsak
ikke med i beregningen ettersom de er i kvotepliktig sektor.
Solkraft er en form
for desentralisert kraftproduksjon uten store arealkonflikter. På
tross av at det installeres mer enn tidligere, er det likevel ikke
mye sammenlignet med andre land slik som Sverige.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike tiltak for å stimulere til økt produksjon
av solenergi i Norge og økt satsing på solindustrien og legge fram
en plan for dette i løpet av 2020.»
Flertallet mener
at det er sannsynlig at det blir installert færre solkraftanlegg
dersom støtten gjennom Enova reduseres. Flertallet vil vise til Solar
Energys’ innspill til komiteen, som viser at det i 2019 ble installert
1 666 solcelleanlegg i Norge, mens det i Sverige ble installert
over 15 000 anlegg. I Sverige har de støtteordninger som også retter
seg mot mellomstore anlegg, der Enova-støtten kun retter seg mot
mindre anlegg. Installering av solceller er også avhengig av en
lokal leverandørindustri. Dette sikrer lokale arbeidsplasser og
tar tid å bygge opp.
Flertallet mener at selv om
teknologien i seg selv er moden, vil det likevel ta tid før det
er naturlig for den enkelte å vurdere å installere solkraft på sin
bolig, eller for at ofte uprofesjonelle borettslag skal vurdere
solceller. Lavere tilskudd gir også mulighet for færre grupper til
å benytte seg av tilskuddene. Det finnes i dag ikke noen oversikt
over hvem som i realiteten mottar tilskuddene fra Enova, men alle
betaler inn til fondet over nettleien. Flertallet mener det bør være
lettere tilgang for så mange som mulig til å leve miljøvennlig, også
gjennom å installere solceller. Dette handler ikke bare om tilgjengelig
teknologi, men om kunnskap og kompetanse. Flertallet vil også vise til
at flere av de som har gitt innspill til komiteen, er negative til
å senke tilskuddene til installering av solkraft.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om ikke å redusere støtten til solenergi, herunder
energiproduksjon og solfangere, slik det er varslet.»
Flertallet viser
til at regjeringen har satt i gang et arbeid med å se på regelverket
for borettslag og sameier, slik at flere skal få mulighet til å
benytte seg av solkraft for også å forsyne boenhetene med strøm. Flertallet imøteser
dette arbeidet, men ønsker at dette skal gå raskt. Forslaget fremmes
derfor, men med en frist for når arbeidet skal være ferdig.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre plusskundeordningen slik at det blir mulig
for borettslag og sameier å benytte seg av solkraft for å forsyne
husholdninger i løpet av 2020.»
Flertallet mener
det er behov for å ta folks mulighet til omstilling på alvor, og
sørge for at alle skal kunne ta del i den klimaomstillingen som
er nødvendig. I stedet for å gjøre det billigere for folk å bruke
fossil energi, bør det bli billigere å være med på en omstilling.
Nå er det mange som ikke har den muligheten, og som i stedet blir
straffet når forurensing må bli dyrere.
Tilskuddene fra
Enova er ikke veldig tilgjengelige, og å koble muligheten til å
få lån gjennom Husbanken til nettopp slike tiltak mener flertallet kunne
gjort omstilling mer tilgjengelig. Dette er også sett i sammenheng
med at Husbanken i denne regjeringsperioden har fått en stadig mindre
utlånsramme og reduseres som boligpolitisk virkemiddel.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag
om muligheten til å kombinere tilskudd fra Enova med lån fra Husbanken
– såkalte energilån.»
Flertallet viser
til at det i forbindelse med NVEs arbeid med ny tariffstruktur er
blitt gitt innspill fra forbrukere, næring og miljøorganisasjoner
om at den nye nettleiestrukturen ikke må gjøre det mindre lønnsomt
å investere i energisparing, solkraft og varmepumper, som er det
samfunnet trenger for å få til en grønn omstilling. Flertallet mener
det derfor er et poeng å legge til grunn at nye nettariffer ikke
må undergrave disse målene.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et system for effekttariffer som ikke hemmer
etablering av solkraft.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at potensialet for solkraft i Norge er stort. Solinnstrålingen
på Sør- og Østlandet er ifølge Solenergiforeningen på nivå med sentrale
områder i Tyskland, hvor de produserer svært mye energi med ulike
solenergisystemer. Disse
medlemmer etterlyser derfor større ambisjoner for utbygging
av solenergi i Norge.
Disse medlemmer viser til
at Sverige og Danmark har vesentlig bedre støtteordninger for solenergi enn
Norge, og mener vi må la oss inspirere av nabolandene.
Disse medlemmer viser til
at Enova støtter solcelleanlegg på opp til 15 kW, men at det nå
er varslet lavere støtte til dette segmentet. Samtidig mangler det støtteordninger
for anlegg mellom 15 og 100 kW, noe som gjør at for eksempel borettslag
ikke har mulighet til å søke støtte.
Disse medlemmer viser til
at solcelleanlegg er dyrt, og at investeringskostnaden er et vesentlig
hinder for installasjon av solcelleanlegg for mange. Disse medlemmer mener
en mulig løsning på dette er å åpne for støtte til leasing. Ifølge
energiselskapet Otovo utgjør leasing en tredel av solstrømmarkedet
i Australia og USA. Disse
medlemmer mener derfor det burde åpnes for støtte til leasing
av solcelleanlegg for å gjøre solenergi til et alternativ for flere.
Disse medlemmer viser til
at Enova har fjernet støtteordningen for installasjon av solcelleanlegg
på nybygg, og til at det er behov for nye støtteordninger for å øke
installert solcellekapasitet i Norge. Disse medlemmer er opptatt
av at nye og utvidede støtteordninger må følges av økte bevilgninger
til Enova, slik at ikke flere tiltak må konkurrere om de samme midlene.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser i den forbindelse til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett for 2020, der det ble foreslått
å sette av 1 mrd. kroner under Enova til et fond der privatpersoner
kan søke om støtte til blant annet solcelleanlegg.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at staten har eierskap i en rekke bygninger og selskaper. Disse medlemmer mener
staten bør bruke eierskapet til å fremme miljøvennlige løsninger,
blant annet ved å kreve installasjon av solenergianlegg eller grønne
tak ved nybygg og renovering av bygninger som staten eier.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette som mål at Norge skal ha installert solcellekapasitet
på 5 GW innen 2030.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme et forslag om å åpne for å støtte mellomstore
solcelleanlegg på mellom 15 og 100 kW og komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme et forslag om å gjeninnføre støtten til installasjon
av solcelleanlegg på nybygg og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med
statsbudsjettet for 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme et forslag om å åpne for å støtte leasing
av solcelleanlegg og komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med statsbudsjettet for 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen arbeide for at bygninger som eies av staten, som
hovedregel skal velge solenergiløsninger og/eller grønne tak ved
nybygg. Det samme må gjelde på eksisterende takflater der det er
hensiktsmessig.»