Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen til skjønnsmidler til kommunene med 250 mill. kroner i 2020 til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Formålet med skjønnsmidler er blant annet å bidra til dekning av kommunenes utgifter til uforutsette hendelser som virusutbruddet. Fylkesmannen vil fordele midlene til kommunene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil påpeke at en økt bevilgning til kommunesektoren på 250 mill. kroner utgjør en helt marginal økning av kommunenes allerede altfor trange økonomiske rammer i 2020, og er selvsagt på langt nær tilstrekkelig til å håndtere følgene av katastrofen vi står overfor. Disse medlemmer viser til avtalen mellom partiene på Stortinget om at «blant annet helsevesenet, kommunene og Nav, løpende tilføres de midler som trengs», og at «kommuner, helsevesen og Nav, sikres nødvendige ressurser for å kunne håndtere oppgaven», i tillegg til KS sine moderate anslag på at kommunene må påregne milliardbeløp i tapte inntekter den kommende tiden. Disse medlemmer vil understreke hvor kritisk viktig det er at forslag til ytterligere ekstraordinære overføringer til kommunene raskt foreligger, og at disse baserer seg på reelle anslag over ekstrautgifter og inntektstap i kommunene som følge av koronaviruset og bekjempelsen av dette.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Fylkeskommunene får gjennom regionreformen en sterkere kompetansepolitisk rolle. Fra og med i år har fylkeskommunene fått et nytt virkemiddel i sin portefølje, da 55 mill. kroner knyttet til arbeidsmarkedstiltaket Bedriftsintern opplæring (BIO) er overført til rammetilskuddet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og for Arbeids- og sosialdepartementet. Regjeringen ønsket med dette å underbygge og styrke fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold.

I lys av den krevende markedssituasjonen som har oppstått for mange bedrifter, er det behov for tiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser og samtidig bidra til kompetanseheving. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner som et midlertidig tiltak i 2020. Midlene skal gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet. Det er ventet at bedrifter i alle fylker vil kunne oppleve utfordringer, og midlene vil derfor bli fordelt til fylkeskommunene etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil understreke at den foreslåtte økningen på 50 mill. kroner til bedriftsrettede tiltak innenfor fylkeskommunal ramme ikke er tilstrekkelig til å utvide de fylkeskommunale virksomhetenes kapasitet til å bekjempe spredningen av korona, og at man også i fylkeskommunal sektor må påregne inntektssvikt på flere områder i tiden som kommer. En måned med bortfall av inntekter fra kollektivtransporten alene utgjør for eksempel ifølge KS anslagsvis 650 mill. kroner. Disse medlemmer imøteser regjeringens snarlige fremleggelse av ytterligere krisetiltak for landets fylkeskommuner.

Sammendrag

Utbruddet av koronaviruset vil gi økte utgifter i helse- og omsorgssektoren. For å sikre at helsemyndighetene har tilstrekkelige virkemidler til å håndtere situasjonen, har regjeringen utløst fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven.

Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil få økte kostnader knyttet til bl.a. økt beredskap, analyse av prøver og pasientbehandling.

Beredskapsaktiviteten vil også kunne påvirke øvrig aktivitet og kunne gi økte kostnader. Eventuelle tiltak hjemlet i helseberedskapsloven, som for eksempel beordringsplikt for helsepersonell, vil kunne medføre økte kostnader. Det kan også tenkes at det er behov for å dekke andre utgifter og kostnader helsepersonell blir påført som følge av beredskapstiltak hjemlet i helseberedskapsloven. Virusutbruddet vil få konsekvenser og gi økte kostnader for flere etater, blant annet Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, de regionale helseforetakene og kommunene. Det er viktig at hele helse- og omsorgssektoren settes i stand til å håndtere de utfordringene viruset skaper.

Helse- og omsorgsdepartementet fremmer en kongelig resolusjon 13. mars der det samtykkes til at det kan pådras uforutsette og nødvendige utgifter for å bidra til at befolkningen får tilgang til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr, samt trygge nødvendig kapasitet av laboratorieanalyser uten bevilgningsmessig dekning. I denne proposisjonen fremmes det forslag om at Stortinget samtykker i at det gis slik fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Spredningen og konsekvensene av virusutbruddet vil utvikle seg over tid. Regjeringen vil sikre at helse- og omsorgssektoren gis mulighet til å iverksette de tiltak som er nødvendige gitt situasjonen. Det vil derfor bli aktuelt å pådra tilleggsutgifter på områder som ikke dekkes av fullmakten som følger av den kongelige resolusjonen nevnt ovenfor. I den første perioden vil helseforetak og andre virksomheter ha de nødvendige budsjettrammer, etter Stortingets budsjettvedtak fra før jul, til å gjennomføre alle nødvendige tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger på et senere tidspunkt for å sikre at aktiviteten kan opprettholdes ut året.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak II under kapittel 4 Komiteens tilråding, bokstav A.

Sammendrag

I virkemiddelapparatet, og særlig i Innovasjon Norge, er det flere ordninger som tilbyr lån, garantier og kapital til bedrifter. Innovasjon Norge har bred kontakt med næringslivet, kontorer i hele landet og et nært samarbeid med banksektoren. Innovasjon Norge kan også henvise bedrifter til andre deler av virkemiddelapparatet, dersom det er mer aktuelt for å kunne dekke deres behov.

Det er det private kapitalmarkedet som er, og bør være, den viktigste kilden for finansiering av norske bedrifter. Innovasjon Norge er imidlertid et supplement og samarbeider ofte med lokale banker. Innovasjon Norges lavrisikolåneordning, innovasjonslåneordning og garantiordninger vurderes å være de mest aktuelle i en situasjon der bedriftene skulle få midlertidige utfordringer med likviditet.

Tidlig på året, slik situasjonen er nå, er midlene til låneordningene i liten grad bundet opp, og tilgjengelige rammer vil være store. Lavrisikolåneordningen har en ramme på 2,5 mrd. kroner, mens innovasjonslåneordningen har en ramme på 1,4 mrd. kroner. Vekstgarantiordningen vil, gjennom samarbeid med private banker, kunne gi utlån på opp til om lag 1 mrd. kroner i 2020. Målgruppen er i hovedsak små og mellomstore bedrifter over hele landet og i alle næringer og bransjer, men tilbudet er også tilgjengelig for store bedrifter.

Regjeringen vil følge utviklingen i forbruket av Innovasjon Norges låne- og garantiordninger. Regjeringen vil be Innovasjon Norge utnytte sitt handlingsrom og sine rammer til å håndtere situasjonen, slik den måtte utvikle seg. Dersom det vurderes å være behov for å justere rammene, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.

Etter finanskrisen i 2009 ble det gjort en evaluering av Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet. Denne evalueringen viste at særlig lavrisikolån og innovasjonslåneordningen var godt egnede virkemidler i en kredittkrise.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Regjeringen er opptatt av å ha en velfungerende luftfartssektor i Norge med aktører som tilbyr et tilstrekkelig transporttilbud. Kort tid etter virusutbruddet i Norge er etterspørselen etter flyreiser falt betydelig både innenriks og, ikke minst, utenriks. Fallet i etterspørselen har de siste ukene tiltatt daglig og har ikke vært mulig å forutse. USA har innført restriksjoner for reisende fra Europa. Bortfallet av bestillinger bidrar til en likviditetsmessig krevende situasjon for flyselskapene. Inntektsbortfallet utvikler seg raskere enn selskapene har muligheter til å håndtere ved å tilpasse kostnadene. Vesentlige deler av flyselskapenes kostnader er faste.

Det er krevende å gi gode prognoser for luftfartssektoren den kommende tiden. Gitt situasjonen er det likevel grunn til å anta at etterspørselen for en periode vil være så lav at flyselskapene som opererer i det norske markedet, vil rammes meget hardt økonomisk, både likviditetsmessig og resultatmessig.

Regjeringen ønsker å bidra til at markedet også tilbyr tilstrekkelig kapasitet til tilfredsstillende vilkår når etterspørselen etter hvert tar seg opp. Regjeringen har derfor vurdert ulike tiltak som kan iverksettes med rask virkning.

Flypassasjeravgiften foreslås opphevet for reiser fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Forslaget er nærmere omtalt i Prop. 53 LS (2019–2020).

Flyselskapene betaler avgifter til Avinor AS for bruk av selskapets tjenester og infrastruktur. Tre av disse avgiftene går til finansiering av lufthavnene, og to av dem går til finansiering av flysikringstjenestene. Alvoret i krisen gjør at regjeringen mener det er nødvendig å gjøre midlertidige endringer i lufthavnavgiftene. I dag betaler flyselskapene følgende lufthavnavgifter: startavgiften, passasjeravgiften og sikkerhetsavgiften. Disse utgjorde i 2019 om lag 3,8 mrd. kroner i inntekter for Avinor. Siden disse avgiftene betales fortløpende, legger Samferdselsdepartementet til grunn at endringer bare kan virke fremover i tid. Plikten til å betale lufthavnavgifter er regulert i en forskrift fastsatt av Samferdselsdepartementet. Departementet vil i forskrift, som blir fastsatt fredag 13. mars 2020 med virkning fra samme dato, frita flyselskapene fra plikt til å betale lufthavnavgifter til Avinor. Formålet med dette er å hjelpe flyselskapene i en krevende økonomisk situasjon. Avgiftsfritaket vil virke frem til og med 30. juni 2020. Avinors økonomiske situasjon må vurderes fortløpende. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget om dette.

Regjeringen innleder en dialog med ESA om de statsstøtterettslige sidene ved slike tiltak.

Regjeringen følger situasjonen i luftfartssektoren nøye og vurderer løpende behovet for ytterligere tiltak eller endringer i de tiltakene som nå iverksettes.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Regjeringen fremmer forslag til målrettede skatteendringer for å bedre situasjonen for næringslivet. Det legges også vekt på at skattetiltakene ikke skal bryte med grunnleggende prinsipper for utforming av skattesystemet. Tiltakene som er rettet mot å dempe effekten av virusutbruddet, bør ikke hindre nødvendig omstilling. Tiltakene bør være målrettede og godt tilpasset den situasjonen vi nå står overfor. Det innebærer at tiltak ideelt sett bare bør treffe bedrifter som under normale markedsforhold er lønnsomme.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser videre til at krisen inntreffer på et tidspunkt der svært mange norske husholdninger allerede sliter med høy gjeldsgrad og derfor har store løpende kostnader til betjening av gjeld. I dagens situasjon står mange enkeltpersoner og familier i fare for å miste deler av inntektsgrunnlaget for en kortere eller lengre periode, noe som vil føre til at mange raskt kan få problemer med å betale regningene sine. Dette vil etter disse medlemmers mening kunne bidra til en ond sirkel, der personer ikke klarer å betjene løpende gjeldsforpliktelser på grunn av koronakrisen og i verste fall kan miste hus og hjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen påpeker at verken boliglånsforskriften eller forbrukslånsforskriften er «til hinder for at bankene kan gi avdragsfrihet til husholdninger som opplever inntektsbortfall».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at staten snarlig må iverksette tiltak for å begrense gjeldsproblemer i befolkningen og hindre at bl.a. inkassoselskaper og tilbydere av dyre forbrukslån får økt fortjeneste som en følge av krisen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at banker og andre kredittinstitusjoner innvilger perioder med avdragsfrihet på sine utlån til alle som har behov for det.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det offentliges egne gjeldsinndrivere stanser tvangsinndrivelser, fryser forsinkelsesrenter og stiller krav i bero og gjennomfører andre tilsvarende tiltak mens krisen pågår.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at private inkassobyrå stanser tvangsinndrivelser, fryser forsinkelsesrenter og stiller krav i bero og gjennomfører andre tilsvarende tiltak mens krisen pågår.»

Disse medlemmer viser til at de seks største norske bankene har varslet utbetaling av 18 mrd. kroner i utbytte for 2019 til sine aksjonærer på de kommende generalforsamlingene. Finanstilsynet skriver i et brev til norske banker og forsikringsselskaper 16. mars 2020 at de forventer at styrene foretar en revurdering av sine planlagte utbyttebetalinger, og om nødvendig legger fram nye forslag for generalforsamlingen.

Disse medlemmer viser til at finansminister Jan Tore Sanner ved fremleggelsen av beslutningen om lavere kapitalkrav uttalte at han hadde tillit til at bankene ikke skulle benytte anledningen til å øke utbytter eller bonuser. Hvis bankenes kommende generalforsamlinger vedtar de foreslåtte utbyttebetalinger, vil det etter disse medlemmers mening bety at myndighetene vil ha tillatt å overføre milliarder til aksjonærene, framfor å styrke egenkapitalen og de som har kritiske behov for lån og kreditt i tiden vi står foran.

Disse medlemmer er bekymret for at bankene i en situasjon hvor vi i fellesskap skal løse en stor krise, hvor det brukes enorme offentlige ressurser på dette, og hvor bankene får utvidet sitt økonomiske handlingsrom, ikke vil avstå fra å utbetale til dels store utbytter til aksjonærene hvis ikke staten aktivt forhindrer det, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge bankene som nå har fått redusert kapitalbufferkrav, om inntil videre ikke å utbetale utbytter.»

Disse medlemmer er også av den oppfatning at selskaper som vil motta krisehjelp fra det offentlige i forbindelse med koronautbruddet, bør pålegges å ikke ta ut penger fra bedriften til utbytter, bonuser eller økte lederlønninger.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Finansdepartementets beslutning 13. mars 2020 om å sette ned bankenes motsykliske kapitalbuffer fra 2,5 til 1 pst. Beslutningen hadde ikke støtte fra Finanstilsynet, som i et brev til Finansdepartementet 12. mars 2020 påpekte at lavere kapitalkrav

«kan bidra til at bankenes soliditet svekkes ved at utbytter og annen tilbakeføring av egenkapital blir høyere enn uten reduksjon av kapitalkravet. Det vil i så fall redusere bankenes evne til å bære økte tap».

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere

Sammendrag

Utsatt betaling av formuesskatt

Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020. Den foreslåtte ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020. Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020, når den forfaller til betaling i 2021. Eiere som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, kan søke om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue for de gjenstående betalingsterminene i 2020. Det vil gi likviditetshjelp til eiere av slike bedrifter allerede i 2020, gjennom redusert innbetaling av forskuddsskatt.

På usikkert grunnlag anslås provenytapet i 2020 til om lag 400 mill. kroner bokført. Provenytapet er midlertidig og vil motsvares av økte skatteinntekter i senere år. Skatteinntektene anslås å øke med om lag 380 mill. kroner bokført i 2021 og med 20 mill. kroner bokført i 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag og viser for øvrig til Innst. 198 L (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en variant av dette tiltaket ble iverksatt av regjeringen i 2016, og at kun tre personer benyttet seg av ordningen om å be om utsatt formuesskatt.

Komiteens medlem fra Rødt støtter opp om mange krisetiltak som er rettet mot å bedre likviditeten til bedriftene for å unngå konkurser og sikre arbeidsplasser, men mener at det er feil og særdeles lite målrettet å iverksette tiltak som innebærer skattelette for personer med høy formue.

Post 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

Sammendrag

Regjeringen foreslår en midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet overskudd de to foregående årene. I dag må slike underskudd fremføres og trekkes fra mot fremtidige overskudd. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjøret i 2021. Med sikker refusjon av underskuddenes skatteverdi kan det være lettere for selskapene å få kortsiktige lån i en overgangsperiode, og tiltaket vil således kunne ha umiddelbar virkning på selskapenes likviditet. Tiltaket er næringsnøytralt, men vil særlig komme de mest utsatte bedriftene til gode. Den relativt høye beløpsgrensen gjør at de fleste lønnsomme små og mellomstore bedriftene med underskudd i 2020 kan få full nytte av ordningen.

På usikkert grunnlag er det anslått et påløpt provenytap i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner i 2020 som blir bokført i 2021. Over tid vil det kortsiktige provenytapet bli motsvart av høyere skatteinntekter i senere år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag og viser for øvrig til Innst. 198 L (2019–2020).

Kap. 5561 Flypassasjeravgift

Flypassasjeravgift oppheves midlertidig

Finansdepartementet foreslår å oppheve flypassasjeravgiften for flygninger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Fra 1. november 2020 vil flygninger igjen være avgiftsbelagt i tråd med Stortingets vedtak om flypassasjeravgift for budsjettåret 2020. Tiltaket forventes å ha liten påvirkning på omfanget av flygninger i en periode hvor det er smittehensyn som i første rekke avgjør etterspørselen etter flyreiser. Derimot er tiltaket ment som en midlertidig lettelse for flyselskapene under utbruddet av koronaviruset.

Avgiften har først og fremst til formål å skaffe staten inntekter, men kan ha en miljøeffekt ved at den reduserer etterspørselen etter flyreiser. Departementet viser til at reiselivet generelt, og luftfarten spesielt, er sterkt rammet av virusutbruddet. Å opprettholde en fiskal avgift på flyreiser kan bidra til å forsterke de negative økonomiske konsekvensene av virusutbruddet.

Avgiftsplikten oppstår når flygningen påbegynnes fra norsk lufthavn, og avgiften beregnes per passasjer som påbegynner avgiftspliktig flygning fra norsk lufthavn. En oppheving av avgiften i perioden 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020 innebærer at avgiften oppheves både for flygninger som er foretatt tidligere i år, og for flygninger som påbegynnes i tiden frem til og med 31. oktober 2020. Det er uten betydning for avgiftsplikten når flybilletten ble kjøpt. Flygninger som påbegynnes 1. november 2020 eller senere, vil være avgiftspliktige.

Avgiftsplikten påhviler flyselskapet. De avgiftspliktige flyselskapene skal innbetale avgiften senest den 18. i måneden etter at avgiftsplikten oppsto. Dette gjelder uavhengig av når flyselskapet har mottatt betaling for flybilletten. Avgiftspliktige flyselskaper vil derfor allerede ha innbetalt avgift på flygninger i januar og i noen tilfeller også for flygninger i februar. Det følger av forslaget at innbetalt avgift for flygninger tidligere i år skal tilbakebetales til flyselskapene. Departementet vil i forskrift gi bestemmelser om slik tilbakebetaling.

I saldert budsjett for 2020 er det lagt til grunn et proveny fra flypassasjeravgiften på 1 900 mill. kroner i 2020. Provenytapet ved forslaget anslås til 1 560 mill. kroner påløpt og bokført i 2020 sammenlignet med saldert budsjett. Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser. Se for øvrig omtale av øvrige tiltak i luftfartssektoren i Prop. 52 S (2019–2020).

Post 70 Flypassasjeravgift

Sammendrag

De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet er store for luftfarten. Som en midlertidig økonomisk stimulans til flyselskapene foreslår regjeringen å oppheve flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Fra 1. november 2020 vil flygninger være avgiftslagt. Provenytapet ved forslaget anslås til 1 560 mill. kroner påløpt og bokført i 2020 sammenlignet med saldert budsjett.

Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 53 LS (2019–2020).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag og viser for øvrig til Innst. 198 L (2019–2020).

Komiteens medlem fra Rødt viser til at fly både er kritisk infrastruktur, og mange steder her til lands eneste alternative framkomstmiddel, samtidig som en viktig del av svaret på klimakrisa er at vi må fly mindre. Men den drastiske nedgangen i antall flypassasjerer på grunn av covid-19-utbruddet fører nå til en ukontrollert kollaps i næringa, med et stort antall permitterte ansatte som resultat. Dette medlem viser til at vi kommer til å trenge å fly også etter kriseperioden vi er inne i, og vi trenger selskaper som kan utvikle elektroniske fly og en utslippsfri flynæring i framtida. Dette medlem vil understreke viktigheten av at de som nå permitteres i sektoren, tas vare på og sikres inntektsgrunnlag, og at myndighetene om nødvendig trer inn med en kraftig målrettet redningspakke for norsk flynæring, og om nødvendig sikrer staten eierskap og kontroll over kritisk infrastruktur. Slik kan man sikre at viktig kompetanse beholdes, og forhindre at mange arbeidsplasser går tapt, men dette bør ikke skje på en måte hvor staten utelukkende tar over selskapers gjeld. Også her må det følge med strenge kriterier for slik krisehjelp, som sørger for at selskapenes toppledelse og aksjonærer også tar en rettmessig del av byrden.