Søk

Innhald

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Innledningsvis viser Barne- og familiedepartementet til at Norge i de siste tiårene har beveget seg fra å være et relativt ensartet samfunn til å bli langt mer mangfoldig og mer sekulært. Det religiøse livet preges i dag av en sterk kristen kulturarv på den ene siden, og et større tros- og livssynsmessig mangfold og sekularisering på den andre siden. I lys av denne utviklingen har det vært tatt til orde for å privatisere og begrense religiøs praksis og religiøse uttrykk i det offentlige rom. Men et samfunn hvor religion og livssyn begrenses, vil bli mindre inkluderende og mangfoldig. Det er derfor viktig å sikre en helhetlig og aktivt støttende tros- og livssynspolitikk som anerkjenner menneskers tro og livssyn i et livssynsåpent samfunn.

Barne- og familiedepartementet foreslår i proposisjonen en ny lov om tros- og livssynssamfunn. Proposisjonen inneholder en samlet og gjennomgående revisjon av lovgivningen om tros- og livssynssamfunn, herunder Den norske kirke.

Lovforslaget innebærer at gjeldende kirkelov, trossamfunnslov og livssynssamfunnslov oppheves, og at nye bestemmelser inntas i en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn. Det er lagt til grunn at Stortinget fortsatt skal gi særskilt lovgivning om Den norske kirke, jf. Grunnloven § 16 tredje punktum. Forslag til rammelovbestemmelser om Den norske kirke er tatt inn i et eget kapittel i forslaget til ny, felles lov.

Det sentrale siktemålet med lovreformen har vært å forenkle og fornye lovgivningen på et samfunnsområde som de senere årene har vært i rask endring. Særlig har det vært behov for å vurdere endringer når det gjelder de lovregulerte tilskuddsordningene for henholdsvis Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene.

Lovproposisjonen inneholder en omfattende meldingsdel, som sikter mot å legge grunnlag for en bredere debatt om tros- og livssynspolitikken. Formålet er å gi en fremstilling av statens tros- og livssynspolitikk, både gjennom overordnete prinsipper for politikkfeltet og gjennom drøftinger av aktuelle tema og problemstillinger på tros- og livssynsfeltet.

Meldingskapitlene er inntatt som del I i proposisjonen. Meldingsdelen fungerer i noen grad også som et grunnlag for proposisjonsdelens konkrete lovforslag.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Kristin Ørmen Johnsen, Anne Karin Olli og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at den rettslige reguleringen av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn og deres oppgaver i dag følger av lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969, lov om tilskott til livssynssamfunn fra 1981, gravferdsloven fra 1996 og lov om Den norske kirke fra 1996. Videre viser komiteen til den politiske avtalen 10. april 2008 mellom partiene på Stortinget om statskirken, NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014, NOU 2014:2 Lik og likskap, Prop. 55 L (2015–2016) om endringer i kirkeloven med sikte på omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt, samt en rekke anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er fornøyd med at eldre lovverk revitaliseres og tilpasses nåtid, og at det gis gode rammer for en bærekraftig fremtid for et livssynssåpent samfunn. Trossamfunnsloven legger til rette for en mer helhetlig og mer aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, samtidig som den forenkler, konkretiserer og presiserer.

Flertallet viser til at forholdet mellom stat, samfunn, religion og livssyn de siste tiår har fått stadig større oppmerksomhet i Norge, som i andre land. Flertallet merker seg at forslaget til ny lovgivning, trossamfunnsloven, vil kunne bidra til likebehandling, større helhet og en sammenheng i lovgivningen for tros- og livssynssamfunnene.

Flertallet mener dette viser at det er tidsriktig med en ny trossamfunnslov som tilrettelegger for et livssynsåpent samfunn slik at det kan gis transparens og åpenhet rundt tros- og livssynstemaer i det offentlige rom, og at det tilrettelegges for innsyn og kontroll med bruken av offentlige tilskudd.

Flertallet mener et klart mål for loven og meldingen må være å legge til rette for en aktiv, liberal og åpen tros- og livssynspolitikk som sikrer tros- og livssynsmangfold, likestilling og en fullføring av skillet mellom stat og kirke.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerett som i Norge også er gitt grunnlovsvern. Likeledes har det å tilrettelegge for et livssynsåpent samfunn vært et bærende prinsipp i norsk lovgivning, forvaltning og samfunnsliv – uavhengig av kirkeordning. Dette medlem vil påpeke at dette gjelder uavhengig av hvorvidt kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven oppheves og erstattes av én felles lov eller ikke. Dette medlem vil påpeke at Senterpartiet, i behandlingen av forvaltningsreformen i 2016, understreket at det ikke er automatikk i at prosessen skal føre til ytterligere endringer i bestemmelser om organisering og finansiering av Den norske kirke. Dette medlem er ikke uenig i at en samordning og harmonisering av lovverket kan være hensiktsmessig, men mener at gevinsten ved dette først og fremst handler om forenkling og enkelte presiseringer. For øvrig mener dette medlem at, ut over det symbolske i at lovgivningen på tros- og livssynsfeltet samles i en felles lov, innebærer ikke en ny felleslov verken en styrking av trosfriheten eller en mer aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk enn med gjeldende lovverk. Dette medlem viser i den forbindelse til øvrige merknader i innstillingen, der Senterpartiet påpeker svakheter i lovforslaget.

Komiteen viser til vedlagte brev av 28. februar 2020 til Stortingets presidentskap fra Barne- og familiedepartementet v/statsråd Kjell Ingolf Ropstad vedrørende behov for enkelte korrigeringer i teksten i proposisjonen og lovforslaget.

Komiteen viser til at endringene som gjelder lovforslaget, er av lovteknisk karakter, og fremmer følgende forslag:

«I forslag til lov om tros- og livssynssamfunn gjøres følgende endringer:

§ 4 femte ledd skal lyde:

Reglene i statistikkloven om plikt til å gi opplysninger til utarbeidelse av offisiell statistikk gjelder ikke for opplysninger som er gitt etter forskrift med hjemmel i fjerde ledd.

§ 23 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan pålegge en kommune å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenestemann. Staten skal dekke kommunens utgifter etter regler fastsatt av Kongen.

I § 24 Endringer i andre lover gjøres følgende endring:

Lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd § 23 nytt femte ledd skal lyde:

Lokal gravplassmyndighet, krematorium eller i særlige tilfeller annen virksomhet med oppgaver etter loven, skal skaffe til veie opplysninger og gi slik uttalelse som departementet ber om.»

Neste kapittel