Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Kristin Ørmen Johnsen, Anne-Karin Olli og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, ønsker meldingen om Opplysningsvesenets fond velkommen. Eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond har vært omstridt siden fondet ble dannet i 1821. Komiteen er derfor glad for at meldingens mål er å avklare eierrettighetene, og anser det som nødvendig å finne en løsning på dette spørsmålet.

Komiteen viser til at departementet har lagt fram to alternativer som aktuelle, og som det er redegjort for i meldingen: enten at verdiene i fondet overføres til Den norske kirke i sin helhet, eller at verdiene deles mellom staten og kirken. Komiteen registrerer at Lovavdelingen konkluderer med at ingen av disse to modellene vil være i strid med Grunnloven § 116, som sier at fondets inntekter bare skal anvendes til geistlighetens beste og opplysningens fremme. Departementet har også kommet frem til at en overføring av eiendomsrett fra staten til Den norske kirke ikke utløser en plikt til å tildele andre tros- og livssynssamfunn en støtte tilsvarende verdiene som overføres til Den norske kirke. Dette vil dermed ikke være i konflikt med Grunnloven § 16 fjerde punktum, som sier at alle tros- og livssynsamfunn skal understøttes på lik linje med Den norske kirke.

Komiteen merker seg at departementet konkluderer med at verdiene i fondet bør deles mellom staten og Den norske kirke ved at eiendommer av særlig kirkelig verdi overføres til Den norske kirke som eier, mens staten blir eier av øvrige eiendeler, dvs. det gjenværende Opplysningsvesenets fond. Komiteen mener det er viktig at de gjenværende midlene i fondet, som staten får eierrettighetene til, forvaltes på en forsvarlig måte og i tråd med de begrensningene som ligger i Grunnloven § 116.

Komiteen er videre positiv til at det kommer tydelige signaler i meldingen om en forsterket og forpliktende innsats for istandsetting og sikring av verneverdige kirkebygg. Komiteen viser i den forbindelse til Dokument 8:110 S (2014–2015), jf. Innst. 72 S (2015–2016). Et enstemmig Storting vedtok å be regjeringen i henhold til sektorprinsippet, utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Det ble i tillegg vedtatt å be regjeringen i strategiarbeidet vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer etter inspirasjon fra Riksantikvarens «stavkirkeprogram», innenfor rammen av dagens sektoransvar.

Komiteen avholdt åpen høring i denne saken den 12. desember 2019.

Komiteen er positiv til forslaget om deling av fondet. Komiteen vil peke på at fra fondets eiendeler er endelig fordelt mellom staten og Den norske kirke, kan det gå mange år før staten har økt sin innsats overfor kirkebyggene i det omfanget som regjeringen stiller som betingelse. Forutsigbarhet er av den grunn sentralt i denne prosessen. Komiteen mener det er nødvendig av Stortinget å legge noen føringer for det videre arbeidet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med oppdelingen av Opplysningsvesenets fond ivareta følgende:

• 1. Staten og kirken skal være likeverdige parter i prosessen som skal avklare hvilke bygninger kirken skal overta, og det legges til grunn at staten kommer til enighet med Den norske kirke om dette.

• 2. Kirkens verdier skilles ut først, deretter bør staten gjøre egne vurderinger av forvaltning av de verdier som ligger igjen i fondet.

• 3. Betingelsen for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i et omfang som svarer til de verdiene som staten blir eier av på et bestemt tidspunkt. Når eiendelene i Opplysningsvesenets fond er endelig fordelt mellom staten og kirken, må det gjøres beregning av den reelle verdien. Den reelle verdien skal komme de kulturhistorisk viktige kirkebyggene til gode ved istandsetting og sikring av kirkene. Statens økte innsats for bevaring av kirkene må over tid minst svare til denne verdien (inflasjonsjustert).

• 4. Statens økte innsats overfor kirkebyggene skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området.

• 5. I samråd med kirkelige instanser, antikvariske myndigheter mfl. igangsettes arbeidet med bevaringsprogrammer for ulike kategorier av kulturhistorisk viktige kirkebygg, for eksempel ved å kategorisere kirkebyggene etter alder, verneverdi eller vedlikeholdstilstand.»

Komiteen registrerer at meldingen ikke tar opp spørsmålet om hvordan fondseiendommene som staten overtar, bør forvaltes. Komiteen anser denne problemstillingen som svært viktig og mener det er helt nødvendig at prosessen forankres i Stortinget. Stortinget skal gi klare føringer for forvaltningen av de eiendommene staten overtar. Spørsmål som fondets formål, fondets samfunnsansvar, eiendeler, vilkår for salg av eiendommer og eventuell forkjøpsrett, nasjonal sikkerhet og konsekvenser ved eventuelle salg til utenlandske eiendomsinvestorer, samt tilgangen til eiendommene for frivillige lag og organisasjoner, er forhold som må avklares av Stortinget.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om fondseiendommene staten overtar etter at Opplysningsvesenets fond er oppdelt. Det bes om at regjeringen belyser spørsmål som angår det statlige fondets formål, dets samfunnsansvar, organisering, vilkår for salg av eiendommer, sikkerhetsspørsmål ved eventuelle salg til utenlandske aktører samt andre forhold som er av betydning for forvaltningen av det gjenværende fondet staten overtar.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Grunnloven § 116 første punktum gir det benefiserte gods en særskilt beskyttelse, blant annet ved at kjøpesummer og inntekter fra eiendommene bare kan benyttes til kirkelige formål og utdanningsformål. Disse medlemmer viser videre til omtalen i meldingen av spørsmålet om å oppheve eller endre Grunnloven § 116 første punktum, hvor det bl.a. framgår at departementet ikke kan se at grunnlovsbestemmelsen om det benefiserte godset lenger har noen betydning hverken rettslig eller praktisk etter at eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond er gitt Den norske kirke, slik som skissert i meldingen. Disse medlemmer forutsetter at det ikke er aktuelt å fremme forslag om å oppheve eller endre Grunnloven § 116 første punktum før Stortinget er forelagt og har behandlet en proposisjon om Den norske kirkes eierskap til og forvaltning av formuesmassen i fondet.

Komiteen vil for øvrig særskilt vise til behovet for opprustning av verneverdige kirkebygg og en plan for dette.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til KS’ innspill i høringen og forutsetter at det legges opp til et samarbeid som bidrar til at kommunenes behov for å ivareta viktige samfunnshensyn vektlegges i arbeidet med utvikling av en ny organisering av eierskapet til fondsmidlene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for et samarbeid med kommunene som sikrer at det tas bredere samfunnshensyn enn de som følger av et inntjeningsbehov alene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil anbefale at man i forbindelse med avklaringen av rettighetene til Opplysningsvesenets fond benytter anledningen til å sørge for at dagens rundt 6 400 festekontrakter tilbys innløst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke anledningen som ligger i rettighetsavklaringen knyttet til Opplysningsvesenets fond, slik at dagens rundt 6 400 festekontrakter tilbys innløst.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at for å kunne sikre et forutsigbart og stabilt statlig bidrag til kirkevedlikehold er det nødvendig at staten forplikter seg til å bidra med en fast årlig sum. Staten vil da, uavhengig av regjering og årlige statsbudsjetter, sikre et løft for kirkebyggene i tråd med intensjonen i denne meldingen samt tidligere uttalte mål om bevaring og sikring av verneverdige og kulturhistorisk viktige kirkebygg. Dette medlem understreker at det er helt avgjørende at det er nok midler til både å ta igjen etterslepet, som i meldingen er anslått til over 10 mrd. kroner, og til framtidig vedlikehold.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet vis med forslag til en langsiktig finansieringsplan for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til situasjoner som kan oppstå etter at eiendommer overføres til kirka, hvor eiendommer etter en tid kan ende med å avvigsles og selges. Dette medlem mener derfor at det trengs en hjemfallsrett, for eksempel til kommunen, dersom Den norske kirke velger å avvigsle og/eller selge eiendommer som overføres slik denne stortingsmeldingen legger opp til, slik at eiendommer som kan være svært lukrative, ikke fritt kan selges til andre private aktører. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en hjemfallsrett for eiendommer som overføres til Den norske kirke, og komme tilbake til Stortinget med forslag i forbindelse med lovproposisjonen som etterfølger Meld. St. 29 (2018–2019).»