Bemanning

Komiteen viser til at vi blir flere eldre i årene fremover. Om vi fortsetter å arbeide på samme måte som i dag, vet vi at det ikke vil være nok personell i fremtiden for å dekke behovene.

Komiteen viser til at det er igangsatt et pilotprosjekt for håndtering av vold og overgrep mot sårbare voksne. TryggEst-programmet prøves nå ut i tolv kommuner og bydeler i perioden 2018–2020 og skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep. Eldre er en viktig målgruppe i dette programmet

Komiteen viser til at det dessverre har vært begrenset forskning på overgrep i sykehjem. Forskningsrådet har derfor tildelt 15 mill. kroner i perioden 2017–2020 til en multimetodestudie om vold og overgrep mot eldre pasienter i norske sykehjem. De første resultatene viser at mange ansatte i sykehjem enten har sett andre utøve, eller selv utøvd, overgrep eller forsømmelser overfor eldre i sykehjem. Disse studiene vil bli et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen videre

Komiteen viser til at Helsedirektoratet fikk i oppdrag å kartlegge voldsepisoder i sykehjem i tildelingsbrevet for 2020. Dette er fordi vi trenger mer kunnskap.

Komiteen understreker at tilstrekkelig og kompetent personell er nødvendig for å gi gode tjenester. Komiteen er klare på at vi ikke kan akseptere at våre eldre utsettes for vold og overgrep. Ekstra alvorlig og urovekkende er det når det skjer med sårbare eldre som bor på sykehjem, og som ikke alltid klarer å si ifra om hva som skjer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kommunesektoren er styrket med om lag 30 mrd. kroner siden 2013. Sektoren har hatt gode overskudd, og antall kommuner som er registrert på ROBEK-listen, er historisk lav.

Flertallet viser til at det er igangsatt flere tiltak for å styrke den generelle kunnskapen om vold og overgrep, både i befolkningen og i tjenestene. Blant annet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utarbeidet en elektronisk veileder for helse- og omsorgstjenestenes arbeid mot vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Aftenposten høsten 2019 utførte en stor gjennomgang av 128 000 avvik i eldreomsorgen. Gjennomgangen viser at 13 000 av avvikene er knyttet til vold og overgrep, noe som vitner om stort press på tjenestene og på de ansatte. Disse medlemmer mener at det trengs et løft for kapasitet, kvalitet og kompetanse i norsk eldreomsorg. Disse medlemmer mener at en styrket kommuneøkonomi og tilrettelegging for flere og hele stillinger er avgjørende for å bidra til å dempe presset man opplever i eldreomsorgen i dag. Disse medlemmer mener at økt bemanning også må være en del av svaret når man ruster norsk eldreomsorg for en sterk økning i antall eldre, og en forventet dobling av personer med demens. Disse medlemmer mener det er behov for en satsing for å bedre grunnbemanningen på sykehjem. Mange tilfeller av vold fra eldre kunne vært avverget ved bedre bemanning, og etter hvert som flere eldre med demens kommer inn på norske sykehjem, vil det være behov for å ha nok folk på jobb til å håndtere situasjoner og til å skape trygghet for ansatte, de eldre selv og for deres pårørende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Fellesorganisasjonens brev til komiteen datert 3. mars 2020, hvor forbundet understreker behovet for riktig kompetanse, så vel som tilstrekkelig bemanning, og hvordan vernepleiere og sosionomer bidrar i eldre- og demensomsorgen. Forbundet skriver:

«Demens er et komplekst fagfelt, og det er avgjørende å ha et tverrfaglig sammensatt tilbud der kompetanse om geriatri, alderspsykiatri, etikk, miljøterapi og relasjonskunnskap står sterkt i tillegg til medisinskfaglig kunnskap.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for å styrke bemanningen og kompetansen i eldreomsorgen i kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:73 S (2019–2020) Representantforslag om å leggje til rette for auka grunnbemanning og lågare vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstenesta. Mange kommuner har gjennomført prosjekter der en har overført penger fra vikarbudsjett for å øke grunnbemanningen. Det har gjort det enklere også å tilby hele og faste stilinger og gjøre rekruttering av helsepersonell lettere. Økt grunnbemanning reduserer også arbeidspresset på de ansatte, og kan dermed bidra til lavere sykefravær. Disse medlemmer viser til forslag om et nasjonalt program for økt grunnbemanning og rekruttering til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som vil bli fremmet som forslag fra Senterpartiet i forbindelse med behandling av Dokument 8:73 S (2019–2020).

Disse medlemmer viser til SSBs tall fra 2019, der det kommer frem at en av tre sykepleiere og to av tre helsefagarbeidere jobber deltid. Disse medlemmer mener at landet har dyktige folk som har utdanning og erfaring som vi trenger. Disse medlemmer mener at vi trenger flere faste, hele stillinger.

Disse medlemmer viser til covid-19-pandemien. Eldre er mer sårbare for viruset.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange ansatte i helsetjenesten jobber deltid, har flere stillinger i flere avdelinger og jobber i flere institusjoner. Disse medlemmer er bekymret for at helsepersonell kan ta smitten fra ett sted og til nye avdelinger som ikke har blitt smittet. Disse medlemmer håper at flere partier forstår at helsepersonell bør få hele, faste stillinger i en og samme avdeling for å minimere smitte av covid-19 og andre sykdommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at Fremskrittspartiet i lengre tid har krevd at de eldre skal få et eget ombud. Gjennom budsjettet for 2020 ble dette sikret gjennom en bevilgning på 4 mill. kroner til opprettelse av et nasjonale eldreombud. Disse medlemmer viser til at dette er første gang Norge oppretter et nasjonalt ombud med fokus på eldres behov og tjenestetilbud. Disse medlemmer viser til at Eldreombudet skal fremme eldres interesser og være en stemme for de gruppene som møter utfordringer som direkte eller indirekte er knyttet til alder.

Disse medlemmer viser til Kompetanseløft 2020, som har som mål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene i Kompetanseløft 2020 er innrettet mot eller inkluderer ansatte og fagmiljøer i sykehjem og bidrar til å styrke kompetanse og holdninger som virker forebyggende med hensyn til overgrep i sykehjem.

Disse medlemmer mener kommunene må legge til rette for en bemanning som gjør at ansatte kan gi god og forsvarlig pleie.

Disse medlemmer viser til Demensplan 2020, som ble lagt frem i 2015. Planen har satt demens på dagsorden og iverksatt tiltak for å øke kvalitet og kompetanse. Disse medlemmer viser til at eldre- og folkehelseministeren fra Fremskrittspartiet startet arbeidet med ny demensplan med Fremskrittspartiet i regjering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fire i Innst. 167 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede og foreslå kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen. En bemanningsnorm må ta hensyn til alle relevante yrkesgrupper, der leger, sykepleiere, helsefagutdannede og andre relevante yrkesgrupper er en del av vurderingen, og det må komme fram hvordan oppgaveglidning, utdanning og kompetanseheving kan bidra til å nå bemanningsnormen.»

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for dette forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Aktivitetstilbud

Komiteen viser til at Stortinget behandlet stortingsmeldingen om kvalitetsreformen for eldre, «Leve hele livet», i 2018. Målet med meldingen er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kvalitetsreformen «Leve hele livet» presenterer mange konkrete løsninger for å gi eldre økt aktivitet, blant annet at eldre som bor på institusjon bør få tilbud om minst én times aktivitet daglig. Flertallet viser til at alle kommuner er invitert til å legge planer for hvordan de skal gjennomføre reformen i sin kommune. Flertallet viser til at det allerede i 2020 er foreslått et nytt tilskudd på 23 mill. kroner for utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene. Flertallet viser til at tilskuddet til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet på 18,8 mill. kroner videreføres i 2020. Tilskuddet vil bidra til å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser. Evalueringen fra tidligere viser at dette er en både attraktiv og verdifull ordning som bidrar til økt sosialt samvær og økt fysisk aktivitet ved å legge til rette for ulike lavterskeltilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Den kulturelle spaserstokken forsvant da den ble lagt inn i fylkeskommunenes rammefinansiering. Nå skjer det samme med frivilligsentralene, der det er varslet kutt flere steder i landet, fordi ansvaret flyttes over på kommunene. Samtidig vet man at sosial og intellektuell aktivitet og fysisk aktivitet har betydning for å forebygge demenssykdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget for aktivitetstilbud for eldre.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeiderpartiet er det partiet med flest fylkesordførere, og at fylkene står fritt til å prioritere Den kulturelle spaserstokken i sine budsjetter. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer har foreslått 1 mill. kroner til Norges frivillighetssentraler som skal støtte de over 450 lokale frivilligsentralene for å mobilisere til aktivitet på reformens områder i 2020.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag fra Senterpartiet i Innst. 252 S (2015–2016) om å sikre rehabilitering og fysisk trening på sykehjem, krav om fysioterapi og ergoterapikompetanse på alle sykehjem, og en nasjonal tilskuddsordning for å sikre stillinger på som bidrar til økt aktivitet i eldreomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil presisere at tverrfaglig samarbeid er viktig for å få økt aktivitet. En god grunnbemanning må ligge til grunn. I tillegg er fagkompetansen hos fysioterapeuter og ergoterapeuter viktig, og må sikres på alle sykehjem. Men også aktivitører, musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer er eksempler på stillinger og funksjoner som kan bidra mye til mer aktivitet i eldreomsorgen. Dette er profesjoner som ikke er lovfestet, og som gjerne synes vanskeligere for kommuner å prioritere.

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 30, 20. november 2018:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen tilskuddsordning til stillinger som kan sikre økt tverrfaglig kompetanse og mer frivillighet ved norske sykehjem og i hjemmetjenesten.»

Disse medlemmer merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet i brev 13. januar 2020 hevder at vedtaket er fulgt opp gjennom «Leve hele livet», ettersom det er foreslått å bevilge tilskudd til Norges frivilligsentraler med sikte på å bistå de lokale frivilligsentralene med rekruttering og kompetanseheving innen frivillig arbeid i kommunene. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er utredet en egen tilskuddsordning for stillinger som kan sikre økt tverrfaglighet ved norske sykehjem og i hjemmetjenesten, og anser derfor ikke at vedtaket er fulgt opp.

På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen tilskuddsordning for stillinger som kan sikre økt tverrfaglig kompetanse og mer frivillighet ved norske sykehjem og i hjemmetjenesten.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere ideelle organisasjoner har aktivitetstilbud for eldre, som Røde Kors’ besøksvennsordning. Dette medlem mener ideelle organisasjoner er viktige for å legge til rette for at eldre kan leve et bedre liv, men at ideelle ordninger ikke bør tillegges ansvaret for at eldre skal få god omsorg og gode aktivitetstilbud.

Demens

Komiteen viser til at stadig flere rammes av demens, og minst 80 000 mennesker i Norge lever med demens. Et godt dagaktivitetstilbud bidrar til å gi disse meningsfulle og gode opplevelser i hverdagen og kan øke livskvaliteten til personer med demens.

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for dagtilbud for mennesker med demens ble avviklet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020). Tilskuddet ble opprettet i 2012 og la til rette for i overkant av 8 900 plasser fra 2012–2019. Fra 2020 ble tilskuddet overført til rammetilskuddet til kommunene, samtidig som det ble innført en plikt for kommunene til å tilby dagaktiviteter for hjemmeboende med demens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det var den rød-grønne regjeringen som opprettet tilskuddsordningen for dagtilbud for mennesker med demens. Den var et spleiselag mellom kommunene og staten for å opprette slike dagplasser. I statsbudsjettet for 2020 la regjeringspartiene ned denne ordningen og overførte midlene til kommunerammen. Beløpet som ble overført kommunerammen, var imidlertid bare om lag halvparten av det kommunene trenger av finansiering for å nå målet om 9 200 dagaktivitetsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at dette betyr at de kommunene som har etablert et dagtilbud og vært tidlig ute, dermed blir straffet av dagens regjering. Beløpet i kommunerammen fordeles likt utover kommunene uavhengig av hvor mange dagplasser de har etablert. Dette premierer ikke kommuner som har vært tidlig ute og etablert slike plasser før lovkravet kom. Disse medlemmer mener dessuten det er svært uklokt av regjeringen å innlemme tilskuddet i kommunerammen når en bare er halvveis til målet.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for dagtilbud for mennesker med demens.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene utarbeide en ordning med egne skjermingstilbud for særlig utagerende demenssyke.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet forutsetter at det følger statlige midler med en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at personer som rammes av demens, skal få delta på gode dagaktivitetstilbud. Dagaktivitetstilbud gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for de pårørende.

Disse medlemmer viser til at det gjennom budsjettfremleggelsene fra 2012 til og med 2019 er lagt til rette for i overkant av 8 900 dagaktivitetsplasser. Likevel har ikke tilskuddet vært utnyttet i like stor grad som man forventet at det skulle bli fra kommunenes side.

Disse medlemmer viser til at tilskuddet fra 2020 derfor ble overført til rammetilskuddet til kommunene, uten at kommunene behøver å søke på midlene. Dette gir mindre byråkrati. Disse medlemmer viser til at kommunene fra 2020 har en plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag fra Senterpartiet om en ny og moderne pårørendepolitikk, jf. Dokument 8:181 S (2018–2019), og forslag i innstillingen (Innst. 155 S (2019–2020)) om en nasjonal opptrappingsplan for utbygging av dagaktivitetsplasser og korttidsopphold, også for å sikre avlastning og trygghet for pårørende.

Dette medlem viser også til Dokument 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), representantforslag fra Senterpartiet om en forpliktende opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. I denne innstillingen ble det fremmet forslag om at den forpliktende planene skulle ha som mål at alle hjemmeboende eldre med demens som har slikt behov, skulle ha et tilbud om dagaktivitetsplass.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler vurderingen om at det var uklokt å fjerne tilskuddsordningen for dagaktivitetsplasser lenge før behovet var oppfylt. Disse medlemmer anser imidlertid at øremerkede midler bør forbeholdes opprettelsen av nye dagaktivitetsplasser, snarere enn å opprettholde eksisterende plasser. Disse medlemmer mener derfor at gjeninnføring av den gamle tilskuddsordningen uansett er lite treffsikkert, og fremmer på den bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til en ny tilskuddsordning for å opprette flere dagaktivitetstilbud for eldre i kommunene.»

Statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester

Komiteen viser til at forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten startet i mai 2016. Målet med forsøket er å teste ut om statlig finansiering kan bidra til økt likebehandling over kommunegrensen, og sikre at brukernes behov dekkes på en riktigere måte enn i dag. Komiteen viser til at kommunene får midlene øremerket til omsorgstjenester, og må følge statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at prøveordningen med statlig finansiert eldreomsorg er et byråkratisk pengesluk som ikke bidrar til å heve kvaliteten i eldreomsorgen. Disse medlemmer mener at ordningen bør avvikles, og foreslår derfor at ingen nye kommuner skal tas inn i prøveprosjektet.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke invitere ytterligere kommuner inn i prosjektet med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alle midlene som bevilges i forsøket er øremerket, og derfor må benyttes innen omsorgstjenesten i forsøkskommunene. Det innebærer at midlene blant annet går til å øke kvaliteten og heve de ansattes kompetanse. Disse medlemmer viser til at kommunene selv melder at bedre tildelingspraksis oppveier ulempene ved økt administrasjon i forsøket.

Disse medlemmer viser til at kommunene som deltar i forsøket i dag, mener ordningen gir bedre brukermedvirkning og raskere og bedre vedtak om tjenester for den enkelte. Disse medlemmer viser til at alle kommuner som deltar, gjennom prosjektet har hatt mulighet til å sette i gang betydelige satsinger innen kompetanseutvikling, forebyggende tiltak og velferdsteknologi.

Disse medlemmer understreker at utvidelsen av forsøket med seks kommuner vil gi ytterligere kunnskap og erfaringer med hvordan man kan styrke kvaliteten i hele omsorgstjenesten. Disse erfaringene vil kunne bidra til at kvaliteten økes også i andre kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at dette ikke får konsekvenser for kommuner som allerede er inne i prosjektet.