Forslag 1 om å reversere kuttene i gratis fysioterapi

Komiteen viser til at forslaget handler om å be regjeringen fremme forslag om å reversene kuttene i gratis fysioterapi for visse grupper. Komiteen viser til at et flertall på Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 vedtok å endre regelverket for finansiering av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapaut fra og med januar 2017. Endringen innebar blant annet å avvikle den såkalte «diagnoselisten» for gratis fysioterapi. Samtidig ble egenandelstak 2 redusert, og aldersgrensen for skjerming av utgifter til fysioterapi for barn ble hevet fra 12 til 16 år. Skjermingsordningen for yrkesskadde ble opprettholdt. Komiteen viser til statsrådens brev om at det nå arbeides for eventuelt å slå sammen egenandelstak 1 og egenandelstak 2, noe som vil gi bedre skjermingsordninger for de gruppene som har store egenandelsutgifter til helsetjenester under begge takene. Komiteen merker seg at statsråden i brevet slår fast at regjeringen på dette grunnlag mener det ikke er aktuelt å åpne for en ny skjermingsordning basert på spesifikke diagnoser, og at det i dag er egenandeler på de fleste helsetjenester. I brevet viser statsråden også til at diagnoselisten ikke treffer alle brukere med stort behov ut fra faglige kriterier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at det tidligere kun var personer som hadde sykdommen sin på diagnoselisten, som fikk tilbud om gratis fysioterapi. Flertallet ønsket at det heller skulle være pasientens behov for behandling som avgjør behovet for fysioterapi, og ikke diagnosen i seg selv. Flertallet mener endringen har gitt en mer rettferdig fordeling og bruk av fysioterapitjenester mellom ulike pasientgrupper. Flertallet understreker at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet samtidig fjernet egenandelen for barn opp til 16 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag til opptrappingsplan, som fjerning av diagnoselisten var en del av, ble veldig sterkt kritisert for manglende finansiering, og at man i realiteten ga penger til økt opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering samtidig som det ble kuttet i det samme tilbudet. Mange var bekymret for at opptrappingsplanen reelt sett ville bli en nedbyggingsplan. Disse medlemmer viser også til at Helsedirektoratets midtveisrapport, som ble levert i oktober 2018, dokumenterte færre mottakere av rehabilitering, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Det ble dokumentert en nedgang i andelen kommuner med en plan for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten, det var en jevn nedgang i bruk av individuell plan, det var store forskjeller i kommunenes koordinerende enheter, markant nedgang i antall ansatte som har fått kompetanseheving, nedgang i tilskudd til innovasjonsprosjekt, m.m.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i Innst. 11 S (2016–2017) fremmet forslag der regjeringen ble bedt om ikke å innføre egenandeler på fysioterapi, beholde diagnoselisten for gratis fysioterapi og fremme nytt forslag i samarbeid med brukerorganisasjonene og legge frem en sak til Stortinget om dette.

Senterpartiet fremmet også forslag i samme innstilling om å be regjeringen i revidert nasjonalbudsjett fremme en konkret, finansiert tiltaksplan for opptrapping av rehabilitering og habiliteringstilbudet. Dette medlem viser til at disse forslagene ble nedstemt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019, herunder konsekvensene av å avvikle diagnoselisten for fysioterapi, og informere Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at diagnoselisten ble fjernet fra og med budsjettet for 2017. Disse medlemmer mener kuttene i fysioterapi gjennom egenandel for grupper med ulike alvorlige sykdommer eller tilstander er negativt for alle som rammes, og for fellesskapet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttene i gratis fysioterapi for brannskadde, folk med utviklingshemming, amputerte og alle de andre gruppene som nå må betale for denne viktige behandlingen.»

Forslag 2 om å gjeninnføre en ordning med gratis tannhelsesjekk for eldre over 75 år

Komiteen viser til at gratis tannhelseundersøkelse for personer over 75 år ble innført av den rød-grønne regjeringen og eksisterte som en ordning fra 1. juli til 31. desember 2013. Regjeringen Solberg foreslo å avvikle den da den tiltrådte høsten 2013, og fikk støtte til dette.

Komiteen viser til at Stortinget har fattet følgende vedtak (vedtak nr. 20, 15. november 2018, jf. Dokument 8:209 S (2017–2018) og Innst. 39 S (2018–2019)):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

• a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

• b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

• c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

• d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Komiteen merker seg at regjeringen har uttalt at den følger opp vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2018:16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansiert tannhelsetjenester, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte (Meld. St. 12 (2019–2020)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er riktigere å prioritere pasienter med dårlig tannhelse fremfor å gi gratis tannhelsesjekk til alle over 75 år uavhengig av deres økonomi eller tannhelse. Flertallet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har styrket den nye stønadsordningen for implantatfestet protese som ble innført i 2014, og som var rettet mot dem som er helt eller delvis tannløse, og økt stønadsbeløpet for tannbehandling til personer med store tannhelseproblemer som følge av munntørrhet. Flertallet har også styrket tannhelsetilbudet til tortur- og voldsutsatte og til personer med alvorlig angst for tannbehandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at man må styrke ordningene der særskilte grupper får støtte til behandling etter lov om folketrygd, slik at utgiftsdekningen står i forhold til de faktiske utgiftene. Disse medlemmer viser til vedtak nr. 20 av 15. november 2018, som er gjengitt over, og forventer at regjeringen snarest mulig fremmer en slik sak om styrking av norsk tannhelse, med å mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse. Vurdering av gratis tannhelseundersøkelse for eldre og eventuelt andre grupper må bli en del av en slik sak. Disse medlemmer viser også til at alle eldre som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie i mer enn tre måneder, i dag har rett til gratis behandling av den offentlige tannhelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at mange eldre ikke blir godt nok informert om disse rettighetene, og at det er behov for å styrke informasjonen om tilbudet om gratis tannhelsetjeneste for eldre. Det er også viktig å sikre fylkeskommunene gode nok rammer til å opprettholde gode desentraliserte tannhelsetilbud, som eldre er ekstra avhengige av.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at tannhelsesjekken for eldre var en god ordning som sørget for at den eldste delen av befolkningen fikk sjekket tannhelsen sin jevnlig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å gjeninnføre et godt tilbud til eldre over 75 år om gratis tannhelsesjekk.»

Forslag 3 om en løpende gransking av virkningene av ABE-kuttene

Komiteen viser til at forslaget handler om å be regjeringen iverksette en løpende gransking av virkningene ABE-kuttene har for sykehusene, og at dette blir lagt fram for Stortinget i de årlige kvalitetsmeldingene. Komiteen viser til at regjeringen innførte en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i 2015 (ABE-reformen). Komiteen viser til statsrådens brev, der det fremheves at sykehusene har opplevd vekst i økonomisk ramme også etter at ABE-reformen er trukket fra. Komiteen er kjent med at ABE-reformens krav om effektiviseringsgevinst på 0,5 prosent blir delvis, men ikke fullstendig kompensert for de regionale helseforetakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er feil å omtale ABE-reformen som kutt for sykehusene. Flertallet viser til at regjeringen prioriterer sykehusene, og at sykehusene er prioritert i alle statsbudsjett som er lagt frem siden 2013. I 2020 er sykehusbudsjettene styrket med 1,58 mrd. kroner etter at ABE-reformen er trukket fra. Flertallet viser til at Sosialistisk Venstreparti ikke reverserer ABE-reformen for de regionale helseforetakene i sitt alternative statsbudsjett for 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at helseforetakene ikke fullt ut er blitt kompensert for effektiviseringskravet i ABE-reformen.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skjerme sykehussektoren fra ABE-kutt.»

Disse medlemmer viser til sine partiers alternative statsbudsjetter, der det ble foreslått mer penger til helseforetakene enn regjeringen gjorde, slik at ABE-kuttene i praksis kunne blitt reversert og sykehusøkonomien styrket også ut over dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de såkalte ABE-kuttene, som kan kalles ostehøvelkutt. Dette medlem viser til svar fra FAFOs undersøkelse, som viser at ABE-kuttene har hatt flere negative enn positive effekter på arbeidsmengde, tjenestekvalitet, arbeidsmiljø, arbeidsvilkår, effektivitet og innovasjon. Kuttene har rammet sykehusene hardt. Ansatte bes jobbe hardere med mindre ressurser. Dette medlem viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har stemt for ABE-kutt i helsetjenesten, men har skjermet de politiske partiene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en løpende gransking av virkningene ABE-kuttene har for sykehusene landet over, og legge frem resultatene for Stortinget i den årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.»

Forslag 4 om tannregulering for barn og ungdom

Komiteen viser til forslaget som handler om å reversere svekkelsen i ordningen for dekning av utgifter til tannregulering for barn og unge og styrke ordningen for dem med reelle behov for kjeveortopedi. Komiteen viser til statsrådens brev, der det vises til nye kriterier som ble utarbeidet etter at departementet mottok en ny fagutredning sent på året i 2019. Komiteen merker seg at statsråden i brevet skriver at det her er lagt vekt på om de lavest prioriterte tilstandene medfører risiko for funksjonelle problemer for pasienten, eller om det foreligger vansker med psykisk eller sosial mestring. Komiteen viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ble foreslått en omlegging av stønad til kjeveortopediske behandling som innebar en reduksjon i stønaden for denne gruppen med 50,5 mill. kroner for 2020, stigende til om lag 130 mill. kroner i 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det fra 2020 ikke lenger gis stønad til at barn og unge skal få tannregulering av kosmetiske eller estetiske grunner. Flertallet understreker at det fortsatt gis stønad til tannregulering til barn og unge, men midlene er rettet mot dem som har størst behov. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i Prop. 1 (2019–2020).

Flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019), hvor komiteen hadde følgende merknad:

«Komiteen viser til at kun 23 prosent av de eldre som er hjemmeboende med hjemmesykepleie, og som har rettigheter, ble undersøkt/behandlet. Komiteen mener det er viktig å få denne andelen opp, og vil derfor påpeke at fylkeskommunene i dag har plikt til å yte tannhelsetjenester til de eldre personene i kommunene som har rettigheter. Fylkeskommunene har videre en plikt til oppsøkende virksomhet. Komiteen ber regjeringen derfor om å se på tiltak for å sikre at fylkeskommunene og kommunene i samarbeid oppfyller plikten til å følge opp de eldre i kommunene.

Komiteen viser til at dagens lovverk ikke ser ut til å være tilpasset bruk av moderne hjelpemidler, som medisindispenser. Departementet bør vurdere å oppdatere lovverket slik at også eldre mennesker som tar i bruk moderne medisindispensere fremfor hjemmesykepleie, også får de samme rettighetene knyttet til refusjon av tannlegeutgifter.»

Flertallet understreker viktigheten av at fylkeskommunen oppfyller sin plikt til oppsøkende virksomhet, slik at eldre får den oppfølgingen de har krav på. Flertallet viser til at Helsedirektoratet har vurdert problemstillingen med moderne hjelpemidler, og at det er Helsedirektoratets oppfatning at regelmessighetskravet ikke må tolkes slik at pasienter mister sine rettigheter til vederlagsfrie tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten kun som følge av at tjenestene ytes ved bruk av velferdsteknologi. Det betyr at dersom pasienten mottar, eller er ment å skulle motta, hjemmesykepleie, som eksempelvis lettere behandling, sårbehandling, legemiddelhåndtering eller psykiatrisk sykepleie, ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger som medfører at pasienten ikke har behov for ukentlig oppmøte av en ansatt i kommunens hjemmesykepleie, i minimum tre måneder, har vedkommende rett på vederlagsfrie tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten. Flertallet støtter denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den nye fagutredningen som ble utarbeidet av Helsedirektoratet med medvirkning fra fagmiljøene, hadde en annen prioritering, der det ble foreslått en endring av rekkefølgen på tilstandene som inngår i gruppe C, og visse tilleggskrav til de eksisterende vilkårene for stønad. Forslagene fra Helsedirektoratet vil medføre strengere kriterier innad i hver enkelt gruppe, men pasienter med behov skal fortsatt få behandling. I tillegg ble det åpnet for mer individuell behandling etter behov. Forslaget fra Helsedirektoratet innebar at færre barn enn foreslått fra regjeringen ville miste stønad til behandling.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 11 S (2019–2020) foreslo å be regjeringen, ved omlegging av støtte til kjeveortopedisk behandling, legge til grunn Helsedirektoratets rapport som er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøene, for slik å sikre at barn som har et klart behov for behandling, fortsatt vil få støtte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en del barn og unge ikke lenger får stønad til kjeveortopedisk behandling. Dette medlem viser til at mange pasienter har til dels store utgifter til behandling som det er nødvendig å gjennomføre. Dette medlem mener at pengene som har blitt spart ved å gjøre endringer i gruppe C, bør brukes til for de som trenger nødvendige tannhelsebehandlinger. Dette medlem mener at tannhelsehjelp er viktigere enn skattekutt for de rike.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere svekkelsen i ordningen for dekning av utgifter til tannregulering for barn og unge og sørge for at de tilbakeførte midlene brukes til å styrke ordningen for dem med reelle behov for kjeveortopedi.»