Søk

Innhald

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Statsbudsjettet 2020 – skatte- og avgiftspolitikken

5.1 Endringer i skatte- og avgiftsopplegget

5.1.1 Redusert arbeidsgjevaravgift og kompensasjonsordning for arbeidsgjevarar i tiltakssona og på Svalbard – oppmodingsvedtak nr. 422 og 423 (2020)

Sammendrag fra Prop. 107 LS (2019–2020)

I behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020) og tilhøyrande Innst. 197 S (2019–2020) fatta Stortinget 19. mars 2020 følgjande oppmodingsvedtak nr. 422 og 423 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsvarende to måneder. Ved kompensasjon for virkningene av koronapandemien for offentlig sektor tas det hensyn til verdien av differensiert arbeidsgiveravgif.t»

«For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme tilbake til hvordan dette kan gjøres.»

Som varsla i Prop. 67 S (2019–2020), følgjer regjeringa no opp Stortingets vedtak. Framlegget går ut på at arbeidsgjevarar som betaler arbeidsgjevaravgift, skal få redusert avgift for tredje termin (mai og juni) svarande til 4 pst. av grunnlaget for arbeidsgjevaravgift for denne terminen. Regjeringa vil òg utsetje forfall for denne terminen til 15. oktober 2020.

Vidare foreslår regjeringa at arbeidsgjevarar i sone V, som har nullsats på arbeidsgjevaravgift, skal få eit tilskot på 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget i denne sona for same termin. Sone V utgjer dei delane av Troms og Finnmark fylke som før regionsreforma utgjorde Finnmark og Nord-Troms (heretter kalla «tiltakssona»). Tilskotet svarer til den fordelen arbeidsgjevarar elles i landet får gjennom den reduserte arbeidsgjevaravgifta. Same kompensasjon skal ytast til arbeidsgjevarar på Svalbard. Desse har nullsats på arbeidsgjevaravgift slik som føretak i sone V.

Båe tiltaka vil omfatte både kommunale og private arbeidsgjevarar. Bruttobudsjetterte statlege forvaltningsorgan held ein utanfor båe ordningar. Nettobudsjetterte statlege forvaltningsorgan er unnateke frå kompensasjonsordninga, men vil av administrative omsyn vere omfatta av den reduserte arbeidsgjevaravgifta. Fordelen dette inneber for desse verksemdene vert tatt omsyn til i løyvingane, slik at alle dei nettobudsjetterte statlege verksemdene samla sett vert likebehandla.

Ein anslår at tiltaket vil gi eit provenytap på om lag 8 mrd. kroner påløpt og bokført i 2020. Anslaget er svært usikkert. I tillegg kjem 167 mill. kroner til kompensasjonsordninga for sone V og Svalbard.

Regjeringa viser til framlegg om endring i Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020 ny § 3a og ny lov om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift (Sone V og Svalbard).

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.2 Avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter

Sammendrag fra Prop. 107 LS (2019–2020)

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 at elektrisk kraft som vert levert til utvinning av kryptovaluta i datasenter, ikkje skal omfattas av redusert elavgift, jf. Innst. 3 S (2018–2019) kapittel 13.6. Redusert elavgift til datasenter skal elles vidareførast uendra slik som i dag. Stortinget føresette at Finansdepartementet skulle utarbeide framlegg til avgrensingar og gjennomføring, og sende det på høyring. Departementet fekk fullmakt til å fastsetje endeleg tid for iverksetjing. I revidert nasjonalbudsjett 2019 vart det synt til at vedtaket inneber statsstøtte. Avklaring med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) er difor naudsynt før vedtaket kan ta til å gjelde.

Framlegget har vore på høyring. 17 høyringsinstansar har hatt innspel til saka. Instansane er i hovudsak negative til framlegget fordi det er avgiftsteknisk vanskeleg å gjennomføre og kontrollere, EØS-rettsleg usikkert, medfører administrative kostnadar for dei avgiftspliktige nettselskapa, og motverkar eit ønskje om etablering av fleire datasenter i Noreg. Næringa opplever situasjonen som uviss og lite føreseieleg, noko som er uheldig.

Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har hatt dialog med ESA om endringa. I lys av dialogen bør iverksetjing av endringa framleis vurderast som EØS-rettsleg usikker.

Departementet gjer på denne bakgrunn framlegg om oppheving av vedtaket om at elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter vert ilagt full avgift. Departementet viser til framlegg til endring av Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft romartal II § 1 annet ledd bokstav c.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finanskomiteens omtale i Innst. 3 S (2019–2020), hvor komiteen understreker at redusert sats skal videreføres for elektrisk kraft som leveres til datasentrenes aktivitet som ikke gjelder utvinning av kryptovaluta. Det ble lagt til grunn at departementet utarbeider forslag til bestemmelser i særavgiftsforskriften om avgrensing og gjennomføring av dette skillet. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke kan oppheve tiltaket uten videre, og imøteser derfor videre oppfølging av vedtaket slik at datasenter som utvinner kryptovaluta, ikke blir ilagt redusert el-avgift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utvinning av kryptovaluta, eller kryptoaktiva, kan være en svært energikrevende virksomhet. Dette medlem viser videre til at kryptoaktiva også kan fremstilles uten høy energibruk, og mener derfor det er sløsing med samfunnets energiressurser å ikke ilegge slik virksomhet full elavgift, som i alle fall kunne insentivere til at virksomheten blir minst mulig energikrevende. Dette medlem vil peke på at vi trenger all vår fornybare energi til nødvendige formål og grønn omstilling. Dette medlem går derfor mot å oppheve dette vedtaket.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å oppheve Stortingets vedtak om at elektrisk kraft brukt til utvinning av kryptovaluta skal betale ordinær elavgift. Til tross for at det omtales enkelte praktiske utfordringer med en slik avgift, mener dette medlem denne typen virksomhet har en tvilsom samfunnsmessig nytteverdi og at det skaper få ringvirkninger i norsk økonomi sammenlignet med alternativ bruk av norsk kraftproduksjon. Dette medlem mener derfor at utvinning av kryptovaluta ikke burde få fordeler på lik linje med kraftkrevende industriproduksjon.

5.2 Avvikling av 350-kronersgrensen med tilhørende overgangsordning

5.2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020)

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.3 Oppfølging av Havbruksskatteutvalget – anmodningsvedtak nr. 826 (2017–2018)

5.3.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020)

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at havbruksnæringen er en stor og viktig næring for Norge. Disse medlemmer understreker at det er en forutsetning at kystkommunene som stiller sine naturressurser til rådighet for verdiskaping, får sin rettmessige andel av den ekstraordinære avkastningen i næringen, og at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal sikres stabile og forutsigbare inntekter også når det ikke er vekst.

Disse medlemmer støtter derfor en innføring av en produksjonsavgift som hentes inn uavhengig av selskapenes resultat, på 40 øre pr. kilo produsert laks/ørret.

Disse medlemmer viser til at langsiktige forutsigbare rammevilkår er viktig for alle næringer, også for kommunene. Salg og auksjon for vekst er allerede igangsatt, og fordelingsnøkkelen mellom stat og kommune/fylkeskommune er i dag satt til 20 pst. til staten og 80 pst. til kommuner/fylkeskommuner. En endring av dette er veldig uforutsigbart overfor de berørte kystkommunene. Disse medlemmer foreslår at man ikke endrer fordelingen av disse inntektene for årene 2020 og 2021. Disse medlemmer vil som flertallet at ytterligere 1,25 mrd. kroner ut over regjeringens forslag overføres kommunal sektor i 2020, og mener at de resterende inntektene burde vært overført i 2021.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått en endring i fordelingsnøkkelen for inntekter fra oppdrettstillatelser slik at 75 pst. tilfaller staten og 25 pst. tilfaller havbrukskommuner og fylkeskommuner f.o.m. 2022. Disse medlemmer påpekte at kommunenes andel burde være høyere enn hva regjeringen foreslår, og har merket seg at dette har blitt endret av flertallet til 40 pst. andel til kommunesektoren og de resterende 60 pst. til staten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal nedsettes et utvalg for å se på inntektssystemet, dette skal være klart i 2022. Samtidig omtaler ikke regjeringen om eller hvordan eventuelle inntekter fra havbruksnæringen får innvirkning på kommunens øvrige inntekter. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen i denne gjennomgangen avklarer forholdet også til inntektene fra havbruksnæringen.

Disse medlemmer vil foreslå en gjennomgang av systemet og prinsippene for salg og auksjon av produksjonskapasitet i havbruksnæringen. Gjennomgangen bør analysere og foreslå tiltak for å opprettholde og videreutvikle et sterkt og mangfoldig eierskap innen næringen. I den forbindelse er det spesielt viktig å vurdere om dagens system favoriserer de store selskapene og om ordningen medfører uheldig/utilsiktet konsentrasjon av eierskapet. Herunder bør også en videreføring av Havbruksfondet vurderes, og hvordan inntektene til fondet skal fordeles.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens fordelingsnøkkel for vederlag fra oppdrettstillatelser ligger fast inntil ny fordelingsnøkkel trer i kraft i 2022.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av systemet og prinsippene for salg og auksjon av produksjonskapasitet i havbruksnæringen, der en analyserer og foreslår tiltak for å opprettholde og videreutvikle et sterkt og mangfoldig eierskap i havbrukssektoren.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapittel 3.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter ikke regjeringens forslag om å ilegge en flat produksjonsavgift per kg laks, ørret og regnbueørret.

Dette medlem viser til at ifølge en analyse gjennomført av SSB har oppdrettsnæringen en grunnrente på over 20 mrd. kroner per år. En grunnrentebeskatning utformet som den vannkraftnæringa har, ville gitt 7 mrd. kroner i inntekter til staten. Hvert år. Isteden foreslår regjeringen en produksjonsavgift som er anslått å gi 4–500 mill. kroner per år.

Dette medlem viser til at flertallet i utvalget som var satt ned for å vurdere beskatning av næringen, foreslo innføring av en grunnrenteskatt (til staten) kombinert med en naturressursskatt til kommunene. Naturressursskatten er fradragsberettiget krone mot krone mot fastsatt inntektsskatt til staten. Dette medlem støtter flertallets tilråding.

Dette medlem viser til at eierskap og bruksrett til de verdifulle naturressursene er av både samfunnsmessig og sikkerhetspolitisk interesse. Miljøpartiet De Grønne vil sikre at norske naturressurser forblir fellesskapets eiendom og gir grunnlag for lokal og nasjonal verdiskaping. Dette medlem viser til at hjemfallsrett til naturressurser som eies av fellesskapet, vil sikre at private aktører hverken kan sitte på bruksrett til evig tid eller kapitalisere på salg av slike rettigheter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hjemfallsrett for tilgang til fellesskapets naturressurser både for kvoter på viltlevende bestander og konsesjoner til oppdrettslokaliteter.»

5.4 Andre merknader og forslag til avgiftsvedtak fremsatt under komiteens behandling

5.4.1 CO2-avgift på mineralske produkter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 361 L (2019–2020), hvor disse medlemmer ikke støtter ytterligere kutt i formuesskatten til kapitaleiere. De økonomiske forskjellene mellom folk er allerede økt under sittende regjering, og koronapandemien rammer de med minst inntekt og svakest tilknytning til arbeidsmarkedet hardest. Det øker de økonomiske forskjellene. Da trengs det tiltak for å forhindre at krisen forskyver maktbalansen i samfunnet i favør av kapitaleierne ytterligere. Disse medlemmer foreslår derfor å heller gi mindre skatt til lønnsmottakere som er organisert i en fagforening, for å styrke arbeidstakeres stilling i samfunnet. Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2020 og i Innst. 3 S (2019–2020), hvor forslag til avgiftsendringer gjenopptas med halvårseffekt.

Disse medlemmers samlede skatte- og avgiftsopplegg for Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) sammenlignet med flertallet, er vist i følgende tabell:

Skatt og avgift

Mill. kr

5501

70

Ikke redusere verdsettelsen aksjer og driftsmidler formuesskatt

660

5501

70

Fagforeningsfradrag. Øke med 3000 kr

-370

5536

71

NOX-komponenten 150 kr/mg

630

5536

71

CO2-komponenten økes med 20 pst. for biler med utslipp over 118 gram

5536

71

Nytt trinn vekt over 2000 kg kr 500

5536

71

Hybrider får full rabatt vektfradrag ved rekkevidde 100 km

5521

70

Innføre merverdiavgift elbiler, med fradrag på 600 000 kr

253

5542

70

Grunnavgift på mineralolje settes til 2,02 kr/l

165

5543

70

CO2-avgift for innenlands bruk øker med 2 pst. ut over regjeringens forslag for 2020. Veibruksavgift reduseres tilsvarende

73

5548

70

Miljøavgift på klimagasser (HFK/PFK) øker med 2 pst. ut over regjeringens forslag

7

5531

70

Taxfree. Ikke bytte tobakk mot alkohol + tobakksavgift opp 5 pst.

355

/5521

5521

70

Innføre merverdiavgift på alternativ behandling

150

5563

70

Innføre omsetningsavgift på private helseforsikringer på 5 pst.

67,5

5511

70

Ikke innføre tollfri import for klær på 3 000 kroner

67

5556

70

Ikke redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer

365

5536

71

Ikke endre bruksfradragstabell eldre biler

21

Investeringer i vannkraft

Disse medlemmer er opptatt av at det må legges til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg. Samtidig skal inngått samfunnskontrakt mellom bransjen og vertskommunene overholdes som å beholde konsesjonsordningene.

Disse medlemmer understreker at oppgradering av vannkraftverk gir mer fornybar energi med reduserte naturinngrep og konflikter. Og i et energisystem med stadig større innslag av uregulerbar kraftproduksjon er regulerbar vannkraft den viktigste og mest fleksible fornybarkilden. Mer fornybar energi fra allerede utbygd vannkraft er positivt både for klimaet og naturmiljøet, samt for sysselsetting og verdiskaping i hele Norge.

Disse medlemmer viser til at både kraftselskapene og vertskommunene er enige om at det viktigste hinderet for reinvesteringer i norsk vannkraft, er gjeldende innretning på grunnrenteskatten. Disse medlemmer viser til innspill fra LO, NHO, KS, kraftselskapene, LVK, vertskommunene med flere foreslår en endring i innretningen av grunnrenten hvor en større del skjermes før det kommer til beskatning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette friinntekten i grunnrentebeskatningen som summen av en risikofri rente lik statsobligasjonsrente med 10 års løpetid pluss et risikopåslag, slik at normalavkastningen skjermes og den ekstraordinære inntjeningen beskattes.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i kapittel 3, og fremmer følgende forslag:

«I.

I Stortingets vedtak 13. desember 2019 nr. 1827 om CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a) mineralolje (generell sats): kr 1,59 per liter.

Mineralolje til

  • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,53 per liter,

  • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,53 per liter.

  • b) bensin: kr 1,39 per liter,

  • c) naturgass: kr 1,19 per Sm3,

  • d) LPG: kr 1,79 per kg.

II.

Endringen under I trer i kraft 1. juli 2020.»

Førre kapittel
Neste kapittel