Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre
Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget
og departementets svarbrev av 7. mai 2020.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for situasjonen i transportnæringen etter virusutbruddet. Hensynet
til smittefaren har ført til store utfordringer for mange næringer.
Stortinget har i samarbeid med regjeringen utarbeidet, og vedtatt,
omfattende redningspakker rettet mot næringene og befolkningen.
Dette er økonomiske støtteordninger som skal ta opp i seg de utfordringene
som avdekkes etter hvert som konsekvensene av pandemien endrer seg.
Komiteen vil vise til at statsråden
i sitt svarbrev legger vekt på at tiltakene som er satt i verk,
omhandler både rene smitteverntiltak og kompensasjon for økonomiske
ulemper som følger av virusutbruddet. Det dreier seg om både økte
utgifter og bortfall av inntekter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, har også
merket seg at det er etablert et nært samarbeid mellom regjeringen
og berørte næringer som både omfatter persontransport og godstransport.
Flertallet finner det på denne
bakgrunn ikke naturlig å gå inn på hvert enkelt av de ti forslagene
som representantforslaget omfatter, men viser til statsrådens svarbrev.
Flertallet vil imidlertid vise
til at komiteen har avgitt en sak om å utsette iverksettelsen av
endringene i drosjereguleringen fra 1. juli til 1. november 2020.
Videre vil flertallet vise
til at det er fylkeskommunene som har ansvaret for kollektivtransporten
også i krisetider. Det er derfor gitt økonomisk kompensasjon til
fylkeskommunene for økte utgifter / reduserte inntekter gjennom
økt rammetilskudd til fylkene. Dette skal også dekke kollektivtransportens
behov for støtte. Tilsvarende er kommunene kompensert gjennom det
kommunale rammetilskuddet for å hjelpe de kommunalt eide havnene. Flertallet legger
til grunn at dette følges opp lokalt, og at økt behov vil bli ivaretatt
gjennom økt kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene gjennom
rammetilskuddene.
Videre
har komiteen merket
seg at reduserte gebyrer og avgifter vurderes fortløpende og er
viktige elementer i tiltakspakkene. Disse er også tatt i bruk i transportsektoren
– blant annet i luftfarten.
Komiteen mener krisetiltakene
må være målrettede og gi en god effekt når det gjelder å redusere
de negative virkningene som følger av virusepidemien. Videre viser komiteen til
sine respektive merknader og forslag i innstillingen til Prop. 117
S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020
samt Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post
og Prop 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske
tiltak i møte med virusutbruddet).
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Dokument 8:244 S (2017–2018) fra
representanter fra Senterpartiet, der det ble foreslått en rekke tiltak
for å bedre ekspressbusstilbudet i hele landet. Oppfølging av dette
forslaget ville bidratt til bedre vilkår for det kommersielle ekspressbusstilbudet. Disse medlemmer minner
om at drosjenæringen også før covid-19-utbruddet var i en vanskelig
situasjon på grunn av regjeringens avgiftsøkninger over flere år.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker
på at forholdene representantforslaget angår, har endret seg noe
siden forslaget ble fremsatt, og at de enkelte forslagene som fremsettes,
er justert i lys av dette.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt omfattende krisepakker for norsk næringsliv
etter at koronaviruset kom til Norge. De brede forlikene er imidlertid
ikke finmaskede og målrettede nok til å fange opp alle segmenter
av norsk næringsliv på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer vil peke på
flere behov i transportnæringen som ikke er dekket gjennom de brede
forlikene. Det er nødvendig med ytterligere tiltak rettet mot særlig
taxi, ekspressbuss, gods på bane og havnene.
Disse medlemmer viser til at
drosjenæringen driver med samfunnskritisk persontransport. Drosjeeiere
er organisert som enkeltpersonforetak og har derfor vært særlig
utsatt i denne tiden. Kontantstøtten til faste kostnader har ikke
hjulpet drosjeeiere i nevneverdig grad pga. blant annet egenandel
og krav til minstebeløp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:95 S (2019–2020),
der representanter fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å utvide
kompensasjonsordningen for næringslivet slik at den treffer små
aktører som drosjeeiere i større grad. Siden drosjeeieres faste
kostnader dekkes dårlig av vedtatte ordninger, kan det gjøres andre
grep for å redusere de faste kostnadene, som taksameteravgiften.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fjerne kravet til innbetaling av taksameteravgift
for 2020. De som allerede har betalt, må få denne refundert.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti peker på at forslaget innebærer
en negativ provenyeffekt på 19,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
videre understreke behovet for ikke å legge stein til byrden for
drosjenæringen i denne tiden ved å innføre endringer i yrkestransportloven,
som vil liberalisere drosjenæringen, og viser til forslag fra medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. 306 L (2019–2020) om Endring i lov om endringer i yrkestransportlova
(oppheving av behovsprøving for drosje mv. – utsatt iverksettelse)
om å utsette endringen med minst ett år.
Disse medlemmer viser til at
ekspressbussene er det eneste fylkesgrensekryssende kollektivmiddelet og
ofte dekker områder uten togforbindelse, som strekningen Stavanger–Bergen
og videre opp langs Vestlandskysten. I tillegg dekkes strekningen
fra Oslo gjennom Valdres og over til Sogn, og Haukeliekspressen
dekker også et område uten togtilbud. For å ha et reisetilbud for grupper
som ikke har bil, og for å sørge for at det finnes et miljøvennlig
alternativ, bør ekspressbussene støttes – særlig gitt den presedens
som foreligger med støtte til fly og tog. Disse medlemmer viser til at
koronakrisen har rammet ekspressbussbedriftene hardt økonomisk etter
at myndighetene innførte strenge reiserestriksjoner og senere har
lagt begrensninger på antall tillatte passasjerer om bord. Disse medlemmer understreker
at en rekke av de berørte kommuner og fylkeskommuner, ekspressbusselskaper
samt NHO Logistikk og Transport har pekt på behovet for en kompensasjonsordning
for ekspressbussene i lys av dette.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at regjeringen har
tatt inn over seg ekspressbussenes vanskelige situasjon i revidert
nasjonalbudsjett, der den har gitt støtte til næringen med det beløp
Sosialistisk Venstreparti har foreslått i representantforslaget.
Derfor vil medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti ikke fremme forslaget
i innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at utsiktene for godstrafikken fremover er usikre på grunn av
situasjonen i verdensøkonomien. Det er imidlertid små fortjenestemarginer for
gods på både bane og sjø. Det trengs derfor tiltak nå for å sikre
Stortingets mål om å overføre mer gods fra vei til sjø og bane i
kjølvannet av koronakrisen.
Disse medlemmer vil peke på
at havnene er selvfinansiert gjennom brukerinntekter (avgifter, vederlag,
leieavtaler mv.). Når bruken av havnene går ned, går også inntektene
til havnene ned. Slik status er per i dag, er det havnene som har
mye persontransport (ferge og cruise), som får de største tapene.
Men det er også noe tap pga. redusert godsomslag og reduserte leieinntekter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det
bør opprettes en kompensasjonsordning for tapt brukerbetaling direkte
rettet mot havnene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en kompensasjonsordning for havnene for
tapt brukerbetaling (som kaivederlag) etter modell av kontantstøtteordningen
for bedrifter.»
Disse medlemmer viser
til at lønnsomhet for godsframføring på tog i Norge har vært under
press i mange år. Godstog med lav fyllingsgrad medfører store økonomiske
tap på grunn av de store faste kostnadene, på lik linje med blant
annet flyselskaper, fergedrift m.m. Disse medlemmer viser til at
godsnæringen har pekt på baneavgift og terminalavgift som særlig
belastende. Disse avgiftene bør fjernes for hele 2020.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fjerne krav om baneavgift for godstog i perioden
fra 1. januar 2020 og ut året, inkludert refusjon av baneavgift
som allerede er betalt.»
Komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepart fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om ikke å kreve leie for terminaler og lastekraner
på terminalene til Bane NOR fra 1. januar 2020 og ut året, inkludert
refusjon av leie som allerede er betalt.»
Dette medlem peker
på at førstnevnte forslag har en negativ provenyeffekt på ca. 60
mill. kroner, og at sistnevnte forslag har en negativ provenyeffekt
på ca. 30 mill. kroner, dersom fjerningen av avgiftene motsvares av
et tilsvarende tilskudd til Bane NOR.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til at et viktig moment under koronapandemien er at en får fraktet
mange ganger så mye gods per sjåfør/lokfører med tog som med lastebil.
Av hensyn til sjåførmangel, smittespredning og grensekontroller
er derfor en satsing på gods på bane inn mot Norge veldig viktig.
En potensiell økning i persontransporten over grensen de neste månedene
vil kunne gi ytterligere forsinkelser for gods på vei. Disse medlemmer viser
til at det har kommet signaler om økt etterspørsel og potensial
for ekstra avganger med godstog gjennom Sverige til Norge sørfra,
men aktørene er tilbakeholdne med å ta den økonomiske risikoen forbundet
med utvidelsen av tilbudet alene, på grunn av usikkerheten i den
økonomiske utviklingen fremover.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette en garantiordning for en ekstra daglig
togavgang for godstransport til og fra Malmø, eller for andre strekninger
der det vurderes at en garantiordning kan utløse ny godstransport
på jernbane.»
Disse medlemmer peker
på at dette ikke trenger å gi en negativ provenyeffekt, men gir
godsselskap nødvendig sikkerhet.