Sammendrag

Olje- og gasselskapet Equinor har tapt enorme beløp etter 20 års satsing i USA.

Equinor har investert over 250 mrd. kroner i USA. Det fremførbare skattemessige underskuddet har nå passert 200 mrd. kroner.

Forslaget går ut på å opprette en stortingsoppnevnt granskningskommisjon for å granske forretningsdriften til Equinor i forbindelse med massive tap på deres utenlandsinvesteringer. Granskningen skal også omfatte statens eierstyring av Equinor og statens eierdialog med Equinor fra delprivatiseringen av Statoil i 2001 og fram til i dag, og statens direkte styring av Statoil fram til 2001. I dag er staten Norge ved Olje- og energidepartementet den største aksjonæren i Equinor, med en eierandel på 67 pst.

Forslagsstiller mener avsløringene om Statoil/Equinors pengesløsing og enorme tap i blant annet USA reiser alvorlige spørsmål om selskapets strategiske styring, festkultur og kostnadskontroll, og statens rolle i dette som majoritetseier. Det dreier seg om enorme beløp og verdier som forvaltes på vegne av fellesskapet, hvor det har påløpt tap på flere hundre milliarder kroner. Forslagsstiller mener det må granskes om staten har oppfylt sitt ansvar for ansvarlig forvaltning av eierinteressene i selskapet. Videre må det granskes om det har pågått uregelmessigheter i selskapet som har påført fellesskapet disse tapene.

Forslagsstiller mener at siden dette dreier seg om å granske forhold hos staten og et statlig majoritetseid selskap gjennom lang tid, trengs det en stortingsoppnevnt granskningskommisjon med nødvendig faglig kompetanse og integritet, som kan granske saken selvstendig og uavhengig av Stortinget og regjeringen. En slik kommisjon vil også, om nødvendig, få lovhjemmel til å få tilgang til opplysninger og dokumenter som trengs for å komme til bunns i saken.

Forslagsstiller viser til Stortingets forretningsorden § 19 om granskningskommisjoner.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Det oppnevnes en granskningskommisjon som skal undersøke Statoil/Equinors tap og forretningsdrift i forbindelse med massive tap på deres utenlandsinvesteringer.

2. Mandatet til granskningskommisjonen som skal undersøke Statoil/Equinors massive tap på deres utenlandsinvesteringer, skal inkludere disse punktene:

   • a. Granske statens eierstyring av Equinor og statens eierdialog med Equinor fra delprivatiseringen av Statoil i 2001 og fram til i dag.

   • b. Granske statens direkte styring av det heleide statsoljeselskapet Statoil (Den norske stats oljeselskap (DNSO)) fram til delprivatiseringen når det gjelder forhold som er relevante for de enorme tapene på investeringene i USA og Canada de siste 20 årene.

   • c. Avklare relevante problemstillinger som blant annet:

     • i. Har de relevante statsråder vært kjent med situasjonen knyttet til Equinors investeringer i USA, og hvilke konsekvenser har det hatt for styringsdialogen som har pågått mellom staten og Equinor rundt disse forholdene?

     • ii. Har staten, ledelsen eller styret i Equinor vært kjent med interne revisorrapporter i Equinor som forteller om kaos, dårlig kontroll og høy pengebruk; kostbare sosiale arrangementer, skyhøye lønninger, kvitteringer på avveier, dobbeltbetalte regninger og glemte bankkontoer med milliardbeløp?

     • iii. Har staten som eier og Equinor

       1. manglende kultur og uklare etiske retningslinjer (spesielt i USA)?

       2. manglende kontrollrutiner og oppfølging av røde rapporter?

       3. manglende åpenhet, både overfor politikere, offentlighet og eiere?

       4. manglende rutiner og prosess både med hensyn til internkontroll, internrapportering og internkultur/etikk?

     • iv. Hvorfor fulgte man ikke opp påpekningen fra Finanstilsynet i 2014 om at Equinor burde rapportere om USA-virksomheten for seg, og på den måten synliggjøre tapssituasjonen for sine eiere og offentligheten?

   • d. Foreslå hvordan staten kan stille strengere krav til Equinor om å innrette forretningsdriften slik at man unngår tilsvarende tap og strategiske feilinvesteringer.

   • e. Foreslå endringer i hvordan staten forvalter sitt eierskap i Equinor for å unngå tilsvarende tap og strategiske feilinvesteringer, herunder vurdere å skille ut og selge Equinors utenlandsportefølje.

   • f. Vurdere om det er mulige straffbare forhold etter disse avsløringene og etter granskningen.»

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 26. mai 2020 til Olje- og energidepartementet v/statsråd Tina Bru bedt om en vurdering av forslaget. Olje- og energiministerens uttalelse følger av vedlagte brev av 15. juni 2020.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til at Equinor gjennom 20 år har tapt betydelige beløp etter satsing i USA. Investeringer i størrelsesorden 250 mrd. kroner har ført til et fremførbart skattemessig underskudd på over 200 mrd. kroner. Dette reiser spørsmål rundt ulike statsråders eierstyring og eierdialog fra delprivatiseringen av selskapet i 2001 og ved styringen av Statoil fram til 2001.

Komiteen deler forslagsstillers syn på alvoret i saken og er enig i at Stortinget bør få klarhet i hvordan dette kunne skje.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, anser imidlertid ikke at en stortingsoppnevnt granskingskommisjon vil være den mest hensiktsmessige oppfølgingen. Etter flertallets syn vil en granskingskommisjon skyve debatten langt ut i tid. Det viser erfaringene fra tidligere stortingsoppnevnte granskingskommisjoner, som for eksempel Lund-kommisjonen (1994–1996) om de hemmelige tjenestene og påstander om ulovlig avlytting, Mehamn-kommisjonen (2003–2005) om luftfartsulykken med Twin Otter LN-BNK nær Gamvik 11. mars 1982 og Scandinavian Star-kommisjonen (2015–2017). I saken om Equinor er det viktig med raske styringssignaler.

Flertallet viser til at statsråden den 10. juni 2020 holdt en redegjørelse i Stortinget om saken, som har blitt oversendt energi- og miljøkomiteen til behandling. Dette vil gi en rask behandling av viktige problemstillinger og kritiske spørsmål. Dersom det er behov for det, kan kontroll- og konstitusjonskomiteen eventuelt komme tilbake med ytterligere spørsmål og oppfølging etter behandlingen av redegjørelsen.

Det vises videre til olje- og energiministerens svarbrev av 15. juni 2020 til komiteen, som omtaler at departementet har fått opplyst at Riksrevisjonen planlegger å legge fram en rapport om saken som en del av Dokument 3:2 i løpet av høsten 2020. Rapporten vil bli behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Flertallet vil på denne bakgrunn anbefale at forslaget om å nedsette en granskningskommisjon for å granske Equinors utenlandsinvesteringer og eierstyringen av Equinor, ikke vedtas.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for ytterligere gransking av hva som har skjedd i denne saken. Saken er svært alvorlig, går langt tilbake i tid og involverer mange aktører, blant annet staten som eier i selskapet. Det gjør det naturlig å be om en ekstern og uavhengig gransking.

På den bakgrunn fremmes følgende forslag:

1. Det oppnevnes en granskningskommisjon som skal undersøke Statoil/Equinors tap og forretningsdrift i forbindelse med massive tap på deres utenlandsinvesteringer.

2. Mandatet til granskningskommisjonen som skal undersøke Statoil/Equinors massive tap på deres utenlandsinvesteringer, skal inkludere disse punktene:

   • a. Granske statens eierstyring av Equinor og statens eierdialog med Equinor fra delprivatiseringen av Statoil i 2001 og fram til i dag.

   • b. Granske statens direkte styring av det heleide statsoljeselskapet Statoil (Den norske stats oljeselskap (DNSO)) fram til delprivatiseringen når det gjelder forhold som er relevante for de enorme tapene på investeringene i USA og Canada de siste 20 årene.

   • c. Avklare relevante problemstillinger som blant annet:

     • i. Har de relevante statsråder vært kjent med situasjonen knyttet til Equinors investeringer i USA, og hvilke konsekvenser har det hatt for styringsdialogen som har pågått mellom staten og Equinor rundt disse forholdene?

     • ii. Har staten, ledelsen eller styret i Equinor vært kjent med interne revisorrapporter i Equinor som forteller om kaos, dårlig kontroll og høy pengebruk; kostbare sosiale arrangementer, skyhøye lønninger, kvitteringer på avveier, dobbeltbetalte regninger og glemte bankkontoer med milliardbeløp?

     • iii. Har staten som eier og Equinor

     • manglende kultur og uklare etiske retningslinjer (spesielt i USA)?

     • manglende kontrollrutiner og oppfølging av røde rapporter?

     • manglende åpenhet, både overfor politikere, offentlighet og eiere?

     • manglende rutiner og prosess både med hensyn til internkontroll, internrapportering og internkultur/etikk?

     • iv. Hvorfor fulgte man ikke opp påpekningen fra Finanstilsynet i 2014 om at Equinor burde rapportere om USA-virksomheten for seg, og på den måten synliggjøre tapssituasjonen for sine eiere og offentligheten?

   • d. Foreslå hvordan staten kan stille strengere krav til Equinor om å innrette forretningsdriften slik at man unngår tilsvarende tap og strategiske feilinvesteringer.

   • e. Foreslå endringer i hvordan staten forvalter sitt eierskap i Equinor for å unngå tilsvarende tap og strategiske feilinvesteringer, herunder vurdere å skille ut og selge Equinors utenlandsportefølje.

   • f. Vurdere om det er mulige straffbare forhold etter disse avsløringene og etter granskningen.»