Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Dokument 9:1 (2019–2020) Brev til Stortinget fra Norges Banks representantskap om ansettelse av ny daglig leder av Norges Bank Investment Management (NBIM).

Norges Banks representantskap har tilsyn med Norges Banks drift og at bestemmelsene for virksomheten blir fulgt, jf. sentralbankloven § 4-1.

Representantskapet er Norges Banks tilsynsorgan oppnevnt av Stortinget.

Det er representantskapets oppgave, på vegne av Stortinget, å føre tilsyn med at bankens virksomhet utøves «i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig».

Representantskapet skal i henhold til sentralbankloven rapportere til Stortinget minst én gang årlig, men det er ingen henvisning i loven til innhold i en eventuell rapportering utenom årsrapport.

Komiteen merker seg at representantskapet den 11. juni 2020 for første gang har valgt å sende en orientering til Stortinget midtveis i året, for å orientere om sitt tilsynsarbeid knyttet til ansettelse av ny daglig leder av NBIM.

Komiteen merker seg at representantskapets oversendte rapport er enstemmig.

Om rapportens innhold

Komiteen viser til Dokument 9:1 (2019–2020) for en beskrivelse av tidslinjen fra representantskapet ble involvert i saken 26. februar 2020. I representantskapets bemerkninger tas det særlig opp tre hovedmomenter:

«1a) Det skal være etablert sikkerhet for at Tangens personlige eierinteresser, forretningsvirksomhet og engasjement for øvrig, ikke blir en belastning for SPU og/ eller Norges Bank.

1b) Skattemessige forhold i Norge og internasjonalt skal være i tråd med SPUs og Norges offisielle standpunkter og politikk på området og preges av full åpenhet.

1c) Ansettelsesforholdet skal være regulert av det samme rammeverket som gjelder for alle ansatte, både ledere og medarbeidere, i Norges Bank.»

Komiteen merker seg at representantskapet om forholdene i 1a) stadfester en avstand mellom sin egen uttrykte forventning om at «det er viktig at risiko for interessekonflikter mellom SPU og daglig leder for NBIMs personlige interesser elimineres», og hovedstyrets svar om at «den valgte organisering demmer opp for mulige interessekonflikter representantskapet var opptatt av i sitt brev til hovedstyret», samt at denne organiseringen sikrer «tilstrekkelig avstand mellom NBIM, AKO og Tangens personlige investeringer».

Representantskapet påpeker også at hovedstyrets vedtak om ansettelse allerede fra starten av prosessen hadde et premiss om at Tangen i perioden han leder NBIM, kunne beholde en eierandel i forvaltningsselskapet han har bygget opp, samt at han beholder betydelige investeringer i utlandet. Om dette sier lederen for representantskapet:

«[…] heller ikke vi visste at én kandidat hadde fått satt et premiss om å fortsette eierskapet som hovedeier i AKO-systemet i oppstarten av prosessen. Det var helt ukjent for oss frem til vi så pressekonferansen 28. mai.»

Komiteen registrerer at hovedstyret i brev til komiteen av 13. august 2020 skriver at representantskapet skal ha vært informert om at Tangen skulle beholde eierandeler i AKO-systemet blant annet i dokument fra tilsynssekretariatet til representantskapets møte 22. april 2020 og i hovedstyrets brev til representantskapet av 29. april 2020.

I Dokument 9:1 (2019–2020) uttrykkes også følgende:

«Det er avgjørende at det er full åpenhet (transparens) i de personlige eierforholdene til Tangen, slik at hovedstyret til enhver tid har innsyn og kan bekrefte at det ikke er brudd på Norges Banks etiske retningslinjer, mandat for forvaltningen og daglig leders arbeidsavtale.»

Om organiseringen av AKO Foundation skriver representantskapet at «’members’ og forvalter er å betrakte som nærstående til Tangen». Dette innebærer en bekymring for at informasjon om AKO-fondene vil tilflyte Tangens nærstående gjennom deres arbeid for AKO Foundation.

Komiteen merker seg videre at representantskapet om forholdene i 1b) mener at full åpenhet om selskaper etablert i skatteparadiser er en gjenstående problemstilling, og at det uttrykkes en forutsetning om at Norges Banks forventningsdokument om skatt og åpenhet ligger til grunn for Tangens private økonomiske interesser, samt at hovedstyret følger opp dette.

Komiteen merker seg til slutt at representantskapet om forholdene i 1c) gir uttrykk for at avtalen som er inngått med daglig leder av NBIM, går utenfor rammeverket som gjelder for alle ansatte, både ledere og medarbeidere, i Norges Bank.

Om høringen

Komiteen besluttet i juni 2020 at det skulle avholdes høring 10. august 2020 om rapporten fra representantskapet. Innkalt til høringen ble lederen for representantskapet, Julie Brodtkorb, og lederen for hovedstyret, Øystein Olsen.

I tillegg deltok direktør for tilsynssekretariatet Jan Frode Jakobsen som bisitter for leder for representantskapet og professor Karen Helene Ulltveit-Moe, medlem av hovedstyret, som bisitter for leder av hovedstyret.

Hovedstyret har ansvar for ansettelsen av daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland, jf. sentralbankloven § 2-13. Det er dette ansvaret og ivaretakelsen av dette som er rapportens kjerne og utgangspunktet for høringen.

I etterkant av høringen har finanskomiteen også mottatt et brev fra lederen for hovedstyret, datert 13. august 2020, med etterfølgende merknader til enkelte spørsmål i høringen.

Komiteen merket seg særlig følgende momenter fra høringen:

Om interessekonflikter og bankens egne retningslinjer i høringen

Komiteen merker seg at representantskapet og hovedstyret er enige om at det omfattende eierskapet til ny daglig leder for NBIM gav risiko for interessekonflikter.

Hovedstyret mener at de har «demmet opp for» interessekonfliktene, at det er etablert «tilstrekkelig avstand» mellom NBIM, AKO og Tangens personlige investeringer, og at interessekonflikter dermed «for alle praktiske formål» er eliminert.

Representantskapet er enig i at hovedstyret har innført tiltak som «reduserer risikoen» for interessekonflikter, men legger til grunn at de etiske retningslinjene tilsier at interessekonflikter må elimineres.

Komiteen registrerer at representantskapets leder i sin innledende redegjørelse omtalte at en interessekonflikt som kan oppstå, «er mellom utdeling av midler fra AKO Foundation og SPU», og viste til at Norges Bank og Finansdepartementet bruker akademiske institusjoner som eksempelvis Wharton og London School of Economics som eksterne utredere av ulike problemstillinger som gjelder fondet. Dette er institusjoner som har mottatt betydelige midler fra AKO Foundation.

Komiteen merket seg at hovedstyret ikke er av den oppfatning at dette utgjør en interessekonflikt, og medlem av hovedstyret Karen Helene Ulltveit-Moe sa i høringen:

«[…] vi mener at med det rammeverket som er på plass, vil det heller ikke være noe i veien for at NBIM kan benytte seg av forskere på universiteter som har fått støtte fra AKO-stiftelsen.»

Representantskapets leder gav på direkte spørsmål følgende eksempler på mulige interessekonflikter muntlig i høringen:

«[…] det kan være interessekonflikter eksempelvis hvis det blir spørsmål om Tangen som leder av NBIM kan inngå avtaler med leverandører som også er leverandører til AKO-systemet. Kan NBIM kjøpe aksjeposter av AKO-systemet? Kan Tangen eksempelvis være med og velge eksterne forvaltere? NBIM bruker mellom 70 og 80 eksterne forvaltere som er direkte konkurrenter av AKO.»

Hun beskrev også videre risiko knyttet til regulatoriske bestemmelser, der hovedstyret selv konkluderer med at risiko er redusert, eller at den er liten, men ikke eliminert.

Hovedstyrets representant, Karen Helene Ulltveit-Moe, sa på sin side i høringen: «I utgangspunktet er det nå satt opp et rammeverk som minimerer omfanget av interessekonflikter», og gav blant annet følgende eksempler:

«NBIM kan ikke kjøpe aksjer direkte fra AKO. Og så er det et par andre ting som NBIM heller ikke kan gjøre. Men NBIM kan f.eks. ha de samme leverandørene som AKO kan. Og vi mener at med det rammeverket som er på plass, vil det heller ikke være noe i veien for at NBIM kan benytte seg av forskere på universiteter som har fått støtte fra AKO-stiftelsen.»

I brevet 13. august 2020 fra hovedstyret fremgår det at NBIM-ansatte kan pålegges restriksjoner som gjør at NBIM ikke har forretningsmessig kontakt med AKO-selskapene og deres ansatte. Dette innebærer 1) at NBIM ikke skal benytte AKO som ekstern forvalter eller kjøpe andre tjenester av AKO-selskaper, 2) at NBIM ikke skal inngå avtaler om verdipapirlån direkte med AKO-selskaper, og 3) at NBIM ikke skal handle vesentlige aksjeposter direkte med AKO-selskaper. Ut over dette kan NBIM som ledd i den løpende virksomheten ellers handle som normalt i markedene, uavhengig av om AKO skulle være reell motpart. Hovedstyrets vurdering er at begrensningene ikke har vesentlig betydning for NBIMs virksomhet.

Komiteen merker seg at det er ulike syn på dette, samt på hva som kan utgjøre en interessekonflikt, mellom representantskapet og hovedstyret.

Komiteen legger til grunn at det sentrale er hvorvidt det innenfor de etiske prinsippene for ansatte i Norges Bank er aksept for noen risiko for interessekonflikt mellom Tangens økonomi og rollen som daglig leder for NBIM.

Komiteen kommer til å drøfte dette nærmere nedenfor.

Om forholdet til skatt og åpenhet, herunder såkalte skatteparadis i høringen

Komiteen merker seg at representantskapet omtaler at daglig leder for NBIM vil ha et eierskap tilsvarende 43 pst. av et selskap som forvalter fond registrert på Caymanøyene og i Irland, og at representantskapet etterlyser hvilke konkrete undersøkelse som hovedstyret her har foretatt for å sikre at forvaltningen er i tråd med NBIMs eget forventningsdokument om skatt og åpenhet.

Komiteen merker seg sentralbanksjefens redegjørelse under komiteens åpne høring, hvor han uttalte at «Norges Bank har i sin gjennomgang av Nicolai Tangens forretningsmessige disposisjoner ikke funnet noen forhold som strider mot prinsippene i NBIMs forventningsdokument».

På spørsmål til lederen for hovedstyret fra representantene Kari Elisabeth Kaski og Ola Elvestuen knyttet til forventningsdokumentet om skatt og åpenhet under høringen ble det ikke gitt eksempler på hvilke konkrete undersøkelser som var foretatt for å sikre at intensjonene var ivaretatt. Lederen for hovedstyret uttalte imidlertid at Nicolai Tangen selv og AKO-fondene i lang tid har vært opptatt av å følge de samme etiske prinsippene som banken. I brev av 13. august 2020 fra leder av hovedstyret er det bekreftet at banken har dokumentasjon fra Apex Financial Services (Trust Company) Ltd som «trustee» for AKO Trust (Jersey) på at AKO Trust er oppløst og avviklet pr. 3. juli 2020.

Komiteen merker seg at hovedstyret i vedlegg 3 til brev 27. mai 2020 til representantskapet uttaler at AKO Capital LLP er underlagt rapporteringsplikt om egen virksomhet og om virksomheten til de fondsselskapene det har under forvaltning (AKO-fondene).

Komiteen mener at informasjon som ville gjort representantskapet i stand til å ta stilling til hva slags undersøkelser som er foretatt, på et overordnet nivå og uten at taushetsbelagte opplysninger måtte røpes, ville vært nødvendig for at representantskapet skulle kunnet utøve sin tilsynsoppgave. Komiteen minner om at representantskapet også kan motta opplysninger som er unntatt offentligheten for øvrig.

Komiteen merker seg hovedstyrets uttalelse om at det ikke er funnet noen forhold som strider mot prinsippene i NBIMs forventningsdokument, men at det er uavklart hvilke forundersøkelser som er foretatt for å sikre at daglig leder for NBIMs forretningsmessige disposisjoner er i tråd med Norges Banks eget forventningsdokument om skatt og åpenhet.

Komiteen har dermed ikke grunnlag for å vurdere om ny daglig leders forretningsmessige disposisjoner er forenlige med forventningsdokumentet om skatt og åpenhet. I det videre vil komiteen ta for seg om en slik åpen og etterprøvbar avklaring er nødvendig for å kunne innfri de etiske prinsippene for ansatte i Norges Bank.

Om forholdet til offentleglova i høringen

Representantskapet mener at hovedstyret har brutt kravene etter offentleglova ved at Tangens navn ble oppført på den offentlige søkerlisten for sent. Hovedstyret erkjenner at Tangens navn burde vært ført opp på den offentlige søkerlisten tidligere.

Komiteen anser det dermed som avklart at offentleglova er brutt på dette punktet.

Om hovedstyrets plikt til å informere departementet

Komiteen viser til at etter sentralbankloven § 1-6 skal Norges Bank informere departementet om «saker av viktighet». Representantskapet og hovedstyret har ulikt syn på om denne informasjonsplikten er relevant, samt om det er gitt tilstrekkelig informasjon.

Representantskapet anser det som en sak av viktighet at Tangen allerede i starten av prosessen hadde fått godkjent sitt premiss om å fortsette som hovedeier i AKO-systemet. I den innledende redegjørelsen fra representantskapets leder ble det uttalt at de ikke er kjent med at sentralbanksjefen orienterte departementet om denne forutsetningen. I høringen ble det også uttalt fra leder av representantskapet at «De [hovedstyret] har brutt sentralbankloven, forutsatt at dette [premisset om eierskap] ikke ble informert om». Komiteen viser til at påstanden om mulig brudd på sentralbankloven ikke var drøftet eller omtalt i representantskapets enstemmige orientering til Stortinget av 11. juni 2020, men at forhold rundt «saker av viktighet» var omtalt i spørsmål 2.8 fra representantskapet til hovedstyret, som også er vedlagt Dokument 9:1 (2019–2020), og at det ble tatt opp muntlig i høringen 10. august 2020.

Komiteen registrerer at lederen for hovedstyret i sin omtale av informasjonen som ble gitt til departementet, peker på flere temaer, men at han ikke kunne huske at han hadde orientert finansministeren om premisset om fortsatt eierskap i AKO. I hovedstyrets brev 13. august 2020 viser hovedstyret til Finansdepartementets brev 12. august 2020 til Stortinget med svar på spørsmål nr. 2251 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad, der departementets oppfatning er at Norges Bank ikke har brutt sentralbankloven i sakens anledning.

Komiteen merker seg uenigheten om informasjonsplikten i sentralbankloven mellom representantskapet og hovedstyret og vil drøfte den nærmere nedenfor.

Om helheten i høringen

Lederen for representantskapet uttrykte i høringen: «[…] vi har konstatert at det her har vært brudd på retningslinjer, regler og lover» i forbindelse med ansettelsen av ny daglig leder for NBIM.

Lederen for hovedstyret delte ikke dette synet, hverken i høringen eller i etterfølgende brev til finanskomiteen, på andre områder enn at en av offentleglovas bestemmelser knyttet til tidspunkt for offentliggjøring var brutt.

Komiteen legger til grunn at dette er kjernen i saken: om det har vært brudd på retningslinjer, regler og lover i forbindelse med ansettelsen av ny daglig leder for NBIM.

Komiteen vil i det følgende vurdere om det i ansettelsesprosessen for ny daglig leder for NBIM har vært brudd på «retningslinjer, regler og lover», basert på informasjon i Dokument 9:1 (2019–2020) og tilhørende vedlegg, uttalelser i høring i finanskomiteen 10. august 2020, svar på skriftlige spørsmål nr. 2251 fra representanten Sivert Bjørnstad og nr. 2243 fra representanten Hadia Tajik, samt brev fra leder for hovedstyret til finanskomiteen datert 13. august 2020.

Komiteen har også mottatt og merket seg tolkeuttalelsen fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet om sentralbankloven § 2-13 – rettslig adgang til å instruere Norges Bank ved ansettelse av daglig leder for bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland av 21. august 2020.

Komiteens vurdering

Om interessekonflikter

Komiteen viser til at Norges Bank har fastsatt etiske prinsipper for sine ansatte. Prinsippene er vedtatt av hovedstyret. Disse gjelder også for leder av NBIM.

Det følger av prinsippene at alle eksterne tillitsverv, eierinteresser mv. av et visst omfang skal forhåndsgodkjennes av lederen i linjen, mens det for leder av NBIM nå er presisert at denne godkjennelsen skal foretas av sentralbanksjefen. Denne presiseringen ble tatt inn i prinsippene 24. juni 2020, med virkning fra 15. august samme år. Samtidig ble det tatt inn at formålet med de etiske prinsippene skal vektlegges i vurderingen av om dispensasjonsadgangen skal benyttes. Hovedstyret har presisert at endringene i de etiske prinsippene ikke knytter seg til ansettelsen av ny daglig leder for NBIM. Representantskapet har lagt dette til grunn. Endringene har ikke betydning for komiteens videre vurdering.

Både representantskapet og hovedstyret er av den oppfatning at bestemmelsen i de etiske prinsippene om dispensasjon ikke er brukt i forbindelse med ansettelsen av ny daglig leder for NBIM.

Dette betyr at hovedstyrets avklaringer knyttet til interessekonflikter må måles opp mot de hovedregler som er satt opp i de etiske prinsippene punkt 9, avsnitt 1 til 3 – og opp mot formålet med de etiske prinsippene, slik de er beskrevet i punkt 1, der det slås fast at prinsippene blant annet skal ivareta et godt omdømme og allmennhetens tillit til Norges Bank.

Komiteen påpeker at det både handler om hvorvidt det a) har foreligget interessekonflikter mellom SPUs interesser og ny daglig leder for NBIMs interesser, samt b) om det kan fortsette å forekomme interessekonflikter mellom SPUs interesser og ny daglig leder for NBIMs interesser fremover, og om det finnes tilstrekkelige avklaringer for å håndtere disse.

Til a) erkjenner leder for hovedstyret at minst ett tilfelle av interessekonflikt allerede har funnet sted under ansettelsesprosessen av ny daglig leder for NBIM, og refererer da til

«[…] én hendelse, eller en aktuell handel, i en periode da det var uklart på hvilken måte helt konkret forretningsforbindelser eller kontakter, tilbud som oljefondet kan ha fått med hensyn til kjøp, skulle håndteres i en situasjon hvor detaljer når det gjelder hvordan oljefondet nå skal forholde seg til forretningsforbindelser, med en ny leder, altså Nicolai Tangen – hvordan det skulle skje».

Han presiserte videre at hovedstyret anser slike forhold som avklart nå.

Til b) er det ulike syn mellom hovedstyret og representantskapet.

Komiteen merker seg at lederen for representantskapet i høringen påpekte følgende:

«Viktige eksempler [på interessekonflikter] er også de regulatoriske bestemmelsene, hvor man i vedlegg 2, ser at hovedstyret har gått gjennom lovgivning bl.a. i USA, britisk lovgivning og fransk lovgivning når det gjelder konsolidering av aksjer, hvor de selv konkluderer med at risiko er redusert, eller at den er liten, men ikke eliminert.»

I all omtale fra hovedstyret knyttet til risiko for interessekonflikter tas det forbehold om det fortsatt vil eksistere en slik risiko, jf. «demmet opp for», «tilstrekkelig redusert» samt «for alle praktiske formål».

Komiteen legger dermed til grunn at hovedstyrets vurdering er at risikoen for interessekonflikter ikke er fullt ut eliminert.

I de etiske prinsippene hovedstyret har vedtatt, står det at ansatte skal «avstå» fra handlinger som «kan skape» eller «synes å skape» «direkte eller indirekte» konflikt mellom private forhold og de interesser ansatte skal ivareta i Norges Bank (punkt 9 avsnitt 1). I begrepet «avstå» er tolkningsrommet fraværende. Komiteen legger til grunn at dette per definisjon betyr at ansatte skal la være å foreta slike handlinger. Komiteen merker seg at hovedstyrets oppfatning er at ved at tiltakene og begrensningene er på plass ved tiltredelse, vil disse forholdene ikke være i konflikt med bankens interesser. Det er dermed eventuelle nye forhold som etter hovedstyrets oppfatning må vurderes opp mot denne skranken.

Det står også at ansatte «kan ikke ha» bierverv eller eierinteresser som «er» eller «kan framstå» å være i konflikt med de interesser den ansatte skal ivareta som ansatt i Norges Bank (punkt 9 avsnitt 3). Også i begrepet «kan ikke ha» er tolkningsrommet fraværende, men må leses i sammenheng med «er» eller «kan framstå» som å være i konflikt. Det medfører at det er bierverv eller eierinteresser som er, eller kan framstå å være, i konflikt med de interesser som den ansatte skal ivareta som ansatt i Norges Bank, som vil være avskåret. Komiteen viser til at ut over dette legger de etiske prinsippene, punkt 9 avsnitt 1 til 3, begrensninger på «private forhold», «nærhet til foretak, personer eller institusjoner utenfor Norges Bank» samt «eksterne tillitsverv» som er eller kan være i konflikt med de interesser som den ansatte skal ivareta som ansatt i Norges Bank.

Komiteen vil bemerke at den sentrale rollen banken har i å forvalte Statens pensjonsfond utland, som er våre felles sparepenger, tilsier at de etiske prinsippene for de ansatte i Norges Bank skal forstås etter bestemmelsenes ordlyd. Det er satt opp strenge krav fordi det er høye forventninger til denne institusjonen. Samtidig må en se hen til at prinsippene er fastsatt av hovedstyret som instruks til de ansatte. Temaet for komiteen er ikke hvorvidt Tangen har brutt prinsippene, men representantskapets vurdering av om hovedstyret har brutt sitt eget regelverk. Hovedstyret er bankens utøvende organ etter sentralbankloven og er gitt oppgaven med å forvalte SPU i et mandat fastsatt med hjemmel i lov om Statens pensjonsfond. Komiteen viser til at hovedstyret har ansvaret for å vurdere alle typer risiko og for håndteringen av disse, sett opp mot mål for virksomheten og innenfor rammene av virksomheten. Representantskapet er etter sentralbankloven Norges Banks tilsynsorgan oppnevnt av Stortinget og er gitt oppgaven med å føre tilsyn med Norges Banks drift og med at bestemmelsene for virksomheten blir fulgt, med hjemmel i sentralbankloven § 4-1.

Komiteen registrerer at det i notat av 27. mai fra hovedstyret, med tittelen «Notat om ansettelse av Nicolai Tangen som daglig leder av NBIM», vedlegg 2, som er en del av Dokument 9:1 (2019–2020), er en omtale av håndtering av interessekonflikter som er relevant. Der står det om «Opplevde interessekonflikter»:

«Dette er forhold som kan framstå som en interessekonflikt for eksterne interessenter. Slike interessekonflikter innebærer risiko som det kan være vanskelig å redusere på kort sikt og som det tilrås at hovedstyret aksepterer.»

Komiteen forstår dette slik at hovedstyret har identifisert og akseptert forhold som kan fremstå som en interessekonflikt for eksterne interessenter, og at dette er en risiko som hovedstyret har akseptert.

Komiteen viser til formålet med de etiske prinsippene, som blant annet er å ivareta et godt omdømme og allmennhetens tillit til Norges Bank. Komiteen vil bemerke at aksept av en slik risiko kan bidra til mulige interessekonflikter og påstander om dette og således svekke omdømmet og allmennhetens tillit til Norges Bank. Formålet med de etiske retningslinjene er å forhindre reelle og «opplevde» interessekonflikter og således ivareta Norges banks omdømme nasjonalt og internasjonalt. Vurdering av risiko er en helt sentral del av ethvert styres arbeid, også for hovedstyret i Norges Bank. Komiteen merker seg at representantskapet i sitt brev av 11. juni 2020 har påpekt at «det er viktig at risiko for interessekonflikter mellom SPU og daglig leder for NBIMs personlige interesser elimineres». Det er viktig at det etableres transparente og etterprøvbare kontrollmekanismer som gir representantskapet mulighet for kontinuerlig tilsyn og rapportering.

Om forholdet til skatt og åpenhet, herunder såkalte skatteparadiser

Komiteen deler representantskapets vurdering av behovet for åpenhet (transparens) i de personlige eierforholdene til Tangen og vil understreke viktigheten av dette for å opprettholde tilliten og omdømmet til Norges Bank. Åpenhet er sentralt for å få riktig og oppdatert informasjon om private eierinteresser, slik at en reduserer risikoen for opplevde og reelle interessekonflikter. Åpenheten må praktiseres på en slik måte at den er i tråd med lovgivning og eventuelle behov for taushetsplikt.

Komiteen viser til at forventningsdokumentet om «Skatt og åpenhet» er resultat av initiativ fra en enstemmig finanskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2015–2016), jf. Innst. 326 S (2015–2016).

I innstillingen legger komiteen vekt på at «det internasjonale samarbeid og selskapspåvirkning […] antas å gi de beste resultater».

Basert på forventningsdokumentet driver NBIM slik selskapspåvirkning som finanskomiteen la vekt på.

Komiteen påpeker at allerede samme år som dokumentet ble produsert, sendte NBIM det til de 500 selskapene de hadde størst investeringer i, jf. høring på Stortinget 4. mai 2018 i forbindelse med Meld. St. 13 (2017–2018), jf. Innst. 370 S (2017–2018).

Forventningsdokumentets anvisninger brukes også til påvirkning gjennom avstemninger og dialog. I NBIMs siste årsrapport omtales det for eksempel at de avholdt 3 412 møter med 1 474 selskaper i løpet av 2019, hvor de blant annet prioriterte å snakke om skatt.

Arbeidet med oppfølgingen av forventningsdokumentet er med andre ord omfattende og en vesentlig del av NBIMs utgangspunkt for dialogen med selskaper, i tråd med Stortingets enstemmige ønske.

Komiteen vil påpeke at NBIM i sin rapport «Responsible investments 2019» trekker frem ansvaret NBIM har: «Being the world’s largest shareholder on behalf of the Norwegian people brings great responsibility.»

Komiteen merker seg at representantskapet har etterspurt hvilke forundersøkelser hovedstyret har foretatt for å sikre at ny daglig leder for NBIMs forretningsmessige disposisjoner ikke strider mot NBIMs forventningsdokument om skatt og åpenhet.

I høringen sa leder for representantskapet: «Hovedstyret har ikke opplyst hvilke konkrete undersøkelser hovedstyret her har foretatt» og «hvilke undersøkelser som er foretatt, burde kunne forelegges».

Representanter for komiteen har selv etterspurt slike forundersøkelser i høringen 10. august 2020.

Komiteen kan ikke se at hovedstyret har godtgjort hvorvidt det er foretatt tilstrekkelige forundersøkelser, eller hva slags forundersøkelser som er foretatt, for å sikre et sammenfall med eget forventningsdokument.

Komiteen påpeker at spørsmålet da er om en slik avklaring er nødvendig for å kunne innfri formålet med de etiske prinsippene for ansatte i Norges Bank.

De etiske prinsippene setter opp strenge krav, fordi det er høye forventninger til denne institusjonen. Formålet er å «ivareta et godt omdømme og allmennhetens tillit til Norges Bank».

Komiteen minner om at hovedstyret har identifisert og akseptert at eksterne interessenter kan oppleve interessekonflikter i tilknytning til ny daglig leder for NBIMs omfattende eierskap, jf. tidligere omtalt notat av 27. mai 2020 fra hovedstyret, vedlegg 2, i Dokument 9:1 (2019–2020).

Dette gjelder da også eierskapet på 43 pst. av et selskap som forvalter fond registrert på Caymanøyene og i Irland.

Komiteen vil påpeke at de over 1 000 selskapene NBIM hadde møter med i 2019, er noen av de som er å regne som eksterne interessenter. Det samme gjelder andre internasjonale aktører NBIM samhandler med eller forsøker å påvirke.

Komiteen deler den uttrykte bekymringen fra representantskapet for at arbeidet fra norsk side knyttet til skatt og åpenhet kan bli svekket.

Om hovedstyrets plikt til å informere departementet

Komiteen legger til grunn at hovedstyret har ansvaret for å ansette daglig leder for bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland, jf. sentralbankloven § 2-13 første ledd.

Komiteen viser til at denne delen av forslaget var en lovfesting av gjeldende praksis da ny sentralbanklov ble behandlet på Stortinget i 2019.

Hovedstyrets kontakt med Finansdepartementet i forbindelse med en slik ansettelse er i forarbeider, Prop. 97 L (2018–2019) punkt 6.4, omtalt i følgende situasjoner:

(1) at departementet skal kunne komme med innspill til kvalifikasjonskravene som blir lagt til grunn i forbindelse med utlysningen av stillingen som daglig leder av bankens forvaltning av SPU, og

(2) at departementet bør bli orientert om aktuelle kandidater før hovedstyret fatter sin endelige beslutning.

Komiteen viser også til en generell bestemmelse om å (3) informere departementet om «saker av viktighet», jf. § 1-6 i sentralbankloven.

I det videre er det punkt (3) som omhandles.

Komiteen merker seg at finansministeren i svar på skriftlig spørsmål nr. 2251 til representanten Sivert Bjørnstad, datert 12. august 2020, skriver:

«[…] departementet [mener] at § 2-13 første ledd uttømmende regulerer den dialogen som skal være mellom departementet og Norges Bank i forbindelse med ansettelse av daglig leder. Departementet mener derfor at sentralbankloven § 1-6 om Norges Banks plikt til å informere departementet om saker av viktighet, ikke er relevant.»

Komiteen registrerer at dette ikke er representantskapets syn på samme bestemmelse, slik den er omtalt i høringen 10. august 2020 av leder for representantskapet.

Komiteen viser til at det er uenighet mellom Finansdepartementet og hovedstyret på den ene siden og representantskapet på den andre siden.

Leder for hovedstyret har omtalt at ny leder for NBIM «har en veldig spesiell bakgrunn», at bakgrunnen «er spesiell med tanke på eierinteresser i utlandet, omfanget osv.» og «i hans tilfelle var han i en situasjon – er i en situasjon – hvor det er behov for en rekke omfattende tiltak».

Utforming av avtaleverket med ny daglig leder for NBIM er av leder for hovedstyret blant annet omtalt som «et veldig omfattende rammeverk som har tatt tid», og at det er «opprettet en god del nye tiltak, nye kontrolltiltak, i kjølvannet av ansettelsen». Han slår også fast at tiltakene er «mye mer omfattende enn det som gjelder noen andre i Norges Bank».

Komiteen registrerer at det med andre ord ikke forelå noen tidligere erfaring eller presedens for at det skulle være mulig å etablere et helt nytt, omfattende rammeverk, med en god del nye kontrolltiltak som er mye mer omfattende enn ved noen annen ansettelse – og i tråd med de etiske prinsippene for ansatte i Norges Bank på det tidspunkt premisset om fortsatt eierskap ble akseptert.

Komiteen påpeker at det heller ikke er godtgjort at det allerede på dette tidspunktet var foretatt vurderinger eller undersøkelser som sikret at aksept av et slikt premiss var gjennomførbart innenfor Norges Banks egne etiske prinsipper for ansatte.

Komiteen merker seg at lederen for hovedstyret har informert finansministeren om ulike forhold ved selve ansettelsen på flere tidspunkt, jf. svar på spørsmål nr. 2243 fra representanten Hadia Tajik datert 12. august 2020.

Komiteen har merket seg at finansministeren i svarbrev til representanten Tajik uttaler at departementet i kontakten med Norges Bank 28. februar 2020 ikke fikk opplyst at Tangen hadde forutsatt fortsatt eierskap i AKO, men at Tangen var innforstått med at han ikke kunne opprettholde gjeldende eierskap. Slik statsråden gjengir øvrig kontakt med Norges Bank, er premisset om fortsatt eierskap heller ikke formidlet senere. Lederen for hovedstyret erkjente også i høringen at finansministeren etter hans hukommelse ikke ble informert om at premisset om fortsatt eierskap i AKO var akseptert av hovedstyret allerede i denne fasen, og at de i samtalen ikke var innom «viktige enkeltelementer, i den omfattende strukturen som nå er på plass».

Komiteen legger derfor til grunn at statsråden ikke fikk informasjon om dette sentrale premisset for ansettelsen i sin kontakt med Norges Bank, men viser til at det er Norges Bank som er tillagt skjønnsutøvelsen i dette spørsmålet. Komiteen påpeker at dette reiser rimelige spørsmål om hvorvidt lovverket er hensiktsmessig utformet, dersom et premiss som er så uvanlig og omfattende, ikke trenger å bli ansett som viktig nok til at departementet informeres om det i forbindelse med ansettelsesprosessen.

Komiteen merker seg at finansministeren i svarbrevet til representanten Tajik skriver:

«I etterkant av denne ansettelsesprosessen mener jeg det er naturlig å se på om det er læringspunkter. Videre vil jeg ta initiativ til å se på om de formelle rammene for Finansdepartementets rolle i Norges Banks ansettelse av daglig leder av forvaltningen av SPU er hensiktsmessige.»

Komiteen deler denne oppfatningen.

Komiteen mener regjeringen i dette arbeidet også bør se nærmere på om bestemmelsen i § 1-6 på noe vis bør presiseres, for å skape samsvar i forventningene fra Norges Bank om hva de må informere om, og de forventninger som kan ligge hos regjering og storting. Komiteen påpeker at en avgrensning av § 1-6 om «saker av viktighet» til bare å omhandle pengepolitiske saker e.l. vil fremstå som å være i motstrid til ordlyden i en paragraf som er helt generelt utformet og står under kapittelet om «Alminnelige bestemmelser». Komiteen legger til grunn at regjeringen følger dette opp på egnet måte og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av disse spørsmålene, herunder en vurdering av om ordlyden bør presiseres nærmere.

Komiteens medlem fra Rødt mener spørsmålet om maktbalansen mellom landets statsmakter og Norges Bank er vesentlig. Dette medlem er i så måte sterkt kritisk til manglende imøtekommenhet og lydhørhet fra sentralbanksjefen og hovedstyret angående hovedmomentene som har blitt vektlagt av representantskapet, Norges Banks tilsynsorgan oppnevnt av Stortinget. Dette medlem merker seg også at det har framkommet at sentralbanksjefen og hovedstyret i ansettelsesprosessen av ny daglig leder for NBIM har brutt bankens egne retningslinjer og offentleglova.

Dette medlem beklager denne prosessen. Sentralbankloven § 2-12 gir adgang til å avskjedige eller løse sentralbanksjefen fra sitt verv, blant annet dersom vedkommende «grovt har krenket sine tjenesteplikter» eller «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sitt embete eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller vervet».

Dette medlem viser videre til Dokument 8:131 S (2019–2020) – Representantforslag om ansettelsen av leder for Oljefondet og Norges Banks omdømme, som ligger til behandling i finanskomiteen.

Komiteens helhetlige vurdering

I forbindelse med rapporten fra Norges Banks representantskap om ansettelsen av ny leder for NBIM vil komiteen slå fast følgende:

Komiteen registrerer at offentleglova ikke ble overholdt på ett punkt.

Komiteen ser at de etiske prinsippene for Norges Bank, på punktet om at ansatte ikke kan ha interessekonflikter som er egnet til å svekke tilliten og omdømmet til institusjonen, ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Komiteen er bekymret for at omdømmet til SPUs arbeid for skatt og åpenhet internasjonalt kan bli svekket.

Komiteen legger til grunn at Norges Banks hovedstyre har ansvar for at deres virksomhet overholder lover, retningslinjer og regler, og at tilliten og omdømmet til institusjonen ivaretas.

Komiteen viser til at formålet med de etiske prinsippene for ansatte i Norges Bank blant annet er å ivareta et godt omdømme og allmennhetens tillit til Norges Bank.

Komiteens konklusjoner etter behandlingen av rapporten fra Norges Banks representantskap om ansettelsen av ny leder for NBIM er følgende:

  • Leder for NBIM kan ikke ha et eierskap eller interesser som skaper eller kan framstå å skape interessekonflikter som er egnet til å svekke tilliten og omdømmet til Norges Bank, i henhold til bankens egne etiske prinsipper for ansatte.

  • Leder for NBIM kan ikke ha eierskap eller interesser som svekker eller kan svekke SPUs arbeid med skatt og åpenhet.

  • Disse forhold må avklares før tiltredelse av ny leder for NBIM.

Komiteen merker seg at det ifølge lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet «vil antagelig være adgang til å gi generelle instrukser, også om de vil ha betydning for det konkrete ansettelsesforholdet» under nærmere forutsetninger.

Komiteen merker seg at finansministeren vil ta kontakt med Norges Banks hovedstyre – og legger til grunn at komiteens konklusjoner følges opp på egnet måte og innenfor gjeldende lover og regler.

Komiteen legger til grunn at representantskapet fører tilsyn med det videre arbeidet fra Norges Banks hovedstyre på vanlig måte.