Programområdene

I Prop. 1 S (2020–2021) fra Utenriksdepartementet er det i del II pkt. 7 gitt en nærmere beskrivelse av programområde 2, som omfatter utenriksforvaltningen, og programområde 3, som dekker internasjonal bistand.

Omtale av spesielle tema

I proposisjonen del III gis det en omtale av følgende spesielle tema:

• Nordområdepolitikken.

• EU-programmer 2021–2027.

• 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for måloppnåelse og Norges bidrag.

• Rapport om norsk utviklingssamarbeid i 2019.

• Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk.

• Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken.

• Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten.

• Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet.

Det vises også til proposisjonens vedlegg vedrørende:

• Bilateral bistand i 2019.

• Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser i 2019.

• Bistand gjennom ikke-norske, ikke-statlige organisasjoner og stiftelser i 2019.

• Bistand gjennom multilaterale organisasjoner i 2019.

• Største mottakerland av bilateral bistand i 2019.

• Bistand som andel av BNI i OECD/DAC-land 2019.

• Utviklingsbankene.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonens innledende oppsummering av norsk utenrikspolitikks fremste mål: å ivareta norske interesser – vår sikkerhet, frihet, økonomi og velferd, og til presiseringen at herunder ligger også NATO-samarbeid og arbeid for fellesskapsløsninger knyttet til blant annet klimaendringer, folkerett og menneskerettigheter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg at til de overordnede målene for utenrikspolitikken bør være sentrert rundt vår evne til å sikre vår sikkerhet, frihet, økonomi og velferd. Samtidig vil dette medlem fremheve proposisjonens innledende merknad om at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal ha en tydelig verdimessig forankring, og baseres på respekt for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Videre mener dette medlem at pandemien og den økende globalpolitiske usikkerheten bør anspore til et sterkere norsk engasjement for både globalt samarbeid, hvor det bygges broer mellom land som i utgangspunktet står langt fra hverandre, og et sterkere samarbeid mellom de nordiske landene, som sammen kan utgjøre en positivt kraft i internasjonale fora, i en tid der tradisjonelle samarbeid og allianser blir utfordret.

Komiteen viser til at verden er preget av uro og uforutsigbarhet, og vi står midt oppi en verdensomspennende pandemi. Covid-19-pandemien er bare ett eksempel på en stor global utfordring som ingen enkeltstat kan løse alene. Et velfungerende multilateralt system har avgjørende betydning for verden og for Norge. Men det internasjonale systemet slik vi kjenner det, er under press og kan ikke tas for gitt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at gjennom medlemskap i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 har Norge muligheten til å fremme norske interesser. Det er i Norges interesse at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres i Sikkerhetsrådet, framfor direkte mellom stormaktene. Derfor må Norge selv med jevne mellomrom ta det ansvaret det er å være med i Sikkerhetsrådet. Vi kan ikke overlate forsvaret av norske interesser til andre. Norge er et av verdens mest velstående land. Vi har både et ansvar for – og egeninteresse i – å delta i bekjempingen av fattigdom globalt. Norske myndigheter må føre en samstemt politikk for å bidra best mulig til å nå de globale bærekraftsmålene.

Norske interesser i utenrikspolitikken

Komiteen viser til regjeringens svar i budsjettproposisjonen på Stortingets anmodningsvedtak nr. 326, 25. februar 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oppdatert definisjon av begrepet ‘norske interesser i utenrikspolitikken’».

I 2009 ble norske interesser i utenrikspolitikken definert gjennom behandlingen av stortingsmeldingen «Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk», Innst. S. nr. 306 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 15 (2008–2009). Stortingsmeldingens innledning beskriver hvordan interessebegrepet skal bli brukt og forstått. Norske interesser ble definert gjennom seks sentrale interesseområder: sikkerhet, engasjement, økonomi, energi, klima og miljø og internasjonal organisering.

Komiteen er enig i at det er viktig å begrunne og forklare hvordan fremme av norske interesser i utenrikspolitikken tjener norske borgere indirekte og direkte – men komiteen vil samtidig understreke at det også er nødvendig å beskrive og avklare innholdet i begrepet «norske interesser». Komiteen viser til at bakgrunnen for anmodningsvedtaket var at en samlet komité i Innst. 145 S (2019–2020), jf. Meld. St. 27 (2018–2019), mente at det i lys av en raskt endret verdenssituasjon, sikkerhetsmessig og politisk, var behov for en oppdatert definisjon og beskrivelse av hva norske interesser er og hvordan de skal forstås. Komiteen påpekte også at verdien av demokrati, menneskerettigheter, folkeretten og multinasjonalt samarbeid kunne blitt nevnt som en grunnleggende verdi for norsk utenrikspolitikk. Komiteen mener det ikke er behov for en annen definisjon enn tidligere, men en oppdatert tilslutning til at det er i Norges interesse å forsvare en global verdensorden bygget på rettstats- og demokratiprinsipper.

Gjennom Innst. 145 S (2019–2020) viste komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til at en av problemstillingene man frem til nå har tatt for gitt svaret på, men som det er behov for å beslutte på nytt, er hvorvidt Norge skal være deltager eller tilskuer. Flertallet mente det er all grunn for et land som Norge til å ha ambisjoner i utenrikspolitikken. Vårt fravær av kolonihistorie, vår høye internasjonale anseelse, vår kompetanse, politiske og økonomiske kapital, vår plassering og vårt internasjonale nettverk gir oss i sum en unik posisjon. Vi har ressurser til å være pådriver for en utvikling vi ønsker, ikke bare å være vitne til en utvikling vi ikke ønsker. Flertallet så behov for å formulere dette i en stortingsinnstilling for å illustrere at dette fremdeles er landets folkevalgte organs vilje.

Komiteen viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen definerer «norske interesser» til å innebefatte «forhold som er avgjørende for norske borgeres sikkerhet, velferd og økonomi, direkte eller indirekte, og som bygger på liberale verdier, som individuelle rettigheter og friheter, rettssikkerhet og demokrati». Komiteen ser ikke noe motsetning i meningsinnholdet sammenliknet med den forrige definisjonen av norske interesser fra St.meld. nr. 15 (2008–2009), men mener at denne oppdateringen var riktig å gjøre for å beskrive og knesette enighet om retning i en tid der enkelte stiller spørsmål ved verdien av internasjonalt samarbeid, og hvor demokrati og menneskerettigheter er under press, også på vårt eget kontinent.

Komiteen viser og slutter seg til regjeringens beskrivelse av at vi ikke kan overlate til andre å fremme norske interesser, men at Norge må være en aktiv deltager for å forsvare og fremme den regelbaserte verdensorden som har tjent norsk økonomi, sikkerhet og velferd godt etter andre verdenskrig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer, ivareta våre forpliktelser overfor våre allierte, være forankret i liberale verdier og ha som formål å oppfylle bærekraftsmålene og sikre sentrale nasjonale interesser. Forpliktende internasjonalt samarbeid er forutsetningen for å realisere målene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en konstruktiv part i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Norge skal, ifølge disse medlemmer, prioritere samarbeidet med våre allierte i NATO og våre europeiske partnere. Disse medlemmer vil mene at en klar og konsekvent utenriks- og sikkerhetspolitikk er viktigere enn noen gang når det internasjonale konfliktbildet er komplekst og uoversiktlig.

Disse medlemmer ønsker å trekke frem at regjeringen førte en vellykket kampanje for å sikre Norge et sete i FNs sikkerhetsråd, fra januar 2021 til og med desember 2022. Disse medlemmer er innforstått med at arbeidet i Sikkerhetsrådet vil bli krevende, men samtidig gi Norge en viktig arena for å fremme norske synspunkter og utdype våre relasjoner til det internasjonale samfunn. Disse medlemmer mener det er i Norges interesse at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres i FNs sikkerhetsråd, framfor direkte mellom stormaktene.

Disse medlemmer viser til at covid-19-pandemien har rammet hele verden og satt helsesystemer og økonomier under sterkt press. Pandemien illustrerer tydelig behovet for internasjonalt samarbeid på helseområdet, og for styrket beredskap. Ikke minst har pandemien tydeliggjort Norges avhengighet av samarbeidet med EU og Norden. Disse medlemmer viser til at kombinasjonen av økt behov for innsats på helsefeltet kombinert med lavere økonomiske rammer har gjort det nødvendig med klarere prioriteringer på andre områder, og støtter de hovedvalgene regjeringen har gjort. Spesielt ønsker disse medlemmer å trekke frem økningen av den internasjonale helseinnsatsen, deltagelsen i Vaksinekoalisjonen CEPI og bidragene til Vaksinealliansen GAVI, som kjøper vaksiner og bidrar til å styrke vaksinasjonsprogrammer og helsesystemer i lavinntektsland. I tillegg har Norge påtatt seg en lederrolle i Act-A, som er et omfattende globalt samarbeid for rettferdig tilgang til vaksiner, legemidler og diagnostisk utstyr til covid-19, lansert våren 2020.

Disse medlemmer viser til at bistandsrammen i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet er foreslått senket med 1,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2020, til en samlet bevilgning på 34,8 mrd. kroner. Nedgangen er forbundet med et fall i Norges bruttonasjonalinntekt som følge av covid-19-pandemien, men andelen på 1 pst. av BNI forblir den samme. Bevilgningene til EØS-finansieringsordningene foreslås økt med mer enn 1 mrd. kroner i 2021 i forhold til saldert budsjett for 2020. Disse medlemmer viser til at overføringer til helse, humanitær bistand, utdanning, likestilling og klima er prioritert i budsjettforslaget. Disse medlemmer viser til at pandemien rammer utviklingsland hardt, og forsterker de strukturelle problemene disse landene har fra før Disse medlemmer viser til at dette er reflektert i de føringene som er lagt i budsjettproposisjonen. Pandemien bremser velstandsutviklingen og skaper flere fattige som en konsekvens av nedstenging og påfølgende inntektssvikt.

Disse medlemmer viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og at internasjonalt samarbeid er viktig for å ivareta norske interesser knyttet til sikkerhet, miljø og ressurser i Arktis for å utløse potensialet for bærekraftig vekst. Disse medlemmer påpeker at covid-19-pandemien har hemmet det internasjonale samarbeidet i nord, både for næringsaktivitet i nordnorske lokalsamfunn, for kontakt gjennom internasjonale samarbeidsfora og folk-til-folk-samarbeid over grensene. Disse medlemmer viser til at Stortinget etter forslag fra regjeringen har vedtatt en rekke krisepakker som også kommer lokalsamfunnene i Nord-Norge til gode, og at det i forslag til budsjett for 2021 foreslås bevilget over 250 mill. kroner til Nordområdetiltak og samarbeidet med Russland om atomsikkerhet.

Disse medlemmer viser til at klimaendringer i verden undergraver fattigdomsbekjempelse, og at klimatilpasning, forebygging av klimaendringer og bekjempelse av sult er en hovedprioritet i utviklingsarbeidet. Disse medlemmer støtter regjeringens prioriteringer av fornybar energi i utviklingspolitikken innenfor områder der Norge har et fortrinn, slik som utbygging, oppgradering, drift og vedlikehold av strømnett og kapasitetsutbygging. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsinger på fornybar energi i utviklingsland. Smarte, grønne og bærekraftige investeringer i utviklingsland skal ikke bare være lønnsomme, men i et større perspektiv også være med på å løse klimakrise og redusere fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og vil føre en utenriks- og utviklingspolitikk forankret i grunnleggende sosialdemokratiske verdier: frihet, likhet og solidaritet. På starten av 2020-tallet kjennetegnes verden av mer uro, endring og uforutsigbarhet. Covid-19-pandemien vil prege store deler av verden også i 2021, med konsekvenser for norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Disse medlemmer vil understreke at det er av avgjørende betydning for Norge å bidra til en fredelig og regelstyrt utvikling i våre nærområder. Nordområdepolitikken er derfor Norges viktigste fredsprosjekt. Vårt naboskap med Russland må være basert på fasthet og forutsigbarhet, samarbeid og dialog. Vi må hegne om samvirket i nord, ikke minst folk-til-folk-samarbeidet. Disse medlemmer vil derfor avvise regjeringens kuttforslag og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til nordområdetiltak og samarbeid med Russland foreslås økt med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn at målet for norsk utviklingspolitikk må være samfunnsendring, ikke bare verdighet eller veldedighet. Klimaendringene utgjør en global trussel. De fattigste blir rammet først og hardest. Samtidig trenger utviklingsland tilgang på energi for å komme seg ut av fattigdom. Satsing på fornybar energi har positiv både klima- og utviklingseffekt. De siste årene har høyreregjeringen dessverre kuttet milliardbeløp i bevilgningene til fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en kraftig styrking av klimasatsingen i utviklingspolitikken, en økning av støtten til ren energi på 450 mill. kroner.

Veien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling innenfor rammen av stabile stater. Gjennom statsbygging må offentlig sektor i utviklingslandene settes i stand til selv å levere blant annet helse- og utdanningstjenester. Skal et land ha mål om å klare seg selv, er et fungerende og rettferdig skattesystem med en bred skattebase uunnværlig. Disse medlemmer vil styrke utviklingslands kapasitet til å innhente skatteinntekter til fellesskapet og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor satsingen på «skatt for utvikling»-programmet foreslås økt med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land, men at det nå skyller en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Senest i oktober 2020 ble abort i realiteten forbudt i Polen. Mens USA tidligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet. Bare i Mosambik har 380 000 mennesker mistet tilgang til prevensjonsmidler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å doble norsk innsats for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp gjennom en økning av bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse med 363 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det ifølge FNs flyktningekommissær UNHCR er 80 millioner mennesker på flukt i verden. 85 pst. oppholder seg i utviklingsland og konfliktenes nærområder. Den aller viktigste innsatsen for å bistå flyktninger og fordrevne skjer derfor i disse områdene. Samtidig er det en ekstrem skjevfordeling i ressursbruken for verdens flyktninger og fordrevne. Utregninger har vist at for hver krone europeiske land i dag bruker på hjelp til flyktninger i nærområdene, bruker de samme landene 135 kroner på asylsøkere som kommer til Europa. Disse medlemmer vil derfor fortsette oppbyggingen av en egen solidaritetspott for flyktninger og fordrevne på utviklingsbudsjettet, i denne omgang på 2,5 mrd. kroner, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås etablert en ny budsjettpost 150.73 «Solidaritetspott for flyktninger og fordrevne». Solidaritetspotten skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid for å kunne forsørge seg selv og sine familier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk utenrikspolitikks fremste oppgave er å sikre norske interesser, og at vi er avhengige av å bygge sterke allianser for å ivareta norsk sikkerhet. Disse medlemmer vil prioritere å bygge allianser med land som ligger nær oss geografisk, kulturelt, verdimessig og historisk, og der vi har sammenfallende interesser. Disse medlemmer mener at utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå næringsliv og norske statsborgere. Disse medlemmer mener at vi må prioritere bedre i vårt internasjonale engasjement. Ambisjoner om bred deltakelse i organisasjoner, forum, fredsinitiativ og operasjoner vil føre til at våre knappe ressurser spres for tynt ut. Disse medlemmer viser til at Norge har en lang historie som handels- og sjøfartsnasjon. Dette har gitt økonomisk vekst og arbeidsplasser i generasjoner. Disse medlemmer mener derfor at det er blant Norges fremste interesser å sikre trygg og regulert sjøfart, og gode handelsvilkår og -avtaler.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der de ODA-godkjente bistandsmidlene reduseres fra én pst. av BNI til 0,7 pst., som er FNs målsetting. Dette innebærer en reduksjon på 11,4 mrd. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag. De fleste poster får derfor betydelige kutt. Disse medlemmer understreker at satsingene innen partiets alternative bistandsbudsjett tas innenfor prosentgrensen på 0,7.

Disse medlemmer mener at målet til norsk utviklingspolitikk bør være at utviklingslandene kommer seg ut av fattigdom og blir bistandsuavhengige. Bistandsmidlene må derfor bidra til økonomisk vekst og bedre utnyttelse av landenes egne ressurser. Disse medlemmer prioriterer derfor næringsutvikling, jobbskaping og økt handel i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener at det er gjennom utvikling av privat sektor, markeder og handel at folk og samfunn løftes ut av fattigdom. Disse medlemmer merker seg i tillegg at utvikling av handel og næringsliv også er en god mulighet for det norske næringslivet til å utvide sine muligheter i nye markeder.

Disse medlemmer viser til at flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt, og legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Disse medlemmer påpeker at vi vil hjelpe langt flere ved å gi mer hjelp i nærområdene. Disse medlemmer merker seg at behovet for finansiering er stort for flyktninger i nærområdene, og det trengs gode løsninger for store flyktningkriser. Derfor er hjelp til flyktninger i nærområdene og andre katastroferammede høyt prioritert i Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil understreke at utvikling er det enkelte lands ansvar, og mener at virkelig utvikling først skjer når myndighetene selv tar initiativ og eierskap til utvikling av sitt eget land. Disse medlemmer har notert seg at i mange tilfeller er hovedproblemet i land som er mottakere av norsk bistand, ikke mangel på midler, men mangel på evne til å prioritere og på kapasitet til å håndtere og gjøre seg god bruk av midlene. Disse medlemmer mener at norske skattepenger ikke skal gå til å betale for skoler og helsetiltak hvis landets myndigheter velger å bruke penger på privat luksus eller tiltak som ikke er til gagn for egen befolkning. Disse medlemmer mener at alle bistandsprosjekter må ha klare mål som skal oppnås og en sluttdato slik at ikke pengene tas for gitt, men brukes slik at kapasiteten hos landets myndigheter økes og at de selv kan ta ansvar for finansiering av viktige sektorer.

Disse medlemmer merker seg at Norge gir bistandsmidler til ulike prosjekter i Kina. Disse medlemmer mener at det er unaturlig at bistandsmidler fra Norge skal gå til formål i verdens nest største økonomi, som bør ha tilstrekkelig med ressurser og kapasitet til å ta hånd om egne utfordringer. Disse medlemmer finner det også unaturlig at Norge gir budsjettstøtte til de palestinske selvstyremyndighetene, mens disse prioriterer å kanalisere midler til dømte terrorister over sitt budsjett. Disse medlemmer merker seg at Norge blant annet gir midler til den palestinske utdanningssektoren, samtidig som skolebøker som benyttes, bygger opp under en kultur av vold og hat mot Israel. Disse medlemmer mener at Norge ikke kan fortsette å støtte myndigheter som viser liten vilje til fred og forsoning, og vil derfor kutte all støtte til de palestinske selvstyremyndighetene.

Disse medlemmer viser til at rask befolkningsvekst er en av de største utfordringene som møter afrikanske land, og merker seg at dette vil legge et stort press på land som allerede har mange utfordringer. Disse medlemmer mener at dette understreker behovet for å skape jobber i disse landene, men også at seksuell og reproduktiv helse prioriteres for å få kontroll på befolkningsveksten. Disse medlemmer vil at dette skal være et prioritert formål i norsk bistand som et bidrag til å redusere den store befolkningsveksten.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet legg til grunn ein utanrikspolitikk som styrkjer folkestyret, sikrar rettferdig fordeling, byggjer opp under menneskerettane og medverkar til ansvarleg forvalting og fordeling av naturressursane. For å oppnå desse måla må Noreg vere ein aktiv pådrivar for multilateralt samarbeid, ikkje minst eit styrka FN som kan gjere kraftfulle tiltak i ei verd med veksande motsetnader og uro. Desse medlemene understrekar at Noreg må tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom den må Noreg medverke til at alle menneske får dekt sine grunnleggjande behov. Samstundes må me leggje til rette for berekraftig økonomisk utvikling og legge til rette for eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonalt og globalt.

Desse medlemene merkar seg at ved inngangen til 20-talet ser ein ei verd i endring, og eit tryggleikspolitisk bilete som har endra seg. Verda står i 2020 midt i ein global pandemi som vil påverke det globale fellesskapet i lang tid framover. Desse medlemene viser til auka spenningar mellom stormaktene, ei svekking av den multilaterale verdsorden og store globale klima- og miljøutfordringar. Desse medlemene registrerer at dette byr på store utfordringar, men at det samstundes tvingar fram prioriteringar. Senterpartiet meiner at mattryggleik, motverka fattigdom og tryggleik i nærområda bør vere sentrale satsingsområde innan norsk utanrikspolitikk i næraste framtid.

Desse medlemene merkar seg også at den aukande grada av uro skapar eit større behov for beredskap, både nasjonalt, gjennom globale organisasjonar og multilateralt samarbeid. Desse medlemene vil understreke at eit sterkt FN og eit robust NATO er viktig for ein stabil verdsorden. Den tryggleikspolitiske utviklinga kjem til å prege Noregs val og prioriteringar i utanrikspolitikken dei neste åra. I lys av dagens tryggleikspolitiske situasjon, med eit stadig kaldare forhold mellom aust og vest, vil desse medlemene understreke at det ikkje er forsvarleg å eksperimentere med dei tryggleikspolitiske rammene Noreg har. Desse medlemene meiner Noreg må stå saman med våre allierte i NATO og ikkje byggje parallelle strukturar.

Stormaktsrivaliseringa i Arktis er eit anna element som er med på å forme Noreg sin verkelegheit og som vil prege tryggleikssituasjonen i åra som kjem. Desse medlemene merkar seg at havisen smeltar, og det vil opne seg nye sjøruter i Barentshavet. Kina har definert seg som ein «nær arktisk stat» og har vist stor interesse i å etablere seg langs dei nye sjørutene. Kina har mellom anna kjøpt opp hamner langs den nye sjøruta som vil vekse fram. Desse medlemene registrerer også at USA ikkje tek like gledeleg rolla som garantisten for Noreg og Europa sin tryggleik samstundes med at Russland har utvikla ei stadig større vilje og evne til å agere mot andre nærliggande suverene statar. Desse medlemene viser til at det er i Noregs interesse å jobbe for at det skal vere låg spenning i Arktis og i nordområda. Desse medlemene vil understreke at eit auka nærvær av stormakter i våre nærområde gjer viktigheita av eit sterkt nasjonalt forsvar til eit fundamentalt satsingsområde framover.

Desse medlemene legg til grunn at 1 pst. av BNI skal nyttast til bistand. For 2021-budsjettet betyr dette ein reduksjon, etter som den norske økonomien er svekka av covid-19-pandemien. Desse medlemene vil likevel understreke viktigheita av å vidareføre 1 prosentmålet. Dette gir føreseielege budsjett, og målet set Noreg i stand til å vere ein pådrivar for å sikre verdas mest sårbare hjelp, i ei tid kor mange vanskelege prioriteringar vert sett opp mot kvarandre.

Covid-19-pandemien råkar verdas fattigaste og mest sårbare hardt. Desse medlemene viser til at for Senterpartiet er det viktig å styrke tiltak som reduserer tap av liv og styrker, samfunna si handtering av pandemien. Dersom verda skal lukkast med å nedkjempe pandemien, er det naudsynt med auka ressursar til vaksinasjon slik at vaksinedekninga blir universell. Ein føresetnad for dette er styrka helsesystem og berekraftig finansiering av nasjonale vaksineprogram. Desse medlemene vil understreke at Senterpartiet støttar opp under WHO sitt globale leiarskap og hjelpearbeid i møte med pandemien.

Desse medlemene viser til at Senterpartiet ynskjer å byggje opp under FN som eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar der ein kan løyse globale utfordringar i fellesskap. FN sine berekraftsmål peiker i rett lei. Medan mål éin seier at ein skal utrydde fattigdom i verda, gjer mål to det klart at ein skal utrydde svolt, oppnå mattryggleik, betre ernæring og fremje berekraftig landbruk. Verdas matvareprogram (WFP) er verdas største humanitære organisasjon og særs viktig for å nå FNs berekraftsmål ein og to. Verdas matvareprogram driv både naudhjelp og langsiktig utviklingsarbeid. Til dømes gjennom «mat for arbeid»-program bidreg organisasjonen til å hyre lokal arbeidskraft og hjelpe lokalsamfunn i ei rekkje utviklingsland med å auke sin matproduksjon. Tildelinga av Nobels fredspris til Verdas matvareprogram i år har anerkjent arbeidet med å sikre mat til alle som eit svært grunnleggjande og viktig arbeid for å hindre uro og krig, stabilisere samfunn og sikre fred.

Desse medlemene vil understreke at utfordringane kring svolt og fattigdom vil bli forsterka som følgje av covid-19. For verdas fattigaste er pandemien ein katastrofe, og fokus på heilt grunnleggjande behov må liggje til grunn for bistandspolitikken i åra som kjem. Desse medlemene viser til at Senterpartiet ynskjer at Noreg skal bruke meir ressursar på å sikre fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Desse medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der støtta til Verdas matvareprogram vert auka med 400 mill. kroner ut over regjeringa sitt føreslåtte budsjett.

Desse medlemene peiker på at å sikre menneske sikker og trygg tilgang på mat vil vere avgjerande for å lukkast med all anna bistand. Ei styrka satsing på landbruksbistand går som ein grøn tråd gjennom Senterpartiet sitt bistandsbudsjett. Verdsbanken har presisert at investeringar som tener småbønder i landbruket, gjev minst dobbelt så stor effekt som anna bistand med tanke på å få landa ut av fattigdom. Tidlegare såg ein landbruket som ei årsak til fattigdom. No ser ein at landbruk og småbønder er ein viktig del av løysinga for å eliminere svolt og fattigdom. Arbeidet med å sikre folk trygg tilgang til mat og vatn er minst like viktig i dag som det har vore tidlegare. At statar evnar å produsere mat til sitt eige folk er ein av føresetnadene for stabilitet. Noreg sin utviklingspolitikk må ha hjelp til sjølvhjelp i fokus.

Desse medlemene peiker på at Noreg har høg kompetanse innan landbruk. Eit landbruk som gir auka produktivitet tufta på berekraftig forvalting av jorda og naturressursane er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av svolt og fattigdom. Ikkje minst har Noreg lang erfaring med å byggje rådgjevingsorgan og tilgang til marknader gjennom organisering av landbruket i samvirke. Dette er kunnskap som også kan gje bønder i utviklingsland sterkare styring over eiga næringsutvikling. Å byggje lokale og regionale marknader er ein viktig del av jobben med å sikre berekraftige matsystem.

Desse medlemene meiner at klimaendringane er den største globale utfordringa i dag. Dersom ikkje verdas statar saman finn verksame løysingar, vil klimaendringane kunne føre til enda større mangel på vatn og mat, større migrasjonsstraumar og med det aukande uro.

Desse medlemene viser til at dei siste åra har det vore eit svært høgt tal for fordrivne flyktningar i verda. FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) har eit stort behov for vekst i sitt budsjett, men inntektene til høgkommissæren har ikkje vorte auka tilsvarande. Situasjonen i Syria og Irak er blant verdas mest underfinansierte kriser. Desse medlemene peiker på at støtte og finansiering frå Noreg gir UNHCR høve til å hjelpe dei mest sårbare flyktningane. Desse medlemene viser vidare til Senterpartiet sitt alternative budsjett kor det vert føreslått å auke løyvingane til FN sin høgkommissær for flyktningar med 240 mill. kroner ut over regjeringa sitt budsjettframlegg.

Desse medlemene viser til at Senterpartiet ynskjer å støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som vert styrte gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av makt. Folkestyre og oppbygging av solide statlege strukturar med skatteinnkrevjing er ein føresetnad for at utviklingsland etter kvart skal nå målsetjinga om å handtere eiga utvikling utan vedvarande hjelp utanfrå. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt utspringet sitt i arbeid i sivile organisasjonar. Desse medlemene ser med uro på den negative utviklinga og innsnevringa av menneskerettar og sivilsamfunnet sitt handlingsrom over heile verda berre dei seinaste åra. Desse medlemene vil difor prioritere støtta til sivilt samfunn, og viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der denne satsinga vert auka med 100 mill. kroner ut over regjeringa sitt føreslåtte budsjett.

Desse medlemene viser til at regjeringa føreslår ei rekordstor løyving på nær 6 mrd. kroner i EØS-midlar. Dette er ein auke frå inneverande år på nær 1,5 mrd. kroner, noko som er fire gongar meir enn det som vart brukt i 2019, og ei kraftig auke frå inneverande år. Desse medlemene går imot auken føreslått av regjeringa i Prop. 1 S (2020–2021), og føreslår i staden å redusere løyvingane til EØS-midlar i 2021. Senterpartiet meiner Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Både europameldinga (Meld. St. 5 (2012–2013)), NOU 2012:2 Utenfor og innenfor, Noreg sine avtalar med EU og Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 (Dokument 3:15 (2012–2013)) har stilt spørsmål ved om, og eventuelt i kor stor grad, EØS-midlane faktisk bidreg til utjamning av levekår i Europa. Desse medlemene viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å trappe ned løyvingane til EØS-midlar i 2021 med om lag 58 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at det i krisetid, spesielt når landegrenser og land lukkes, påhviler de rikeste landene et stort ansvar å utvise internasjonal solidaritet. Covid-19-pandemien og den økonomiske krisen den har utløst truer med å sette kampen mot fattigdom og ulikhet tiår tilbake. Dette medlem er svært bekymret for krisens konsekvenser for kampen mot klimaendringer og miljøødeleggelser. Kampen for en grønn fremtid må trappes kraftig opp når verden skal finne veien ut av krisene. Dette medlem er også urolig for pandemiens påvirkning på kampen for demokratiet og menneskerettighetene. Når samfunn stenges ned, blir også demokratiske spilleregler, grunnleggende menneskerettigheter og sivilsamfunnet satt under press i mange land. Det er dette medlems syn at disse kampene bør være styrende for de norske utviklingspolitiske prioriteringene, i tillegg til en storstilt mobilisering for å bekjempe den globale pandemien. Dessverre må dette medlem registrere at regjeringen i liten grad svarer på disse utfordringene.

Dette medlem ser utviklingspolitikken som et av våre viktigste virkemidler i kampen for global rettferdighet og mot klimaendringer. Selv om krisen rammer oss, kan vi ikke la det ramme kampen for et grønt og rettferdig skifte. Dette medlem må dessverre konstatere at regjeringens budsjettforslag mangler en ambisiøs satsing på klimatiltak. Dette medlem er spesielt kritisk til kuttene på fornybar energi og miljø og klima. Videre viser dette medlem til at det gjennom budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet ble kuttet massivt i de norske bevilgningene til FNs grønne klimafond, som i den opprinnelige budsjettproposisjonen er omtalt som «den viktigste samarbeidspartneren for norsk multilateral klimafinansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland». Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk Venstreparti har bevilget til sammen 339 mill. kroner mer enn regjeringens opprinnelige budsjettforslag til et krafttak for klimatilpassing, miljøvern og fornybar energi.

Dette medlem mener at det er på høy tid at Norge går i front for å bekjempe global ulikhet, gjennom å gjeninnføre dette som en hovedsatsning for norsk utviklingspolitikk. Det bør gjøres gjennom å styrke arbeidet med å øke skatteinntektene i utviklingsland, et målrettet arbeid mot skatteparadiser og et krafttak for å håndtere og redusere skadelig og illegitim statsgjeld. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk Venstreparti har bevilget til sammen 140 mill. kroner mer enn regjeringen for å styrke nettopp kampen for rettferdige skattesystemer og mot skatteparadiser globalt. Dette medlem må dessverre registrere at regjeringen ikke har evnet å prioritere dette, men heller gjør betydelige kutt i kunnskapssamarbeid gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet.

Dette medlem vil peke på at covid-19-pandemien har vist både sivilsamfunnets viktighet og sårbarhet når verden stenger ned. Dette medlem mener at sivilsamfunnet og aktivister er de viktigste aktørene i kampen for demokrati og grunnleggende friheter, og at norsk utviklingspolitikk må innrettes slik at sivilsamfunnet styrkes, spesielt i krisetid. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk Venstreparti har bevilget til sammen 80 mill. kroner til styrking av sivilsamfunn og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere i utviklingsland. Sivilsamfunnet er også en nøkkel i kampen for fred, for nedrustning og for dialog i nord. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk Venstreparti har bevilget til sammen 40 mill. kroner til globalt freds- og nedrustningsarbeid og tiltak som skal styrke dialog og avspenning i nord.

Dette medlem vil minne om at selv om covid-19-pandemien rammer alle, er enkelte grupper mer utsatte enn andre. Dette gjelder i høyeste grad kvinnebevegelsen og alle som kjemper for mer inkluderende samfunn. I mange land har autoritære og konservative krefter skapt et mer fiendtlig klima og et trangere rom for kvinneaktivister og den skeive bevegelsen. Dette medlem mener at det er Norges plikt å kjempe for en likestilt verden med rom for alle, og at likestillingsperspektivet og inkludering av LHBTQI-personer må være gjennomgående prioriteringer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk Venstreparti har bevilget til sammen 223 mill. kroner til tiltak som fremmer en feministisk og mer inkluderende utenriks- og utviklingspolitikk.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 2 517,1 mill. kroner på kap. 100 og inntekt på 213,7 mill. kroner på kap. 3100 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at det under kap. 100 Utenriksdepartementet foreslås en bevilgning på 2 517,1 mill. kroner for 2021. Bevilgningen dekker i all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstjenestens ansatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 og 21 under kap. 100 og post 1, 2 og 5 under kap. 3100 foreslås redusert som følge av dette.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Det foreslås bevilget 67,4 mill. kroner på kap. 103 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 67,4 mill. kroner, som er en økning fra saldert budsjett 2020 på 19,9 mill. kroner. Komiteen merker seg at hovedårsak til økningen er en nasjonal minnemarkering for 10-årsdagen for 22. juli i 2021, som Utenriksdepartementet skal ha prosjektlederansvaret for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Det foreslås bevilget 10,3 mill. kroner på kap. 104 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 10,3 mill. kroner, som er en liten økning fra saldert budsjett 2020. Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle reiser og oppdrag i utlandet, og mener det er viktig at kongehusets medlemmer gjennomfører besøk som profilerer norske interesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Det foreslås bevilget 50 mill. kroner på kap. 115 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen på 50 mill. kroner, som skal dekke departementets virksomhet for å fremme norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 21 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at utenrikstjenestens innsats innenfor Norges-fremme, kultur- og informasjonsformål og næringsfremme til sammen utgjør et viktig og samtidig forholdsvis kostnadseffektivt internasjonalt fotavtrykk for Norge. Disse medlemmer beklager både signaleffekten og usikkerheten skapt av regjeringens stadige forslag om å kutte i støtten til disse formålene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til kultur og Norges-fremme på Utenriksdepartementets budsjett foreslås økt med 15 mill. kroner.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 1 418,1 mill. kroner på kap. 116 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner. Komiteen registrerer at de største mottakerne av pliktige bidrag er De forente nasjoner (494 mill. kroner, inkludert FNs fredsbevarende operasjoner), Nordisk ministerråd (363 mill. kroner) og EFTA (340 mill. kroner). Komiteen er oppmerksomme på at mesteparten av den betydelige nedgangen på 3 400 mill. kroner skyldes at kap. 116, post 91 Kortsiktig overgangslån til Somalia i Prop. 41 S (2019–2020) og kap. 3100, post 91 Tilbakebetaling av kortsiktig overgangslån til Somalia ble erstattet av en garantifullmakt i amerikanske dollar, jf. Innst. 160 S (2019–2020).

Komiteen vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Det foreslås bevilget 5 989 mill. kroner på kap. 117 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2021 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa, regulert i avtaleverk for finansieringsperioden 2014–2021 undertegnet i Brussel i mai 2016. Komiteen registrerer at den foreslåtte bevilgningen på 5 989 mill. kroner utgjør en kraftig økning på 2 692 mill. kroner sammenliknet med bevilgningen i saldert budsjett for 2020. Dette må ses i sammenheng med at mottakerlandene av EØS-midler er blant EUs mest sårbare økonomier og er hardt rammet av covid-19-pandemien.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene med 275 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge skal være til å stole på. Underskrevne avtaler skal respekteres. Stortinget ga sitt samtykke til avtalen for inneværende EØS-finansieringsordninger 8. juni 2016. Regjeringens foreslåtte bevilgningsbeløp for 2021 følger imidlertid ikke direkte av inngåtte avtaleforpliktelser. Norges avtaleforpliktelse gjelder et totalbeløp i euro for hele bevilgningsperioden 2016–2025. Bevilgningsforslaget for 2021 er et anslag befestet med betydelig usikkerhet, for eksempel utvikling i vekslingskursen mellom euro og kroner.

Regjeringen legger til grunn en økning av utbetalingene i 2021 på hele 2,7 mrd. kroner, sammenliknet med de siste bevilgningsanslagene for 2020. Når disse medlemmer legger til grunn en lavere utbetalingstakt enn i regjeringens opprinnelige budsjettforslag og reduserer den foreslåtte bevilgningen til de to budsjettpostene med 20 pst., vil disse medlemmer trekke fram i hovedsak tre årsaker:

For det første har regjeringen i flere år drevet en oppsiktsvekkende «overbudsjettering» av de årlige utbetalingene til EØS-finansieringsordningene, jf. Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 37, publisert 21. oktober 2020, på spørsmål fra Arbeiderpartiet om EØS-finansieringsordningene og forskjeller i bevilgningsforslag og faktisk utbetaling i perioden 2016–2019. En sammenlikning av det reelle forbruket på de to budsjettpostene og de foreslåtte bevilgningene viser at regjeringens overbudsjettering i 2019 for de to aktuelle budsjettpostene utgjorde 97 pst. I 2017 utgjorde overbudsjetteringen hele 146 pst. Totalt for perioden 2016–2019 har det blitt utbetalt 2 879 mill. kroner over de to budsjettpostene, mens summen av de årlige bevilgningsforslagene i Prop. 1 S (2020–2021) for de fire årene er 4970 mill. kroner – tilsvarende en samlet overbudsjettering på 72,6 pst. For 2020 har regjeringen så langt redusert de to aktuelle budsjettpostene med 1260 mill. kroner (i revidert budsjett og i salderingen), tilsvarende en foreløpig overbudsjettering på 38 pst. Disse medlemmer viser til at den foreslåtte bevilgningen for 2021 i Arbeiderpartiets alternative budsjett på 4 789 mill. kroner ville innebære at regjeringens opprinnelige budsjettforslag utgjorde en overbudsjettering på 25 pst., et moderat forslag sammenliknet med regjeringens vedvarende overbudsjettering i perioden 2016–2020.

For det andre skaper covid-19-pandemien og omfattende smitteverntiltak stor usikkerhet for framdriften for prosjektgjennomføringen i mottakerlandene og dermed også utsettelser for utbetalingene til prosjekter og programmer. Det er først i andre halvår 2020 at mange av mottakerlandene i Sentral- og Øst-Europa virkelig har blitt hardt rammet av pandemien. Til tross for at det i løpet av de siste ukene har kommet gode nyheter om utvikling av effektive vaksiner, vil smitteverntiltakene ventelig uansett måtte vare langt ut i 2021 – med store konsekvenser for framdriften i prosjektene og programmene som skal finansieres.

For det tredje: Demokratiet og rettsstaten er under press i land som Polen og Ungarn. Avtaleverket til grunn for EØS-midlene bygger på menneskerettighetene. Det er derfor politisk riktig og legitimt å holde igjen utbetalinger for eksempel til polske kommuner og fylker som har vedtatt å være «LHBT-frie soner». Disse medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av at grepene som tas fra norsk side, blant annet å tilbakeholde utbetalinger til mottakerland, ikke ender opp med å strupe finansieringen av de uavhengige sivilsamfunnsorganisasjonene disse grepene er ment å beskytte.

Disse medlemmer vil igjen understreke at Norge skal være til å stole på, og at inngåtte avtaler skal respekteres, inkludert den økonomiske totalrammen for EØS-finansieringsordningene. Disse medlemmer mener imidlertid at det er grunnlag for å legge til grunn en lavere utbetalingstakt i 2021 enn i regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer registrerer også at regjeringspartiene i den inngåtte budsjettavtalen med Fremskrittspartiet allerede har redusert de foreslåtte bevilgningene til EØS-finansieringsordningene i 2021 med 275 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast

«[…] på grunnlag av likskap og gjensidigheit og ein samla balanse av fordeler, rettigheiter og forplikting for avtalepartane».

Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse. At ein part må betale for det som vert hevda å skulle sikre gjensidig marknadstilgong, bryt med EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter.

Desse medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der Senterpartiet føreslår å kutte i løyvingane til EØS-midlar. Desse medlemene merkar seg at EØS-midlane dei siste åra er nytta til mange ulike, dels kuriøse føremål. Døme på bruk av midlane strekkjer seg frå oppussing av landemerket på torget i Krakow, til maritimt museum i Gdansk, flaggermusprosjekt i Romania og kunstklubb i Hellas. Desse medlemene understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar.

Desse medlemene viser til europameldinga (Meld. St. 5 (2012–2013)) og NOU 2012:2 Utenfor og innenfor, Norges avtaler med EU, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget til EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår. Desse medlemene vil peike på at Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 (Dokument 3:15 (2012–2013)) skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane har medverka til sosial og økonomisk utjamning. Desse medlemene viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett kuttar i løyvingane til EØS-midlar.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Det foreslås bevilget 452,8 mill. kroner på kap. 118 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 452,8 mill. kroner for 2020. Denne bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med satsingsområdene, større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, kvalitetssikring og evaluering av tilskuddsmidler, hospiteringer og sekonderinger, nordområdetiltak, globale sikkerhetsspørsmål, nedrustning, klimatiltak, forskning, samt andre tiltak som styrker norsk kompetanse og innsats.

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet. Blant disse ønsker komiteen særskilt å trekke frem følgende tiltak for 2021: Norges internasjonale forpliktelser under Prøvestansavtalen som overholdes gjennom en oppdragsavtale med NORSAR; Arbeidet med atomsikkerhet, som utføres av Direktorat for strålevern og atomsikkerhet (DSA); Det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, som utføres av Klima- og miljødepartementet, herunder gjennomføring av det bilaterale arbeidsprogrammet og oppgaver knyttet til Barentssamarbeidet og NIBIO Svanhovd; Helse- og sosialsamarbeidet med Russland, under Den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet, som utføres av Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen viser til at Nordområdene er vårt strategisk viktigste område, og at samarbeid med Russland er avgjørende for å bidra til atomsikkerhet. Utenriksdepartementet har ansvar for Norges samarbeid med Russland. Komiteen støtter regjeringens prioriteringer av aktiviteter som følger av norsk formannskap i Barentsrådet 2019–2021, samt støtte til forskning og andre tiltak som understøtter norsk rolle og posisjon som polarnasjon.

For 2021 vil komiteen særlig framheve betydningen av nordområdesatsingen, og forslaget om en egen nordområdepott, som skal bidra i arbeidet med å styrke kompetanse, fremme næringsliv og internasjonalt samarbeid i nord. Det er avgjørende at Norge bevarer og videreutvikler gode og åpne folk-til-folk-relasjoner i Barents-regionen.

Komiteen vil redusere bevilgningen fra kap. 118, post 70 «Nordområdetiltak» med 0,8 mill. kroner for omdisponering til kap. 118 post 74, for å styrke bevilgningen til Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen med 0,35 mill. kroner og bevilgningen til Norge-Amerika Foreningen (NORAM) med 0,45 mill. kroner.

Slik komiteen ser det, er videreføringen av atomsikkerhetssamarbeidet med Russland, Ukraina og det øvrige Eurasia i tråd med atomhandlingsplanen for 2018–2022 viktig. Det er stor internasjonal oppslutning om behovet for nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen, og komiteen støtter regjeringens prioritering av verifikasjon av kjernevåpennedrustning for å legge grunnlaget for reell fremtidig nedrustning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser i denne forbindelse til at regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i 2018 ble revidert for hele perioden 2018–2022, og at firepartssamarbeidet om verifikasjon med Storbritannia, Sverige og USA (QUAD), samt engasjementet i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen viser til at forslaget til statsbudsjett inneholder bevilgninger som dekker støtte til klima- og miljøinnsatser i tråd med Norges forpliktelser under Parisavtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til prioriteringene av innsatser innenfor klima, hav og marin forsøpling, luftforurensning, utfasing og reform av subsidier til fossile brensler, samt arbeid med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale europeiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling og menneskerettighetene til LHBTI-personer er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 21 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at det er av avgjørende betydning for Norge å bidra til en fredelig og regelstyrt utvikling i våre nærområder. Nordområdene er ikke bare Norges viktigste strategiske interesseområde, nordområdepolitikken er derfor også Norges viktigste fredsprosjekt. Vårt naboskap med Russland må være basert på fasthet og forutsigbarhet, samarbeid og dialog. Vi må hegne om samvirket i nord, ikke minst folk-til-folk-samarbeidet. Disse medlemmer vil derfor avvise regjeringens kuttforslag og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til nordområdetiltak og samarbeid med Russland foreslås økt med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Norges vitenskapsakademi for polarforskning arbeider tverrfaglig med viktige spørsmål knyttet til polarområdene. Akademiet har et utstrakt samarbeid med institusjoner i andre land og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Norge opprettholder sin posisjon som ledende polarnasjon. På denne bakgrunn setter Arbeiderpartiet av 1 mill. kroner til Norges vitenskapsakademi for polarforskning i sitt alternative budsjett, budsjettpost 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det i en situasjon med økt spenning er behov for en mer offensiv satsing på avspenningstiltak og dialog i nordområdene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det legges opp til en økning på 30 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem vil spesielt fremheve en styrking av Barentssekretariatet, prosjektsamarbeid med Russland og en opptrapping av folk-til-folk-samarbeid og grenseoverskridende sivilsamfunnssamarbeid.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er en viktig demokratisk oppgave å finansiere organisasjoner som er aktive innenfor freds- og nedrustningsarbeid. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det er foreslått bevilget 5 mill. kroner til en egen søknadsbasert støtteordning for opplysningsarbeid om freds- og nedrustningsspørsmål. Organisasjonene det her vil være snakk om, har også uttrykt seg kritisk om Arbeiderpartiets politikk, men regjeringen kan på sin side vanskelig sies å utvise demokratisk storsinn ved gang på gang å foreslå å avskaffe og/eller redusere denne støtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti må dessverre konstatere at Norges viktige rolle som leder og pådriver for nedrustning og arbeidet med det humanitære initiativet på atomvåpen er neglisjert av regjeringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at den søknadsbaserte ordningen til arbeid for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen foreslås videreført.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener denne ordningen må styrkes og gjøres mer langsiktig, slik at organisasjonene som jobber for nedrusting, opplever mer økonomisk forutsigbarhet. Sosialistisk Venstreparti foreslår å trappe opp arbeidet for en atomvåpenfri verden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det bevilges 10 mill. kroner til å styrke sivilsamfunnsarbeid for fred og nedrustning. Dette medlem viser til at det humanitære initiativet mot atomvåpen ble den direkte foranledningen til at FN tok et stort skritt i arbeidet for en verden fri for atomvåpen og i 2017 vedtok FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Dette medlem viser til at over 50 land nå har ratifisert avtalen, hvilket betyr at avtalen vil tre i kraft 22. januar 2021. Dette mener Norge bør ønske traktaten velkommen, signere og ratifisere den og støtte arbeidet for å fremme den. Anmodningsvedtak nr. 623 av 26. april 2016 om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning samt Norges lojalitet til en FN-ledet verdensorden og et regelbasert internasjonalt system understreker norsk støtte til arbeid som støtter opp om FNs arbeid for å avskaffe atomvåpen. Dette medlem mener at det også bør prioriteres midler til norsk støtte til følgende formål: FNs arbeid med å universalisere og iverksette FN-traktaten som forbyr atomvåpen, med mål om økt oppslutning om den normen som traktaten nedsetter, og analyse og formidling av kunnskap rundt den betydning FN-traktaten som forbyr atomvåpen, har for NATO-land som ikke har atomvåpen, og hvordan de kan forholde seg til den.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteen vil øke bevilgningen til Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen med 0,35 mill. kroner og Norge-Amerika Foreningen (NORAM) med 0,45 mill. kroner. Økningen skjer gjennom en omdisponering fra kap. 118, post 70 «Nordområdetiltak».

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 1 886,3 mill. kroner på kap. 140 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at det til administrasjon av utviklingssamarbeidet foreslås en bevilgning på 1 886,3 mill. kroner for 2021. Bevilgningen dekker i all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstjenestens ansatte med arbeidsoppgaver tilknyttet forvaltningen av utviklingssamarbeidet. Dette er utgifter som kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand i henhold til regelverket til OECDs komité for utviklingspolitikk (OECD DAC).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 og 21 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Det foreslås bevilget 314,2 mill. kroner på kap. 141 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen på 314,2 mill. kroner skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Komiteen har merket seg at Norad har fått fastsatt ny instruks som følge av den avsluttede reformen for bistandsforvaltningen og endret oppgavefordeling mellom Utenriksdepartementet og Norad. Komiteen registrerer at reformen bl.a. har medført at Norad skal forvalte en større andel av bistandsmidlene enn før og skal utvikle og drifte systemene for tilskuddsforvaltning, samtidig som oppgaver innen politikkutforming på utviklingsområdet har blitt overført til Utenriksdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 og 21 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Det foreslås bevilget 195,1 mill. kroner på kap. 144 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen på 195,1 mill. kroner skal dekke samtlige utgifter tilknyttet virksomheten til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både drifts- og tilskuddsmidler til utvekslingsordninger. Komiteen har merket seg at nedgangen på 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020 skyldes en forventet reduksjon i utvekslings- og reiseaktiviteten i 2021 som følge av covid-19-pandemien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere bevilgningen til Norecs utvekslingsordninger med 25 mill. kroner, basert på antagelser om mindre behov som et resultat av restriksjoner knyttet til at covid-19 vedvarer i 2021. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Kap. 150 Humanitær bistand

Det foreslås bevilget 5 483,4 mill. kroner på kap. 150 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 5 483,4 mill. kroner på kap. 150 for 2021. Komiteen viser til at FNs nødhjelpsappell for 2020 anslår at nærmere 168 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse. Komiteen viser videre til at covid-19-pandemien har forverret en allerede svært vanskelig situasjon i land og områder som er rammet av humanitære kriser. Nedstengingen av samfunnet har i tillegg rammet de mest marginaliserte hardest og har ført nye grupper ut i fattigdom på grunn av bortfall av inntekt og næringsmulighet. Komiteen viser også til indirekte konsekvenser av pandemien som beskyttelsesutfordringer, blant annet på bakgrunn av en økning i seksualisert og kjønnsbasert vold.

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen anslår at antallet mennesker som står overfor akutt matmangel i land som er rammet av konflikt, naturkatastrofer og økonomisk krise er forventet å øke til 270 millioner innen utgangen av 2020.

Komiteen støtter at humanitær innsats skal være et prioritert område også i 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener lokal medbestemmelse bør være en prioritet, også i humanitær bistand. Disse medlemmer minner videre om at lokale aktører har vist seg å være essensielle i den humanitære innsatsen under covid-19-pandemien, da de har kunnet fortsette operasjoner når samfunn har stengt ned. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør intensivere arbeidet med å oppfylle Norges forpliktelser på lokalisering i Grand Bargain, og øke kanaliseringen av nødhjelp til lokale aktører til 20 pst. på sikt.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 4 803,4 mill. kroner for 2021.

Komiteen viser til at bevilgningen går til å møte humanitære behov i akutte og mer langvarige kriser, samt at det kan gis støtte til humanitære tiltak som bidrar til redusert sårbarhet.

Komiteen merker seg at regjeringen, i tråd med prioriteringene i strategien for norsk humanitær politikk, legger særlig vekt på beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold, beskyttelse av barn og unge, beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne mennesker, og beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver.

Komiteen merker seg videre at Norge følger opp sine forpliktelser i «Grand Bargain»-erklæringen gjennom effektivisering og nye måter å arbeide på.

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Komiteen merker seg at Utenriksdepartementet i 2020 har inngått strategiske partnerskapsavtaler med seks norske humanitære organisasjoner. Disse er Caritas Norge, Flyktninghjelpen, inkludert Norcap, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge. Komiteen er tilfreds med dette, og understreker at dette er en fornuftig oppfølging av den humanitære strategien og bidrar til bedre humanitær respons gjennom forutsigbare rammer og større fleksibilitet for organisasjonene.

Komiteen viser til komitémerknad i fjorårets innstilling (Innst. 7 S 2019– 2020) om barneekteskap i sårbare stater. Komiteen merker seg at Unicef rapporterer at økende vold og uro i Sahel har ført til at mer enn 3 300 skoler har blitt stengt mellom 2017 og 2019. Dette har ført til at nesten 650 000 barn ikke lenger har et skoletilbud. Komiteen frykter at mer uro og skolestengninger vil innebære at jenter blir enda mer sårbare for barneekteskap og kjønnsbasert vold. Komiteen har med uro merket seg at det rapporteres om at dette problemet er forsterket som følge av nedstenging og inntektsbortfall på grunn av pandemien. Komiteen mener derfor det er et økende behov for en tydelig prioritering av kampen mot barneekteskap som en integrert del av regjeringens innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Komiteen peker på at kampen mot barneekteskap best kan lykkes med en målrettet styrking av lokale aktører som arbeider mot tvangs- og barneekteskap og som har tilgang til de mest sårbare gruppene under humanitære kriser, og foreslår et fortsatt høyt nivå på denne innsatsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere bevilgningen til humanitær bistand med 25 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 300 mill. kroner til kjernestøtte til Verdens matvareprogram for 2021. Komiteen støtter dette og vil framheve Verdens matvareprograms sentrale rolle i å oppnå FNs bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å bevilge ytterligere 500 mill. kroner til World Food Programmenes hjelp til flyktninger i nærområder, gjennom en intern omdisponering innenfor bistandsrammen.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet meiner FN sine berekraftsmål peikar i rett lei. Berekraftsmåla om avskaffing av svolt og fattigdom, og å fremje god helse, er heilt avgjerande dersom me skal klare å nå dei andre måla. Vinnaren av Nobels fredpris for 2020, Verdas matvareprogram (WFP), er verdas største humanitære organisasjon, og særs viktig for å nå FNs berekraftsmål ein og to.

Desse medlemene viser til at Verdas matvareprogram driv både naudhjelp og viktig langsiktig utviklingsarbeid som desse medlemene vil støtte opp om. Til dømes gjennom «mat for arbeid»-program bidreg organisasjonen til å hyre lokal arbeidskraft og hjelpe lokalsamfunn i ei rekkje utviklingsland med å auke sin matproduksjon. Desse medlemene viser til at FN varslar at korona-pandemien kan doble talet på menneske i akutt svolt. Det er allereie i dag 140 millionar menneske som lever med akutt svolt og 690 millionar menneske som går svoltne til sengs. Desse medlemene vil understreke at for Senterpartiet er mattryggleik ei hovudsatsing innan bistandspolitikken i åra som kjem. Desse medlemene viser til at Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til Verdas matvareprogram med 400 mill. kroner.

Post 72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 380 mill. kroner til UNHCR, og at dette dekker de norske kjernebidragene til FNs høykommissær. Komiteen merker seg at øremerkede bidrag og bidrag til enkeltland dekkes under post 70.

Komiteen understreker at UNHCR er den viktigste globale aktøren for beskyttelse og assistanse til flyktninger. UNHCR har fått en enda større utfordring i sitt arbeide i og med covid-19-pandemien. Flyktninger og internt fordrevne er ofte særlig sårbare.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å bevilge ytterligere 300 mill. kroner til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), gjennom en intern omdisponering innenfor bistandsrammen.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet ynskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterkt FN.

Desse medlemene viser til at det i dag er fleire fordrivne i verda enn nokon gong sidan FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) starta å føre statistikk i 1951. Å styrke FN sin høgkommissær for flyktningar er eit av dei aller mest effektive tiltaka me kan gjere for å avhjelpe situasjonen. Desse medlemene viser til at Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til FN sin høgkommissær for flyktningar med 240 mill. kroner. Desse medlemene vil at Noreg, i samråd med FN sin høgkommissær for flyktningar, tek stilling til om ein tredjedel av midlane kan brukast slik at ein kan hjelpe fleire ved å bruke midlane i FN sine eigne leirar.

Post 73 Solidaritetspott for flyktninger og fordrevne

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det ifølge FNs flyktningekommissær UNHCR er 80 millioner mennesker på flukt i verden. 85 pst. oppholder seg i utviklingsland og konfliktenes nærområder. Den aller viktigste innsatsen for å bistå flyktninger og fordrevne skjer derfor i disse områdene. Samtidig er det en ekstrem skjevfordeling i ressursbruken for verdens flyktninger og fordrevne. Utregninger har vist at for hver krone europeiske land i dag bruker på hjelp til flyktninger i nærområdene, bruker de samme landene 135 kroner på asylsøkere som kommer til Europa.

Disse medlemmer vil derfor fortsette oppbyggingen av en egen solidaritetspott for flyktninger og fordrevne på utviklingsbudsjettet, i denne omgang på 2,5 mrd. kroner, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås etablert en ny budsjettpost 73 «Solidaritetspott for flyktninger og fordrevne». Solidaritetspotten skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid for å kunne forsørge seg selv og sine familier. En egen solidaritetspott for mennesker på flukt representerer et nytt virkemiddel i norsk utviklingspolitikk i bred forstand – en bro for å lukke gapet mellom humanitær nødhjelp og den mer langsiktige utviklingsbistanden, ikke ulikt bistandskategorien tidligere kjent som overgangsbistand.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til FNs flyktningkommissær (UNHCR) (post 72) foreslås flyttet inn i den nye budsjettposten 73. Regjeringens forslag om å bevilge 380 mill. kroner til UNHCR i 2021 – samme beløp som i 2019 og 2020 – utgjør i praksis en realnedgang. Disse medlemmer er opptatt av å styrke UNHCRs rolle for bedre å kunne koordinere og effektivisere den internasjonale flyktninginnsatsen og legger til grunn at det innenfor den nye budsjettposten 73 settes av en bevilgning på 700 mill. kroner til UNHCR i 2021, dvs. en økning på 320 mill. kroner sammenliknet med regjeringens budsjettforslag.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Det foreslås bevilget 1 996 mill. kroner på kap. 151 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 1 996 mill. kroner for 2020 til Fred, sikkerhet, og globalt samarbeid. Komiteen er innforstått med at reduksjonen fra inneværende års bevilgning dette medfører, følger av nedgangen i Norges inntekter som et direkte resultat av covid-19-pandemien.

Det er komiteens oppfatning at fred- og forsoningsarbeid krever langsiktighet, og komiteen støtter at Norge opprettholder og videreutvikler spisskompetanse knyttet til overgangsrettferdighet og kvinners aktive deltagelse i fredsprosesser. Komiteen vil særlig fremheve resultatene Norge har bidratt til å oppnå i fredsarbeidet i Colombia og på Filippinene, og arbeidet for å fremme mellomafghanske forhandlinger som kan legge grunnlaget for en fredelig løsning på konflikten i Afghanistan.

Komiteen mener grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer slik som organisert kriminalitet, ulovlig handel, radikalisering og voldelig ekstremisme og ikke-spredning av kjernevåpen, angår oss også her hjemme i Norge. Komiteen imøteser regjeringens arbeid for å redusere radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme, samt organisert kriminalitet.

Komiteen mener migrasjon utgjør en av vår tids store utfordringer, og støtter tiltak for å motvirke migrasjonsdrivende forhold gjennom blant annet internasjonalt samarbeid og bistand. Komiteen støtter derfor innsatsen til å avhjelpe de humanitære utfordringene som følge av at folk er drevet på flukt.

Komiteen deler regjeringens ønske om et sterkt og handlingskraftig FN, og dermed budsjettforslagets bidrag til reformarbeidet i FN. Komiteen understreker at Norges deltagelse i FN vil få svært høy oppmerksomhet i det kommende år, som følge av vår plass i FNs Sikkerhetsråd med virkning fra januar 2021.

Post 70 Fred og forsoning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere bevilgningen til fred og forsoning med 10 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Post 72 Stabilisering av land i krise og konflikt

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til stabilisering av land i krise og konflikt, gjennom en intern omdisponering innenfor bistandsrammen.

Flertallet viser videre til Norad rapport 7 fra 2020, som evaluerte Norges innsats i perioden 2012–2018 og som avdekket store mangler i oppnåelse innen demokratistøttende tiltak. Flertallet har forståelse for at innsats for institusjonsbygging er krevende i land som har gjennomgått flere kriser, både økonomiske, politiske og humanitære. Like fullt forutsetter flertallet at Utenriksdepartementet legger nevnte evaluering til grunn og gjør en kritisk vurdering av pågående prosjekter i Somalia, med mål om å øke resultater fra Norges utviklingspolitiske engasjement i landet.

Post 73 FN og globale utfordringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere bevilgningen under posten om FN og globale utfordringer med 50 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Det foreslås bevilget 798,8 mill. kroner på kap. 152 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår 633,8 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 165 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) for 2020. Komiteen er innforstått med at den mindre reduksjonen fra inneværende års bevilgning dette medfører, følger av nedgangen i Norges inntekter som et direkte resultat av covid-19-pandemien.

Komiteen understreker at arbeid for menneskerettighetene er essensielt for å oppnå bærekraftige resultater innenfor FN, og utgjør ett av FNs tre pilarer, sammen med fred og sikkerhet, og utvikling.

Komiteen viser til at relevante aktører for utførelse av innsatsen gitt ved denne bevilgningen både er norske, internasjonale og nasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner og institusjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonale myndigheter.

Komiteen ønsker særlig å understreke at ytringsfrihet og uavhengige medier inngår i menneskerettighetene, slik det også fremkommer i budsjettforslaget. Komiteen viser i denne sammenheng til at arbeid for ytrings-, forenings- og forsamlingsfrihet og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og den frie presse prioriteres i budsjettforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge må trappe opp tiltak for beskyttelse av og støtte til menneskerettighetsforkjempere, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det bevilges 40 mill. kroner til dette.

Dette medlem vil peke på at urfolk i liten grad er nevnt i Prop. 1 S (2020–2021). Urfolk er en særlig utsatt gruppe som samtidig er avgjørende for å begrense klimaendringer og for ivaretagelse av naturmangfoldet. Dette medlem mener urfolk bør løftes frem som en prioritert målgruppe i tematiske poster som omhandler menneskerettigheter, regionbevilgningene, klima, miljø og hav og sivilt samfunn, og henstiller regjeringen til å følge dette opp.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Det foreslås bevilget 5 032,9 mill. kroner på kap. 159 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår totalt 5 032,9 mill. kroner i samlede regionbevilgninger.

Komiteen merker seg at bevilgninger over dette kapitlet dekker all langsiktig bilateral bistand, og at innretningen på postene 75, 76 og 77 er endret ved at tematiske bilaterale satsinger som i 2019 og 2020 ble finansiert over tematiske poster, nå er innlemmet i regionbevilgningene. Komiteen noterer seg at innsatsen over disse postene bidrar til innsats under alle relevante bærekraftsmål, at innsatsen over postene reflekterer den tematiske bredden i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og at de 16 norske partnerlandene er prioritert.

Komiteen vil understreke at covid-19-pandemien har rammet de fattigste og mest sårbare landene hardt. Dette har forsterket fattigdomsproblemene og satt arbeidet med å nå flere av bærekraftsmålene tilbake.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det er foretatt omdisponeringer fra regionbevilgningene som geografisk definerte «sekkeposter» til konkrete utviklingspolitiske satsinger, i første rekke fornybar energi, kvinners rett til å bestemme over egen kropp og «Skatt for utvikling»-programmet. Disse medlemmer legger til grunn at bruken av de omdisponerte midlene fra regionbevilgningene geografisk speiler regionene midlene opprinnelig var tiltenkt.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil øyremerke minst 10 pst. av løyvingane til bilateral bistand for landbruksbistand.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen, for å følge opp arbeidsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad, jf. omtale i del I, kapittel 2, tabell 2.1., har overført en betydelig det av utviklingsprosjektene til regionbevilgningspostene. Disse medlemmer vil minne om at budsjettproposisjonen er et svært viktig styringsverktøy, og er bekymret for at denne formen for budsjettering gjør det stadig vanskeligere for Stortinget å få oversikt over prioriteringer og forholdet mellom de ulike tematiske satsingene i utviklingspolitikken. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å vurdere nye tiltak for å sørge for at budsjettproposisjonens økonomiske og tematiske hovedlinjer blir mer oversiktlige enn det som er tilfelle i Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti forutsetter videre at midlene som er flyttet til regionbevilgningspostene, brukes i tråd med de tematiske postene de er flyttet fra.

Dette medlem viser til at postene under kap. 159 dekker langsiktige bilaterale bistandsprosjekter i ulike regioner. Dette medlem merker seg videre at et av resultatene av budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet er at det gjøres betydelige kutt i regionbevilgningene. Dette medlem vil påpeke at et gjennomgangstema i budsjetthøringen var at balansen mellom kortsiktige humanitære behov og langsiktige utviklingsbehov burde opprettholdes, og vil advare sterkt mot at denne balansen nå ser ut til å forskyves.

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår totalt 634 mill. kroner til denne posten.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker støtte til enkeltland og regionale tiltak i Midtøsten og Nord-Afrika, herunder støtte til partnerlandet Palestina. Kjernestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA) dekker også over denne posten. Komiteen merker seg at bevilgningen som helhet skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere bevilgningen til palestinske selvstyremyndigheter med 30 mill. kroner, og der det blir foreslått å redusere regionbevilgningen til Midtøsten og Nord-Afrika med 15 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Flertallet viser videre til Innst. 7 S (2019–2020), der et flertall bestående av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre omtalte en igangsatt studie av 160 skolebøker og pensum benyttet på alle nivåer i det palestinske utdanningssystemet. Studien er finansiert av EU og gjennomføres av Georg Eckert Institute. Flertallet er kjent med at det har blitt reist spørsmål i offentligheten knyttet til studiens faglige og forskningsmetodiske kvalitet, og ber derfor regjeringen ta dette med i sin egen vurdering.

Flertallet imøteser regjeringens vurdering av rapporten fra Georg Eckert Institute når denne foreligger, fremlagt for Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet har kuttet massivt i de langsiktige, bilaterale prosjektene under denne posten, i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget, og vil bemerke at bevilgningene til Palestina rammes hardt av dette. Disse medlemmer vil påpeke at covid-19-pandemien har rammet palestinerne hardt, og minner om regjeringens egne ord i sitt opprinnelige budsjettforslag, Prop. 1 S (2020–2021):

«Den palestinske økonomien er betydelig forverret i 2020, og det forventes økt behov for støtte i 2021».

Disse medlemmer er svært kritisk til at regjeringen på tross av dette har vært villig til å nedprioritere et okkupert Palestina i krise for å vinne Fremskrittspartiets gunst. Disse medlemmer vil videre påpeke at den internasjonale innsatsen for å sikre palestinernes grunnleggende behov og menneskerettigheter har blitt redusert de siste år som følge av USAs utenrikspolitiske prioriteringer under Donald Trumps regjeringstid. Disse medlemmer vil påpeke at Norge som leder av giverlandsgruppen for Palestina (Ad-Hoc Liaison Committee, AHLC), har et spesielt ansvar for å koordinere den internasjonale bistanden til Palestina, og at de foreslåtte kuttene sender et svært uheldig og utidig signal til andre giverland.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen opprettholder prinsippet om at norsk bistand ikke går til palestinske organisasjoner «hvis hovedformål er å fremme BDS-kampanjen (Boycott, Divestment and Sanctions)». Dette medlem mener dette standpunktet har en rekke problematiske implikasjoner med hensyn til organisasjons- og ytringsfriheten. Dette medlem understreker at departementet etter spørsmål fra komiteen ikke kan tilstrekkelig gjøre greie for hvordan prinsippet er hensyntatt i praksis. Dette medlem ber derfor regjeringen se bort fra denne formuleringen.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår totalt 792,1 mill. kroner i områdebevilgning til Europa og Sentral-Asia. Komiteen merker seg at tiltak over denne posten inkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia, og at posten også omfatter støtte til ODA-godkjente prosjekter og programmer i regi av OSSE og Europarådet. Komiteen merker seg at bevilgningen som helhet skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling. Komiteen merker seg videre at målet med den norske støtten er å bidra til stabilitet og hindre reversering av oppnådde fremskritt i områdene, og at til tross for noen positive utviklingstrekk i flere land ser en også stagnasjon og tilbakesteg som bidrar til økte spenninger og fare for radikalisering internt i en del av landene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia med 16 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Europa og Sentral-Asia, og kuttet i regionbevilgningen til denne regionen som budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet legger opp til. Disse medlemmer understreker at det viktige demokrati- og menneskerettighetsarbeidet som utføres av sivilsamfunnsorganisasjoner, ikke må rammes av dette kuttet. Spesielt viktig er det at støtten til Den norske Helsingforskomités arbeid i Sentral-Asia videreføres, da organisasjonen her er eneste norske aktør når det gjelder menneskerettigheter.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår 510,2 mill. kroner til regionbevilgning til Afghanistan. Komiteen merker seg at målsettingene på denne posten inkluderer støtte til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene, styrket økonomisk og sosial utvikling samt tilgang til utdanning. Komiteen merker seg videre at tiltakene inkluderer utdanning, nærings- og landsbygdutvikling, jobbskaping og tiltak for bedre styresett i fremgang innenfor demokratisering og menneskerettigheter.

Komiteen merker seg at Afghanistan vil være avhengig av internasjonal bistand i lang tid, fordi institusjonsbygging tar tid, fordi utviklingen ikke kan bli bærekraftig før konflikten med Taliban er bilagt, og fordi covid-19-pandemien har forsterket behovet for langsiktig internasjonal innsats.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere bevilgningen til Afghanistan med 35 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Post 75 Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår 2 402,7 mill. kroner i områdebevilgning til Afrika. Komiteen merker seg at tiltak over denne posten inkluderer innsats i Afrika sør for Sahara, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid og innsats i partnerlandene for norsk bistand. Komiteen noterer at Afrika sør for Sahara er prioritert i norsk utviklingssamarbeid, og at bevilgningen som helhet skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, styrking av godt styresett, demokrati, respekt for menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen merker seg at til tross for en generell reduksjon for å tilpasse bistandsbudsjettet til reduserte rammer, ligger det inne en økning på posten med 1 312,1 mill. kroner, og at dette skyldes at det foreslås flyttet 1 378, 8 mill. kroner til denne posten for å følge opp arbeidsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad, jf. omtale i proposisjonens del I, kapittel 2, tabell 2.1.

Komiteen merker seg at Afrika sør for Sahara er et av de områdene i verden hvor antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom, øker. Samtidig er det knyttet utfordringer til sterk befolkningsvekst, for få nye jobber, og at svakt og mangelfullt styresett, korrupsjon, langvarige konflikter, klimaendringer og flyktningstrømmer preger flere land på kontinentet. Komiteen merker seg også at covid-19-pandemien har forsterket disse problemene. Komiteen er klar over at tiltakene for å begrense spredningen av covid-19, kombinert med nedgangen i den globale økonomien, har hatt store sosiale og økonomiske konsekvenser i de fleste afrikanske land. Komiteen merker seg videre at pandemien også har forsterket utfordringer med utviklingsfinansiering, demokrati, styresett og matsikkerhet. Pandemien vil i enkelte land kunne utradere mange års utvikling. Komiteen merker seg at sårbare og marginaliserte grupper er særlig utsatt, og løftes som prioriterte målgrupper.

Komiteen merker seg at innsats for klimatilpasning og forebygging i større grad må innarbeides i alle tiltak som finansieres over bevilgningen, og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere regionbevilgningen til Afrika med 225 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Post 76 Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår 483,5 mill. kroner på denne posten. Komiteen merker seg at tiltak over denne posten inkluderer støtte til tiltak i land i Asia og Oseania for å bidra til politisk stabilisering og bedre styresett samt multisektorprogrammer og regionale tiltak. Komiteen merker seg at bevilgningen som helhet skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen merker seg at til tross for en generell reduksjon for å tilpasse bistandsbudsjettet til reduserte rammer, ligger det inne en økning på posten med 403,2 mill. kroner, og at dette skyldes at det foreslås flyttet 416,6 mill. kroner til denne posten for å følge opp arbeidsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad, jf. omtale i proposisjonen del I, kapittel 2, tabell 2.1.

Komiteen merker seg videre at det langsiktige samarbeidet med Myanmar, Indonesia og Nepal som partnerland er prioritert over denne posten.

Komiteen viser til at Norge har et visst samarbeid med India og Kina som på ulike måter er viktige for å nå bærekraftsmålene. Komiteen merker seg at sterk økonomisk vekst har gjort at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland til mellominntektsland, og at den norske bistanden til Asia dermed har blitt redusert de senere år.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår 210,3 mill. kroner på denne posten. Komiteen merker seg at tiltak over denne posten inkluderer bistand til Latin-Amerika med særlig vekt på langsiktig bistand i partnerlandet Colombia, i Haiti og Guatemala, samt enkelte regionale innsatser. Komiteen merker seg at bevilgningen som helhet skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen merker seg at til tross for en generell reduksjon for å tilpasse bistandsbudsjettet til reduserte rammer, ligger det inne en økning på posten med 107 mill. kroner, og at dette skyldes at det foreslås flyttet 112,8 mill. kroner til denne posten for å følge opp arbeidsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad, jf. omtale i proposisjonen del I, kapittel 2, tabell 2.1.

Komiteen merker seg at Latin-Amerika og Karibia de siste årene har opplevd svak økonomisk vekst og politisk uro. Komiteen merker seg at det rapporteres om store ulikheter, korrupsjon, organisert kriminalitet, manglende rettssikkerhet og begrenset sosial mobilitet, og at dette er betydelige hindre for økonomisk og sosial utvikling. Komiteen merker seg videre at covid-19-pandemien har rammet regionen hardt, både med tanke på smitteomfang og antall døde, men også de indirekte konsekvensene som følge av restriksjoner og svekket økonomi.

Komiteen merker seg at regjeringen vil prioritere samarbeidet med Colombia som Norges eneste partnerland i Latin-Amerika og Karibia, hvor det overordnede målet for Norge er å bidra til bærekraftig fred.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere regionbevilgningen til Latin-Amerika og Karibia med 33 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg regjeringens budsjettforlik med Fremskrittspartiet, og konstaterer med uro at det foreslås en reduksjon i regionbevilgningene til Latin-Amerika og Karibia på 33 mill. kroner i forhold til regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer vil minne om at det norske utviklingsengasjementet i regionen har blitt kraftig redusert de siste årene, til tross for at regionen de siste fem årene har opplevd økonomisk stagnasjon, store demokratiske tilbakeskritt og en generell forverring av kårene for menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er spesielt urolig for at det ovennevnte kuttet i budsjettforliket vil redusere det norske engasjementet i Colombia, og minner om at Norges rolle som tilrettelegger for den colombianske fredsprosessen gjør at det påhviler oss et spesielt ansvar i en tid landets fredsprosjekt er blitt satt på prøve. Disse medlemmer vil minne om at Norges status som en erfaren tilrettelegger for fredsprosesser også bunner i vår langsiktige rolle i oppfølging og implementering av fredsavtaler. Disse medlemmer mener derfor det er svært viktig at Colombia skjermes for bevilgningsreduksjonene regjeringen legger opp til gjennom budsjettforliket.

Kap. 160 Helse

Det foreslås bevilget 3 961,7 mill. kroner på kap. 160 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 3 961,7 mill. kroner for 2020. Denne bevilgningen omfatter blant annet forebygging av smittsomme sykdommer, barne- og mødredødelighet, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og global helsesikkerhet.

Komiteen vektlegger at innsats for global helse utgjør en av de prioriterte temaene for norsk bistand, og verdsetter Norges posisjon som en verdensledende aktør på dette feltet. Komiteen viser til at den pågående covid-19-pandemien utgjør en alvorlig helsekrise i flere av verdens land, og at den tydelig illustrerer betydningen av investeringer på helsefeltet, spesielt i land med svake helsesystemer. Komiteen er positive til at støtten til Vaksinealliansen Gavi foreslås økt i 2021.

Komiteen viser særskilt til norsk innsats for å bidra til FNs bærekraftsmål 3 om god helse, og hvordan denne støtten i hovedsak går til globale finansieringsmekanismer og støtte til forskning og produktutvikling, i tillegg til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteen støtter norske frivillige bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), og denne organisasjonens mål for perioden 2019–2023 om at én milliard flere mennesker skal dra nytte av universell helsedekning. Komiteen støtter også støtten til FNs aidsprogram (UNAIDS), og målsettingen om å oppnå en årlig reduksjon i antallet hivsmittetilfeller med en halv million globalt.

Covid-19-pandemien råkar verdas fattigaste og mest sårbare hardt. Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er viktig å styrke tiltak som reduserer tap av liv, samt styrker samfunna si handtering av pandemien. Desse medlemene meiner det er viktig at støtta til vaksinealliansen GAVI vert auka i 2021. Dersom verda skal lukkast med å nedkjempe pandemien, er det naudsynt med auka ressursar til vaksinasjon slik at vaksinedekninga blir universell. Ein føresetnad for dette er styrka helsesystem og berekraftig finansiering av nasjonale vaksineprogram. Desse medlemene vil understreke at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttar opp under WHO sitt globale leiarskap og hjelpearbeid i møte med pandemien. Å sikre grunnleggjande helsehjelp til sårbare menneske vil vere ei viktig prioritering for desse medlemene i møte med den globale pandemien.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til at 37 millionar menneske i verda er blinde og nesten halvparten av desse er råka av grå stær. Med enkle grep kan mange av desse menneska få synet tilbake. Desse medlemene viser til at Senterpartiet sitt alternative budsjett føreslår å løyve 10 mill. kroner til å forhindre grå stær. Dette vil kunne gje om lag 20 000 menneske synet tilbake.

Post 72 FNs aidsprogram (UNAIDS)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at covid-19-pandemien også har store konsekvenser for bekjemping av hiv- og aids-epidemien. Bare i Afrika kan 500 000 mennesker dø av aids fordi smitteverntiltakene skaper avbrudd i hiv-behandlingen. De siste årene har også USA under Donald Trump kuttet drastisk i støtten til global hiv-/aids-innsats. Disse medlemmer mener derfor det er galt tidspunkt nå å foreslå nye kutt i bevilgningene til FNs aidsprogram og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor bevilgningen til FNs aidsprogram foreslås økt med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve det som positivt og nødvendig at helse er trukket frem som et prioritert område i norsk utviklingspolitikk. Dette medlem er likevel svært kritisk til at de norske bevilgningene til FNs aidsprogram for 2021 kun er på 45 mill. kroner, og dermed redusert med nær 100 mill. kroner siden 2019. Nedstengning av samfunn og press på helsetjenester har ført til redusert tilgang til hiv-behandling og tilgang til testing. Dette har hatt dramatiske konsekvenser. FNs aidsprogram beregner at 500 000 personer bare i Afrika sør for Sahara kan komme til å dø av aids på grunn av covid-19-relaterte avbrudd i behandlingen. FNs aidsprogram gjør en svært viktig innsats knyttet til covid-19-epidemien, og utfyller WHOs arbeid gjennom å nå andre målgrupper. Dette medlem mener det er derfor ikke grunnlag for å kutte ytterligere i tilskuddet til FNs aidsprogram med henvisning til covid-19-pandemien. Dette medlem viser videre til at FNs aidsprogram de siste to årene har gjort et betydelig arbeid for å bekjempe den interne ukulturen som tidligere har vært begrunnelsen for en reduksjon i bevilgningene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor bevilgningen til FNs aidsprogram økes med 30 mill. kroner i 2021.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Det foreslås bevilget 2 848,8 mill. kroner på kap. 161 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 2 848,8 mill. kroner.

Komiteen mener satsing på utdanning, forskning og faglig samarbeid er en viktig grunnstein og forutsetning for å oppnå norske utenrikspolitiske og utviklingspolitiske målsettinger. Komiteen vil understreke at utdanning er en forutsetning for økt yrkesdeltakelse og økonomisk utvikling, og at pandemien truer tilgang til utdanning, spesielt for sårbare grupper.

Komiteen vil framheve hvor viktig det er at jenters mulighet til utdanning styrkes, som en del av Norges internasjonale likestillingssatsing. Komiteen merker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har prioritert tiltak som gjør det mulig for barn å fullføre en god skolegang og voksne å fullføre en kvalitativ opplæring eller høyere utdanning. Komiteen er også bevisst på at budsjettframlegget prioriterer barn med funksjonsnedsettelse og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle i møte med pandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at covid-19-pandemien og nedstengningen av skoler i de fleste av verdens land kan få store konsekvenser for retten og muligheten til utdanning. Disse medlemmer viser til Global Campaign for Education Norges (GCE) høringsinnspill til Prop. 1 S (2020–2021):

«Det er første gang i fredstid at en hel generasjon har fått sin utdannelse satt på vent. Jenter, fattige og barn i konfliktområder er særlig utsatt og mange millioner står i fare for å aldri komme tilbake på skolebenken. På grunn av stengte skoler øker barnearbeid, tenåringsgraviditeter og barneekteskap i omfang, og mange års framgang på disse områdene står i fare for å reverseres».

Disse medlemmer viser til at jenter er spesielt utsatte for å få redusert utdanningsmulighetene sine, og at en slik utvikling vil ha store negative ringvirkninger, både for enkeltmennesker og på samfunnsnivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor utdanningsbistanden styrkes og det øremerkes 60 mill. kroner til jenters utdanning.

Komiteen vil videre understreke viktigheten av at norske forskningsmiljø med høy kompetanse på prioriterte utenriks- og utviklingspolitiske temaer støttes, og at det legges til rette for internasjonalt forskningssamarbeid som bygger opp under FNs bærekraftsmål.

Komiteen merker seg at budsjettframlegget medfører en satsing på faglig samarbeid gjennom blant annet Kunnskapsbanken for å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i land Norge samarbeider med.

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere bistand til Kina med 10 mill. kroner, og der det blir foreslått å redusere bevilgningen til Kunnskapsbanken og faglig samarbeid med 100 mill. kroner, grunnet forsinkelser og mindrebehov i reise- og møtevirksomhet i 2021 grunnet pandemien. Det blir videre foreslått å redusere bevilgningen til Clinton Foundation med 40 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dersom et land skal ha mål om å klare seg selv, er et fungerende og rettferdig skattesystem med en bred skattebase uunnværlig. Disse medlemmer vil derfor styrke utviklingslands kapasitet til å innhente skatteinntekter til fellesskapet og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor satsingen på «skatt for utvikling»-programmet foreslås økt med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve viktigheten av skattebistand som et effektivt virkemiddel i kampen mot global ulikhet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 75 mill. kroner til en styrking av Skatt for utvikling, og 15 mill. kroner til en styrking av FNs skattekomité.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Det foreslås bevilget 3 359,9 mill. kroner på kap. 162 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Post 70 Næringsutvikling og handel

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 402,7 mill. kroner, som er en reduksjon fra saldert budsjett 2020 på 58,5 mill. kroner. Komiteen merker seg videre at reduksjonen skyldes at 28,5 mill. kroner foreslås flyttet – hovedsakelig til regionpostene – for å følge opp arbeidsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad. I tillegg foreslås det å redusere posten for å tilpasse den til reduserte rammer på bistandsbudsjettet. Komiteen viser til at bevilgningen dekker støtte til næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland, samt handelsrettet utviklingssamarbeid, og merker seg at en lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til jobbskaping og skatteinntekter, samt lokal, regional og internasjonal handel, er nøkler til fattigdomsreduksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til næringsutvikling og handel, gjennom en intern omdisponering innenfor bistandsrammen.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 716 mill. kroner, som er en reduksjon fra saldert budsjett 2020 på 476 mill. kroner. Komiteen merker seg videre at reduksjonen skyldes at 507 mill. kroner foreslås flyttet – hovedsakelig til regionpostene - for å følge opp arbeidsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad. Posten foreslås økt med 31 mill. kroner som skal gå til å styrke arbeidet med matsikkerhet og klimatilpasning. Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke støtte til tiltak for å bedre ernæring, matsikkerhet, klimatilpasset landbruk og fiskeri i utviklingsland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til Verdens matvareprograms (WFP) skolematprogram, øremerket WFPs arbeid i Sahel, gjennom en intern omdisponering innenfor bistandsrammen.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at støtta til mattryggleik ikkje er kutta i årets budsjett, men at deler er flytta til regionløyving. Desse medlemene merker seg at det vert flytta 507 mill. kroner frå Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, til kapittel 159, regionløyvingar. Desse medlemene vil understreke at det er særs viktig at desse midlane vert nytta til matryggleik, og at midlane ikkje vert nytta til andre føremål. Desse medlemene vil samstundes understreke at støtta til mattryggleik, landbruk og klimatilpassing må aukast kraftig i åra framover for å sikre at norsk bistand blir meir relevant, effektiv og tru mot sitt hovudmål om å nedkjempe svolt og fattigdom. Svolt er som kjent verdas største helseproblem, og det aukar. Desse medlemene meiner difor at dette må dette vere ei hovudsatsing i norsk bistand.

Desse medlemene viser til at ei rekke store og seriøse studiar dei siste åra har stadfesta at støtte til landbruket er det viktigaste ein kan gjere for å nedkjempe svolt, fattigdom, klimaendringar og naturtap. Studien Ceres2030, finansiert av Tyskland og Gates Foundation, er ein leiande studie på feltet. Studien har sidan 2016 gått gjennom fleire hundre tusen artiklar og rapportar frå dei 20 siste åra, for å finne ut korleis verda mest effektivt kan utrydde svolt og ekstrem fattigdom innan 2030, og kostnaden av dette. Desse medlemene viser til konklusjonen i studien: Om dei rike landa doblar støtta si til verdas 500 millionar småbønder så desse kan doble sin matproduksjon, og landa gjer det same, kan ein kome svært nær på å få slutt på ekstrem fattigdom og svolt. Samstundes vil ein takle klima- og naturkrisa som råkar verdas fattigaste hardast.

Desse medlemene peiker på at dette krev at Noreg må meir enn doble sin innsats fordi Noreg i dag er på sisteplass i OECD når det gjeld bistand til landbruk. Sjølv om 60–80 pst. av befolkninga og dei fleste fattige i Noregs partnarland lever av landbruket, har berre to–tre pst. av norsk bistand gått til landbruk, langt under OECD-gjennomsnittet på 7 pst. Dette trass i at Stortinget for fleire år sidan bad om ei opptrapping på feltet.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 439 mill. kroner, som er en reduksjon fra saldert budsjett 2020 på 428 mill. kroner. Komiteen merker seg videre at reduksjonen skyldes at 355 mill. kroner foreslås flyttet – hovedsakelig til regionpostene - for å følge opp arbeidsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad. I tillegg foreslås det å redusere posten med 73 mill. kroner for å tilpasse den til reduserte rammer på bistandsbudsjettet. Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke tiltak som forbedrer investeringsklimaet, reduserer risiko, bygger ut strømnettet, støtter lokale strømløsninger, bidrar til økt bruk av rene kokeovner og energieffektivisering, og bidrar til utfasing av kull.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det under regjeringen Stoltenberg i 2013 ble satset 1 701 mill. 2021-kroner på utbygging av fornybar energi i utviklingsland. Regjeringen Solbergs foreslåtte bevilgning til fornybar energi i 2020 på 794 mill. 2021-kroner er altså mer enn en halvering sammenliknet med 2013, jf. Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 36, publisert 26. oktober 2020, på spørsmål fra Arbeiderpartiet om samlede bevilgninger til fornybar energi på utviklingsbudsjettet i perioden 2010–2021.

Disse medlemmer legger til grunn at klimaendringene utgjør en global trussel og må møtes med kraftfulle tiltak. De fattigste blir rammet først og hardest. Samtidig trenger utviklingsland tilgang på energi for å komme seg ut av fattigdom. Satsing på fornybar energi har altså positiv både klima- og utviklingseffekt. Fornybar energi er dessuten et felt hvor Norge og norsk kompetanse er verdensledende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en kraftig styrking av klimasatsingen i utviklingspolitikken: en økning av støtten til ren energi på 450 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår et kutt på 73 mill. kroner på post 72 Fornybar energi. Dette medlem er svært kritisk til dette kuttet, og minner om at regjeringen også i budsjettet for inneværende år kuttet i ovennevnte post. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor fornybar energibistand styrkes med 134 mill. kroner.

Videre viser komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til at regjeringen selv løfter frem jobbskaping i utviklingsland som et viktig satsningsområde. Det er disse medlemmers syn at verden i 2021 må finne en grønn vei ut av krisen, og at det derfor bør være en prioritet i neste års utviklingsinnsats. Disse medlemmer vil spesielt fremheve behovet for småskala, desentraliserte energiløsninger, og ber regjeringen prioritere dette i 2021.

Post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 124 mill. kroner, som er en reduksjon på 36 mill. kroner fra saldert budsjett 2020, som følge av reduserte rammer på bistandsbudsjettet. Komiteen viser til at IFC er Verdensbankens institusjon for støtte til privat sektor, og merker seg at IFC har gode resultater med å skaffe til veie privat kapital og innovative finansieringspakker. Komiteen mener det er viktig at Norge legger vekt på bankens arbeid med utvikling av privat sektor og jobbskaping, samt nasjonal ressursmobilisering.

Post 75 Norfund – tapsavsetting, Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 1 678,2 mill. kroner, fordelt med 438,3 mill. kroner på post 75 og 1 239,9 mill. kroner på post 95. Dette er en reduksjon fra saldert budsjett 2020 på 166,8 mill. kroner. Komiteen merker seg at dette innebærer at regjeringens mål om økt kapitalisering til Norfund med 50 pst. innen 2021 ikke vil nås. Komiteen viser til at Norfund er Norges viktigste instrument for å investere i virksomheter som bidrar til jobbskaping og fattigdomsreduksjon, og at Norfund bidrar til utvikling av lønnsomme virksomheter innenfor sektorene ren energi, finans, grønn infrastruktur og vekstkraftige bedrifter, som også inkluderer investeringer i landbruket. Komiteen merker seg at det i 2019 ble skapt 14 900 nye arbeidsplasser i Norfunds portefølje, og at det til sammen var 380 000 jobber ved utgangen av 2019 i de virksomhetene Norfund var investert i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Norfunds investering i kommersielt drevne skolekjeder. Disse medlemmer frykter at bistand til profittdrevne skoler vil føre til en svekkelse av nasjonale utdanningssystemer. Disse medlemmer viser til utviklingsministerens tydelige standpunkt mot profittbaserte utdanningsaktører i forbindelse med møtet i styret for Global Partnership for Education, hvor det ble vedtatt at «ingen GPE-midler kan brukes til å støtte for-profitt levering av kjerne-utdanningstjenester», og stiller seg svært kritisk til at dette prinsippet ikke ser ut til å være fulgt opp av regjeringen i dialog med Norfund. Disse medlemmer viser til at Verdensbankens investeringsarm IFC i april 2020 satte sine investeringer i kommersielle skoler på pause i påvente av en evaluering av hvordan kommersielle skoler påvirker kvalitet og tilgang på utdanning.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Norfund trekker sine investeringer ut av kommersielt drevne skolekjeder».

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Det foreslås bevilget 1 510,2 mill. kroner på kap. 163 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 1 510,2 mill. kroner for 2021. Komiteen er innforstått med at den mindre reduksjonen fra inneværende års bevilgning dette medfører, følger av nedgangen i Norges inntekter som et direkte resultat av covid-19-pandemien.

Komiteen mener konsekvensene av klimaendringer og miljøforringelse utgjør en av de største truslene mot menneskers livsgrunnlag. Komiteen støtter derfor regjeringens arbeid for klima, miljø og hav som et hovedsatsingsområde.

Komiteen viser til at norsk innsats innen klima og miljø i hovedsak skal gå til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasningstiltak, samt teknologisamarbeid i utviklingsland.

Komiteen ønsker særlig å trekke frem at Norge, som en høyteknologisk maritim nasjon, har verdifulle fortrinn når det kommer til bekjempelse av marin forsøpling. Komiteen støtter derfor regjeringens foreslåtte innsats for å finansiere tiltak som skal bidra til å forebygge og redusere marin forsøpling. Et spesielt viktig tiltak i denne sammenheng er å øke kapasiteten for å hindre utslipp av avfall og plast til havet, samt å bidra til utvikling av bærekraftig havøkonomi i utviklingsland, hvilket også forslaget til neste års statsbudsjett legger opp til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere bevilgningen til FNs grønne klimafond med 100 mill. kroner fra Utenriksdepartementets bevilgning og 100 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementets bevilgning. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen. Totale forpliktelser til fondet ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det paradoksale i å gjøre substansielle kutt i den norske utviklingsinnsatsen på klima- og miljøområdet i inngangen til et tiår hvor det må tas store globale grep for å nå 1,5-gradersmålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det bevilges 130 mill. kroner til et krafttak for klimatilpassing og miljøvern i utviklingsland på post 70, og hvor det bevilges 75 mill. kroner til post 71 for å videreføre satsingen på hav og reduksjon av marin forsøpling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre uttrykke sin store skuffelse over at budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet innebærer et massivt kutt på hele 200 mill. kroner i de norske bevilgningene til Det grønne klimafondet (GCF) i 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen argumenterer for at dette innebærer en forsinkelse av de norske forpliktelse til GCF, og undrer seg over at regjeringen ser det som forsvarlig å skyve på utbetalingene til det regjeringen selv omtaler som «den viktigste samarbeidspartneren for norsk multilateral klimafinansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor bevilgningene til GCF blir opprettholdt i tråd med de norske forpliktelsene. Dette medlem mener videre at Norge bør benytte sin styreposisjon i GCF til å jobbe før en økning i finansiering til lokalsamfunnsbaserte prosjekter.

Dette medlem viser til rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» utgitt av Stockholm Environment Institute i 2018, der Norges rettferdige andel av den internasjonale klimafinansieringen som trengs, blir regnet ut. På bakgrunn av Norges historiske utslipp av klimagasser og økonomiske kapasitet, blir det der anslått at Norge må øke den årlige klimafinansieringen til 65 mrd. kroner. Dette medlem viser også til rapporten «How Norway can deliver its fair share of international climate finance» utgitt av Vista Analyse i 2020, som viser at Norge har muligheter til å øke klimafinansieringen uten at dette går på bekostning av tradisjonell bistand.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og lage en handlingsplan for hvordan Norge kan nå målet om å øke den årlige klimafinansieringen til 65 mrd. kroner.»

Post 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, gjennom en intern omdisponering innenfor bistandsrammen.

Kap. 164 Likestilling

Det foreslås bevilget 1 319,2 mill. kroner på kap. 164 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 1 319,2 mill. kroner.

Komiteen ser på satsing for likestilling internasjonalt som en hjørnestein i Norges utenrikspolitiske engasjement. Komiteen vil understreke at likestilling er et sentralt virkemiddel i arbeidet for økonomisk utvikling og demokratifremme.

Komiteen vil understreke at muligheten til å delta i og utforme politiske prosesser og beslutninger er avgjørende for likestilling, og at regjeringens satsing på likestilling må prioritere tiltak som fremmer jenters og kvinners politiske deltakelse.

Komiteen vil samtidig påpeke at vold mot kvinner og jenter er et stort hinder for politisk og økonomisk likestilling. Komiteen er derfor glad for at Norges internasjonale arbeid har som målsetting å forebygge vold mot kvinner.

Komiteen er også overbevist om at kvinners og jenters rett til seksuell og reproduktiv helse er en viktig katalysator for likestilling. Derfor er komiteen opptatt av at også denne rettigheten forsterkes gjennom Norges satsing på likestilling.

Komiteen vil videre anerkjenne FNs rolle som en partner for å oppnå våre felles målsettinger innenfor likestillingsfeltet.

Komiteen framhever at bevilgningene under dette kapitlet kan brukes til tiltak som motvirker konsekvensene av pandemien, som rammer de mest sårbare hardest.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere kjernestøtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 85 mill. kroner. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land, men at det nå skyller en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Senest i oktober 2020 ble abort i realiteten forbudt i Polen. Mens USA tidligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet. Bare i Mosambik har 380 000 mennesker mistet tilgang til prevensjonsmidler. Til tross for at behovene har økt dramatisk siden Trump-administrasjonens innføring av «munnkurvegelen» i 2017, ligger regjeringens bevilgninger til innsats for seksuell og reproduktiv helse flere hundre mill. kroner lavere enn bevilgningsnivået i 2013, jf. Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 40, publisert 26. oktober 2020, på spørsmål fra Arbeiderpartiet om samlede bevilgninger til tiltak for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i perioden 2012–2021. Denne nedprioriteringen kom dessverre nok en gang til uttrykk gjennom budsjettforlikets kutt på 85 mill. kroner til FNs befolkningsfond (UNFPA).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å doble norsk innsats – basert på regjeringens egne plantall for 2020 – for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp gjennom en økning av bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse med 363 mill. kroner, fordelt på 263 mill. til post 70 og 100 mill. til post 72 (FNs befolkningsfond).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kvinners rettigheter er under økende press globalt. Organisasjonsfriheten strammes inn, og Donald Trumps såkalte munnkurvregel har gjort at organisasjoner som arbeider med abort og seksuelle og reproduktive rettigheter, må slutte med det eller miste viktige inntektskilder. Dette medlem merker seg videre at kvinneorganisasjoner verden over er betydelig underfinansierte, og mener Norge burde skape en motvekt til dette.

Dette medlem foreslår derfor å øke kvinnebistanden og øremerke penger til tiltak for kvinners rettigheter, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 25 mill. kroner til en satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Dette medlem viser for øvrig til dette medlems merknader under kap. 161 post 70 og kap. 170 post 70 for spesifikke satsinger på utdanningsbistand og sivilsamfunnsløft for kvinners rettigheter. Dette medlem er videre bekymret for at omdisponeringen av midler fra kap. 164, post 70 Likestilling til kap. 164, post 72 Sårbare grupper vil svekke likestillingsfokuset i fordelingen av midler, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor denne omprioriteringen er reversert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til FNs befolkningsfond (UNFPA) og det svært viktige arbeidet som gjøres for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter verden over. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen, gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har foreslått et kutt på hele 85 mill. kroner i kjernestøtten til organisasjonen. Disse medlemmer minner om at kampen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er under stort press som følge av konservative krefter i mange land, og fordi USA under Donald Trumps regjeringstid har kuttet massivt i støtten til UNFPA.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor at støtten til UNFPA bør opprettholdes på det nivå som regjeringen opprinnelig foreslo i Prop. 1 S (2020–2021).

Kap. 170 Sivilt samfunn

Det foreslås bevilget 2 028,5 mill. kroner på kap. 170 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at regjeringa i Prop. 1 S (2020–2021) føreslår å løyve 2 028,5 mill. kroner til kap. 170 Sivilt samfunn. Komiteen peikar på at støtta via sivilt samfunn går til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland. Desse organisasjonane er i hovudsak norske. Desse organisasjonane arbeider dagleg med mellom anna menneskerettar, demokrati, likestilling, nedkjemping av korrupsjon, miljø og inkluderande vekst. Dei er med på å byggje opp demokratiske strukturar og kjempar mot fattigdom i praksis.

Komiteen peikar på at mange av dei sivile organisasjonane som tek imot norsk bistand, arbeider i land der menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desse landa er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser. Komiteen viser til uro over at menneskerettar og arbeid for likestilling er under press mange stadar, og at organisasjonar og menneskerettsforkjemparar opplever eit innskrenka handlingsrom, forfølging og vald. Eit sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteen understrekar tydinga av eit sterkt sivilsamfunn for demokratiutvikling. Eit sterkt sivilt samfunn bidreg til demokrati i seg sjølv, i tillegg til å leggje til rette for at ulike grupper i samfunnet i større grad tek del i den politiske prosessen. Dette gjeld i Noreg, samstundes som det er særleg aktuelt i dei landa som ikkje har eit demokratisk styresett. Utan eit sterkt sivilt samfunn i land med autoritært styre blir ikkje berre den faktiske påverknaden frå ulike grupper i samfunnet mindre, men håpet om ei demokratisk utvikling i åra framover vil også svekkast.

Komiteen merkar seg at støtte til sivilt samfunn skal bidra til at sårbare samfunn får meir motstandskraft til å møte helsemessige, sosiale, politiske samt økonomiske konsekvensar av covid-19. Under pandemien har organisasjonane hatt ei viktig rolle ettersom dei har kunne prioritere tiltak for å hindre smitte og gi auka vern. Komiteen viser til at sivilt samfunn har hatt ei sentral rolle i høve informasjonsverksemd samt vatn-, sanitet- og hygieneprosjekt i pandemien.

Komiteen viser til at støtta via sivilt samfunn har vist seg minst like effektiv som annan bistand. Støtta har også vore underlagt meir systematiske faglege vurderingar og er under streng kontroll med tanke på effektivitet, resultat og korrupsjonssikring.

Komiteen viser til komitémerknad i fjorårets innstilling (Innst. 7 S (2019–2020)) om kampen mot barneekteskap og andre skadelige skikker. Komiteen merker seg en Unicef-rapport som indikerer at covid-19-epidemien fører til økning av tvangs- og barneekteskap og annen vold i hjemmet. Komiteen peker på at arbeidet mot barneekteskap og andre skadelige skikker ikke vil lykkes uten sterke aktører i det sivile samfunn, og viser til at komiteen i fjorårets innstilling derfor ønsket en rask opptrapping av støtten til lokale aktører som mobiliserer grasrota i sine land i kampen mot barneekteskap. Komiteen merker seg at regjeringen er oppmerksom på dette, og gir det prioritet i arbeidet. Komiteen forutsetter at regjeringen fortsatt holder et høyt trykk på innsatsen mot barneekteskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at land med sterke sivilsamfunn og høy organisasjonsgrad er land med høy grad av tillit mellom folk. Deltakelse i organisasjoner utdanner folk, skaper selvsikkerhet, styrke og slagkraft i møte med det som kan virke som uoverkommelige kamper for enkeltmennesker. Disse medlemmer vil også peke på at sterke sivilsamfunn motvirker ulikhet. Når folk har frihet til å mobilisere og organisere seg, kan de kjempe kamper sammen for en bedre fordeling av ressurser og makt. Disse medlemmer viser til at en progressiv endring i mange land har vært presset fram av folkelig mobilisering og organisasjoner som krever en omfordelende politikk.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til det omfattande og viktige arbeidet som vert gjort av ulike grasrotorganisasjonar, både i Noreg og i mottakarlanda. Bistandsarbeid som vert gjort på frivillig basis i Noreg, er svært viktig både i høve til kunnskapsformidling og for gjevarviljen i landet. Desse medlemene viser til at ein heile tida må arbeide for å kvalitetssikre støtta som vert gjeven til alle mottakarar av norsk bistand. Dette vil måtte medføre eit visst byråkrati. Desse medlemene understrekar at ein samstundes må sikre at ein ikkje innfører eit skjemavelde som nærast berre store bistandsorganisasjonar klarar å etterleve. Desse medlemene peikar vidare på at ein ikkje må konsentrere og sentralisere samarbeidet med dei frivillige organisasjonane til berre dei store organisasjonane, slik at den omfattande innsatsen, perspektiva og mangfaldet ved grasrotorganisasjonane ikkje vert verdsette.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet legg til grunn at informasjonsstøtta vert vidareført på minst same nivå som i inneverande år, og at regjeringa sitt mål om avtalereduksjon ikkje vil omfatte denne støtteordninga.

Desse medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der støtta til sivilt samfunn vert auka med 100 mill. kroner ut over regjeringa sitt budsjettframlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rommet for sivilsamfunnsaktører i mange land har blitt betydelig svekket gjennom flere år, også i land som tidligere har vært regnet som stabile demokratier. Disse medlemmer minner videre om at covid-19-pandemien har gjort rommet for sosial organisering, aktivisme og protest mindre, og at en mange steder har sett at preventive tiltak mot pandemien har blitt brukt til å undertrykke sivilsamfunnsaktører.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til tiltak for å styrke sivilsamfunnsaktører i land med autoritære regimer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at kvinne- og feministorganisasjoner har vært under spesielt press de siste årene. I mange land står kvinnebevegelsen i front for både rettighetskamper og demokratiseringsprosessen, og ser det som svært viktig at Norge prioriterer å støtte opp om den internasjonale kvinnebevegelsen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til et sivilsamfunnsløft for kvinners rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den svært viktige kampen mot tvangs- og barneekteskap og annen seksuell vold mot jenter. Disse medlemmer viser til at denne kampen ikke kan vinnes uten at lokale aktører, inkludert ungdom selv, mobiliseres og styrkes. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å følge opp utenriks- og forsvarskomiteens fellesmerknad fra budsjettinnstillingen for 2020, og øremerke midler til unge rettighetsforkjempere i sivilsamfunnet som mobiliserer ungdom i kampen mot barneekteskap og endring av diskriminerende sosiale normer.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av en kritisk og opplyst debatt om norsk utviklingspolitikk og norsk globalt engasjement, og understreke at informasjonsstøtten spiller en viktig rolle for å realisere dette. Disse medlemmer viser til at OECDs utviklingskomité i fjor mente at «Norge kan gjøre mer» for å styrke informasjonsarbeidet og oppfordret til «fortsatt sterk støtte til sivilsamfunnet» (OECD/DAC Peer Review Norway 2019). Disse medlemmer vil på den bakgrunn peke på at tilskudd til opplysningsarbeid ikke har økt siden 2011, og minner videre om at det i 2021 skal inngås nye flerårige avtaler med organisasjonene. Disse medlemmer forutsetter at bredde og mangfold hos støttemottakere videreføres med utgangspunkt i støtteordningens formål og mener at regjeringens mål om avtalereduksjon ikke bør gjelde informasjonsstøtten.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Det foreslås en bevilgning på 1 154,1 mill. kroner på kap. 171 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 1 154,1 mill. kroner for 2021. Bevilgningene over posten går i hovedsak til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Komiteen er innforstått med at den mindre reduksjonen fra inneværende års bevilgning dette medfører, følger av nedgangen i Norges inntekter som et direkte resultat av covid-19-pandemien.

Komiteen registrerer at Norge, som øvrige medlemsland, har forpliktet seg til den vedtatte reformen av FNs utviklingssystem (UNDS) som krever endringer i finansieringen av systemet, vekk fra dominans av sterkt øremerkede bidrag og mot mer fleksibel og forutsigbar finansiering gjennom økte kjernebidrag, mer mykt øremerket tematisk støtte og økt bruk av fellesfond i FN. Komiteen deler regjeringens oppfatning av at dette vil kunne bidra til mer langsiktighet i kjernebidragene og slik bidra positivt til reformprosessene i FN.

Komiteen viser til at Norge er en stor bidragsyter til UNDP, og støtter at Norge vil fortsette å bidra til at UNDP fortsetter å være en førende utviklingsaktør for fattigdomsbekjempelse og etableringen av godt styresett.

Komiteen ønsker å fremheve at tilskudd under dette kapittelet også omfatter et nytt tilskudd til et tidsavgrenset fellesfond, initiert av Norge, for å dempe sosioøkonomiske virkninger og sikre gjenoppbygging etter covid-19-pandemien, med navn «UN Covid-19 Response and Recovery Fund».

Komiteen mener det er viktig å sikre barns rettigheter i hele verden, i henhold til FNs barnekonvensjon. Komiteen betrakter UNICEF som en viktig aktør i dette arbeidet, og mener regjeringens ønske om å støtte UNICEFs arbeid med god helse og utdannelse og hjelp til marginaliserte grupper er spesielt viktig.

Komiteen viser til at budsjettforslaget også støtter et felles FN-fond for styrket samarbeid på landsnivå mellom fond, programmer og særorganisasjoner i oppfølingen av 2030-agendan for bærekraftig utvikling. Komiteen merker seg at bevilgningene under denne posten også dekker bidragene til det norsk-initierte FN-fondet for respons og gjenoppbygging etter covid-19-pandemien.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der det blir foreslått å redusere kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 201 mill. kroner. Disse midlene omdisponeres til prosjektstøtte for Verdens matvareprogram (WFP). Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at UNDP selv nylig meldte om at covid-19-pandemien kan føre til at antallet ekstremt fattige i verden overstiger 1 milliard innen 2030. Disse medlemmer stiller seg derfor svært kritisk til at regjeringen legger opp til en massiv reduksjon på hele 201 mill. kroner i kjernestøtten til UNDP gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Det foreslås en bevilgning på 2 378,7 mill. kroner på kap. 172 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på totalt 2 378,7 mill. kroner for 2021 på dette kapitlet.

Komiteen viser videre til at dette kapitlet dekker Norges kjernebidrag til Verdensbankgruppen, regionale utviklingsbanker og fond. I tillegg støttes strategisk samarbeid på politisk prioriterte områder med disse institusjonene.

Komiteen vil framheve Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe fattigdom og bidra til at flere får tilgang til grunnleggende helsetilbud og utdanning. Komiteen viser til at Verdensbanken er den største kilden for multilateral utviklingsfinansiering og står sentralt i arbeidet med å nå bærekraftsmålene og de internasjonale klimaforpliktelsene.

Komiteen mener utviklingsbankene har viktige funksjoner i det internasjonale utviklingssamarbeidet. De er både viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale aktører i utviklingsdebatten.

Komiteen viser videre til at Norge gjennom kjernebidragene bidrar til de multilaterale bankenes raske og massive respons på covid-19-pandemien. Dette har vært svært viktig i 2020, og det vil være særdeles vesentlig også i 2021.

Komiteen finner det viktig at Norge aktivt bruker sin innflytelse i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene til å sikre at disse institusjonene har fokus på fattigdomsbekjempelse og redusert ulikhet ved å satse på godt styresett og antikorrupsjon, utdanning og jobbskaping, kvinners deltakelse, menneskerettigheter samt miljø og klima. Komiteen vil understreke betydningen av at utviklingsbankene, både i sine skoleinvesteringer og andre programmer, ivaretar funksjonshemmedes behov og sikrer deres rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at covid-19-pandemien og dens økonomiske ringvirkninger har skapt eller forverret en akutt gjeldskrise i mange utviklingsland. Det er viktigere enn noen gang å få på plass internasjonale regler og mekanismer for å håndtere betalingsproblemer og hindre at land havner i en nedadgående spiral. Disse medlemmer mener derfor at Norges innsats for å hindre nye gjeldskriser bør styrkes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil «mane til forsvarlig låntaking og långivning», samt arbeide for universelle retningslinjer for ansvarlig låntaking og långivning, og støtter dette. Dette medlem mener likevel at dette ikke bare bør begrenses til arbeidet i IMF, Verdensbanken og Afrikabanken, men at en også vil arbeide for oppslutning om UNCTAD-prinsippene i FN, og for konsensus om best mulig prinsipper på tvers av multilaterale organisasjoner og G20.

Dette medlem viser til at selv om Norge i lang tid vil være forpliktet til å finansiere gjeldsslette gjennom HIPC, er gjeldssletteinitiativ ikke nok for å få bukt med det økende gjeldsproblemet. Dette medlem mener videre at det også trengs nye initiativer for internasjonale systemer for å hindre nye gjeldskriser, eksempelvis globale prinsipper for ansvarlig långivning og lånopptak, et bedret system for løsning av statlige gjeldskriser og bedre prosesser for gjeldshåndtering i land hvor krisen er et faktum.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 50 mill. kroner til styrking av multilaterale gjeldsslettemekanismer.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Det foreslås en bevilgning på 550,8 mill. kroner på kap. 179 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at regjeringa i Prop. 1 S (2020–2021) føreslår å løyve 550,8 mill. kroner til kap. 179 Flyktningtiltak i Noreg. Komiteen noterer seg at post 21 vert redusert med 167,8 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2020.

Komiteen syner til at etter OECD/DAC sine retningsliner kan visse flyktningutgifter knytt til opphald i Noreg og heimreise til heimlanda klassifiserast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkjer også einskilde utgifter knytt til reintegrering i opphavsland, medrekna finansiering av omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkarar. Komiteen syner elles til at tiltaka administrativt ligg under høvesvis Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 21 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til prosessen i OECD/DAC for å klargjøre retningslinjene for føring av innenlands flyktningtiltak. Disse medlemmer mener at for å sikre åpenhet om norsk bistand, også de midlene som brukes i Norge, bør det være offentlighet rundt den norske fortolkningen av de nye retningslinjene og beregningsmodellen som legges til grunn for ODA-godkjente flyktningtiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at til tross for rekordmange mennesker på flukt, kommer nesten ingen til Norge. På de greske øyene bor sårbare asylsøkere i uverdige teltleirer, mens Kommune-Norge har kapasitet og ønske om å bosette flere. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår at Norge skal ta imot til sammen 5 000 kvoteflyktninger i 2021, og evakuere 1 000 asylsøkere fra Hellas. I tråd med dette viser dette medlem til at det foreslås å bevilge 39,8 mill. kroner på post 21.

Kap. 481 og 3481 Samfunnet Jan Mayen

Det foreslås en bevilgning på 56,1 mill. kroner på kap. 481 og inntekt på 6,5 mill. kroner på kap. 3481 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 56,1 mill. kroner, og at bevilgningen skal dekke drift av fellesfunksjonene på Jan Mayen. Komiteen merker seg videre at fra 1. januar 2021 ble forvaltningsansvaret for Jan Mayen overført fra Samferdselsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 under kap. 481 foreslås redusert som følge av dette.

Omtale av særlige tema

I proposisjonen del III gis det en omtale av følgende tema:

• Informasjonssaker

  • Grunnleggende nasjonale funksjoner og implementering av ny sikkerhetslov

  • Håndtering av koronapandemien i forsvarssektoren

  • Svendsen-utvalget

  • Avhending av Kjeller base

  • Feriepenger Heimevernets innsatsstyrker

  • Merverdiavgift i forsvarssektoren

  • Arbeidsgruppe for gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner

  • Språk og etterretningsutdanning ved Forsvarets høgskole

• Oppfølging av § 26a i likestillings- og diskrimineringsloven

  • Forsvarsdepartementet

  • Forsvaret

  • Forsvarsbygg

  • Forsvarsmateriell

  • Forsvarets forskningsinstitutt

  • Omtale av inkluderingsdugnaden

  • Konsekvenser av koronapandemien for likestillingen i forsvarssektoren

• Oppfyllelse av FNs bærekraftsmål

  • Omtale av klima- og miljørelevante saker

  • Omtale av andre forhold som bidrar til oppnåelse av FNs bærekraftsmål

• Heleide foretak under Forsvarsdepartementet

  • Rygge 1 AS

• NATOs vurdering av Norge

  • Overordnet vurdering

  • Resultatmåling

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:

• Ordninger i tilknytning til verneplikten.

• Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

• Budsjettstatistikk for perioden 2018–2021.

• Nøkkeltall for perioden 2018–2021.

• Forsvarets fremtidige styrkestruktur.

Forsvarsdepartementets budsjettstruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at innretningen av et departements budsjettstruktur er en balansegang mellom en rekke forhold, for eksempel hensyn som fleksibilitet, presis beslutnings- og styringsinformasjon og åpenhet om offentlig pengebruk. I et forsvarsbudsjett vil det også være behov for å beskytte skjermingsverdig informasjon. Flertallet har merket seg argumentene for en ny budsjettstruktur på forsvarsbudsjettet, blant annet hensyn til forsvarssjefens styringsevne og behov for å se de ulike forsvarsgrenene i sammenheng. Etter flertallets oppfatning er det likevel ikke en vellykket løsning når én budsjettpost blir en svært omfattende «sekkepost» for utgifter på til sammen 30,7 mrd. kroner. Forsvaret er avhengig av tillit i befolkningen og samfunnet for øvrig. Åpen og tilgjengelig informasjon om pengebruken i Forsvaret er én viktig faktor for å bevare denne tilliten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen fra 2021 foreslår å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet, som innebærer at bevilgninger under kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten, 1792 Norske styrker i utlandet samt en andel lønnsmidler fra kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 1, er samlet under nytt kap. 1720 Forsvaret. Disse medlemmer går imot kapittelstrukturen som regjeringen her foreslår, som vil gi Stortinget mindre innsikt i hvordan Forsvarets ressurser disponeres. Disse medlemmer vil derfor opprettholde eksisterende kapittelstruktur.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere den foreslåtte omleggingen av kapittelstruktur for forsvarsbudsjettet.»

Kap. 42 Ombudsmannsnemda for Forsvaret

Det foreslås bevilget 7,6 mill. kroner på kap. 42 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen på 7,6 mill. kroner for å dekke driftsutgifter til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret i 2021 og registrerer at bevilgningsforslaget legger til grunn en lønnsvekst på 2 pst. sammenlignet med 2020.

Komiteen har ingen ytterligere merknader og slutter seg til forslaget.

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Det foreslås bevilget 1 635,5 mill. kroner på kap. 1700 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 1700 post 1 foreslår en bevilgning til driftsutgifter i Forsvarsdepartementet på om lag 878,1 mill. kroner, og at dette nominelt utgjør en økning på om lag 48 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at kapittelet, i tillegg til Forsvarsdepartementets driftsutgifter, blant annet dekker utgifter til den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Komiteen viser til at post 1 dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsvarets materielltilsyn, internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren, Norges faste delegasjon til NATO, Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner samt deler av den personlige staben til generalsekretæren i NATO. Komiteen viser videre til at posten dekker utgifter knyttet til blant annet beredskap, krisehåndtering og forsvarssektorens miljødatabase. Komiteen merker seg at regjeringen fra 2021 foreslår å innføre en ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet, og at denne innebærer at en andel lønnsutgifter fra kap. 1761 post 1 er flyttet til kap. 1700 post 1.

Komiteen viser til at kap. 1700 videre omfatter post 21 Spesielle driftsutgifter, post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, post 71 Overføringer til andre, post 73 Forskning og utvikling samt post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 4700 foreslår en nominell økning på 1,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020. Komiteen merker seg at inntektene i all hovedsak gjelder viderefakturering av husleie og andre driftsutgifter knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, samt brukerbetaling for tilkobling til Nasjonalt BEGRENSET Nett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 under kap. 1700 og kap. 4700 foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2020 bevilget 3 mill. kroner til restaurering av en Gloster Gladiator 423, som var ett av flyene som bidro til forsinkelse av det tyske luftangrepet på Norge 9. april 1940, slik at kongefamilien kom seg unna. Flertallet understreker at de norske flyenes rolle 9. april 1940 er en viktig, men noe underkommunisert del av vår krigshistorie. Flertallet viser videre til at den frivillige stiftelsen som står for restaureringen, har samlet inn omkring 10 mill. kroner til restaureringsprosjektet, som må foregå i England og har en totalkostnad på om lag 22 mill. kroner. Med en bevilgning på 4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021 vil man sikre at en kontrakt om ferdigstillelse kan inngås og arbeidet fortsette. Flertallet foreslår på denne bakgrunn en bevilgning til restaureringen av Gloster Gladiator 423 med 4 mill. kroner over kap. 1700 post 71. Bevilgningen dekkes ved at kap. 1710 post 47 reduseres tilsvarende med 4 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at stiftelsen Norwegian Spitfire Foundation arbeider for å restaurere, sette i flydyktig stand og returnere et norsk Spitfire IX (PL258) til Norge. Komiteen viser til Spitfire-flyenes historiske betydning og det bidrag de gav til alliert seier under andre verdenskrig. Komiteen viser til at Norwegian Spitfire Foundation leder arbeidet med å finne midler til restaurering, i samarbeid med blant andre Forsvarsmuseet, og har fått opplyst at restaureringsarbeidet kan skje gradvis, slik at man med selv relativt beskjedne beløp kan begynne restaureringen av flyet. Komiteen understreker norske jagerflygeres betydelige kamp og ofre under andre verdenskrig, og viktigheten av å ære og hedre nordmenn som gav sine liv i kampen for landets frihet og selvstendighet. Komiteen ser gjerne at regjeringen på denne bakgrunn vurderer å støtte prosjektet i Prop. 1 S (2021–2022).

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert føreslått å løyve 5 mill. kroner til Norwegian Spitfire Foundation.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Det foreslås bevilget 7 984,4 mill. kroner på kap. 1710 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 7 984,4 mill. kroner for 2021 på kap. 1710.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger. Komiteen peker på at Forsvarsbygg gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur har en viktig rolle i å bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

Komiteen merker seg at kap. 4710 post 1 Driftsinntekter, for 2021 foreslås satt til 4 434,5 mill. kroner. Komiteen har notert seg at økningen for 2021 i hovedsak er en følge av økte inntekter relatert til NATO-finansierte prosjekter.

Komiteen har også merket seg at post 47 Salg av eiendom, er oppført med 109 mill. kroner og at nedgangen fra 2020 skyldes at det er færre salgbare objekter i avhendingsporteføljen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 og 21 under kap. 1710 og kap. 4710 foreslås redusert som følge av dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til omtalen under kapittel 3.9 (Virksomheten for 2019 – Forsvarsbygg), s. 60:

«Verksemda til Forsvarsbygg er knytt til utvikling, drift, vedlikehald og avhending av eigedommar, bygningar og anlegg i forsvarssektoren. Forsvarsbygg har også ansvar for dei nasjonale festningsverka. Etaten gir råd til andre delar av offentlig sektor om vern og sikring av bygningar.»

Dette flertallet er innforstått med og sier seg enig i at Forsvarsbygg målretter midler til bruk på eiendom, bygg og anlegg som støtter den operative evnen til Forsvaret og en bærekraftig eiendomsportefølje. Dette flertallet har merket seg at Forsvarsbygg uttaler å ville avhende

«eigedom Forsvaret ikke lenger har bruk for. Gjennom sal og miljøsanering bidrar Forsvarsbygg til at tidligare militære eigedommar blir tilgjengelege for ny sivil bruk.»

Dette flertallet vil påpeke at eiendommer og anlegg som ikke lenger har betydning for Forsvarets virksomhet, lett kan ende i en blindsone. Dels kan slike eiendommer være bærere av viktig forsvars- og norgeshistorie, eller på annen måte representere viktig kulturhistorie, f.eks. arkitektur og beliggenhet. Det vil da være vanskelig å finne kjøpere i et egentlig marked, samtidig som det regelmessig vil hvile offentlige bevaringsbestemmelser på eiendommene, som ikke gjør dem reelt omsettelige. Dette flertallet vil også minne om at bygningene av grunner som anført tidligere, gjerne vil medfølge store vedlikeholdsetterslep som i tillegg vil være pristrykkende, eller kreve betydelige midler til rehabilitering, hvis eiendommene skal kunne tilbys en større krets av kjøpere.

Dette flertallet vil anmode departementet om å gjennomgå denne kategorien av eiendommer, bygninger og anlegg og fremme en melding til Stortinget med en vurdering av hvordan disse eiendommene uten betydning for Forsvarets operative evne kan overføres fra Forsvarets budsjetter til f.eks. Kulturdepartementet, eller andre alternativer til dagens forvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil i særlig grad peke på Den gamle krigsskolen i Tollbugaten 10 i Oslo, som et eksempel på disse problemstillingene. Ifølge det opplyste vil det koste 350 mill. kroner å sette bygningen i fullgod stand, hvorav takutbedring er særlig presserende, til en anslått pris på 40 mill. kroner. Taket har vært «midlertidig» sikret med en presenningsløsning i 10 år. Samtidig har en stiftelse – Den Gamle Krigsskole – innsamlet private midler og utarbeidet en forretningsplan for utvikling og drift av eiendommen. Dette flertallet ser gjerne at disse overslagene vurderes nærmere.

Dette flertallet vil anmode departementet om å legge til rette for et samarbeid med stiftelsen om å overføre den fredede eiendommen på avtalte vilkår som sikrer mot videre forfall og muligheten for at eiendommens utearealer i større grad enn i dag kan bli tilgjengelig for innbyggerne.

Dette flertallet mener videre det bør vurderes å gi et startbidrag til stiftelsen, som sammen med innsamlede midler og samarbeidsavtaler med private kan begynne rehabiliteringen av bygningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den fredede eiendommen Tollbugata 10, slik den i dag fremstår, gis som gave til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole for en symbolsk sum. Vilkåret skal være at stiftelsen utvikler denne eiendommen, som er spesielt rik på historiske og kulturelle verdier, slik at den blir tilgjengelig for allmennheten og dermed kan formidle betydningen den har hatt for norsk samfunnsutvikling.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at det Den gamle krigsskolen i Tollbugata 10 vert overdratt til den ideelle stiftinga Den Gamle Krigsskole. Den gamle krigsskolen er Noregs eldste akademiske institusjon og den første akademiske lærestaden i Norge kor kriteria for opptak ikkje var bestemt av arv eller vart diktert frå København. Desse medlemene viser til at den gamle krigsskolen i Oslo har ein svært stor verdi for Forsvaret og for samfunnet vårt. Desse medlemene vil understreke at det er viktig at det vert løyvd midlar til stiftinga. På denne måten vil Forsvaret framleis kunne nytte bygget til dei føremål som har vore tidligare.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert føreslått å løyve 15 mill. kroner til stiftinga som skal drifte Den Gamle Krigsskolen.

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til merknad under kap. 1700 post 71, der det foreslås omdisponert 4 mill. kroner fra kap. 1710 post 47, Forsvarsbygg. Midlene omdisponeres for å bidra til restaurering av en Gloster Gladiator 423, et av flyene som bidro til forsinkelse av det tyske luftangrepet på Norge 9. april 1940.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Det foreslås bevilget 244,4 mill. kroner på kap. 1716 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslår en bevilgning på 244,4 mill. kroner.

Komiteen mener at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en viktig aktør som spiller en nøkkelrolle som bidragsyter til innovasjon og kunnskapsbasert beslutningstaking i den norske forsvarsdebatten.

Komiteen erkjenner at endringene i norsk forsvar i årene som kommer vil bety at FFI vil innta en stadig viktigere rolle som kunnskapsinstans for å understøtte disse endringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 51 under dette kapitlet foreslås redusert som følge av dette.

Kap. 1720 og 4720 Forsvaret

Det foreslås bevilget 30 687,7 mill. kroner på kap. 1720 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at regjeringen fra 2021 foreslår å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet, som innebærer at bevilgninger under kap. 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, kap. 1731 Hæren, kap. 1732 Sjøforsvaret, kap. 1733 Luftforsvaret, kap. 1734 Heimevernet, kap. 1790 Kystvakten, kap. 1792 Norske styrker i utlandet, samt en andel lønnsmidler fra kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 1 er samlet under nytt kap. 1720 Forsvaret.

Komiteen tar til orientering at sammenliknet med tidligere års budsjettproposisjoner vil regjeringen fortsatt gi informasjon om alle driftsenhetene som inngår i kapitlet, og alle driftsenhetene har derfor egen omtale hvor også vesentlige endringer i ansvar, oppgaver, satsinger og eventuelle innsparinger er beskrevet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen noterer at hensyntatt sammenslåingen av kapitlene 1720, 1731, 1732, 1733, 1734, 1790 og 1792, foreslås posten økt nominelt med 1 047,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Komiteen merker seg at det i nominell endring inngår at Forsvaret skal effektivisere for 163,1 mill. kroner i 2021. Komiteen noterer at budsjettet for Forsvaret foreslås økt med 1 350,9 mill. kroner til tiltak i regjeringens forslag til ny langtidsplan. Hensyntatt tekniske endringer, kompensasjoner og effektivisering, foreslås det en økning til Forsvaret med 845,4 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 under kap. 1720 og kap. 4720 foreslås redusert som følge av dette.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å bevilge ytterligere 253 mill. kroner for å forsere en økning i antall årsverk i Forsvaret til 310 i 2021. Flertallet viser til at beløpet inkluderer ti nye spesialiststillinger i Cyberforsvaret. Øvrige årsverk innrettes i tråd med anbefalingene i forsvarssjefens fagmilitære råd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke bemanningssituasjonen i Forsvaret. Både Luftforsvaret, Hæren og Sjøforsvaret har store utfordringer knyttet til bemanningssituasjonen. Styrking av ressurser til øving og trening er nødvendig for å bedre den operative kapasiteten i Forsvaret. Styring av tilstedeværelse i våre havområder og luftrom er nødvendig for å sikre suverenitetshevdelse og ressursovervåking.

Disse medlemmer mener behovet for styrking av Cyberforsvaret og spesialstyrkene er økende som følge av større usikkerhet i verden og stadig endrede trusselbilder. Også flere fellesfunksjoner har behov for styrking av bemanningen, derfor ønsker disse medlemmer å tilføre midler til dette.

Stadige trusler mot norske interesser i cyberdomenet og i samfunnet for øvrig, fordrer at våre sikkerhetstjenester har ressurser og kompetanse til å forebygge og begrense skadelige hendelser. Disse medlemmer mener NSM må styrkes økonomisk for å sikre at organisasjonen har tilstrekkelig bemanning og midler for å løse sine oppdrag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil styrke materiell- og forsyningsberedskapen i Forsvaret i 2021. Dette vil bidra til å styrke beredskapen, særskilt for Hæren og Sjøforsvaret. I ei tid med samanfallande omstende, behov og interesser knytt til den globale pandemien og den tryggleikspolitiske situasjonen, vil Senterpartiet engasjere norsk industri til å støtte Forsvaret med beredskapsbygging. Sjøforsvaret treng nye fartøy, og eksisterande fartøy skal vedlikehaldast og oppgraderast. Desse medlemene vil peike på at Sjøforsvaret treng å få utarbeidd ei standardisert fartyklasse, som kan utrustast til ulike føremål, til dømes for å erstatte Reineklassa for Kystforsvaret eller fartøy knytt til system for minerydding. Desse medlemene viser til at det langs kysten er mange verft som treng oppdrag. Framskunding av slike prosjekt, oppgradering og vedlikehald vil tene både Sjøforsvaret og arbeidsplassar langs kysten.

Desse medlemene viser til at Hæren skal vekse og har behov for meir ammunisjon, kampluftvern og oppgradering av køyretøy. Desse medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein føreslår å løyve 880 mill. kroner meir til å forbetre forsynings- og materiellberedskapen i Forsvaret, samt styrke norsk forsvarsindustri.

Kultur

Komiteen merker seg at Forsvarets musikk videreføres med fem profesjonelle korps, og at bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås videreført på 2020-nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at iverksettingen av modellen for deling av finansieringen av forsvarskorpsene mellom Kulturdepartementet og Forsvarsdepartementet risikerer å ende med betydelig kutt i budsjettet til Forsvarets musikk. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås styrket med 10 mill. kroner.

Hæren

Komiteen tar til etterretning at etableringen av et jegerkompani i grensevaktbataljonen på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) fortsetter gjennom en gradvis oppbygging mot full operativ kapasitet innen 2022. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etableringen av kampluftvern og innfasing av nye artilleriskyts.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2021 legger opp til å styrke vertslandsstøtten og understøttelsen av trening, øving og samvirke i Norge mellom Hærens avdelinger og utvalgte allierte som vil være aktuelle i forsterkningsøyemed.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Hæren må tilføres nye stridsvogner så snart som mulig, det er behov for både ny kampstridsvogner og flere typer CV-90 for å sikre kampkraft. Hæren må starte oppbemanning allerede i 2021. Hærens aktivitet og felles øvelser med andre grener må økes. Opsjonen for anskaffelser av flere K9-systemer bør effektueres for å sikre at Hæren tilføres det nødvendige antall i takt med oppbyggingen av Brigaden.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet gjennom sitt alternative forsvarsbudsjett vil sikre ein sterk og robust hær. Hæren er i dag underbemanna og har kritiske manglar. Naudsynte investeringar som eit samla storting har vedteke, og som Senterpartiet gong etter gong har føreslått i dei årlege budsjetta, er framleis ikkje sette i gong. Førre stortingsperiode fekk Hæren berre om lag halvparten av investeringsmidlane den etter planen skulle få. Desse medlemene viser til at det trengs store investeringar i Hæren. Dette tek Senterpartiet konsekvensen av. Senterpartiet føreslår å løyve 800 mill. kroner meir til Hæren enn det regjeringa har føreslått. Med desse midlane kan Hæren setje i gang arbeidet med investeringar i mellom anna stridsvogner og helikopter. Senterpartiet vil sikre at Hæren skal få nye eigne helikopter, stasjonert på Bardufoss.

Desse medlemene merkar seg at i den nyleg vedtekne langtidsplanen for Forsvaret vart det heller ikkje denne gong fatta vedtak om å kjøpe stridsvogner til Hæren i førstkomande fireårsperiode. Dette meiner desse medlemene er alvorleg for Hærens kapasitet. Stridsvogner er hovudkampsystemet i den mekaniserte brigaden, og det er ikkje akseptabelt å vente mange år før Hæren har kampklare stridsvogner. Desse medlemene meiner at regjeringa må framskunde kjøp av stridsvogner og starte prosessen allereie i 2021. Desse medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert føreslått 300 mill. kroner i 2021 til å starte denne prosessen med innkjøp av stridsvogner til Hæren.

Desse medlemene viser til at talet på gjennomsnittleg øvingsdøgn i avdelingane var lågare i 2019 enn i 2014. Senterpartiet vil sikre fleire øvingar av framifrå kvalitet og auke oppsettingsgraden i Brigaden for å møte NATOs styrkemål. Dette vil styrke beredskapen og forsvarsevna. Senterpartiet vil også starte etablering av ein kadrebasert Brigade Sør. Desse medlemene viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å løyve 20 mill. kroner i 2021 til å starte planlegginga av ein Brigade Sør.

Sjøforsvaret

Komiteen noterer at regjeringen foreslår en levetidsforlengelse av Alta- og Oksøy-klassen mineryddefartøyer til nye autonome kapasiteter er operative.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Sjøforsvaret må tilføres erstatningskapasitet etter tapet av Helge Ingstad, derfor avsettes 200 mill. kroner til et prosjekt for å finne en erstatning for kapasitetstapet. Sjøforsvaret må også tilføres flere mannskaper allerede fra 2021. Sjøforsvarets aktivitet og felles øvelser med andre grener må økes.

Luftforsvaret

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at Stortingets vedtak om delt helikopterløsning med 15 Bell 412 transporthelikoptre lokalisert på Rygge og tre helikoptre på Bardufoss, skal kunne gi full effekt fra 2022.

Komiteen noterer at en delt helikopterløsning medfører et økt behov for driftsmidler, herunder til økt antall årsverk.

Komiteen noterer at det er satt av omstillingsmidler for Luftforsvaret for å legge til rette for utskifting av hovedsystemer, etableringen av 334 skvadron (NH90) som en del av kampsystemet Fritjof Nansen-klasse-fregatt på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen, styrking av 337 skvadron (NH90) på Bardufoss og nedleggelse av Kjevik leir.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Luftforsvaret er inne i en tid med store endringer, nye flytyper skal fases inn og russisk aktivitet i våre nærområder øker. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke bemanningen allerede i 2021, samtidig som aktiviteten og felles øvelser med andre grener må økes.

Heimevernet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å fortsette å legge til rette for økt evne til objektsikring i HV og legger til grunn et fortsatt høyt nivå på øving av hele HVs områdestruktur. Komiteen tar til etterretning at de fleste avdelingene i HVs struktur vil nå full oppfyllingsgrad i 2020, men at i Finnmark og enkelte andre områder er rekruttering av personell til førstegangstjeneste utfordrende. Prøveordningen med seks måneders førstegangstjeneste ved Garnisonen i Porsanger for vernepliktige fra Finnmark, som etter endt utdanning overføres direkte til HV-17, har så langt hatt god effekt og vil bli videreført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Heimevernet mangler over 3000 mannskaper, og mener at disse må tilføres så raskt som mulig. Det må også bevilges mer penger til aktivitet, slik at alle er sikret en form for årlig trening.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet vil sikre eit sterkt heimevern med nærvære i heile landet gjennom eit løft for Heimevernet. Regjeringa har i si periode lagt ned Sjøheimevernet og redusert Heimevernet med 5 000 soldatar til 40 000. Desse medlemene vil vidare peike på at det manglar om lag 4 000 soldatar i styrkestrukturen i Heimevernet i dag for å fylle opp strukturen på om lag 40 000 soldatar. I skriftleg spørsmål datert 19. august 2020 frå Senterpartiet til forsvarsministeren der det vart bedt om oversikt på talet på soldatar og tilsette i Heimevernet per dags dato, konstaterte forsvarsministeren at:

«Heimevernet har ei dekningsgrad på 90,43 pst. i styrkestrukturen som er på om lag 40.000 soldatar.»

Desse medlemene merker seg at regjeringa ikkje har følgd opp Stortinget sitt vedtak frå Innst. 50 S (2017–2018).

«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Desse medlemene understreker at det trengs ressursar til meir trening og øving samt meir materiell i Heimevernet. Desse medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein foreslår å styrkje Heimevernet med 200 mill. kroner for å sikre fleire soldatar i Heimevernet, samt meir trening og moderne våpen og utstyr.

Kystvakten

Komiteen noterer at regjeringen foreslår å videreføre den åttende besetningen til Ytre kystvakt. Aktiviteten i 2021 vil være på et normalt nivå for strukturen. Kystvakten overtok fra 1. januar 2020 ansvaret for å ivareta den nasjonale slepeberedskapen på vegne av Samferdselsdepartementet. Oppgaven videreføres i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Kystvakten (KV) må tilføres helikopterkapasitet eventuelt gjennom innleie. Patruljeaktiviteten må økes og ressursforvaltningen prioriteres. Mannskapssituasjonen må bedres, og derfor bør KV tilføres nye årsverk allerede i 2021.

Forsvarets spesialstyrker

Komiteen merker seg at Forsvarets spesialstyrker (FS) også i 2021 vil ivareta nasjonal beredskap og samtidig bidra i internasjonale operasjoner. Evnen til å bistå politiet på anmodning, innenfor avklarte ansvarsforhold og med tilgjengelige ressurser, vil også i 2021 ha høy prioritet.

Cyberforsvaret

Komiteen noterer at det foreslås videre å fortsette styrkingen av materielldriften.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Komiteen tar til etterretning at satsingen på forsyningsberedskap økes betydelig for å bedre Forsvarets utholdenhet i krise og væpnet konflikt.

Forsvarets sanitet (FSAN)

Komiteen merker seg at det sivilt-militære samarbeidet skal styrkes og herunder spesielt vektlegge utviklingen av en bærekraftig kompetansestruktur som evner å understøtte operativ evne i fred, krise og krig.

Komiteen noterer at FSAN vil legge til rette for jevnlige kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner inntil åtte år etter avsluttet tjeneste.

Forsvarets høgskole

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår noe økte utdanningskvoter ved Forsvarets høgskole i samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan.

Norske styrker i utlandet

Komiteen noterer at Norge også i 2021 vil bidra aktivt til internasjonal innsats. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme, med hovedvekt på de norske bidragene til Operation Inherent Resolve og Resolute Support Mission.

Post 70 Tilskudd Afghan National Army Trust Fund

Komiteen noterer at det internasjonale samfunns finansiering av de afghanske sikkerhetsstyrkene kanaliseres blant annet gjennom Afghan National Army (ANA) Trust Fund (støttefond). For 2021 vil Norges andel utgjøre 60 mill. kroner.

Post 71 Overføringer til andre

Komiteen merker seg at posten omhandler tilskuddsmidler til veteranrelatert virksomhet, og midler tildeles veteranorganisasjonene i form av drifts- og prosjektstøtte etter søknad. Komiteen noterer at samlet bevilgning på posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2020.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Det foreslås bevilget 2 365,6 mill. kroner på kap. 1735 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen merkar seg at regjeringa i Prop. 1 S (2020–2021) føreslår å løyve 2 365,6 mill. kroner til Etterretningstenesta. Komiteen noterar seg at løyvinga til Etterretningstenesta vert føreslått auka med 176,8 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2020, i tråd med prioriteringar i Prop. 14 S (2020–2021) Langtidsplan for forsvarssektoren.

Komiteen sluttar seg til at ei relevant og effektiv utanlandsetterretningsteneste er svært viktig for å sikre ei god situasjonsforståing og eit relevant avgjerdsgrunnlag for norske styresmakter. Komiteen viser til at Stortinget vedtok ny etterretningslov i juni 2020, som trer i kraft frå 1. januar 2021. Lova er tilpassa ei ny teknologisk røyndom og legg til rette for at etterretningstenesta kan følgje trusselaktørar i det digitale rom.

Fleiralet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, vil samstundes understreke at lova tek i vare personvernet samt demokratiske og rettsstatlege verdiar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det under behandlingen av den nye etterretningsloven var bred enighet om at lovverket som regulerer disse tjenestene, burde oppdateres. Dette medlem er imidlertid svært kritisk til lovens kapitler 7 og 8 om tilrettelagt innhenting, og viser til behandlingen av loven, hvor det kom frem tungtveiende motargumenter mot disse av personvernhensyn. Dette medlem viser til at implementeringen av de ovennevnte kapitlene nå er utsatt på ubestemt tid grunnet en rekke dommer i EU-domstolen som trekker kapitlenes lovlighet i tvil, og forventer at regjeringen kommer tilbake med en egen sak til Stortinget om dette.

Komiteen viser til at Etterretningstenesta i 2021 vil prioritere implementering av ny etterretningstenestelov, og vil i utføringa av oppgåvene sine særleg prioritere tilhøve av tyding for nasjonal tryggleik.

Komiteen vil understreke viktigheita av nært samarbeid mellom Etterretningstenesta, Politiets sikkerheitsteneste (PST), Kripos og Nasjonal sikkerheitsmyndighet (NSM) gjennom Felles cyberkoordinatorsenter (FCKS) for å styrke evna til å motverke trugsmål frå det digitale rom. Komiteen vil også løfte fram tydinga av at Etterretningstenesta og PST gjennom felles kontraterrorsenter (FKTS) sikrar eit effektivt samarbeid på kontraterrorfeltet samt handtering av grenseoverskridande trugsmål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 21 under dette kapittelet foreslås redusert som følge av dette.

Kap. 1760 og 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Det foreslås bevilget 20 711,8 mill. kroner på kap. 1760 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 1760 foreslår en bevilgning på om lag 20 711,8 mill. kroner. Komiteen merker seg at dette utgjør en nominell økning på i overkant av 8 300 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020.

Komiteen merker seg at regjeringen fra 2021 foreslår å innføre en ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet, og at denne innebærer at bevilgninger under kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning splittes opp og fordeles på henholdsvis kap.1700 post 1, kap. 1710 post 47, kap. 1720 post 1 og kap. 1760 post 1 og 45, jf. omtale under kap. 1761.

Komiteen viser til at regjeringen i 2021 legger opp til betydelige utbetalinger til nye kampfly, nye maritime patruljefly, nye ubåter og nye kystvaktfartøyer. Komiteen viser videre til at utbetalingene fortsetter til blant annet NH90-helikoptre og til anskaffelse av forskjellige pansrede kjøretøy til Hæren.

Komiteen viser til at kap. 1760 omfatter post 1 Driftsutgifter, post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel samt post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for en oversikt over større materiellprosjekter i Forsvaret.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 4760 foreslår en nominell økning på om lag 118 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020.

Komiteen merker seg at det pågår en prosess med å avhende et antall F-16 jagerfly, hvilket vil kunne gi inntekter fra og med 2021. Komiteen understreker at flyene som er aktuelle for salg i 2021, utelukkende er fly som er tatt ut av Forsvarets operative drift og overlevert Forsvarsmateriell for avhending. Komiteen viser til at dette materiellet er underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og at et potensielt salg er avhengig av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger. Komiteen merker seg at det på bakgrunn av denne betingelsen ikke er budsjettert med inntekter fra et eventuelt salg i 2021. Komiteen merker seg at post 1 under kap. 4760 foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2020.

Komiteen merker seg at kap. 4760, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, omfatter inntekter knyttet til fakturering av utlegg for Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS). KAMS, tidligere AIM, skal sette opp motordepot i Norge for F35. Komiteen viser til at utstyret som er nødvendig for å etablere motordepotet, kun kan kontraheres mellom stater. Komiteen merker seg videre at posten omfatter brukerbetaling for Nasjonalt BEGRENSET Nett (NBN) som Forsvarsdepartementet drifter på vegne av departementsfelleskapet.

Komiteen viser til at kap. 4760, post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter, foreslås videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2020. Komiteen merker seg at posten omfatter refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kap. 1760 post 48. Komiteen merker seg at refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert, også vil bli inntektsført på kap. 4760 post 48.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 under kap. 1760 og 4760 foreslås redusert som følge av dette.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) vedtok Stortinget en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner for å fremskynde planlagte kjøp av produkter og tjenester fra små og mellomstore teknologibedrifter. Finanskomiteens flertall la også til grunn at Forsvarsdepartementet omprioriterer eventuelle ledige midler til samme formål dersom det er mulig. Dette flertallet mener det fortsatt er viktig å sikre overlevelse for de mindre teknologibedriftene som leverer egne produkter/tjenester direkte til forsvarssektoren. Dette flertallet ber derfor om at departementet, i tråd med anmodningen fra flertallet i finanskomiteen, omprioriterer ledige midler i 2020 til dette formålet.

Dette flertallet er også opptatt av effektene tilleggsbevilgningen på 50 mill. kroner har hatt for å sikre overlevelse for de mindre teknologibedriftene. Dette flertallet ber derfor om at regjeringen, på egnet måte og så raskt som mulig, orienterer Stortinget om til hvilke formål (anskaffelser) midlene ble disponert, hvilke bedrifter som har blitt tildelt oppdrag og hvordan ordningen har bidratt til å sikre overlevelse for små og mellomstore teknologibedrifter som leverer egne produkter/tjenester direkte til forsvarssektoren.

Dette flertallet viser til at ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) merket flertallet seg at regjeringen foreslo å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid hos norsk industri og næringsliv. Dette flertallet viste i denne forbindelse til at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi, ga uttrykk for følgende:

«Komiteen er enig i at forskning og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiområdene.»

Dette flertallet påpekte at det er et betydelig etterslep som følge av at FoU-investeringene i Forsvaret ikke har blitt trappet opp som forutsatt og forutsatte derfor at regjeringen kom tilbake med forslag om ytterligere økninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er derfor tilfredse med regjeringens forslag om å styrke «gammel» kap. 1700 post 73 med 58,2 mill. kroner og å bruke inntil 116 mill. kroner på støtteordningen for små og mellomstore bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi.

Disse medlemmer understreker imidlertid at det fortsatt er et betydelig etterslep i forhold til ambisjonen om en satsing på forskning og teknologiutvikling innenfor de åtte teknologiske kompetanseområdene. Tempoet i den teknologiske utviklingen, og det at departementet i langtidsplanen legger opp til i større grad å utnytte innovasjonspotensialet i de små og mellomstore teknologibedriftene, styrker ytterligere behovet for å satse på forsvarsteknologisk FoU. Disse medlemmer forutsetter derfor at FoU-støtteordningen for små og mellomstore bedrifter ytterligere trappes opp fra 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, på egnet måte og så raskt som mulig, orientere Stortinget om til hvilke formål (anskaffelser) tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner for å fremskynde planlagte kjøp av produkter og tjenester fra små og mellomstore teknologibedrifter ble disponert, hvilke bedrifter som har blitt tildelt oppdrag og hvordan ordningen har bidratt til å sikre overlevelse for små og mellomstore teknologibedrifter som leverer egne produkter/tjenester direkte til forsvarssektoren.»

Kap 1760 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å bevilge 1 mill. kroner slik at Norge kan slutte seg til Det europeiske forsvarsfondet i 2021.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Det foreslås bevilget 822,7 mill. kroner på kap. 1791 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 822,7 mill. kroner på kap. 1791, jf. Prop. 1 S (2020–2021), samt en inntekt på 727,045 mill. kroner på kap. 4791, jf. Prop. 1 S (2020–2021), som reflekterer fordelingsnøkkelen for utgiftene til Redningshelikoptertjenesten, fordelt mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Komiteen anerkjenner den avgjørende rollen Redningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk beredskap, og dens innsats for å redde liv gjennom over tusen søks-, rednings- og ambulanseoppdrag i året. Komiteen merker seg at de nye AW101-helikoptrene nå er under innfasing ut 2022, og at vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK 2020 for dagens Seas King-redningshelikoptre videreføres i 2021. Komiteen noterer seg at det meldes om utfordringer med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandørens side, og at situasjonen med koronaviruset gjør innfasingen mer krevende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 under kap. 1791 og kap. 4791 foreslås redusert som følge av dette.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) foreslår en inntekt på 0,5 mill. kroner.