Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Innhald

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur mv., ved Stortingets vedtak 13. oktober 2020, jf. Innst. 1 S (2020–2021).

Ved Stortingets vedtak ved behandling av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 2 fastsatt til 50 880 449 000 kroner, og for rammeområde 3 er netto utgiftsramme fastsatt til 27 003 530 000 kroner.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare forslag til bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

I tillegg til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg (2020–2021) som ligger til grunn for Stortingets vedtak, foreslås det i denne innstillingen ytterligere endringer. 1. desember 2020 ble det inngått avtale i Stortinget om statsbudsjettet for 2021 mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til omtale under de enkelte kapitlene i innstillingen.

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 2 og 3 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er ført opp under komiteens tilråding i kapittel 6 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med vedtatt netto utgiftsramme.

Komiteen viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive budsjettoppleggene fra disse fraksjonene til disponering av ramme 2 og 3 avviker fra det vedtatte nettobeløpet, se tabell 1 og 2. Det vises til omtale i Innst. 2 S (2020–2021) av de alternative budsjettforslagene til henholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Der disse avviker fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021), vil dette bli omtalt under de enkelte kapitlene i innstillingen.

Komiteen avholdt åpne, digitale høringer om statsbudsjettet for 2021 den 19. og 22. oktober 2020.

2. Rammeområde 2 – Familie og forbruker

2.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Kulturdepartementet

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

22 306 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

14 565 000

70

Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

31 890 000

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

15 780 000

73

Likestillingssentre

16 110 000

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

49 090 000

Barne- og familiedepartementet

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter

151 613 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 138 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

24 719 000

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

104 917 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1

110 613 000

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

32 947 000

841

Samliv og konfliktløsning

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

11 995 000

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

9 811 000

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

5 325 000

70

Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og kap. 858 post 1

28 424 000

842

Familievern

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

361 195 000

21

Spesielle driftsutgifter

28 058 000

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

224 567 000

843

Adopsjonsstøtte

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

9 200 000

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

1 510 000 000

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

17 358 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 post 62 og post 71

60 904 000

50

Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21

12 527 000

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

44 220 000

61

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

516 597 000

62

Utvikling i kommunene

119 159 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

166 243 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

74 278 000

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

12 115 000

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter, kan overføres

10 636 000

848

Barneombudet

1

Driftsutgifter

22 455 000

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1

Driftsutgifter

235 548 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

69 424 000

22

Barnesakkyndig kommisjon

7 524 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 029 000

50

Forskning og utvikling

18 590 000

60

Kommunalt barnevern

820 000 000

61

Utvikling i kommunene

66 872 000

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

26 703 000

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

38 211 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21

133 468 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

3 990 228 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 433 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

2 846 907 000

60

Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes under post 1

385 036 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

119 878 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Driftsutgifter

595 086 000

21

Spesielle driftsutgifter

25 052 000

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

82 465 000

51

Markedsportaler

27 266 000

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge

70

Driftstilskudd

11 264 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 816 000

50

Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

6 081 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 640 000

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

6 722 000

71

Tilskudd til Reisegarantifondet

104 000 000

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

104 541 000

Folketrygden

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

20 167 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

888 000 000

72

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

515 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

54 000 000

Sum utgifter rammeområde 2

52 555 181 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3842

Familievern

1

Diverse inntekter

784 000

3847

EUs ungdomsprogram

1

Tilskudd fra Europakommisjonen

2 364 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Diverse inntekter

8 863 000

2

Barnetrygd

3 959 000

60

Kommunale egenandeler

1 530 981 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

116 118 000

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Diverse inntekter

515 000

3868

Forbrukertilsynet

2

Tilskudd

2 500 000

Sum inntekter rammeområde 2

1 666 084 000

Netto rammeområde 2

50 889 097 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekt under

kap. 842 post 1

kap. 3842 post 1

kap. 847 post 1

kap. 3847 post 1

kap. 855 post 1

kap. 3855 postene 1, 2 og 60

kap. 856 post 1

kap. 3856 post 1

kap. 858 post 1

kap. 3858 post 1

kap. 868 post 1

kap. 3868 post 1 og 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 til og med måneden før fylte 6 år med 1 354 kroner per barn per måned fra 1. januar til og med 31. august 2021. Dette tilsvarer 16 248 kroner per år. Fra 1. september til 31. desember 2021 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 1 654 kroner per barn per måned. Dette tilsvarer 19 848 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2021 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 12 648 kroner per år.

Utvidet stønad til enslige forsørgere utbetales med 12 648 kroner per år.

Enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2021 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–23 måneder:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke

Kontantstøtte i prosent av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder

Ikke bruk av barnehageplass

100

7 500

Til og med 8 timer

80

6 000

Fra 9 til og med 16 timer

60

4 500

Fra 17 til og med 24 timer

40

3 000

Fra 25 til og med 32 timer

20

1 500

33 timer eller mer

0

0

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2021 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

90 300 kroner per barn

2.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 2 med forslag fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og de alternative budsjettene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Tabell 1

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP og KrF

A

FrP

Sp

SV

Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner)

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

22 306

22 283 (-23)

22 306 (0)

22 306 (0)

23 306 (+1 000)

30 306 (+8 000)

351

Likestilling og ikke-diskriminering

21

Spesielle driftsutgifter

14 565

14 551 (-14)

14 565 (0)

14 128 (-437)

14 565 (0)

31 565 (+17 000)

70

Likestilling mellom kjønn

31 890

31 890 (0)

42 890 (+11 000)

6 890 (-25 000)

31 890 (0)

46 890 (+15 000)

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

15 780

15 780 (0)

25 780 (+10 000)

12 624 (-3 156)

15 780 (0)

23 780 (+8 000)

73

Likestillingssentre

16 110

16 110(0)

36 110(+20 000)

12 888(-3 222)

18 110(+2 000)

26 110(+10 000)

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

49 090

49 042(-48)

58 090(+9 000)

49 090(0)

49 090(0)

59 090(+10 000)

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter

151 613

151 462(-151)

151 613(0)

147 081(-4 532)

147 113(-4 500)

151 613(0)

21

Spesielle driftsutgifter

10 138

10 126(-12)

10 138(0)

10 138(0)

10 138(0)

10 138(0)

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter

24 719

24 695(-24)

24 719(0)

24 719(0)

24 719(0)

59 719(+35 000)

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre

104 917

104 917(0)

104 917(0)

104 917(0)

104 917(0)

114 917(+10 000)

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

110 613

110 613(0)

110 613(0)

130 613(+20 000)

110 613(0)

118 613(+8 000)

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn

32 947

34 947(+2000)

32 947(0)

39 947(+7 000)

32 947(0)

32 947(0)

841

Samliv og konfliktløsning

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse

11 995

11 995(0)

11 995(0)

11 995(0)

11 995(0)

12 995(+1 000)

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

9 811

9 799(-12)

9 811(0)

9 811(0)

9 811(0)

9 811(0)

70

Tilskudd til samlivstiltak

28 424

28 424(0)

28 424(0)

28 424(0)

28 424(0)

13 424(-15 000)

842

Familievern

1

Driftsutgifter

361 195

360 841(-354)

361 195(0)

361 195(0)

361 195(0)

361 195(0)

21

Spesielle driftsutgifter

28 058

28 026(-32)

28 058(0)

28 058(0)

28 058(0)

28 058(0)

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd

1 510 000

1 510 000(0)

840 000(-670 000)

1 407 000(-103 000)

1 510 000(0)

765 000(-745 000)

845

Barnetrygd

70

Tilskudd

17 358 000

17 358 000(0)

17 358 000(0)

17 358 000(0)

17 381 000(+23 000)

18 180 330(+822 330)

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter

60 904

60 867(-37)

40 904(-20 000)

60 904(0)

60 904(0)

85 904(+25 000)

50

Norges forskningsråd

12 527

12 519(-8)

12 527(0)

12 527(0)

12 527(0)

12 527(0)

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

44 220

44 220(0)

44 220(0)

54 220(+10 000)

47 220(+3 000)

54 220(+10 000)

61

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

516 597

516 597(0)

476 597(-40 000)

518 597(+2 000)

520 597(+4 000)

516 597(0)

62

Utvikling i kommunene

119 159

115 159(-4 000)

119 159(0)

119 159(0)

119 159(0)

119 159(0)

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

166 243

166 243(0)

166 243(0)

166 243(0)

171 243(+5 000)

176 243(+10 000)

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

74 278

76 278(+2 000)

74 278(0)

74 278(0)

75 278(+1 000)

74 278(0)

72

BUA-utstyrsbibliotek

0

0(0)

45 000(+45 000)

0(0)

0(0)

0(0)

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter

10 636

10 628(-8)

10 636(0)

10 636(0)

8 636(-2 000)

10 636(0)

848

Barneombudet

1

Driftsutgifter

22 455

22 433(-22)

22 455(0)

22 455(0)

22 455(0)

22 455(0)

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1

Driftsutgifter

235 548

235 314(-234)

235 548(0)

210 548(-25 000)

235 548(0)

235 548(0)

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter

69 424

69 347(-77)

69 424(0)

69 424(0)

69 424(0)

69 424(0)

22

Barnesakkyndig kommisjon

7 524

7 516(-8)

7 524(0)

7 524(0)

7 524(0)

7 524(0)

50

Forskning og utvikling

18 590

18 573(-17)

18 590(0)

18 590(0)

13 090(-5 500)

18 590(0)

60

Kommunalt barnevern

820 000

820 000(0)

1 020 000(+200 000)

820 000(0)

1 050 000(+230 000)

1 073 300(+253 300)

61

Utvikling i kommunene

66 872

66 872(0)

66 872(0)

66 872(0)

66 872(0)

86 872(+20 000)

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv.

38 211

38 211(0)

38 211(0)

40 211(+2 000)

38 211(0)

43 211(+5 000)

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter

3 990 228

3 986 286(-3 942)

3 990 228(0)

4 020 228(+30 000)

3 976 228(-14 000)

4 150 228(+160 000)

21

Spesielle driftsutgifter

25 433

25 408(-25)

25 433(0)

25 433(0)

25 433(0)

25 433(0)

22

Kjøp av private barnevernstjenester

2 846 907

2 844 135(-2 772)

2 846 907(0)

2 846 907(0)

2 678 907(-168 000)

2 746 907(-100 000)

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

119 878

119 759(-119)

119 878(0)

99 878(-20 000)

119 878(0)

261 878(+142 000)

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Driftsutgifter

595 086

594 495(-591)

595 086(0)

577 298(-17 788)

575 086(-20 000)

595 086(0)

21

Spesielle driftsutgifter

25 052

25 032(-20)

25 052(0)

25 052(0)

25 052(0)

25 052(0)

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

82 465

82 331(-134)

87 465(+5 000)

82 465(0)

80 065(-2 400)

82 465(0)

51

Markedsportaler

27 266

27 245(-21)

27 266(0)

27 266(0)

27 266(0)

27 266(0)

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge

70

Driftstilskudd

11 264

11 264(0)

11 264(0)

9 264(-2 000)

11 264(0)

11 264(0)

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter

2 816

2 814(-2)

2 816(0)

2 816(0)

2 816(0)

2 816(0)

50

Forskning og undervisning

6 081

6 075(-6)

6 081(0)

6 081(0)

6 081(0)

6 081(0)

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk

6 722

6 722(0)

6 722(0)

6 722(0)

3 722(-3 000)

6 722(0)

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

104 541

104 493(-48)

104 541(0)

104 541(0)

103 541(-1 000)

104 541(0)

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel

20 167 000

20 167 000(0)

20 211 000(+44 000)

20 211 000(+44 000)

20 167 000(0)

20 575 000(+408 000)

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

888 000

888 000(0)

559 000(-329 000)

559 000(-329 000)

888 000(0)

459 000(-429 000)

Sum utgifter rammeområde 2

52 555 181

52 546 420(-8 761)

51 840 181(-715 000)

52 137 046(-418 135)

52 603 781(+48 600)

53 243 811(+688 630)

Inntekter rammeområde 2 (i tusen kroner)

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

116 118

116 005(-113)

116 118(0)

31 870(-84 248)

116 118(0)

116 118(0)

Sum inntekter rammeområde 2

1 666 084

1 665 971(-113)

1 666 084(0)

1 581 836(-84 248)

1 666 084(0)

1 666 084(0)

Sum netto rammeområde 2

50 889 097

50 880 449(-8 648)

50 174 097(-715 000)

50 555 210(-333 887)

50 937 697(+48 600)

51 577 727(+688 630)

Avvik fra rammevedtak

8 648

0

-706 352

-325 239

57 248

697 278

2.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge er et av verdens beste land å vokse opp i. Norge har en jevn inntektsfordeling og er blant landene i verden med høyest levestandard og lavest ulikhet. Vi har små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet.

Disse medlemmer viser til at vi likevel har store utfordringer. Altfor mange barn og unge rammes av lavinntekt og utenforskap, med færre muligheter enn sine jevnaldrende til å skape et godt liv for seg selv. Derfor har regjeringen lagt frem «Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023)» som følger opp «Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015–2017)». Sistnevnte var den første statlige strategien som så på hele bredden av virkemidler rettet mot gruppen. Formålet med satsingen er å fremme inkludering, deltakelse og styrke mulighetene til barn i lavinntektsfamilier. Derfor vil regjeringen fortsette innføringen av ordningen med gratis aktivitetstilbud en gang i uken, da alle barn skal ha mulighet til en meningsfull fritid og å skaffe seg venner og nettverk. Disse medlemmer er glad for at regjeringen satser sterkt på kvalitet i skolen og i barnehagen da mestring av grunnskole er en viktig forutsetning for å skaffe seg utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener det er en prioritet å bruke midler på å gi barn i lavinntektsfamilier mulighet til å gå i barnehage, i skolefritidsordning og delta på sommerferie. Derfor har regjeringen hevet barnetrygden.

Disse medlemmer viser til at budsjettet for 2021 er et sterkt familiebudsjett med økte overføringer til barnefamiliene og omdisponeringer som tydeliggjør familiens avgjørende rolle for barna i samfunnet. Disse medlemmer støtter opp om regjeringens mål om å innføre en politikk som legger til rette for at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i dette budsjettet har hovedfokus på innsats rettet mot barn i familier med vedvarende lavinntekt, ytterligere styrking av opptrappingsplanen mot vold og overgrep, et bedre barnevern, vedlikehold av kirkebygg og en aktiv forbrukerpolitikk for fremtiden.

Budsjettet styrker velferden i kommunene og det sosiale sikkerhetsnettet for dem som trenger det aller mest. Trygghet for barn handler om å få kjærlighet, trygghet til å være seg selv – støtte seg til å vokse og til å kunne utforske verden på egen hånd. Trygghet er også gode velferdsordninger: å få hjelp når man trenger det, og å få delta i et samfunn der mulighetene er mange og forskjellene små.

Disse medlemmer mener at tidlig innsats, bedre forebygging, tverrfaglig samarbeid og kompetanse er sentralt for å hjelpe barn som trenger hjelp fra barnevernet, som lever i familier med vold eller som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Et aktivt sivilsamfunn, et stort mangfold i små og store fellesskap og aktive medborgere er en del av løsningen. Disse medlemmer vil understreke at kampen for en trygg barndom for alle barn er noe av det viktigste arbeidet og ansvaret Stortinget, regjeringen, kommunene og sivilsamfunnet har.

Disse medlemmer viser til at hvert tiende barn i Norge lever i fattige familier. Det er altfor mange. Like muligheter i oppveksten er et helt sentralt mål for regjeringen. For det skal ikke være sånn at levekårsutfordringer går i arv. Det skal heller ikke være sånn at barn vokser opp og lærer å skamme seg fordi familien har svak økonomi.

Disse medlemmer viser til at å bekjempe barnefattigdom handler om barnas beste men også samfunnets beste. Styrket barnetrygd er et viktig tiltak for å løfte barn ut av barnefattigdom.

Disse medlemmer viser til at regjeringen økte barnetrygden for alle barn for første gang på 20 år i mars 2019, og økte barnetrygden ytterligere for barn opp til fylte seks år med 3 600 kroner per barn per år i 2020. Disse medlemmer støtter at barnetrygden nok en gang økes med kr 3 600 per barn per år opp til seks år fra september 2021, og det gis totalt sett 413 mill. kroner til tiltaket i 2021, helårseffekten av økningen er anslått til 1,1 mrd. kroner. Dette er et viktig løft for småbarnsfamiliene. Disse medlemmer viser til at med økningen i barnetrygden innfrir regjeringen løftene i Granavolden-plattformen: Å øke den årlige barnetrygden med 7 200 kroner for barn opp til seks år.

Disse medlemmer viser til at økt engangsstønad også er et viktig tiltak for å løfte økonomien til lavinntektsfamilier. I minst sju av ti tilfeller hvor mor mottok engangsstønad, lever familien under eller rundt lavinntektsgrensen. En styrket engangsstønad vil gi mer ressurser til familier med svak økonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen øker derfor engangsstønaden ved fødsel og adopsjon fra 84 720 kroner til 90 300 kroner fra 1. januar 2021. Satsen skal gjelde gjennom hele året. Økningen er anslått å gi merutgifter på 70 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer viser videre til at økningen innebærer at regjeringen vil nærme seg Granavolden-plattformens mål om å øke engangsstønaden til 1 G. Som andel av grunnbeløpet i folketrygden (G) har engangsstønaden økt fra om lag 42 pst. til over 85 pst. under denne regjeringen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen la frem i oktober 2020 en samarbeidsstrategi som skal fremme deltakelse og styrke mulighetene til barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt.

Disse medlemmer viser til at barn i lavinntektsfamilier har oftere psykiske og fysiske helseproblemer, forteller oftere om dårligere karakterer og lavere trivsel i skolen, og har oftere trangere og dårligere boforhold enn andre barn. Flere i gruppen forteller om ensomhet og bekymringer for fremtiden. Disse medlemmer viser videre til at for å forebygge at fattigdom overføres til neste generasjon, er det avgjørende at barn og ungdom i denne gruppen kan delta på lik linje med andre barn – i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, nabolag, sivilsamfunn og i arbeidsliv. Tidlig innsats er avgjørende, slik at ikke unge strever for mye med ungdomsskolen og faller ut av videregående skole.

Disse medlemmer viser til at samarbeidsstrategien er tverrfaglig og bygger videre på den foregående strategien, men justeres i tråd med dagens utfordringsbilde. Næringsdrivende, sosiale entreprenører, frivilligheten og andre relevante bidragsytere skal inviteres til et felles løft for barn i lavinntektsfamilier. Målet for strategien er å redusere forskjeller mellom barn og unge når det gjelder muligheten til å delta og utvikle seg, og å forebygge at levekårsulempene går i arv. Strategien skal òg bidra til bedre koordinering på tvers av sektorene og gi mer kunnskap om barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å ta barns fritid på alvor, og mener et godt samarbeid og felles innsats mellom ulike aktører og sektorer er avgjørende for å lykkes. Disse medlemmer vil løfte viktigheten av at frivilligheten inkluderes for å finne bærekraftige løsninger, og mener at dette er et viktig grep for å realisere Fritidserklæringen. Disse medlemmer viser til arbeidet med fritidskort for barn mellom 6 og 18 år og mener dette er et viktig bidrag for å fjerne økonomiske barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter, opplevelsen av fellesskap og mestring for barn. Med fritidskortet vil veien til deltakelse bli kortere for mange barn som i dag står utenfor, og være med på å gi alle barn og unge mulighet for en meningsfull og god fritid. Fritidskortet skal sikre at barn og unge kan få gå på faste, organiserte aktiviteter for å sikre at de blir inkludert, kan få venner og få oppleve mestring.

Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen foreslår å bruke 120 mill. kroner til å videreføre og utvide prøveprosjektet med fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Fritidskortet kan brukes til å dekke deltakeravgifter til faste, organiserte på fritidsaktiviteter. I 2019 startet utprøvingen med fritidskortordninger i Arendal og Vadsø, og fra høsten 2020 har ytterligere ti kommuner blitt med i prøveprosjektet. Disse medlemmer støtter at regjeringen nå foreslår at utprøvingen videreføres og utvides til flere kommuner. Formålet er å finne ut hvordan en fritidskortordning kan innrettes på en treffsikker og effektiv måte. Disse medlemmer merker seg at det enda ikke er avklart hvor mange kommuner som skal være med i forsøket, eller hvor mye hvert barn skal få til å dekke faste organiserte fritidsaktiviteter.

Disse medlemmer mener at det er et mål at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Likevel har vold i hjemmet økt under koronapandemien, som har vært dominerende i store deler av 2020. Barna og familiene som er utsatte, har blitt enda mer sårbare under pandemien. Omfanget av vold og overgrep mot barn og unge er høyt. Disse medlemmer viser til at vi går inn i det siste året for opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Den samlede satsingen for 2020 på over 1 mrd. kroner videreføres. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke satsingen med ytterligere 87,3 mill. kroner i 2021.

Disse medlemmer peker på at satsingen innebærer flere forebyggende tiltak. Regjeringen har bevilget:

  • 45,3 mill. kroner til å utvide Familie for første gang.

  • 10 mill. kroner til å videreutvikle Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK) til et nasjonalt samisk kompetansesenter for familievernet, barnevernet og krisesentertilbudet.

  • 8 mill. kroner til Alarmtelefonen for barn og unge for å opprettholde en døgnåpen telefon- og chattetjeneste. Under utbruddet av covid-19 har det vært en markant økning i antall henvendelser til Alarmtelefonen.

  • 15 mill. kroner til å bedre behandlingstilbudet til unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd.

  • 9 mill. kroner til å etablere et helhetlig tilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.

Disse medlemmer støtter at regjeringen i planperioden 2017–2020 har særlig har styrket etterforskningen av vold og overgrep og økt kapasiteten og kompetansen i barnehusene. Vi har styrket behandlingstilbudene både i regi av familievernet, Alternativ til Vold og i regi av helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen kontinuerlig jobber for et bedre barnevern, for å sikre god hjelp til barn og familier som er i en utsatt situasjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer bedre kvalitet på barnevernets forebyggende hjelpetiltak og i institusjonene. Videre viser disse medlemmer til at arbeidet med å øke kompetansen i barnevernet fortsetter.

Disse medlemmer viser til at barnevernet skal gi nødvendig og god hjelp til barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, og viser til regjeringens mål om å forbedre tilbudet til barn som ikke kan bo hos foreldrene sine.

Disse medlemmer viser til at 76 pst. av barna i barnevernsinstitusjon og 50 pst. av barna i fosterhjem har én eller flere psykiske lidelser. Gjennom bedre kunnskap, god kartlegging og bedre rutiner kan vi forebygge økt problembelastning hos disse barna.

Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 foreslår å styrke helsetilbudet til barn i barnevernet med 30 mill. kroner. 25 mill. kroner av midlene skal i hovedsak gå til utredning av barn som er plassert utenfor hjemmet. Midlene gis over Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Barne- og familiedepartementet (BFD) sine budsjetter.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å følge opp barn i barnevernet også etter fylte atten år. I 2020 foreslo regjeringen å utvide retten til ettervern i barnevernet fra 23 til 25 år. Dette er nå vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer er glade for at dette følges opp med midler, og støtter at regjeringen foreslår å bevilge 24 mill. kroner til utvidelsen av retten til ettervern, slik at endringen kan tre i kraft fra januar 2021.

Disse medlemmer mener at et godt barnevern er avhengig av at barnevernsansatte har tid og kapasitet til å gjøre en god jobb, og viser til at regjeringen siden 2014 har økt bevilgningen til øremerkede stillinger i kommunalt barnevern med nesten 200 mill. kroner, som følge av styrkinger i budsjettforlikene. Dette tilsvarer rundt 285 nye stillinger. Regjeringen viderefører de øremerkede midlene til stillinger i det kommunale barnevernet i 2021. Disse medlemmer viser videre til at fra 2013–2019 har det blitt nærmere 1 400 flere årsverk i det kommunale barnevernet. Dette innebærer en økning på nesten 30 pst. Disse medlemmer viser til at økningen skyldes øremerking av midler til stillinger, men en stor del av økningen skyldes sterkere prioriteringer i kommunene. Dette har regjeringen bidratt til gjennom å sørge for økte økonomiske rammer for kommunene.

Disse medlemmer viser til at kirkebygg er blant de viktigste kulturminnene i landet. Mange eldre kirkebygg er i dårlig stand og har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Et stadig våtere klima gjør at kirkene er ekstra utsatt for skader dersom tak, tårn og vegger ikke er i god stand. Disse medlemmer viser til at regjeringen de siste to årene har styrket innsatsen med å ivareta de kulturhistoriske viktige kirkene våre. I 2020 ble det bevilget til sammen 72 mill. kroner, og i 2021 er det foreslått en bevilgning på 60 mill. kroner til bevaring av kulturhistorisk viktige kirkebygg, hvorav 40 mill. kroner skal gå til klimaskall og utskifting av el-anlegg og rørovner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker portalarbeidet hos Forbrukerrådet med 6 mill. kroner for å dekke teknisk vedlikehold, nødvendig utviklingsarbeid og drift av Finansportalen. Den skal bidra til å gi forbrukermakt og skape sunn konkurranse i markedene for bank, forsikring, fond og pensjon. Disse medlemmer viser til at midlene vil gi Forbrukerrådet ressurser til å ivareta og videreutvikle Finansportalen i tråd med regjeringens ambisjoner, og til forbrukernes beste.

2.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og har følgende hovedprioriteringer:

Barnevern

Barnevernet har betydelige utfordringer, og Arbeiderpartiets gjennomslag for et ekspertutvalg som skal sikre rettssikkerheten i alle ledd, er viktig for barn og foreldre, for tiltroen og tilliten til barnevernet og for ansatte. Disse medlemmer vil også vise til våre konkrete forbedringsforslag bl.a. i forbindelse med forslag til reform av det kommunale barnevernet. I tillegg imøteser disse medlemmer resultatene av initiativet til et trepartssamarbeid for å styrke barnevernet, som ble initiert av partene og vedtatt av Stortinget nå i høst. Utallige rapporter og tilsyn bekrefter behovet for endringer. Disse medlemmer viser også til at Riksrevisjonen igjen har en svært kritisk rapport knyttet til institusjonsbarnevernet, og at denne nå behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha et barnevern som driftes i offentlig og/eller ideell regi. Private, kommersielle aktører og anbudssystemer er ikke egnet til å ivareta de mest sårbare barn og familier i samfunnet. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, og et styrket tjenestetilbud. I likhet med barnevernsbarna selv, Barneombudet, Helsetilsynet og ansattes organisasjoner er vi bekymra for at det er for få ansatte med for liten tid i det kommunale barnevern. Derfor foreslår vi å styrke det kommunale barnevern med 200 mill. kroner for å øke antall øremerkede stillinger.

Likestilling

Kvinner og menn skal stille likt og kunne velge fritt. Slik er det ikke i dag. Disse medlemmer mener vi fortsatt har store likestillingsutfordringer, og regjeringen har satt likestillingen i revers. Arbeiderpartiet vil ha en offensiv likestillingspolitikk der kunnskap og utvikling prioriteres i alle deler av landet. Innsatsen for hele og faste stillinger, mot sosial kontroll av minoritetsjenter, og for økonomisk likestilling trengs. For å styrke arbeidet foreslår disse medlemmer økte ressurser til likestillingssentrene, setter av penger til et forsterket trepartssamarbeid, og økt handlingsrom for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det samme gjelder arbeidet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn. Disse medlemmer viser også til styrkingen av likestillingsinnsatsen over kulturbudsjettet, gjennom en økt bevilgning til Balansekunst.

Mange står i dag overfor et sosialt og kulturelt press når de skal velge hvordan de vil leve sine liv. Arbeiderpartiet mener sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold ikke har noen plass i vårt samfunn, og disse medlemmer understreker at det er et felles ansvar å bidra til å bekjempe dette. Alle skal ha frihet til å være seg selv, og disse medlemmer mener vi som samfunn må reagere på manglende frihet ved å sørge for at hver og en skal ha mulighet til å delta i sosiale sammenhenger, fritidstilbud, arbeid og lokalsamfunn.

Oppvekstsvilkår

Arbeiderpartiet viser til at forskjellene i Norge øker, og at stadig flere familier sliter i hverdagen. Dette rammer særlig barns oppvekstvilkår og øker hindrene for å delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der vi forsterker skolehelsetjenesten med flere lavterskeltilbud, starter opp med gratis SFO for førsteklassinger, bidrar til gratis frukt og grønt, legger opp til fysisk aktivitet og et enkelt skolemåltid. Vi foreslår å øke antall barnehageplasser med 2 900, og reduserer prisen for plass med 2 800 kroner. Vi øker bidragene til BUA, for å sikre flere del i ordningen med gratis idretts- og sportsutstyr. Arbeiderpartiet har også valgt å gi en betydelig økt støtte til organisasjonene, gjennom full momskompensasjon. Slik kan mangfoldet av organisasjoner øke sin aktivitet og inkludere flere i alle deler av landet.

Budsjettprosessen

Disse medlemmer er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember 2020, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember 2020.

Disse medlemmer viser til at etter justert tidsplan for budsjettbehandlingen i familie- og kulturkomiteen skulle komiteen avgi budsjettinnstilling 10. desember 2020. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet la inn sine første merknader og forslag først 5. desember 2020, og til frist for politikk, altså fem døgn før innstilling skulle avgis. Før dette hadde disse partiene ikke lagt inn noe som helst i budsjettinnstillingen. Det er helt umulig for opposisjonspartiene å forholde seg til flertallspartienes forlik med så korte tidsfrister.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 2. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S. Beløp i mill. kroner

Kap.

Post

Ramme 2 – Familie og forbruker

+

-

351

70

Likestilling mellom kjønn

10,00

351

70

Trepartssamarbeid for likestilling

1,00

351

72

LHBTI-organisasjoner

10,00

351

73

Likestillingssentre

20,00

353

50

Likestillings- og diskrimineringsombudet

9,00

440

70

Krisesekretariatets VO-telefon og chattelinje

4,80

844

70

Kontantstøtte erstattes med ventestøtte (fra 1. august 2021)

-745

844

70

Ventestøtte fra 1. august 2021

75,00

844

21/61

Fritidskort

-60,00

846

72

BUA – Utstyrsbibliotek

45,00

854

60

Kommunalt barnevern, øremerkede stillinger

200,00

860

50

Forbrukerrådet, basisbevilgning

5,00

881

78

Hjelpekilden

1,00

2530

70

Konsekvens av engangsstønad på 2018-nivå

44,00

2530

71

Engangsstønad (sats fra 2018)

-329,00

Ramme 2 – Familie og forbruker

424,80

-1 134,00

2.2.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal gis frihet til å velge det rette for seg og sine nærmeste. For disse medlemmer er det en selvfølge at politikere ikke skal styre familienes liv. Å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering. Disse medlemmer mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barn. Disse medlemmer er glad for at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, som sikrer barn en trygg og god start på livet. For disse medlemmer er det viktig at familiene opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet, og at den tilpasses hver enkelt families situasjon.

Disse medlemmer vil styrke tilbudet til sårbare barn. Barna er vår alles fremtid, og for disse medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Det er skremmende å se hvilket omfang dette har og hvor mange barn som er utsatt for dette.

Disse medlemmer mener at et avgjørende element for å sikre barns trygghet er å opprettholde et mangfoldig tilbud innenfor barnevernet. Da er det etter disse medlemmers syn avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig. Vi er av den oppfatning at hvert enkelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak så raskt som mulig. I dag ser vi at regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige og ideelle tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Vi vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til et tilbud som er viktig for mangfoldet og ikke minst viktig for å gi hvert enkelt barn et mest mulig tilpasset tiltak. Det er grunn til å være bekymret for hvordan barnevernet fungerer. Flere saker de siste årene har bidratt til å svekke tilliten til barnevernet. Vi foreslår mer penger for å heve kompetansen i barnevernet.

Disse medlemmer viser til at engangsstønaden til mødre uten inntekt har økt betydelig de siste årene fra 38 750 kroner i 2014 til 90 300 kroner i regjeringens budsjettforslag for 2021. Dette gir uheldige insentiver med tanke på integrering og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere engangsstønaden fra 90 300 kroner til 63 140 kroner slik at vi i første omgang kommer tilbake til 2018-nivå. Samtidig foreslås det å fjerne adgangen til kontantstøtte ut over den måneden man får barnehageplass.

2.2.4 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil fremheve at Senterpartiets familiepolitikk handler om å gi foreldre tid og rom til å være foreldre, samt sikre barn gode oppvekstvilkår. Barnas oppvekstsvilkår i familien, barnehage, skole og fritidsaktiviteter er avgjørende for en god barndom. Dette medlem viser til at Senterpartiet satser på en rekke tiltak som skal gjøre hverdagslivet enklere for vanlige familier, og har samtidig ekstra fokus på de familiene som opplever særlige utfordringer.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjettforslag er ambisiøst og inneholder tiltak som vil tilrettelegge for gode tjenester nær folk – i hele landet. Gjennom en rekke satsinger i vårt alternative budsjettforslag ønsker Senterpartiet å utjevne sosiale forskjeller, samt sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Dette gjelder blant annet gjeninnføring av finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden, styrke førstelinjen i Nav, øke støtten til barnebriller, forsterke det offentliges ansvar for barnevernstiltak, styrke psykisk helsehjelp og ettervern for barnevernsbarn, innføre gratis skolefrukt ved skoler med ungdomstrinn, styrke jordmortjenesten, øke midlene til ulike prosjekter for barn og unge fra lavinntektsfamilier, samt styrke kulturfeltet og frivillig sektor generelt

Barnevern

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er ønskelig med en utvikling der en stadig større andel av offentlige velferdstjenester eies og drives av kommersielle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og mener at ansvar og drift av viktige velferdstjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barnevernet.

Det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, stort arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. Dette medlem mener det er behov for friske midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det derfor å øke bevilgningen til det kommunale barnevernet med 230 mill. kroner. Dette er midler som skal gå til å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.

Styrke arbeidet med psykisk helse i barnevernet

Disse medlemmer viser til at det er godt dokumentert at en høy andel av barn med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon og halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Samtidig er det klare indikasjoner på at helsetilbudet til denne gruppen er utilstrekkelig. Barn og unges somatiske og psykiske helse må kartlegges før plassering for å unngå at uriktige tiltak velges. Senterpartiet vil styrke psykisk helsehjelp i barnevernet, og prioriterer dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Flere gode fosterhjem og et styrket ettervern

Disse medlemmer viser til at om lag 70 pst. av de barna som ikke kan bo sammen med sine foreldre, er plassert i fosterhjem. Fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Rekruttering av gode og stabile fosterhjem må være en prioritert oppgave. Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjettforslag å styrke rekrutteringsarbeid av fosterhjem med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Stortinget vedtok i år å utvide aldergrensen for ettervern fra 23 til 25 år. Dette er Senterpartiet glad for. Vi mener det er viktig å sikre en god og smidig overgang til voksenlivet, særlig for de som har vært under barnevernets omsorg. Unge som er i etterverntilbud, har komplekse behov, og det de trenger aller mest, er en stabil omsorgsbase, der de har voksne de føler seg trygge på og som bistår i overgangen til en selvstendig voksentilværelse. Målet med å utvide aldersgrensen for ettervern må være å styrke tilbudet, og da må staten bidra økonomisk. Senterpartiet ønsker å prioritere dette arbeidet, og foreslår en styrking med 5 mill. kroner til ettervernarbeid.

Styrket innsats mot barnefattigdom

Disse medlemmer er bekymret for at tallet på barn i familier med vedvarende lav inntekt fortsetter å øke. Fattigdommen i byene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, men det er ikke alltid tiltakene treffer de barna som trenger det mest. Gjennom å foreslå en økning av budsjettposten «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn» med 3 mill. kroner ønsker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har særskilte behov, og de som tilhører utsatte ungdomsgrupper og -miljøer. Senterpartiet foreslår i tillegg å øke bevilgningen til Blå Kors Ferier, som er et landsdekkende tilbud til sårbare og vanskeligstilte barnefamilier. I år har om lag 3 200 søkt om å delta, og Blå Kors har klart å gi tilbud til 1 400 personer; dvs. under halvparten av kvalifiserte søkere. Senterpartiet ønsker å styrke tilbudet, og foreslår derfor å øke budsjettposten med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser også til at Senterpartiet foreslår 3 mill. kroner ekstra til BUA/utstyrssentraler, og 5 mill. kroner mer ut over regjeringens forslag i grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner.

2.2.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Bedre råd og bedre tid for barnefamilier

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en av de verste konsekvensene av de økende forskjellene i Norge er at stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke barnetrygden kraftig med en helårseffekt på 1,49 mrd. kroner. Dette medlem viser til at mange av de fattigste barna under dagens regjering ikke får nyte godt av økninger i barnetrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor ønsker å fjerne kommunenes mulighet til å holde barnetrygden utenfor når sosialhjelp beregnes. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det på ramme 18 foreslås 400 mill. kroner til en barnefattigdomssatsing i kommunene.

Dette medlem viser til at det første året er viktig for barns oppvekst. I dag er det for stor forskjell på de som har krav på engangsstøtte, og har lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og de som mottar foreldrepenger og har høy tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås innført en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G, som alle foreldre skal ha rett på som et minimum. Dette medlem viser til at NOU 1996:13, NOU 2012:15 og NOU 2017:6 slår fast at foreldrepenger for alle har en god fordelingsprofil, likestillingseffekt og særlig styrker økonomien for enslige forsørgere.

Dette medlem viser til at mange familier kjenner på at familiebudsjettet så vidt går opp, men ikke minst at også timeplanen bare så vidt går opp. Dette medlem viser derfor til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett også foreslås 30 mill. kroner til et forsøksprosjekt med tidsklemmekonto til småbarnsfamilier. Småbarnsforeldre skal med tidskontoen fritt kunne disponere noen timer i løpet av en måned som de kan ta ut i fri.

Et nytt barnevernløft

Disse medlemmer vil påpeke at den beste investeringen et samfunn kan gjøre, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst. Dette medlem vil understreke at barnevernet skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Dette medlem viser til at førstelinja i barnevernet er under press, med høy turnover og stor arbeidsbelastning. Ulike rapporter som avdekker svik og svikt i barnevernet, tyder på at omfanget av krav og oppgaver har økt mer enn bemanningen. Dette medlem understreker derfor behovet for et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet, økt kapasitet i det statlige barnevernet og tiltak for å sikre reell medvirkning for barn i barnevernet. I den forbindelse viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslås totalt 438 mill. kroner mer for å bygge opp barneverntjenesten. Dette medlem viser til at 253 mill. kroner av dette foreslås til en øremerket opptrappingsplan for flere ansatte i den kommunale barneverntjenesten, slik at alle barn skal få møte voksne med tid til å hjelpe.

Ny takt i likestillingskampen

Disse medlemmer understreker at likestillingskampen er langt fra i mål, og at det med dagens tempo vil ta minst 50 år å nå likelønn mellom kvinner og menn. Dette medlem mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid, likelønn og likestilling i arbeidslivet. Dette medlem viser videre til at metoo-bevegelsen har satt søkelys på at vi enda ikke har fått bukt med maktmisbruk som hindrer kvinners frihet i arbeidslivet. I tillegg må likestillingskampen være brei, og henge sammen med kampen mot diskriminering av skeive, personer med funksjonsnedsettelser, og kampen mot rasisme. Dette medlem viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler. I tillegg til satsinger i justissektoren ønsker dette medlem et krafttak for krisesentre og støtteapparatet for kvinner som trenger hjelp. Gjennom økt støtte til organisasjoner og fagmiljøer vil Sosialistisk Venstreparti bekjempe alle former for vold og overgrep og støtte kampen mot negativ sosial kontroll.

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 2

Komiteen har ingen merknader til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor.

2.3.1 Budsjettforliket – Driftskutt ABE-reformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått at satsen for driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ABE-reformen, økes med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder. Innenfor rammeområde 2 utgjør budsjettendringen som foreslås som følge av dette, 8,648 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser endringen på de aktuelle postene, sammenlignet med forslaget i Prop.1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

ABE - endring

Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner)

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

22 306

-23

351

Likestilling og ikke-diskriminering

21

Spesielle driftsutgifter

14 565

-14

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

49 090

-48

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter

151 613

-151

21

Spesielle driftsutgifter

10 138

-12

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter

24 719

-24

841

Samliv og konfliktløsning

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

9 811

-12

842

Familievern

1

Driftsutgifter

361 195

-354

21

Spesielle driftsutgifter

28 058

-32

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter

60 904

-37

50

Norges forskningsråd

12 527

-8

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter

10 636

-8

848

Barneombudet

1

Driftsutgifter

22 455

-22

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1

Driftsutgifter

235 548

-234

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter

69 424

-77

22

Barnesakkyndig kommisjon

7 524

-8

50

Forskning og utvikling

18 590

-17

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter

3 990 228

-3 942

21

Spesielle driftsutgifter

25 433

-25

22

Kjøp av private barnevernstjenester

2 846 907

-2 772

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

119 878

-119

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Driftsutgifter

595 086

-591

21

Spesielle driftsutgifter

25 052

-20

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

82 465

-134

51

Markedsportaler

27 266

-21

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter

2 816

-2

50

Forskning og undervisning

6 081

-6

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

104 541

-48

Sum utgifter rammeområde 2

52 555 181

-8 761

Inntekter rammeområde 2 (i tusen kroner)

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

116 118

-113

Sum inntekter rammeområde 2

1 666 084

-113

Sum netto rammeområde 2

50 889 097

-8 648

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen nok en gang øker ABE-kuttet i forhandlinger på Stortinget. Innenfor ramme 2 kuttes det flatt ytterligere opp mot 9 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er en uforutsigbar og svært uheldig måte å styre offentlig sektor på. Disse medlemmer vil sterkt advare mot en slik måte å effektivisere på, uten at den følges opp med en vurdering av hvilke konsekvenser det gir. Disse medlemmer er spesielt bekymret over kuttene i kap. 854 og kap. 855, hvor Bufdir og barnevernet hver får anslagsvise kutt i driftsmidler på nær 600 000 kroner for budsjettåret 2021.

2.4 Likestilling og ikke-diskriminering

2.4.1 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Diskrimineringsnemnda er et gratis lavterskeltilbud for behandling av saker etter diskrimineringslovgivningen. Etter at Stortinget vedtok endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven i juni 2019, skal Diskrimineringsnemnda også gis myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering, samt ilegge oppreisning i slike saker i arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold. Lovendringene innebærer også en styrking og konkretisering av aktivitetsplikten for arbeidsgivere og myndigheter. Loven trådte i kraft 1. januar 2020 der Diskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgiverens aktivitetsplikt. Komiteen merker seg at posten dekker utgifter til lønn for ansatte og andre driftsutgifter ved Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. I tillegg dekker posten godtgjørelse til medlemmene av Diskrimineringsnemnda og eventuelle vitner og sakkyndige som blir kalt inn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Diskrimineringsnemnda etter endringene i likestillings- og diskrimineringsloven er tillagt betydelige tilleggsoppgaver. Disse medlemmer viser til at de nye bestemmelsene vil være et godt verktøy for et mer likestilt arbeidsliv og tetting av likelønnsgapet. Derfor er det viktig at nemnda gis nok ressurser til å følge opp dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til Diskrimineringsnemnda med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

2.4.2 Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering

Komiteen viser til at arbeidet for likestilling er et arbeid for å sikre at alle kan få oppfylt sine menneskerettigheter, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsevne og etnisitet, tro eller livssyn og alder. Ifølge «Global Gender Gap Report» fra Verdens økonomiske forum er Norge nest best i verden når det kommer til likestilling mellom kjønnene. Komiteen har likevel høyere ambisjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at skal vi sikre reell likestilling for alle, må arbeidsmarkedet bli mindre kjønnsdelt. Samtidig ser vi at terskelen for å komme i jobb i det hele tatt er høyere for enkelte grupper enn andre. Dette gjelder blant annet mennesker med funksjonsnedsettelser eller annen etnisk bakgrunn. Flertallet mener dette er uheldig for den enkelte og for samfunnet, og peker på regjeringens mål for arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har satt i gang en rekke nasjonale tiltak for arbeidslivet, helse og omsorg, kultur, skole og utdanning og internasjonale forhold.

Disse medlemmer viser til at vi ikke har nok informasjon om hvordan pandemien påvirker likestilling mellom kvinner og menn, situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, for skeive, for minoriteter og ikke minst på voldsfeltet. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene stengte skoler og barnehager og karantene- og isolasjonsregler har for dem som utsettes for vold i hjemmet. Disse medlemmer viser til regjeringens målsetting om å bekjempe vold i nære relasjoner, denne volden er økende, og mørketallene er høye. Disse medlemmer støtter at arbeidet med å avdekke og forhindre overgrep mot mennesker med funksjonsnedsettelser og andre sårbare voksne skal fortsette. Disse medlemmer viser til regjeringens målsetting om å bekjempe negativ sosial kontroll fordi det begrenser muligheten til å delta i samfunnet gjennom utdanning, arbeid og frivillig engasjement.

Disse medlemmer viser til at Norge har et godt utgangspunkt for å fortsette arbeidet med et likestilt samfunn. Norge er et av verdens mest likestilte land. For tredje år på rad er vi nummer to i verden. Forskjellen mellom kvinner og menn er enda mindre i 2019 enn den var i 2018. Disse medlemmer viser til at regjeringens mål er at alle skal ta del i det likestilte Norge. For samhold og fellesskap. Og muligheten for å leve frie liv. Uavhengig av seksuell orientering, kjønn, alder, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, etnisitet, religion eller hvor du bor.

Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor har styrket aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Samt hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

Disse medlemmer viser til at arbeidsgivere også skal se på hvordan rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv. Disse medlemmer viser også til at alle offentlige og de største private arbeidsgiverne skal kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn, og bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Disse medlemmer viser til at dette også gjelder for offentlige myndigheter. Offentlige myndigheter må vurdere likestillingskonsekvenser i alt sitt arbeid. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er derfor et viktig verktøy som setter oss i stand til å vurdere likestillingskonsekvenser av tiltakene som gjennomføres i bekjempelsen av koronapandemien.

Disse medlemmer viser til regjeringens målsetting om et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv, det er særlig viktig å få flere menn inn i kvinnedominerte bransjer. Vi må få flere menn inn i kvinnedominerte yrker og flere kvinner inn i mannsdominerte yrker.

Samtidig viser disse medlemmer til målsettingen om flere kvinnelige toppledere. Det er i topposisjonene at de økonomiske beslutningene tas, og der må kvinner også være med. Arbeidet for å endre kjønnsspesifikke titler til kjønnsnøytrale titler i alle statens virksomheter videreføres.

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt, og vi vet ennå ikke hvordan krisen vil påvirke dette fremover. Disse medlemmer viser til hele 85 pst. av norske arbeidstakere jobber i et yrke som er dominert av enten menn eller kvinner.

Samt at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. Disse medlemmer ønsker å fremheve at vi fremover er vi avhengig av et mer fleksibelt arbeidsmarked. For eksempel viser framskrivinger fra SSB av arbeidskraftsbehovet i helse- og omsorgssektoren at behovet vil øke. Fortsatt er det få menn som jobber i de største yrkesgruppene, som grunnskolelærer, sykepleier eller helsefagarbeider. Større endringer krever derfor at både kvinner og menn går inn i utradisjonelle yrker.

Disse medlemmer ønsker å fremheve at arbeidsgivere har en plikt til å arbeide for likestilling, som også omfatter lønn. Forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn har gått ned siden 2018. Disse medlemmer viser til at nå tjener kvinner 87,6 pst. av menns lønn når vi inkluderer både heltids- og deltidsansatte i 2019. Disse medlemmer viser til at den viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, det vil si at kvinner oftere jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn enn der mange menn jobber.

Disse medlemmer understreker at lønnsdiskriminering er forbudt ved lov i Norge. Til tross for dette har det gått sakte med å redusere lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Disse medlemmer viser til at alle offentlige og de største private arbeidsgiverne har en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn. Åpenhet om lønn er grunnleggende for å identifisere lønnsforskjeller og barrierer for likelønn.

Disse medlemmer viser til at andelen kvinner blant styreledere i selskapene som omtales i Statens eierberetning 2018 var 43 pst. ved utgangen av mars 2019 mot 36 pst. i mars 2014.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er en klar mannsdominans i toppledelsen i selskaper der staten er eier. Ved utgangen av 2018 var kvinneandelen blant administrerende direktører 29 pst. Gjennomsnittlig kvinneandel i selskapenes ledergruppe var 40 pst.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å inkludere flere innvandrer kvinner i arbeidslivet videreføres. Disse medlemmer viser til kvinners høye arbeidsdeltagelse har, sammen med en rekke andre kjennetegn ved den norske arbeidslivsmodellen, bidratt til at Norge gjennom de siste 25 årene har hatt høyere økonomisk vekst, høyere sysselsettingsgrad og lavere arbeidsledighet enn mange andre land.

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeid. Fram til pandemien var 75 pst. av kvinner sysselsatte (20–66 år), for menn var tallet 81 pst. (20–66 år).

Yrkesdeltagelsen blant innvandrerkvinner var klart lavere, andelen sysselsatte innvandrerkvinner var 63 pst. og 71 pst. blant mennene (20–66 år). Disse medlemmer viser til at det er stor variasjon i yrkesdeltagelsen etter hvilket land kvinnene kommer fra. Et veldig positivt trekk er at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen 30–34 år jobber i langt høyere grad enn innvandrerkvinner i samme alder. Disse medlemmer viser til at regjeringens mål er å få flere innvandrerkvinner inn i arbeidslivet, og at dette er god integreringspolitikk og god likestillingspolitikk. Disse medlemmer viser til introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, samt obligatorisk kurs i livsmestring for alle deltakere og kurs i foreldreveiledning for de som deltar i introduksjonsprogrammet som har barn. Samt at Jobbsjansen videreføres i budsjett for 2021. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å fjerne barrierer for deltakelse i arbeidslivet for innvandrerkvinner som et viktig tiltak for likestilling for denne gruppen.

Disse medlemmer viser til at Norge er i front når det gjelder politikk og rettigheter for lhbtiq-personer. Mange lhbtiq-personer møter likevel barrierer som hindrer samfunnsdeltakelse. Disse medlemmer viser til at også at mange har negative holdninger til lhbtiq-personer.

Disse medlemmer viser til at regjeringens nåværende lhbtiq-handlingsplan, Trygghet, mangfold og åpenhet 2016–2020, har løpt ut, og at det er iverksatt en midtveis- og sluttevaluering av planen. Disse medlemmer mener evalueringen vil være viktig for å vurdere hvilke innsatser vi fremover skal iverksette for å styrke lhbtiq-personers levekår og rettigheter. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok endringer i straffeloven for å styrke transpersoners strafferettslige diskrimineringsvern, endringene i loven trådde i kraft 1. januar 2020. Disse endringene i loven går ut på at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» skal inngå som diskrimineringsgrunnlag i flere bestemmelser i straffeloven. Disse medlemmer viser til endringene i loven om at uttrykket «homofil orientering» erstattes med «seksuell orientering» for å tydeliggjøre at bifile også omfattes av det strafferettslige diskrimineringsvernet. Disse medlemmer mener dette er et viktig løft for diskrimineringsvernet.

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om et samfunn hvor ytringsfriheten står sterkt og hvor terskelen for å delta i den offentlige debatten er lav. Disse medlemmer viser til statistikk som viser at mange ulike grupper i det norske samfunnet utsettes for hets eller hatefulle ytringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen av disse årsaker har en strategi mot hatefulle ytringer. Denne gjelder på alle diskrimineringsgrunnlag. I strategien er det mange tiltak på ulike områder. Ytringer som sprer hat mot andre mennesker, kan ikke tolereres. Noen ytringer er forbudt etter norsk lov og skal straffeforfølges. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for strategien er at omfanget av hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er bekymringsfullt. Disse medlemmer viser til at alle mennesker har rett til å leve frie liv og skal ikke måtte møte hatefulle ytringer.

Disse medlemmer viser til at målet med strategien er å bidra til en god offentlig meningsutveksling, og å forebygge og motvirke hatefulle ytringer. Strategien inneholder tiltak på følgende områder: Møteplasser, barn og unge, rettssystemet, arbeidslivet, mediesektoren og kunnskap og forskning.

Disse medlemmer viser til at det er et problem i vårt samfunn at ulike minoriteter blir utsatt for rasisme. Noen minoriteter er spesielt utsatt, blant annet jøder og muslimer. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la fram en egen plan for å bekjempe diskriminering av og hat mot muslimer, som kommer i tillegg til det øvrige arbeidet mot rasisme generelt. Diskriminering og hets av muslimer er et økende problem i Norge. Disse medlemmer viser til at planen er utarbeidet med et alvorlig bakteppe. Diskriminering og hets av muslimer har økt i omfang de senere årene, også i Norge. Handlingsplanen tar utgangspunkt i Granavolden-plattformen, som stadfester at regjeringen vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, antisemittisme, sosial kontroll og fordommer basert på etnisitet. Disse medlemmer viser videre til at handlingsplanen har en bred tilnærming og inneholder både nye initiativer og bygger videre på tiltak og innsats i allerede igangsatte handlingsplaner og strategier. Planen har fire innsatsområder: Dialog og møteplasser. Trygghet og sikkerhet. Kunnskap og kompetanse om diskriminering av og hat mot muslimer. Innsats mot hat og diskriminering utenfor Norge. Disse medlemmer ønsker å fremheve at planen til sammen inneholder 18 tiltak. Blant de viktigste tiltakene finner vi: Etablering av en ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Utredning av en veilederordning for innsikt om muslimsk identitet. Disse medlemmer viser til at målet med planen er å bryte ned fordommer og bidra til å forhindre diskriminering av og hat mot muslimer gjennom å formidle kunnskap om muslimsk identitet, tilhørighet, kultur, og samfunnsforhold i Norge. Brobygging, demokratisk medborgerskap og mangfold blant muslimer er sentrale elementer i prosjektet. Disse medlemmer viser til at ytterligere tiltak kan leses i handlingsplanen som skal gjelde i perioden 2020 til 2023. Seks departementer har ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor eget område. Disse er Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Utenriksdepartementet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har også nylig nedsatt en ytringsfrihetskommisjon som skal utrede rammene og forutsetningene for ytringsfriheten på bredt grunnlag. Utvalget er sammensatt av forskjellige representanter i samfunnet og ledes av Kjersti Løken Stavrum. Disse medlemmer viser til at kommisjonen skal utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn med utgangspunkt i Grunnloven § 100. Utredningen skal legges fram som en NOU innen 1. mars 2022. Disse medlemmer viser til at på ytringsfrihetskommisjonen sin hjemmeside, der innspillene startet i 2021, legges det ut interessant og tematisk diskusjonsstoff om temaet som engasjerer og breier ut perspektivet på ytringsfrihet.

Disse medlemmer viser til at personer med funksjonsnedsettelse møter barrierer som hindrer full likestilling. Noen fullfører ikke utdanningsløpet, noen får ikke oppfylt sine behov for helsetjenester, noen har problemer med å komme inn i arbeidslivet, og noen deltar ikke i organisasjonsliv og aktiviteter.

Disse medlemmer viser til en rapport fra 2016 som viser at 36 pst. av personer med funksjonsnedsettelse sier at de har blitt utsatt for krenkende ytringer. Disse medlemmer viser videre til at 4 av 10 som har blitt utsatt for hatytringer, sier at de holder seg hjemme og kvier seg for å dra til bestemte steder. 3 av 10 sier at de lar være å uttale seg offentlig. Disse medlemmer viser til en annen rapport fra 2019, der framkommer det at det er lite kunnskap om diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og kun 6 pst. tror at personer med funksjonsnedsettelse utsettes for hatprat. Disse medlemmer mener det er behov for bevissthet om problemet.

Disse medlemmer viser til at voksne med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming er mer utsatt for vold og overgrep enn andre grupper. Dette gjelder særlig kvinner. TryggEst er en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. TryggEst er prøvd ut i 12 kommuner. Disse medlemmer viser til at antallet saker i de kommunene er seksdoblet, og 70 pst. av de utsatte er kvinner. Disse medlemmer mener dette er urovekkende, og viser til at regjeringen i 2018 lanserte en strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Den ble fulgt opp i handlingsplanen Et samfunn for alle – likestilling, demokrati og menneskerettigheter i 2019. Disse medlemmer viser til at det er satt i gang tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet, men også på innsatsområdene utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid. Disse medlemmer viser til at under koronaepidemien er mange av utfordringene forsterket. Mange er i risikogruppen, de rammes av at behandling og oppfølging av helsetjenesten utsettes eller uteblir, det er utfordringer knyttet til assistanse og BPA, og elever med behov for tilrettelegging får ikke det tilbudet de skal. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med en stortingsmelding om hvordan utviklingshemmede kan få oppfylt sine menneskerettigheter – der viktige punkter i meldingen er retten til et selvstendig liv, retten til bolig samt retten til utdanning, arbeid, helsetilbud, retten til vern mot utnytting, vold og misbruk, retten til familieliv, retten til kultur-, fritidsaktiviteter og livssynsutøvelse.

Disse medlemmer viser til at vold og trakassering mot kvinner er en av våre største likestillingsutfordringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen har mange målrettede innsatser som er med på å forebygge og bekjempe handlinger som begrenser (spesielt) kvinners liv. Når det gjelder den mer langsiktige innsatsen på feltet, har regjeringen flere handlingsplaner med omfattende tiltak. Disse medlemmer viser til ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner som svært viktig: I den nye handlingsplanen skal arbeidet videreutvikles gjennom forebygging, bistand og beskyttelse, straffeforfølgning, kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer viser til at det i handlingsplanen vil det også være en egen del om vold og overgrep i samiske områder.

Disse medlemmer viser til at behovet for innsats er stort: Basert på registrerte politianmeldelser og landsomfattende omfangsundersøkelse ser vi en økning i mishandling i familieforhold, voldtekt eller voldtektsforsøk og vold i nære relasjoner. Disse medlemmer ønsker å fremheve at det er satt ned et offentlig utvalg som skal se på i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av partnerdrapssakene. Disse medlemmer viser til at personer med samisk bakgrunn rapporterer om mer voldsutsatthet enn ikke-samiske personer i samme område. Disse medlemmer viser til at samisk kompetansesenter styrkes med 10 mill. kroner i budsjett for 2021.

Disse medlemmer ønsker å understreke at vold mot kvinner og voldtekt er et alvorlig likestillingsproblem. Kvinner er oftest utsatt, og de fleste voldtektene utøves av menn. Voldtekt begrenser kvinners frihet og vil kunne begrense livsmestring, utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at voldtekt også er et stort folkehelseproblem. I handlingsplanen mot voldtekt er det fem innsatsområder med til sammen 33 ulike tiltak. Her prioriteres forebygging, lett tilgjengelig hjelp og tiltak for god etterforskningskvalitet.

Disse medlemmer ønsker å vise til opptrappingsplanen mot vold og overgrep. I den rettes innsatsen særlig mot de unge, gjennom innføring av opplæringsmateriell om voldsrelaterte tema i barnehage og skoler på norsk og samiske språk og innføring av opplæringsprogrammet SNAKKE, som gjør voksne bedre i stand til å avdekke vold. Disse medlemmer viser til den brede innsatsen som er igangsatt på denne utfordingen av regjeringen, med støtte til etablering av en lavterskel telefon for foreldre. Behandlingstilbudet for personer som står i fare for å utføre seksuelle overgrep, og for de som er dømt for seksuelle overgrep er blitt styrket. Det er etablert et lavterskeltilbud og helhetlig behandlingstilbud til personer som er redd for å begå seksuelle overgrep mot barn. Dessuten et forskningen blitt styrket, både om seksuelle overgrep mot barn, og om krisesentertilbudet.

Disse medlemmer ønsker å trekke fram at dagens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse varer ut 2020. Disse medlemmer viser til at regjeringen har annonsert at den nye handlingsplanen får tittelen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse medlemmer synes det er viktig å sikre at barn og unge får leve i frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, dette er en av de viktigste frihetskampene i vår tid. Disse medlemmer mener handlingsplanen vil forsøke å arbeide mot å sikre den enkeltes rett til å ta egne valg om utdanning, ekteskap og arbeid, å leve et liv uten vold, og tilgang på gode hjelpetjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen la frem en handlingsplan for forebygging av selvmord (2020–2025) 10. september 2020.

Disse medlemmer ønsker å uttrykke at menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken i alle aldersgrupper bortsett fra blant de aller yngste. Disse medlemmer synes denne utviklingen er alarmerende, og viser til at Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt om selvmord blant menn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at likestillingen er satt i revers hva gjelder f.eks. kvinners selvstendige rettigheter i abortloven. Regjeringen inntar ingen pådriverrolle for å sikre likestilling verken i arbeidslivet, for minoritetsjenter, eller når det gjelder økonomisk likestilling. De har også avvist et nytt mannsrolleutvalg.

Disse medlemmer registrerer at etter budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er kap. 351 foreslått redusert med ytterligere 14 000 kroner.

Disse medlemmer vil ha en offensiv likestillingspolitikk bygget på kunnskap og gjeldende utfordringer, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet forslår å styrke likestillingsinnsatsen på alle budsjettområder. Innsatsen for heltidskultur, mot negativ sosial kontroll og for likelønn og økonomisk likestilling trenger et løft. Pådriverarbeidet for økt likestilling må prioriteres og vi vil derfor styrke likestillingssentrene, i tillegg til å styrke LDO og likestillingsorganisasjonene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å trekke den statlige støtten til organisasjonen Human Rights Service, og i stedet bruke pengene til Rosa kompetanse i politiet, for å bidra til økt kunnskap om LHBTI-personer og hatkriminalitet.

Kvinner er særlig utsatt i hjemmene under koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår økt innsats gjennom krisesentersekretariatet og deres vold- og overgrepstelefon og chattelinje. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det i helsebudsjettet tillegges 25 mill. kroner til arbeid mot vold og overgrep, inkludert overgrepsmottak, til fordeling i regionale helseforetak, i tillegg til at det foreslås å øke kommunesektorens handlingsrom med 3,45 mrd. kroner, noe som vil sette kommunene i bedre stand til å bistå dem som er utsatt for vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er et av verdens mest likestilte land. Igjen er vi kåret som nr. to i verden. Det skal imidlertid ikke være noen hvilepute.

Disse medlemmer viser til informasjon og diskusjoner om hvordan pandemien påvirker likestilling mellom kvinner og menn, situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, for skeive, for minoriteter og ikke minst på voldsfeltet. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene stengte skoler og barnehager og karantene- og isolasjonsregler har for dem som utsettes for vold i hjemmet.

Disse medlemmer viser til målsettingen om å bekjempe vold i nære relasjoner. Denne volden er et alvorlig samfunnsproblem, og mørketallene er høye. Tidligere justisminister Jøran Kallmyr (Fremskrittspartiet) varslet i 2019 en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen har utsatt denne ved flere anledninger, og viktigheten av at handlingsplanen snart legges frem.

Disse medlemmer understreker at likestilling omfatter begge kjønn. Det er likevel viktig å understreke at menn for eksempel er overrepresentert på selvmordsstatistikker og at det ofte er dem som blir utsatt for samværssabotasje. Disse medlemmer forventer at det gjøres konkrete grep for å ivareta menns utfordring bl.a. på disse områdene.

Disse medlemmer støtter at det viktige arbeidet med å avdekke og forhindre overgrep mot mennesker med funksjonsnedsettelser og andre sårbare voksne skal fortsette. Disse medlemmer viser til målsettingen om å bekjempe negativ sosial kontroll. Dette er en av vår tid største likestillingsutfordringer og må bekjempes på ulike arenaer.

Disse medlemmer understreker at lønnsdiskriminering er forbudt i Norge.

Disse medlemmer mener det er meget viktig å få flere innvandrerkvinner i arbeidslivet da dette er god integreringspolitikk og derfor også god likestillingspolitikk.

Ytringsfriheten er stadig under press i ulike land, men også i Norge. Disse medlemmer mener det er avgjørende at ytringsfriheten fortsatt skal være grunnleggende i det norske demokratiet, og at det skal være et særdeles sterkt vern av denne friheten.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringspartienes merknader ovenfor som omhandler likestilling og ikke-diskriminering. Disse medlemmer er enig i mye av omtalen og intensjonene som påpekes i merknadene, men finner det ikke riktig å gå inn i alt dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er en politisk oppgave å bidra til et likestilt arbeidsliv, sammen med partene i arbeidslivet. Den rød-grønne regjeringen gjennomførte offensive tiltak for økt likestilling i arbeidslivet med konkrete tiltak for heltid, tiltak som er fjernet under nåværende regjering. Disse medlemmer mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid og likestilling i arbeidslivet. Den høye andelen deltidsarbeidende kvinner er en stor likestillingsutfordring. Disse medlemmer minner om at kvinner, og særlig de med kort utdanning, er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning. Disse medlemmer viser videre til at vi er langt på overtid når det gjelder å få fart på likelønnsutviklingen i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse til forslag til vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:11 S (2018–2019) og Dokument 8:38 S (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti om å styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven, og behandlingen av Dokument 8:42 S (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti om et krafttak for likelønn. Dette medlem viser videre til ramme 18 hvor det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås 250 mill. kroner til flere ansatte i helse-, omsorgs, - og sosialsektoren med rett til hele stillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler. Politiet mangler kapasitet og evne til å prioritere denne typen kriminalitet. Altfor mange voldtekter og overgrep blir ikke oppklart av politiet. Vi ønsker et taktskifte i etterforskningen av slike saker, gjennom øremerkede ressurser og økt kapasitet i alle politidistrikt. Disse medlemmer vil ha et krafttak for krisesentre og støtteapparatet for kvinner som trenger hjelp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom økt støtte til organisasjoner og fagmiljøer vil bekjempe alle former for vold og overgrep og støtte kampen mot negativ sosial kontroll.

Dette medlem vil fortsette å jobbe for at samfunnet skal legge til rette for reell valgfrihet for kvinner og menn, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gi fedre selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon ved fødsel. Det foreslås 63 mill. kroner til dette formålet ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at likestilling ikke bare handler om kjønn, det handler også om å sikre alle mennesker likeverd og valgfrihet. En av de største likestillingsutfordringene er hvordan vi skal lage et inkluderende samfunn for personer med nedsatt funksjonsevne. De samfunnsskapte barrierene som hindrer likeverdig deltakelse i samfunnet for denne gruppen, representerer en dyptgående og systematisk diskriminering. Disse medlemmer vil jobbe for universell utforming, konsekvent slå ned på all diskriminering, og trygge ordninger som kompenserer for følgene av nedsatt funksjonsevne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 200 mill. kroner på ramme 6 til å gjøre alle skoler universelt utformede, 50 mill. kroner på ramme 6 til å sette inn heis i blokker og gamle bygårder, 55 mill. kroner på ramme 17 til en bedre TT-ordning, 50 mill. kroner på ramme 18 til styrking av BPA og 65 mill. kroner på ramme 7 til 500 flere VTA-plasser.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Komiteen understreker at alle mennesker i Norge skal ha like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Rasisme skaper mistillit mellom mennesker og bygger opp under skjevfordeling av makt og ressurser. Rasisme er en trussel mot et godt og trygt samfunn, og må bekjempes. Antirasisme handler ikke bare om holdningene til hver enkelt, antirasisme krever et helt samfunn som står opp mot urett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rasisme er et samfunnsproblem i Norge, og at islamofobi og muslimfiendtlighet er økende.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det er behov for å finansiere sivilsamfunnsarbeid som har som formål å bekjempe dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor støtten til Human Rights Service på 1,8 mill. kroner kuttes over ramme 5 (justis), mens Antirasistisk Senter og Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken (DiMe) styrkes med hhv. 1 mill. kroner over ramme 6 (kommunal) og 3 mill. kroner over ramme 3 (kultur), ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Dette medlem vil understreke betydningen av at den nye tilskuddsordningen får forutsigbare og fleksible rammebetingelser som sikrer kontinuitet og kvalitet i tilbud og aktiviteter. Frivilligheten må støttes i å etablere bærekraftige tiltak for å forbygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Dette krever også at tilskuddsordningens innretting fremmer samarbeid fremfor konkurranse mellom frivillige organisasjoner og lokale myndigheter.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Dette medlem viser til at prosjektet Barnas Valg, som arrangeres av Redd Barna, engasjerte over 80 000 unge velgere ved lokalvalget 2019. Dette medlem mener denne modellen bør utvides og offentlig finansieres, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til formålet.

Post 70 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor post 70 økes med henholdsvis 10 mill. kroner til likestilling mellom kjønn, og 1 mill. kroner til trepartssamarbeidet for likestilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, merker seg arbeidet som gjøres av organisasjonen Mannsforum, som er landets største medlemsbaserte likestillingsforening for menn og fedre. Mannsforum jobber for likestilling mellom mor og far, og mot samværssabotasje. Flertallet vil særlig trekke frem arbeidet Mannsforum gjør gjennom kamerathjelpen. Kamerathjelpen er en gratis tjeneste og foregår på telefon eller gruppemøter. Her får man noen å snakke med og hjelp til egen sak. De har kursede kamerathjelpere spredt rundt om i landet, alle med erfaring fra samlivsbrudd og barnefordelingssaker. I de største regionene er det etablert lokale selvhjelpsgrupper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det bevilges 1 mill. kroner til Mannsforum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at erfaringer så langt er at likelønnsutfordringene kun kan løses i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene må finne og bli enige om løsninger. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 10 mill. kroner til trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen for kampen for kvinners rettigheter i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner i økt støtte til kvinneorganisasjonene, inkludert Krisesentersekretariatet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg Tvillingforeldreforeningen (TFF) sitt viktige samfunnsfunksjon for å sikre hjelp til foreldre som venter tvillinger. TFF er en nasjonal støtteforening som siden 1984 har jobbet for å sikre helseopplysninger, permisjonsrettigheter, litteratur, kurs og veiledning til foreldre som har barn født ved flerbarnsfødsel, det være seg tvillinger, trillinger og firlinger i Norge, samt holde kurs for fagpersoner i førstelinjetjenesten (f.eks. helsesøstre, spesialpedagoger og ansatte i barnehager og skoler) innen fagfeltet flerlinger. Flertallet understreker at store deler av arbeidet TFF gjør, er de alene om i Norge, og det bør derfor vurderes å gi organisasjonen tilskudd fra Bufdir ettersom den nå står i fare for å bli nedlagt grunnet manglende økonomisk finansiering.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arbeidet for likestilling er et arbeid for å sikre at alle kan få oppfylt sine menneskerettigheter, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsevne, etnisitet, tro eller livssyn og alder. Disse medlemmer peker på regjeringens inkluderingsdugnad samt stortingsmeldingen om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd, som verktøy som må bidra til at det blir enklere for flere å delta i arbeidslivet, på like vilkår.

Disse medlemmer viser til merknader i kapittel 2.4.2 Likestilling og ikke-diskriminering, og mener at kampen mot diskriminering, hat og rasisme er viktig for at alle innbyggerne skal kjenne seg trygge og inkluderte i samfunnet. Diskriminering hindrer menneskers muligheter til å være aktive i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Disse medlemmer er bekymret for omfanget av hatkriminalitet. Det er bra at det er en økning i anmeldelser, men mørketallene antas fortsatt å være store. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har startet evaluering av handlingsplanen mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i 2020, samt ferdigstiller en levekårsundersøkelse om LHBTIQ-personer. Funnene i denne må legge grunnlaget for videre arbeid for å bedre vilkårene for denne gruppen. Disse medlemmer viser videre til regjeringen sin handlingsplan mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion, og handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer, som kom i september 2020, samt regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap, Handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020), Strategi mot hatefulle ytringer (2016–2020) og Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Disse medlemmer støtter regjeringens omfattende arbeid på integrerings- og diskrimineringsområdet og samordning av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Livskvalitetsundersøkelsen til Helsedirektoratet, Bufdir og SSB fra oktober i år, hvor det fremkommer at lesbiske, homofile og bifile skåret gjennomgående dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet enn majoritetsbefolkningen. Disse medlemmer viser til at organisasjoner som jobber for å støtte denne gruppen og fremme deres interesser, er svært viktige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor post 72 økes med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI) med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Potten inkluderer støtte til Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at homofobi er et betydelig problem i ulike tros- og livssynssamfunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 3 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for tiltak mot homofobi i tros- og livssynssamfunn.

Post 73 Likestillingssentre

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor post 73 økes med 20 mill. kroner. Bevilgningen vil bidra til å styrke de tre likestillingssentrene med 15 mill. kroner, og gi tillegg gi rom for å opprette et nytt likestillingssenter på Vestlandet, for å sikre et pådrivermiljø for likestilling i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i forslaget til statsbudsjett står følgende:

«Bufdir jobber i 2020, i dialog med sentrene, med å utvikle et eget samfunnsmandat til sentrene, som skal gjelde fra 2021. Dette vil gi en felles, overordnet retning for sentrenes arbeid, legge til rette for bedre utnyttelse av ressurser og kunne bidra til at sentrene blir enda tydeligere aktører på feltet.»

Disse medlemmer vil understreke den politiske viktigheten av å bevare likestillingssentrene sin uavhengighet fra forvaltningen. Sentrene er ikke, og skal ikke være en del av det statlige virkemiddelapparatet. Departementets formulering er egnet til å så tvil om dette, og er etter disse medlemmers syn derfor uheldig. Videre er det etter disse medlemmers syn nødvendig å øke den statlige grunnbevilgningen til likestillingssentrene, slik at denne er tilstrekkelig til sikre grunnleggende driftsutgifter og en nødvendig minimumsbemanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i 2019 lanserte NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». UngIdag-utvalget fikk i oppdrag å utrede likestillingsutfordringer barn og unge møter i familien, barnehage, skole og skolefritidsordning, på forbrukerområdet, på skjerm og i fritiden. Utvalget skulle se særlig på årsaker til kjønnsdelte utdanningsvalg og på hvilke konsekvenser den digitale hverdagen har for likestilling. Andre diskrimineringsgrunnlag, samt geografi og sosioøkonomisk bakgrunn skulle trekkes inn der det er relevant. UngIdag-utvalget avdekket at hva slags kjønn barna har, har stor betydning for hva de fyller tiden sin med, hva de lærer – og hvordan de blir møtt av andre. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Likestillingsenteret og Likestillingsenteret KUN, som uttrykker skuffelse over den manglende satsingen på oppfølging av NOU 2019:19, og at de ber om at foreslåtte tiltak og anbefalinger følges opp.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 2 mill. kroner til likestillingssentrene utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av likestillingssentrene. Dette medlem understreker at likestillingssentrene skal være uavhengige faglige sentre, og er derfor kritisk til regjeringens planlagte økte styring av sentrene som er omtalt i budsjettproposisjonen.

2.4.3 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal bidra til å bygge opp under departementets mål om et mer effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet. Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet består av LDO, som er et veilednings og påvirkerorgan, og som skal følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter de nye reglene, og Diskrimineringsnemnda, som et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker. Komiteen merker seg at nivået på bevilgningen foreslås videreført fra 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til ombudets økende oppgaver, og til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor post 50 økes med 9 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

2.5 Administrasjon

2.5.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Komiteen viser til Prop.1 S (2020–2021) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på familieområdet, barn, unge, tros- og livssyn og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene ved fødsel og adopsjon.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

2.6 Familie og oppvekst

2.6.1 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Komiteen merker seg at vold og overgrep mot barn og voksne er et alvorlig samfunnsproblem. Det rammer enkeltmennesker, skader deres helse og livskvalitet.

Komiteen viser til at de siste årene har vist at forekomsten av vold og overgrep mot barn er mer omfattende enn man kanskje var klar over, og er et alvorlig samfunnsproblem som må bekjempes fra flere hold. Vold og overgrep er en alvorlig trussel mot barns helse og oppvekst. Målet er at ingen barn skal utsettes for dette. Barn er sårbare, og ofte avdekkes vold og overgrep mot barn altfor sent. Unge jenter er spesielt utsatte, men også gutter og menn blir utsatt for vold i nære relasjoner og seksualisert vold. Mer må gjøres for å beskytte barn, og derfor prioriteres tidlig innsats slik at vold avdekkes tidligere.

Komiteen merker seg at bevilgningene foreslås økt moderat eller at tilskudd videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at vi går inn i det siste året for opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Den samlede satsingen for 2020 på over 1 mrd. kroner videreføres. Regjeringen foreslår å øke satsingen med ytterligere 87,3 mill. kroner i 2021. Midlene skal gå til blant annet behandlingstilbudet til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn, Alarmtelefonen for barn og unge og samisk kompetansesenter. Flertallet viser videre til at i planperioden 2017–2020 har vi særlig styrket etterforskningen av vold og overgrep og økt kapasiteten og kompetansen i barnehusene. Vi har styrket behandlingstilbudene både i regi av familievernet, Alternativ til Vold og i regi av helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen i juni 2019 varslet oppstart av arbeidet med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer ser frem til en ny handlingsplan og understreker at man for å utvikle god politikk på dette området er helt avhengig av innspill fra frivillige organisasjoner med nærhet til problemstillingene. I den sammenheng vil disse medlemmer trekke frem bl.a. innspill fra Stormbergs prosjekt som omhandler å ivareta dyr når den voldsutsatte for eksempel bor på krisesenter. Dette prosjektet omfatter i dag kun et fåtall av landets krisesenter, og det bør sees på muligheter for å gjøre dette til en nasjonal ordning. Disse medlemmer er positive til et prosjekt med støtte til kennelutgifter for krisesentre, og vil komme tilbake til dette i arbeidet med den varslede handlingsplanen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til voldsforebyggende arbeid og incest- og voldtektssentrene.

Dette medlem viser til at det også foreslås å øremerke 300 mill. kroner over kommunerammen for å sikre 80 pst. statlig finansiering av krisesentrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Undertrykkende strukturer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har eksistert i ulike kulturer til ulike tider og i forskjellige grader, men dreier seg om den samme ekstreme kontrollen, kjønnsdiskrimineringen og fysiske og psykiske volden som utarter seg i samfunnet i dag, og som særskilt rammer kvinner og barn. Disse medlemmer understreker at negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold ikke har en plass i vårt samfunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak mot sosial kontroll og æresrelatert vold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at koronapandemien har gjort at mange voldsutsatte må tilbringe mer tid med overgriper. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at voldsutsatte er klar over at krisesentrene er definert som en samfunnskritisk funksjon som er åpne også under den pågående pandemien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner til en nasjonal informasjonskampanje om krisesentrene og andre hjelpetilbud for voldsutsatte.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en av ti kvinner blir utsatt for voldtekt. Det er derfor behov for et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økt støtte til incest- og voldtektsentrene.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Krisesentersekretariatets initiativ under komiteens høring om statsbudsjettet. I 2019 bodde 1 800 voksne og 1 450 barn på krisesentrene. I forbindelse med covid-19-utbruddet ble sentrene regnet som samfunnskritisk funksjon. Disse medlemmer viser til at Krisesentersekretariatet ikke har fast bevilgning til sin virksomhet, og lever av kontingenter og prosjektstøtte. Krisesentersekretariatet gjør en viktig jobb for krisesentrene, og med Vold- og overgrepslinjen 116006, som er en nasjonal hjelpetelefon for folk som opplever vold og overgrep i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, og foreslår å bevilge 4,8 mill. kroner til Krisesekretariatets vold- og overgrepstelefon og chattelinje, som er gratis, anonym og døgnåpen. Dette innenfor den samlede bevilgning på 108,813 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak og 5 mill. kroner til et nytt program mot overgrep og seksualisert vold.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 4,8 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettforslag til VO-linjen for å utvikle en chattefunksjon.

Komiteen viser til at koronapandemien har ført til at flere barn og unge, familier og eldre er i en sårbar situasjon. Utvikling av en chattefunksjon er derfor spesielt aktuelt nå, hvor flere er mye hjemme og ikke har det naturlige frirommet til å ringe etter hjelp. Komiteen viser til at mange voldsutsatte lever med strenge restriksjoner som overvåking og kontroll, og at et lydløst alternativ vil være viktig for å kontakte hjelpeapparatet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) er foreslått 5 mill. kroner over Justisdepartementets budsjett til etablering av en chatfunksjon ved VO-linjen.

Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at alle barn i Norge får en trygg og god oppvekst, og mener barnas verneombud er en viktig og god satsing på sårbare barn i alle landets barnehager. Barnas verneombud er en satsing som gjør en forskjell for barna og deres oppvekst.

Flertallet vil rose arbeidet og mener dette er en viktig satsing for sårbare barn.

Flertallet er opptatt av barn som er utsatt for vold og overgrep, og mener at de trenger god oppfølging, noe Stine Sofie Senteret kan tilby dem. På denne bakgrunn har flertallet under budsjettbehandlingen i komiteen blitt enige om å omprioritere 2,0 mill. kroner fra kap. 846 post 62 til kap. 840 post 73. Midlene øremerkes Stine Sofie Senteret, og skal nyttes til ettervern for barn som har hatt opphold på senteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i revidert nasjonalbudsjett for 2020 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at det ble bevilget 5 mill. kroner til barnas verneombud for at satsingen kunne starte opp i regi av Private Barnehagers Landsforbund. Det sikret at opplæringsprogrammet Stine Sofie Barnehagepakke kunne iverksettes som planlagt. Fremskrittspartiet er opptatt av at alle barn i Norge får en trygg og god oppvekst, og mener barnas verneombud er en viktig og god satsing for de sårbare barna i alle landets barnehager. Barnas verneombud er en satsing som gjør en forskjell for barna og deres oppvekst.

Disse medlemmer ønsker å trappe opp denne satsingen og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås bevilget en økning på 5 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementet og 5 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet.

Disse medlemmer mener det haster med to nye stillinger i oppfølgingsteamet ved Stine Sofie Senteret. Familiene trenger hjelp i møte med hjelpeapparatet i hjemkommunen, og koronasituasjonen har gjort at behovet har eskalert. Disse medlemmer er opptatt av de volds- og overgrepsutsatte barna, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget en økning på 2 mill. kroner til senteret, disse pengene skal gå til to nye oppfølgingsstillinger.

2.6.2 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Komiteen vil poengtere verdien av et godt familieliv, spesielt for barn og unge. Der familier kan hjelpes til å holde sammen i et godt familieliv, er dette det beste både for enkeltmenneskene og for samfunnet. De menneskelige kostnadene ved samlivsbrudd er store, og det er derfor viktig at rammeverket rundt familiene tilrettelegger for at samlivsbrudd som kan og bør unngås, blir unngått, og at de samlivsbrudd som gjennomføres, foregår på en best mulig måte for alle parter, spesielt for barn og unge.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at det i dag er store mangler når det gjelder hjelpetiltak til voldsutsatte innenfor det offentlige tjenesteapparatet, og frivillige organisasjoner utgjør et viktig supplement. Dette medlem viser til at Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har utviklet og etablert en mentorordning for voldsutsatte kvinner, kalt ressursvenn. Ordningen, som er etablert flere steder i landet, er evaluert av NOVA og viser svært gode resultater. Så langt finansieres arbeidet gjennom årlige tilskudd etter søknad. Dette skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for de voldsutsatte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til N.K.S. sin mentorordning for voldsutsatte.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at familier er mangfoldige, og at en god likestillingspolitikk skal ivareta dette mangfoldet. Disse medlemmer viser også til behovet for å styrke det likestilte foreldreskap. Begge foreldre er likeverdige omsorgspersoner og dette må gjenspeiles i praksis og regelverk.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og kap. 858 post 1

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen også i dette budsjettet gir førstegangsfødende tilbud om samlivskurs. Disse medlemmer mener det er klokt å gi førstegangsforeldre de verktøy de trenger i en sårbar fase i livet. Både i samlivet, men også de gangene samlivsbrudd er et faktum, så vil barn tjene på at foreldrene kan kommunisere med hverandre. Disse medlemmer viser til at målet med ordningen er å styrke parforholdet og gi trygghet i foreldrerollen. Disse medlemmer viser til at familievernkontor, frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og andre tilbydere av samlivstiltak kan søke om midler til å holde kurs.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen til samlivskurs for førstegangsforeldre, som i 2020 var på 13,9 mill. kroner, videreføres og prisjusteres i 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte 15 mill. kroner av regjeringens satsing på samlivskurs for å finansiere reversering av regjeringens kutt i foreldrestøttende tiltak, jf. kap. 846 post 21. Dette medlem mener det er viktigere å finansiere tiltak hvor det er barnet som står i sentrum.

2.6.3 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

Komiteen viser til at familievernets samfunnsoppdrag er å medvirke til gode og trygge oppvekstvillkår for barn og forebygge konflikter i familier. Komiteen viser til at familievernkontorene har mange viktige og utadrettede oppgaver som skal bidra til at barn og familier i krevende situasjoner får den veiledningen og hjelpen de trenger. Komiteen er opptatt av at et godt familievern er tilpasset behovet til den enkelte familie. Komiteen viser til at flertallet av barn i Norge vokser opp med begge foreldrene sine, men at andelen synker jo eldre barna blir. Det blir stadig vanligere med delt bosted for barna etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Komiteen er opptatt av barns rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, jf. Barnekonvensjonens artikkel 12. Ved et samlivsbrudd er det mange beslutninger som tas av de voksne, som direkte eller indirekte påvirker barnas liv. Komiteen er videre opptatt av barnets rolle i det terapeutiske forløpet ved familievernkontoret, og mener det er viktig å sette fokus på viktigheten av at barn har en forståelse av hva som foregår i egne liv, og kan skape sammenheng i tilværelsen gjennom deltakelse i terapien.

Komiteen viser til at det er viktig med tidlig innsats, og at brede lavterskeltiltak spiller en avgjørende rolle i å forebygge og avdekke utfordringer familier sliter med, slik at riktig hjelp kan settes inn tidlig og negative konsekvenser kan forebygges.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at denne posten dekker lønn til ansatte og utgifter til varer og tjenester knyttet til de offentlig eide familievernkontorene. Komiteen viser til at posten er økt med 4,5 mill. kroner for å dekke deler av etableringer av et Nasjonalt samisk kompetansesenter for barnevern, familievern og krisesentertilbud.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at denne posten går til forskning, evaluering, utviklingsarbeid og kompetanseheving i familievernet. Komiteen viser til at posten er redusert med 4 mill. kroner mot tilsvarende styrking på kap. 846 post 50, for å sikre korrekt postbruk. Midlene går til forskning om effekt av forebyggende arbeid, tiltak og tjenester for barn, unge og familier.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. kan nyttes under post 1

Komiteen viser til at midlene under denne posten finansierer driften av de kirkelig eide familievernkontorene, og at posten også blir benyttet til å gi tilskudd til Stiftelsen Kirkens Familievern.

2.6.4 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Komiteen viser til at det er høye kostnader forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet, ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi, og at støtten justeres etter folketrygdens grunnbeløp. Komiteen støtter dette.

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at midlene i denne posten blir brukt til støtte til adopsjon av barn fra utlandet og gitt til adoptivforeldre som på forhånd har fått godkjenning av norske adopsjonsstyresmakter til å adoptere barn fra utlandet.

2.6.5 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen viser til at budsjettforslaget bygger på gjeldende stønadssatser, regler og prognoser for det forventede antall barn i kontantstøttealder.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker å understreke at barn er forskjellige. Slett ikke alle er klare for barnehagen når de er ett år gamle. Kontantstøtten gir familiene fleksibilitet til å vurdere dette selv. Videre viser flertallet til at med innføringen av fleksibel kontantstøtte kan den utbetales prosentvis ut fra hvor lenge barnet er i barnehagen. Familiene får slik litt større handlingsrom dersom foreldrepermisjonen er ferdig før barnet kan begynne i barnehage. Kontantstøtte handler om retten til å kunne velge selv. De aller fleste foreldre vet best selv hvilken type omsorg som er best for sine barn.

Flertallet viser til at syv av ti foreldre som mottar kontantstøtte, oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles. Disse foreldrene har både verdibaserte og praktiske grunner til at de ønsker kontantstøtte fremfor å søke om barnehageplass. Tidligere undersøkelser viser at holdningene til kvinners yrkesaktivitet, og hva som er best for barna, er mer avgjørende enn økonomiske insentiver når det gjelder hvorfor innvandrerkvinner ofte er hjemme med småbarn opptil tre år. Flertallet viser til at kjønnsrollemønster og familieforståelsen er en del av kulturen som gjør at mange innvandrerkvinner tar hovedansvaret for barneomsorgen. Videre vet man at svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå hos innvandrerkvinner er blant de største utfordringene på kompetansesiden.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at hensikten med lovendringen som ble vedtatt i juni 2017, jf. Innst. 368 L (2016–2017) og Prop. 85 L (2016–2017), krav om fem års botid for rett til kontantstøtte, var å fremme rask integrering av innvandrere og deres barn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet stemte mot innføring av krav om fem års botid for kontantstøtte. Dette medlem peker på at Senterpartiets holdning er at foreldre, uavhengig av bakgrunn, skal ha reell frihet til å velge hvordan de organiserer familielivet. Særlig gjelder dette i barnets første leveår. Dette medlem vil fremheve at Senterpartiet er opptatt av at universelle ordninger skal omfavne alle, og viser til at dette var en av årsakene til at Senterpartiet stemte imot innføring av fem års botidskrav for kontantstøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil også påpeke at kontantstøtten ikke ser ut til å ha en vedvarende effekt på kvinnens karriereutvikling, da effekten blir borte når barnet blir eldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil avvikle den likestillingsfiendtlige og inkluderingshemmende kontantstøtten, og prioriterer ressursene til flere og rimeligere barnehageplasser, og gratis SFO til 1. klassinger. Disse medlemmer innfører samtidig en midlertidig ventestøtte slik at ingen skal være uten inntektssikring i påvente av barnehageplass.

Disse medlemmer viser også til Kunnskapsdepartementets budsjettsvar, der det oppgis at siste registrering viste at hele 5 053 barn står på venteliste til barnehageplass.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til kontantstøtte med 745 mill. kroner og øke bevilgningen med 75 mill. kroner til ventestøtte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovendring som avvikler kontantstøtteordningen fra 1. august 2021. Kontantstøtte/ventestøtte kan gis inntil barnehageplass er tilbudt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i partiets alternative statsbudsjett å fjerne adgangen til kontantstøtte ut over den måneden en får barnehageplass, slik at en ikke lenger mottar kontantstøtte lenger enn til barnehageplass er gitt. Disse medlemmer vil innføre denne reduksjonen med virkning fra 1. august 2021, og viser til Spørsmål 110 til Finansdepartementet fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes forslag til alternativt statsbudsjett for 2021, der det foreslås å avvikle kontantstøtten. Barnehager kan utgjøre en viktig forskjell for barn med en vanskelig hjemmesituasjon, og for barn og familier som trenger norskopplæring og å bli integrert i det norske samfunnet. At kontantstøtten subsidierer kvinner for å være hjemme, hindrer mødre fra å komme ut i arbeidslivet og barna fra å integreres i barnehagen. Effekten forsterkes når barnehagene blir dyrere, samtidig som kontantstøtten har økt. Disse medlemmer mener at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel med hensyn til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering og redusert barnefattigdom.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 340 L (2017–2018), der partiet ikke støttet regjeringens forslag om å innføre en såkalt fleksibel kontantstøtte. LO og NHO advarte i høringen om at dette vil kunne føre til at flere kvinner jobber deltid, i stedet for heltid. At mange kvinner jobber deltid, er blant de største hindrene for likestilling i arbeidslivet og gjør at kvinner blir mer økonomisk avhengig av sin partner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at avviklingen av kontantstøtten vil medføre økt etterspørsel etter barnehageplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor antall barnehageplasser økes med 2 900 og prisen reduseres med 2 800 kroner pr. år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 407 mill. kroner ut over regjeringens forslag på rammeområde 18 til å bygge 3 800 flere barnehageplasser.

2.6.6 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 413 mill. kroner for å øke barnetrygden med 300 kroner i måneden for barn opp til fylte seks år fra 1. september 2021. Økningen utgjør 3 600 kroner i året, og vil gi en helårseffekt i 2022 på anslagsvis 1,1 mrd. kroner. Ellers er satsene uendret. Med de nye satsene og prognosen for antallet barn med rett til barnetrygd foreslår regjeringen en bevilgning på 17,35 mrd. kroner. Komiteen viser til at målet med barnetrygden er at den skal bidra til å dekke utgifter til å forsørge barn, og den er hjemlet i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 14 S (2019–2020), hvor det står:

«Flertallet mener at vi likevel har utfordringer som må løses. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdom er økende, særlig i storbyer. Flertallet er opptatt av at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, skal ha de samme mulighetene som alle andre. Flertallet mener at arbeid og utdanning gir den beste muligheten til å komme ut av fattigdom. Barn fra innvandrerfamilier kommer høyt opp på statistikken over barn i lavinntektsfamilier. Derfor har regjeringen satt i gang en inkluderingsdugnad for å gi nyankomne bedre mulighet til å delta i arbeidslivet, og derfor vil regjeringen innføre en ordning med gratis aktivitetstilbud en gang i uken, da alle barn skal ha mulighet til en meningsfull fritid og å skaffe seg venner og nettverk. Flertallet er glad for at regjeringen satser sterk på kvalitet i skolen og i barnehagen, da mestring av grunnskole er en viktig forutsetning for å skaffe seg utdanning og arbeid. Flertallet mener det er en prioritet å bruke midler på å gi barn i lavinntektsfamilier mulighet til å gå i barnehage, i skolefritidsordning og delta på sommerferie. Derfor har regjeringen hevet barnetrygden.»

Flertallet merker seg at de underliggende årsaker til nivået på barnefattigdom fortsatt er de samme, og at det fortsatt er barn fra innvandrerfamilier og enslige forsørgere som kommer høyt på statistikken over barn i lavinntektsfamilier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener SFO er en viktig arena for integrering, forebygging og utjevning av sosiale forskjeller, men mange barn i lavinntektsfamilier får ikke et SFO-tilbud fordi foreldrebetalingen er for høy. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår å bevilge 25 mill. kroner til å utvide inntektsgradert foreldrebetaling i SFO til 3. og 4. trinn, og 3 mill. kroner til å tilrettelegge for at friskoler kan tilby inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for 1.–4. trinn. Videre foreslår regjeringen 15,2 mill. kroner til et forsøk med gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fra 1. september.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et av de mest treffsikre tiltakene for å få barnefamilier ut av fattigdom, er økt barnetrygd. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke barnetrygden kraftig med en helårseffekt på 1,49 mrd. kroner, samt å innføre søskentillegg med 25 pst. av ordinær sats i tillegg per barn fra og med det tredje barnet. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, reverserer vi regjeringas forslag til økning bare for de opp til seks år, og øker barnetrygda for alle.

Dette medlem viser til at mange av de fattigste barna under dagens regjering ikke får nyte godt av økninger i barnetrygden. Dette medlem viser til at regjeringen ikke har foreslått å endre loven når den har økt barnetrygden for småbarnsfamilier, men kun har økt de veiledende satsene, noe som på ingen måte garanterer at familiene får mer å leve av. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også vil fjerne kommunenes mulighet til å regne barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Dette medlem viser til at det i mange kommuner er slik at man kan spare penger ved å hindre barnetrygden i å nå frem til de aller fattigste familiene, som går på sosialhjelp, gjennom såkalt avkortning av sosialhjelpen. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det på ramme 18 foreslås 400 mill. kroner til lavinntektsfamilier i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at barnetrygden ble økt for første gang på 20 år i mars 2020 og vil økes ytterligere i 2021 med 3 600 kroner årlig for barn opp til fylte seks år fra september 2021. Det er foreslått 413 mill. kroner til tiltaket i 2021, helårseffekten av økningen er anslått til 1,1 mrd. kroner. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode. Dette gjøres ved å heve de veiledende satsene for sosialhjelp tilsvarende økningen i barnetrygden.

Disse medlemmer viser til at barnetrygden er viktig for å sørge for at færre barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og at det å investere i barna og familiene er å investere i fremtiden.

Disse medlemmer peker på at Sosialistisk Venstrepartis intensjon om å fjerne kommunenes mulighet til å regne barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp krever lovendring. En slik lovendring vurderes ikke som et treffsikkert eller et godt tiltak for å bedre levekårene til barnefamilier som mottar sosialhjelp. Lovendring kan bidra til at kommunen i mindre grad gjør individuelle vurderinger av hva som er forsvarlig livsopphold for sosialhjelpsmottakeren og barn i husstanden. Dette kan føre til standardisering av stønadsnivået.

2.6.7 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapitlet dekker tilskudd til forskjellige tiltak for barn og familier og består av ulike poster. Forskning, tiltak for barn og unge i større bysamfunn, en nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, utviklingstiltak i kommunene, barne- og ungdomsorganisasjoner, utviklingsarbeid og internasjonalt samarbeid er tiltak som dekkes under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen i 2020 la frem strategien «Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023)». Disse medlemmer viser til at samarbeidsstrategien inneholder en rekke satsinger for å styrke barn og ungdom i familier med svak økonomi. Regjeringen foreslår å øke barnetrygden og engangsstønaden, viderefører og utvider forsøk med fritidskortet, samt styrker Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Samtidig utvider regjeringen det vellykkede programmet Familie for første gang (Nurse Family Partnership). Disse medlemmer merker seg at strategien rommer tiltak for 743,8 mill. kroner, og at deler av midlene er friske i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sluttrapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet, knyttet til utprøvingen av programmet «Familie for første gang». Disse medlemmer viser også til høringssynspunkter fra Norsk Sykepleierforbund, Jordmorforbundet NSF og Landsgruppen for Helsesykepleiere NSF.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at programmet samarbeider og samhandler med det kommunale helsestasjonstilbudet. Dette både for å sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud, og for å sørge for en best mulig ressursbruk både av fagpersonale og økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at mange unge opplever press og bekymringer i hverdagen, og stadig flere ungdommer rapporterer om psykiske helseplager. Regjeringen la derfor i juni 2019 frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som skal snu denne utviklingen og bidra til at unge mestrer eget liv. Flertallet viser til at et viktig mål med opptrappingsplanen er at barn og unge skal mestre egne utfordringer og leve gode liv. Det krever at de blir sett og hørt, og får tatt i bruk egne ressurser. Det forebygger både helseplager og frafall fra skolen.

Flertallet viser til at barn lever livene sine på nett og tilbringer mye tid i sosiale mediekanaler. Man må derfor å se på muligheten for å oppdatere lovverk for å beskytte barnas forbrukerrettigheter, samt utarbeide en strategi på tvers av departementer for en helhetlig innsats for å beskytte barn på nett. Flertallet viser videre til at det er flere tjenester som allerede jobber med å beskytte barn på nett, men at det er nødvendig å samle disse tjenestene og bedre koordinere dem for å sikre forsvarlig og god kvalitet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til å utvide et pilotprosjekt med foreldrestøtte til foreldre med tenåringer. Disse medlemmer forutsetter at prosjektet samordnes med den enkelte kommune, slik at både personellmessige og økonomiske ressurser brukes på beste vis, der det er behov.

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter nå. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle, og at det finnes aktiviteter som gir mening i hverdagen. Ordningen med fritidskort imøtekommer ikke dette behovet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å redusere bevilgningen til tekniske løsninger, oppfølging av kommunene og følgeevaluering i forbindelse med nasjonal fritidskortordning med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til foreldrestøttende tiltak.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Der foreslås det å øke tilskuddet til frivilligsentralene med 10 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Dette vil kunne gi mange nye frivilligsentraler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at svært mange nordmenn bor eller ferierer i Spania. Flertallet mener derfor at det fremdeles er viktig å satse på frivillighet her. Flertallet viser til merknad under kap. 315 post 60.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for at andelen barn i familier med vedvarende lav inntekt fortsetter å øke. Fattigdommen i byene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, men det er ikke alltid tiltakene treffer de barna som trenger det mest. Gjennom å foreslå en økning på 3 mill. kroner utover regjeringens forslag, ønsker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har særskilte behov, og de som tilhører utsatte ungdomsgrupper og -miljøer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener ordningen med barne- og ungdomstiltak er en viktig ordning som bør utvides til å gjelde flere byer og steder, og til å gi flerårig støtte til for eksempel Fellesverkene i regi av Røde Kors. Dette medlem viser derfor til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem peker videre på at rundt 90 kommuner står uten en åpen og gratis møteplass for ungdom, som fritidsklubber, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 100 mill. kroner i bidrag til kommunene for å opprette og drive slike fritidstilbud.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det gode arbeidet som skjer rundt om i landet som en følge av bevilgninger fra Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, som i dag forvaltes av Bufdir. Denne ordningen er betydelig styrket de seneste årene. Den var på om lag 100 mill. kroner i 2014 og i fjorårets budsjett er den på om lag 310 mill. kroner. Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for at barn opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Alle barn skal få muligheten til å ha det gøy på fritiden sammen med jevnaldrende. Flertallet viser til at ferietilbud er også viktig for at barn og foreldre blir inkludert og får nye sosiale nettverk. Ferie gir et pusterom og mulighet til å være sammen og gjøre morsomme ting. Derfor er det viktig at de som selv ikke har råd til å dra på ferie, kan få tilbud om dette. Flertallet merker seg at de inngripende smitteverntiltakene har særlige konsekvenser for utsatte og sårbare barn og unge, og kan føre til økt utenforskap. Det er derfor ekstra viktig at organisasjoner og andre aktører tilbyr aktiviteter som bidrar til sosial deltagelse og inkludering. Flertallet er derfor svært positive til at det bevilges ytterligere 38,5 mill. kroner i 2021 til å styrke ordningen.

Flertallet viser til at alle barn skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. Fritidskortordningen vil bidra til at flere barn kan bli inkludert i organiserte fritidsaktiviteter. Flertallet viser til at det i 2019 ble startet utprøving av fritidskortordning. I 2020 ble det bevilget 60 mill. kroner til en utvidelse til flere kommuner. Flertallet viser til at regjeringen øke bevilgningene med 120 mill. kroner til å videreføre og utvide prøveprosjektet med en nasjonal fritidskortordning i 2021. Det innebærer at det totalt er satt av 180 mill. kroner til prosjektet i 2021.

Flertallet viser videre til at prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning er foreslått videreført og utvidet i 2021. Flertallet foreslår at Sokndal, Kvinesdal, Drammen, Råde, Kautokeino, Stord, Bømlo og Fitjar er blant kommunene som får tilbud om å bli inkludert i prøveprosjektet i 2021. Prøveprosjektene i Stord, Bømlo og Fitjar søkes om mulig gjennomført som et fellesprosjekt mellom disse tre kommunene, slik at det kan høstes erfaringer med samarbeid over kommunegrensene.

Dersom kommunene ikke kan gjennomføre prosjektet i 2021, må Bufdir finne andre kommuner som er i stand til å gjennomføre prosjektet på en tilfredsstillende måte.

Flertallet ønsker at av øvrige kommuner som skal velges av Bufdir, bør kommuner som har kommunal egenandel eller kan stille med ekstern finansiering i tillegg til det statlige tilskuddet, prioriteres.

Flertallet viser til at regjeringen skriver i proposisjonen at for å lykkes med inkludering av barn og unge fra lavinntektsfamilier i sosiale aktiviteter, må stat, kommune, frivillig sektor og næringslivet samarbeide. Blå Kors Barnas stasjon er et tilbud til familier med barn 0–12 år i sårbare livssituasjoner, ofte knyttet til lavinntektsutfordringer, psykisk helse og rus. Bevilgningen til Blå Kors-tiltaket Barnas stasjon er konkret nevnt videreført i 2021, men det anføres at tilskuddsnivået må vurderes på bakgrunn av konkret søknad. I komiteens budsjetthøring trakk Blå Kors frem at de ønsker å etablere filialer av Barnas stasjon flere steder. Flertallet ber om at dette kan komme i betraktning ved behandling av søknaden fra Blå Kors.

Flertallet vil også peke på det viktige arbeidet organisasjonen MOT gjør med å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge, og vil understreke viktigheten av at organisasjonens tilskudd på posten opprettholdes.

Flertallet viser til man gjennom nasjonal tilskuddsordning gir tilskudd til etablering og videreutvikling av utstyrssentraler i kommunene. Det finnes ingen faste tilskuddsordninger for drift av utstyrssentralene. Bufdir har utarbeidet en god veileder for etablering av utstyrssentraler. Sentralene bidrar til at mange som ellers ikke hadde hatt mulighet til det, kan delta på ulike aktiviteter. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere kriteriene for tildeling fra denne tilskuddsordningen, for å se om drift av sentralene også kan komme inn under disse kriteriene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forskjellene i Norge øker, og at barn og unge rammes særlig hardt. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om en fortsatt prøveordning med fritidskort, der 120 mill. kroner er ment å skulle dekke videreføring, utvidelse, arbeid med tekniske løsninger, oppfølging av kommuner og følgeevaluering av kortet som er satt ut i forsøk i noen kommuner. Disse medlemmer mener det er akutt behov for tiltak for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter nå, og at utviklingen av dette prosjektet både er tidkrevende, byråkratisk og at det vil ta mange år før alle landets barn og unge vil kunne nyte godt av dette. I snitt kunne hver kommune i hele Norge fått 328 000 kroner til bidrag til lag og foreninger som inkluderer barn og unge som trenger det, ved at pengene ble fordelt på kommunene i stedet for regjeringens prioritering av en ny ordning som nå testes ut i noen få kommuner.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringens Strategiutvalget for idrett (Fjørtoft-utvalget) i sin innstilling juni 2017 advarte mot en slik type ordning:

«Det er idrettslag i hele landet som hver dag gjør en ekstra innsats for at barn skal kunne fortsette med idrett uavhengig av familiens økonomi gjennom å finne ordninger for kontingent, treningsavgift, utstyr, reisekostnader og andre økonomiske barrierer. Trenere, oppmenn og ledere som har møtt denne utfordringen i idrettslaget vet at den må håndteres med varsomhet. For at barna skal fortsette med idrett, må noen i idrettslaget se utfordringen og finne løsninger før barnet allerede har sluttet. Ofte blir dette ordnet uten ekstern bistand, men i mange tilfeller kontakter idrettslaget kommunen for å få den mindre pengestøtten nødvendig for at barnet skal kunne fortsette.

Dette initiativet og ansvaret som finnes i idrettslagene må ivaretas og understøttes. Den dugnaden som skjer hver dag ute i idrettslagene kan ikke erstattes med en ny støtteordning eller gjennom forsøk på overstyring av eksisterende støtteordninger. Det som derimot trengs er å sikre at det finnes et ekstra alternativ i de tilfeller idrettslaget ikke klarer å løse denne utfordringen internt. Norsk idrett vet hva som fungerer i mange kommuner i dag: Idrettslaget bør kunne kontakte kommunen og kunne få – uten å ha krav på – mindre summer i støtte slik at de barna det gjelder kan fortsette i idrettslaget.»

Disse medlemmer vil at barn og unge sikres inkluderingstiltak raskt, og at dette skjer gjennom en betydelig økning av aktivitetsstøtten til organisasjonene med 350 mill. kroner i momskompensasjon. Disse medlemmer foreslår i tillegg 30 mill. kroner som bidrag til aktivitetstilskudd gjennom kommunene, til sikring av barn og unges deltakelse. Det vises til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til gaveforsterkningsordningen under spillemidlene tilsvarende.

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter nå. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle, og at det finnes aktiviteter som gir mening i hverdagen. En ordning med fritidskort imøtekommer ikke dette behovet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å redusere bevilgningen til utvidelse av prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning under post 61 med 40 mill. kroner.

Komiteen viser til at Blå Kors Barnas stasjon er et tilbud til familier med barn 0–12 år i sårbare livssituasjoner, ofte knyttet til lavinntektsutfordringer, psykisk helse og rus. Bevilgningen til Blå Kors-tiltaket Barnas stasjon er foreslått videreført i 2021, men det anføres at tilskuddsnivået må vurderes på bakgrunn av konkret søknad. I komiteens budsjetthøring trakk Blå Kors frem at de ønsker å etablere filialer av Barnas stasjon flere steder. Komiteen ber om at dette kan komme i betraktning ved behandling av søknaden fra Blå Kors.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget en økning på 2 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener Blå Kors-ferier er et verdifullt landsdekkende tilbud til sårbare og vanskeligstilte barnefamilier. Blå Kors melder om at de i år har fått om lag 3 200 søknader, men de har kun hatt kapasitet til å gi tilbud til 1 400 personer; dvs. under halvparten av kvalifiserte søkere. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å styrke tilbudet, og foreslår derfor å øke budsjettposten med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett 3 mill. kroner til BUA/utstyrssentraler ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at antall barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge, er økende, og omfatter i dag over 110 000 barn og unge. Familiefattigdom er komplekst og sammensatt, og kan ha store negative konsekvenser for barn og unges levekår. Dette medlem mener tilskuddsordningen er en viktig ordning som skal bidra til at barn fra lavinntektsfamilier får ferie, fritid og mestringsaktiviteter. For at tiltakene som iverksettes faktisk skal bidra til en positiv endring i barnas liv, er det viktig at tilbudet som gis, oppleves som forutsigbart, ikke-stigmatiserende og meningsfullt for barna som deltar, og deres familier. Dette medlem viser til at Redd Barna sitt arbeid i dag finansieres gjennom årlige enkeltsøknader til tilskuddsordningen, noe som gjør tilbudet sårbart. Dette medlem mener derfor at Redd Barna bør sikres øremerket støtte på lik linje med andre organisasjoner som Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon, og foreslår at 10 mill. kroner innenfor tilskuddsordningens ramme går til dette. Dette medlem peker videre på at rundt 90 kommuner står uten en åpen og gratis møteplass for ungdom, som fritidsklubber, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 100 mill. kroner i bidrag til kommunene for å opprette og drive slike fritidstilbud.

Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at gjennom tilskuddsordningen tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn styrkes kommunenes arbeidet med tidlig innsats og samhandling på tvers av tjenester. Tilskuddet har som formål å utvikle kommunale modeller og arbeidsmetodikk for samhandling på tvers av tjenester slik at barn, ungdom og familier skal oppleve helhetlige tilbud i kommunene. Bufdir erfarer at kommunene som tildeles tilskudd, har god måloppnåelse, men samtidig ser Bufdir at et stort antall av landets kommuner nå har mottatt statlig tilskudd til slikt arbeid. Flertallet viser til at det derfor kan forventes at tilsiget av nye søkerkommuner vil reduseres i årene som kommer.

Flertallet er opptatt av å styrke tilbudet til volds- og overgrepsutsatte barn og deres familie. Flertallet ønsker derfor å øker tilskuddet til Stine Sofie Senteret med 2 mill. kroner. Det omprioriteres 2,0 mill. kroner fra kap. 846 post 62 til Stine Sofies Stiftelse, kap. 840 post 73.

Flertallet foreslår også å omprioritere 2 mill. kr fra kap. 846 post 22 til kap. 846 post 71 til Snakkompsyken.no/Blå Kors.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til foreldrestøttende tiltak over kap. 846 post 21, som også kan overføres denne posten.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at barne- og ungdomsorganisasjonene er en bærebjelke i demokratiet i tillegg til å være et fristed der barn og unge kan følge sine egne interesser og bestemme over sin egen hverdag. Disse medlemmer viser til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) sitt høringsinnspill, hvor det fremkommer at koronapandemien og smitteverntiltak har ført til aktivitetsstans, økonomiske tap og vervekrise. To av tre organisasjoner forventer medlemsfall, og tre av fire har opplevd økonomiske tap ifølge undersøkelser gjennomført av LNU. Resultatet er at barn og unge får færre møteplasser og dårligere muligheter i en tid hvor hverdagen allerede er preget av pandemien.

Disse medlemmer mener det er uheldig at barne- og ungdomsorganisasjonene ikke blir kompensert for bortfall av sine inntekter da de ikke oppfyller regjeringens snevre kriterier. Disse medlemmer frykter en varig reduksjon i organisasjonenes muligheter til å skape fritidsaktiviteter for barn og unge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil sikre at barne- og ungdomsorganisasjonene raskt kan igangsette aktiviteter når smitteverntiltakene og pandemien avtar.

Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjoner med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den enkleste og mest treffsikre måten å styrke den unge frivilligheten på, er å øke ordninger som gir organisasjonene frie midler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil øke frivillighetens muligheter til å drive sine aktiviteter gjennom full momskompensasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å kutte økningen på 10 mill. kroner i frie midler til barne- og ungdomsorganisasjonene som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett, og kun legger opp til en prisjustering. LNU frykter med det et varig fall i organisasjonenes muligheter til å skape meningsfulle fritidsaktiviteter for barn og unge, fordi de ikke har økonomiske muskler til å håndtere krisa. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor vi foreslår å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører for å sikre deltakelse for barn og unge, og de er en arena for medvirkning og demokratisk praksis. Flertallet viser til at i overkant av 161 mill. kroner ble utbetalt som tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene i 2019. Dette går til nasjonal og internasjonal grunnstøtte og til driftsstøtte til LNU, Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede. 92 organisasjoner fikk nasjonal grunnstøtte, og 31 fikk internasjonal grunnstøtte. Grunnstøtten skal blant annet legge til rette for at barn og ungdom deltar i barne- og ungdomsorganisasjonene, og sikre organisasjonene som arena for aktivitet, fellesskap, medvirkning og erfaringer med demokratiske spilleregler. I budsjettet for 2020 var det satt av over 166 mill. kroner til formålet. Flertallet viser til at ordningen blir videreført i 2021. I Prop. 127 S (2019–2020) ble det i tillegg gitt 10 mill. kroner ekstra til nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner i 2020 for å hjelpe organisasjonene med tapene de led som følge av covid-19.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdom er særlig økende i storbyer. Disse medlemmer er opptatt av at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, skal ha de samme mulighetene som alle andre. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor satser tungt på samarbeidsstrategien for barn og unge der målet er å øke deltagelsen for barn og foreldre på alle viktige arenaer i barnas oppvekst og å dempe levekårsulempene forbundet med en oppvekst med svak økonomi. Disse medlemmer viser videre til at det langsiktige målet er å forebygge at fattigdom går i arv fra foreldre til barn. Det er også et mål å få til en bedre samordning av innsatsen i offentlige sektor samt å utvide samarbeidet med frivillighet, næringsliv og sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

post 71 utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Flertallet viser til at Snakkompsyken.no i regi av Blå Kors skal være et tilbud til de barn og unge som av ulike årsaker trenger gode voksne å henvende seg til når hverdagens mange utfordringer kan oppleves som tunge og utfordrende. Flertallet viser videre til at etableringen av Snakkompsyken.no har skjedd med et bakteppe hvor mange undersøkelser sier noe om hvordan ungdom har det. Ungdata-undersøkelsen konkluderer med at norsk ungdom generelt har det bekvemt, og de fleste har det de trenger fysisk. Det som imidlertid er bekymringsfullt, er at et økende antall svarer de sliter med depresjon og psykiske problemer. Flertallet viser til at Blå Kors samarbeider nært med ABUP (Avdelingen for barn og unges psykiske helse) ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, hvor ansatte fra ABUP er til stede på chatten for å veilede og gi råd. Ut over dette er chatten bemannet med fagpersoner fra Blå Kors. Flertallet har under budsjettbehandlingen i komiteen blitt enige om å omprioritere 2,0 mill. kroner fra kap. 846 post 62 til kap. 846 post 71. Midlene øremerkes Blå Kors-tiltaket Snakkompsyken.no.

Post 72 (Ny) BUA-utstyrsbibliotek

Komiteen vil understreke behovet for at barn og unge sikres muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Gratis utlån av sports- og friluftsutstyr er et viktig bidrag for å få alle med i aktivitet, redusere sosiale forskjeller, og BUAs modell er også miljømessig smart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ifølge departementet er kun 2/3 av søknadene om utstyrssentral for 2020 innvilget. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 45 mill. kroner til flere BUA utstyrssentraler.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 3 mill. kroner til BUA utstyrssentraler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 400 mill. kroner ekstra til kommunene for å redusere barnefattigdom, inkludert kommunale tiltak som støtte til utstyrssentraler.

2.6.8 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

Komiteen viser til at Norge deltar i EU-programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+ (2014–2020). Komiteen viser til at EU har foreslått et nytt Erasmus+-program for perioden 2021–2027 som Norge tar sikte på å delta i. Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet dekker ungdomsdelen av programmet der formålet er å gi ungdom mulighet til å delta aktivt i samfunnet, både gjennom økt samfunnsengasjement og deltakelse i demokratiske prosesser.

Komiteen viser videre til at tidligere program har gode resultater når det gjelder å inkludere ungdom med ulik bakgrunn, og at det slik kan være et viktig tiltak for å nå målet om å øke deltakelsen i sosiale aktiviteter blant barn som vokser opp i familier med lav inntekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at koronapandemien forsterker faren for utenforskap. Disse medlemmer viser til de gode erfaringer eksempelvis Vestland fylkeskommune har hatt med å gi ungdommer arbeidstrening, økt selvtillit og motivasjon med bruk av EU-programmet European Voluntary Service, og vil anmode om at regjeringen sørger for at Norge også skal ta del i neste programperiode, der tiltaket har skiftet navn til European Solidarity Corps.

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at posten dekker lønn og andre driftsutgifter ved det internasjonale kontoret som forvalter ungdomsdelen av EU-programmet for ungdom, utdanning og opplæring. Komiteen viser til at posten er økt med 2 mill. kroner i forbindelse med den norske deltakelsen i den nye programperioden for Erasmus+.

2.6.9 Kap. 848 Barneombudet

Komiteen viser til at Barneombudet har et viktig samfunnsoppdrag. Ombudets hovedoppgave er å fremme interessene til barna overfor det offentlige og det private, og følge med på utviklingen av oppvekstsvilkårene for barn. Komiteen merker seg at Barneombudets fokusområder i 2021 vil være ny barnevernslov, barn i barne- og ungdomspsykiatrien, kommunale psykiske helsetjenester for barn, og arbeid med tryggere digital hverdag for barn. Bevilgningen på posten skal gå til å dekke lønn og andre driftsutgifter knyttet til ombudets arbeid.

2.7 Barnevernet

2.7.1 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

2.7.2 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen støtter opp om kompetansestrategien for det kommunale barnevernet og merker seg at det skal dekke statsforvalteren sin oppgave med å koordinere kompetansetiltak overfor kommunene, legge til rette for samarbeid i kommunale læringsnettverk og følge opp kommuner med store utfordringer i barnevernet. Komiteen er positiv til at departementet vil heve kvaliteten på det forebyggende arbeid i barnevernet, og at satsingen på en grunnmodell for hjelpetiltak for å forebygge akuttsaker og saker som gjelder omsorgsovertakelse, videreføres og styrkes med 3 mill. kroner på kap. 854 post 61. Komiteen mener det er viktig å styrke tjenestene til sårbare barn og familier som trenger spesiell oppfølging.

Komiteen er positiv til at arbeidet til rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk styrkes, og at departementet har økt bevilgningen med 5,5 mill. kroner.

Komiteen er positive til at det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,25 mill. kroner for å forbedre tjenestetilbudet til den samiske befolkningen.

Komiteen viser til at Brobyggerprogrammet ønsker å bidra til at kommunale barneverntjenester lykkes med sine lovpålagte oppgaver. Programmet, skal bidra til bedre samarbeid og likeverdig dialog mellom foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten. Komiteen mener dette er et viktig arbeid og helt nødvendig for å gi et godt tilbud til barn som trenger det. Programmet har tidligere fått startpenger over statsbudsjettet. Det gjenstår et behov hvis Brobyggerprogrammet skal implementeres nasjonalt.

Komiteen viser til at Den europeiske menneskerettsdomstolen ved flere anledninger har slått fast at Norge ikke har ivaretatt retten til familieliv mellom foreldre og barn godt nok, etter en offentlig omsorgsovertagelse. Komiteen ser derfor positivt på tiltaket til Norsk Fosterhjemsforening, og vil understreke viktigheten at dette tiltaket får økonomisk forutsigbarhet til å nå ut bredt med sine verktøy og tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Fosterhjemsutvalget nedsatt 21. april 2017 leverte sin NOU «Trygge rammer for fosterhjem» for to år siden, 18. desember 2018. Utvalget bekrefter behovet for reformer i fosterhjemsomsorgen, og foreslo endringer i rammebetingelser og økonomi, samarbeid og oppfølging i form av tiltak, og hjelp og støtte tilpasset barnets og fosterfamilienes behov. Flertallet etterlyser en oppfølging med regjeringens syn på de fremlagte tilrådingene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barns rett til å bli hørt i spørsmål som berører dem, følger av Grunnloven § 104, og det er samfunnet sin plikt å sørge for at dette blir reelt i hvert barn sitt tilfelle. Barn og ungdom som samfunnet har overtatt omsorgen for, har sin medvirkningsrettighet nedfelt i barnevernloven § 1-6.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 854 post 61 om viktigheten av barns medvirkning. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås 5 mill. kroner til et nytt program for barns medvirkning og kunnskap i barnevernet.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen merker seg at tall fra SSB viser at kommunene bruker mer ressurser på barnevern. I perioden 2013–2019 har årsverkene økt i underkant av 30 pst. Dette tilsvarer ca 1 400 årsverk. Komiteen merker seg at departementet fortsatt øremerker årsverk og viderefører tilskudd til ca 1 020 årsverk i kommunene, og at det er foreslått 820 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget igjen har uttrykt bekymring for barnevernet, og at vi svikter de som trenger det mest. Rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner og dommer i EMD bekrefter dette. Høyreregjeringen tar ikke situasjonen på alvor, og avviser det viktigste: økt innsats for flere ansatte med mer tid til barn og foreldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å øke antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever verdien av private ideelle virksomheter som et viktig supplement til det offentlige, og mener videre at disse må sikres langsiktige avtaler. Det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. Det er en bekymring blant de som skal sette barnevernsreformen ut i livet, at ressursene ikke vil strekke til. Dette gjelder både bemanning og midler. Disse medlemmer vil styrke det offentlige barnevernet og trappe ned bruken av de kommersielle tjenestene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 230 mill. kroner til styrking av bemanningen i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at førstelinja i barnevernet er under press, med høy turnover og stor arbeidsbelastning. Ulike rapporter som avdekker svik og svikt i barnevernet, tyder på at omfanget av krav og oppgaver har økt mer enn bemanningen. Disse medlemmer understreker derfor behovet for et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse». Dette medlem merker seg at flere høringsinstanser kommer med kritikk om at finansieringen ikke er tilstrekkelig. Barneombudet viser i sitt høringsinnspill til at planen ikke forplikter kommunene til å utvikle lavterskeltilbud til barn og unge. Planen gir heller ingen føringer på hva et lavterskeltilbud skal inneholde. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der vi dobler den særskilte satsingen på rus og psykisk helsearbeid i kommunene i forhold til regjeringens forslag, 100 mill. kroner i økte rammer.

Dette medlem viser til Barneombudets innspill om at 20 mill. kroner som er satt av til helsekartlegging av barn under barnevernets omsorg, ikke er tilstrekkelig da det vil kreve 74 mill. kroner å innføre dette. Dette medlem viser til at vi i dag ikke har en slik rutinemessig helsekartlegging, og at Barneombudet i sitt høringsinnspill viser til at dette fører til at det offentlige overtar omsorgen for mange barn hvor de ikke vet hva barnet trenger av hjelp og oppfølging. Dette medlem viser til at Barneombudet ber om en styrking på 15 mill. kroner i 2021 for at flest mulig barn kan få hjelp i 2021. Barneombudet peker på at det må skje en videre styrking i tråd med utbygging av tjenesten. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås en styrking på 10 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2021 til dette arbeidet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for innføring av helsekartlegging av barn i barnevernet i hele landet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 253,3 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å øke bemanningen med 250 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen mener arbeid med å bedre skolesituasjonen for barn i barnevernet og hindre frafall i videregående skole er viktig, og er derfor fornøyd med at hjelpetiltaket Skolelos videreføres.

Komiteen er positiv til at Alarmtelefonen for barn og unge, som Kristiansand kommune er driftsansvarlig for, får økte midler, 8 mill. kroner. Den har fått stor pågang etter covid-19. Tilbudet er forsterket med døgnåpen chattetjeneste og telefontjeneste.

Komiteen viser til at en av de viktigste jobbene Norge som samfunn har, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst. Vi vet at en god barndom har betydning for hele livet. Komiteen viser til at Stortinget de siste årene har iverksatt mange tiltak for å sikre at barn som barnevernet må overta omsorgen for, skal få det best mulig. Likevel viser tilsyn, forskning og tilbakemeldinger fra barnevernsbarna selv at barnas rett til å bli hørt ikke blir fulgt godt nok opp.

Komiteen viser til at barn i barnevernet i dag har en rett til å medvirke. Barneverntjenesten er forpliktet til å ivareta barnets medvirkning og innflytelse i alle avgjørelser som berører barnet. Barneverntjenesten skal involvere barnet gjennom hele sakens forløp. Medvirkning må likevel forstås som en del av flere prosesser, og er som hovedregel en viktig brikke i barnets eget liv. Komiteen viser til at det de siste årene også har vært viktig med medvirkning inn i tjenesteutviklingen. Medvirkning på tjenestenivå innebærer at brukere i en tjeneste er med på å peke på utfordringer og forbedringspotensialet en konkret tjeneste har.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen er opptatt av forebygging og har bidratt til etablering av hjelpetelefon for foreldre og bruk av støtteverktøy i kommunene som skal gjøre det lettere å oppdage og følge opp utsatte barn. Under utbruddet av covid-19 har det vært en markant økning i antall henvendelser til Alarmtelefonen. For 2021 foreslår derfor regjeringen 8 mill. kroner til Alarmtelefonen for barn og unge for å opprettholde en døgnåpen telefon- og chattetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i helse- og omsorgssektoren finnes det i dag mange brukerråd, brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter som bidrar til denne utviklingen, det samme kan ikke sies om barneverntjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til representantforslaget om kvalitetsreform i kommunalt barnevern (Dokument 8:84 S (2018–2019), jf. Innst. 324 S (2018–2019)), der det ble foreslått å styrke brukermedvirkningen i alle deler av barnevernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:52 S (2020–2021), hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en norm om at alle barneverntjenester i Norge skal opprette kommunale brukerråd der barn er inkludert. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner i tilskudd til opprettelsen av slike kommunale brukerråd, samt 5 mill. kroner til et eget utviklingsprogram for systematisk mer medvirkning i barnevernet.

Dette medlem viser til at det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Dette medlem viser til at mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit med minoritetsbefolkningen. Dette medlem foreslår at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å ansette mangfoldskontakter i barnevernet.

Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

Komiteen mener videreutdanningstilbudet for barnevernsansatte er viktig, og bevilgningen på 26,7 mill. kroner skal brukes til at kommunale arbeidsgivere kan få dekket vikarutgifter o.l., slik at ansatte får mulighet for å fordype seg i prioriterte områder som juss i barnevernet, kultursensitiv kompetanse i barnevernet og barnevernsfaglig veiledning.

Komiteen er glad for at seks videreutdanningstilbud på til sammen rundt 350 studieplasser er finansiert i 2021. Komiteen er kjent med at det er stor søknad til utdanningene.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m., kan nyttes under post 21

Komiteen mener at organisasjoner i barnevernet gir et verdifullt bidrag til tjenesten og kompetansen. Komiteen er positiv til at det er satt av 4,5 mill. kroner til Forandringsfabrikken, og at 4,5 mill. kroner er satt av til Landsforeningen for barnevernsbarn, og at det er satt av midler til SOS-barnebyer sitt fireårige prosjekt Under samme tak. Komiteen merker seg at tilskuddene må vurderes på bakgrunn av søknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 14 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn et tilskudd på 2 mill. kroner til SOS-barnebyers fireårige søskenprosjekt. Disse medlemmer vil vektlegge søskens rett til å vokse opp sammen når de plasseres i fosterhjem. Prosjektet er et samarbeid mellom SOS-barnebyer og kommunene Drammen, Lillehammer og Skien, og har som mål å etablere en ny fosterhjemsmodell som er spesielt tilrettelagt for å ivareta søsken. Prosjektet startet i 2018 og skal avsluttes i løpet av 2021.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan nyttes under post 21

Komiteen mener Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) er viktig for at familier med barn og unge som har store utfordringer, får riktig og kvalitetssikret hjelp. Sentret har et nasjonalt ansvar og skal gjøre kunnskap og forskning tilgjengelig for barnevernet og andre relevante aktører. Likeledes mener komiteen at de tre regionale kunnskapssentre for barn og unge (Nord-, Vest- og Midt-Norge) er med å kvalitetssikre og gjøre praksisnær forskning tilgjengelig innenfor barnevern og psykisk helse hos barn og unge.

Komiteen er positiv til at regjeringens innsats på LHBTIQ-feltet også gjenspeiler seg på barnevernsfeltet, og at midlene som har vært gitt over BFDs budsjett, overføres til KUD for å medvirke til at barnevernet blir en integrert del av innsatsen på LHBTIQ-feltet.

2.7.3 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteen merker seg at bevilgningen ble økt i 2020 grunnet er økning i antallet barn med sammensatte utfordringer og et omfattende omsorgs- og behandlingsbehov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg videre at departementer mener bevilgningen nå er bedre tilpasset behovet i sektoren, og at det ikke forventes at det blir behov for en ytterligere økning i tallet på barn med sammensatte behov.

Flertallet er positive til at departementet nå foreslår å øke bevilgningen på denne posten med 20 mill. kroner til arbeidet med bedre helsetjenester til barn i barnevernet, og at midlene blant annet skal brukes til å utvikle arbeidsmåter og modeller for rutinemessig tverrfaglig kartlegging av barn som plasseres utenfor hjemmet. Flertallet merker seg at departementet vil komme tilbake til endelig fordeling av midlene mellom Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak nr. 762 av 28. mai 2018, der følgende ble vedtatt:

«å be regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Disse medlemmer viser også til anmodningsvedtak nr. 301 av 17. desember 2018:

«Stortinget ber regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen.»

Disse medlemmer merker seg at det i statsbudsjettet for 2021 ikke fremgår noen konkret plan for å følge opp Stortingets vedtak, verken når det gjelder reduksjon av bruken av kommersielle barnevernsplasser, eller når det gjelder bruk av enkeltplasser. Derimot foreslår man økte bevilgninger til kjøp av private barnevernstjenester. Utviklingen begrunnes i økt aktivitet i barnevernet og flere barn enn tidligere som trenger spesialtilpassede tilbud. Disse medlemmer kan ikke se at stortingsvedtak nr. 762 av 28. mai 2018 og anmodningsvedtak nr. 301 av 17. desember 2018 er fulgt opp av regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner som skal gå til økt kompetanse i barnevernet.

Disse medlemmer viser også til at det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til helsekartlegging i regi av Barneombudet. Dette kommer i tillegg til 5 mill. kroner som foreslås bevilget på HODs budsjett. Disse medlemmer merker seg at Bufdir og Hdir i en rapport fra 2020 anbefalte å lovfeste en plikt for barneverntjenesten til å be om helsekartlegging, med en korresponderende plikt for helsetjenestene til å gjennomføre kartleggingen. At det i dag ikke er en rutinemessig helsekartlegging, fører til at det offentlige overtar omsorgen for mange barn hvor de ikke vet hva barnet trenger av hjelp og oppfølgning. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn under offentlig omsorg. Disse medlemmer ønsker at flest mulig barn må få hjelp allerede i 2021, og forventer at beløpet økes ytterligere når rammene for kartleggingen er på plass. Disse medlemmer forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for innføring av helsekartlegging over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Om lag 70 pst. av de barna som ikke kan bo sammen med sine foreldre, er plassert i fosterhjem. Dette medlem mener at rekruttering av gode og stabile fosterhjem må være en prioritert oppgave.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å styrke rekrutteringsarbeid av fosterhjem med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at å beskytte utsatte barn er et av fellesskapets viktigste oppdrag. Barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må få stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygg omsorg. Derfor trenger vi et barnevern som handler om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. For å redusere bruken av kommersielle barnevernstjenester må det statlige og ideelle barnevernet styrkes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås et nytt barnevernsløft, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 150 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og 10 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernets fosterhjemsarbeid.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen fortsatt øker kommersiell drift og bruker anbud som er uegnet til å ta vare på sårbare barn og familier. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen igjen øker bevilgningen til privat barnevern, i strid med Stortingets vedtak om å øke det offentlige og ideelle barnevern på bekostning av det kommersielle.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økningen fra 2020 til 2021 kun er prisjustering, og derfor ikke en reell økning i bevilgningen til det private barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at begges respektive partier ønsker å avskaffe anbudsregimet i barnevernet. Vi vil ha et offentlig tilbud og langsiktige avtaler med ideelle aktører i tillegg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett omprioriterer 140 mill. kroner fra kap. 855 post 22 til opptrapping av kommunalt barnevern med en samlet økning på 230 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en omprioritering av 100 mill. kroner fra kap. 855 post 22 til kap. 855 post 1. Dette medlem understreker at ideelle aktører skjermes ved omprioriteringen.

2.7.4 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

Komiteen viser til at prognosene tilsier at det vil være i gjennomsnitt rundt 24 barn i omsorgssentrene i 2021, og tallet vil kunne variere i løpet av året da det er usikkerhet knyttet til hvor mange barn som til enhver tid har behov for å bo i omsorgssentra.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten, siden det forventes å ankomme færre asylsøkere i 2021. Disse medlemmer viser også til viktigheten av at kun de som reelt er enslige, mindreårige asylsøkere, behandles som det, og at de som viser seg å være eldre, blir behandlet som vanlige voksne asylsøkere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FN. FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité kritiserer alle Norge for å diskriminere de enslige mindreårige flyktningene og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Til tross for dette forsvarer regjeringen behandlingen av de mindreårige. Dette medlem viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige får, og det andre barn i Norge får. Dette medlem viser til at omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser tydelige svakheter i styringsformen av mottakene, og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat eller legger til rette for nok søvn.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har satt av noen midler til at barnevernet skal overta omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, slik mange anbefaler. Siden det er kommet færre enslige mindreårige over 15 år til Norge, så frigir det midler og kapasitet som kan benyttes til å overføre omsorgen for denne gruppen sårbare ungdommer til barnevernet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å overføre ansvaret fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

2.7.5 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

Komiteen viser til at regjeringen fører deler av inntektene første år som utviklingshjelp i tråd med statistikkdirektivet til Developement Assistance Centre (OECD/DAC). De innenlandske utgiftene til mottak av flyktninger i dette kapitlet kan føres på kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter. 116,1 mill. kroner føres som inntekter på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten, siden det forventes å ankomme færre asylsøkere i 2021. Disse medlemmer viser også til viktigheten av at kun de som reelt er enslige, mindreårige asylsøkere, behandles som det, og at de som viser seg å være eldre, blir behandlet som vanlige voksne asylsøkere.

2.7.6 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke lønn og andre driftsutgifter til Bufdir og Bufetat Senter for administrasjon og utvikling (BSA). Komiteen merker seg at 15 mill. kroner på budsjettposten er øremerket til rekruttering av fosterhjem, og at 5,5 mill. kroner av disse flyttes til kap. 854 post 21 for å styrke statsforvalteren i arbeidet med å følge opp kommunenes rekruttering av fosterhjem i familie og nære nettverk.

Det foreslås også bl.a. 2 mill. kroner til styrking av direktoratets arbeid mot negativ sosial kontroll mot en tilsvarende reduksjon under kap. 291 post 60. Midlene skal brukes til å styrke kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og negativ sosial kontroll, som ligger under Bufdir.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

2.8 Forbrukerpolitikk

2.8.1 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen mener det er viktig å ivareta interessene til forbrukerne. Som et uavhengig interesseorgan har Forbrukerrådet en viktig oppgave med å informere forbrukerne og påvirke styresmakter, organisasjoner og næringsliv for å bidra til et forbrukervennlig samfunn. Gjennom koronapandemien har Forbrukerrådet i flere saker vært en sterk og nødvendig stemme for forbrukernes interesser.

Komiteen merker seg at meklingsoppgavene fra 1. januar 2021 blir overført til Forbrukertilsynet. Fra samme dag vil Forbrukerrådet bli en mer rendyrket interesseorganisasjon.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen merker seg at det i forbindelse med omorganiseringen av håndteringen av forbrukerklager fra 1. januar 2021 også gjøres en omfordeling av budsjettmidlene. Basisbevilgningen til Forbrukerrådet blir redusert, og en tilsvarende økning finner sted på kap. 868 post 1. Komiteen merker seg også at departementet skriver at det basert på det endelige resultatet av prosessen kan bli aktuelt å justere overføringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Forbrukerrådets basisbevilgning i 2020 ble redusert som følge av regjeringens budsjettavtale med Fremskrittspartiet. Basisbevilgningen skal blant annet dekke Forbrukerrådets bistand til forbrukere via førstelinjetjeneste, deltakelse i klagenemnder og juridisk bistand.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å styrke basisbevilgningen til Forbrukerrådet.

Post 51 Markedsportaler

Komiteen merker seg at bevilgningen til utvikling og drift av Finansportalen økes med 6 mill. kroner.

2.8.2 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

Komiteen vil understreke viktigheten av miljømerking for å stimulere til en mer miljøvennlig produktutvikling og mindre miljøbelastende forbruk. I 2019 så vi en klar økning i tallet på svanemerkede produkter på det norske markedet. Målet for 2021 er at tallet på miljømerkede produkter på det norske markedet skal fortsette å øke.

Post 70 Driftstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

2.8.3 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Komiteen viser til Meld. St. 25 (2018–2019) om forbrukerpolitikken, og Innst. 171 S (2019–2020), som ble behandlet i april i år.

Komiteen merker seg at norske forbrukere har et sterkt forbrukervern, men et mangfoldig tilbud av varer og tjenester fra hele verden utfordrer dette. Rettighetene og interessene til forbrukerne blir også satt på prøve som følge av digitalisering, nye markedsføringsmetoder og mer komplekse markeder og tjenester. Komiteen viser til at det er bred enighet om å opprettholde solide forbrukerrettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at volumet i forbrukslån har sunket vesentlig etter at gjeldsregistrene ble innført 1. juli 2019. Ifølge Finanstilsynet sank utlånene med 14 pst. frem til utgangen av første halvår 2020. Bankene peker på gjeldsregistrene som den fremste årsaken til nedgangen, ettersom de ved hjelp av registrene får bedre oversikt over forbrukernes gjeldssituasjon. Forbrukerne får også en bedre oversikt over egen økonomi. Disse medlemmer konstaterer at gjeldsregistrene dermed synes å oppfylle intensjonene.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen vurdere utvidelse av gjeldsregistrene til å omfatte all gjeld. Disse medlemmer viser til at ordningen skal evalueres i 2021, og vil be regjeringen vurdere å:

  • utvide registrene til å omfatte all gjeld

  • innlemme folkefinansieringsplattformene i regelverket

  • gi forbruker anledning til å gi samtykke til at nettbankene viser gjeldsinformasjon i forbrukerens nettbank.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens gjeldsregister ble innført så sent som i juli 2019, men at det både ble gjennomført en utredning av et offentlig gjeldsregister og fremmet et konkret forslag for Stortinget mange år tidligere. Dette ble trukket av den sittende regjeringen Solberg etter stortingsvalget i 2013.

Disse medlemmer har flere ganger påpekt behov for å utvide gjeldsregistret til å omfatte alle gjeld, slik at man raskt og effektivt skal kunne fremstille et mest mulig helhetlig bilde av den enkelte lånsøkers gjeldsgrad, og mener regjeringen bruker altfor lang tid på å vurdere utvidelser.

Post 71 Tilskudd til Reisegarantifondet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at pakkereiser er et område der forbruker er sårbar fordi det ofte gjelder store beløp som betales på forhånd. Av den grunn er det også etablert et eget lovverk for å sikre forbrukervernet, da reiseforsikringer ikke dekker økonomisk tap som skyldes konkurs. I Norge er det lov om pakkereiser og reisegaranti som skal ivareta forbrukervernet.

Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet har mottatt mange fortvilte henvendelser fra forbrukere som har fått kansellert eller utsatt sine planlagte pakkereiser grunnet covid-19 og ikke fått tilbakebetalt refusjon. Disse medlemmer viser til at vanlig praksis er at disse reisene betales i forkant, men når reisen er betalt, kan dette resultere i to nesten identiske situasjoner, som kan slå helt forskjellig ut for forbruker. Dersom forbruker har betalt en pakkereise og pakkereiseselskapet går konkurs, er forbruker dekket av reisegarantien og kan kreve refusjon fra Reisegarantifondet. I situasjoner der forbruker har betalt en pakkereise som er blitt kansellert på grunn av covid-19 og pakkereiseselskapet deretter går konkurs, er det er uklart om forbruker er dekket av reisegarantien. Dette må regjeringen avklare.

Disse medlemmer mener det er problematisk at pakkereiseloven § 43 etter sin ordlyd kan tolkes til bare å dekke avbestillinger som skyldes insolvens (konkurs), og ikke i situasjoner der reisen er avbestilt grunnet korona og selskapet går konkurs før man har fått refusjon. Disse medlemmer mener disse to situasjonene bør behandles likt, og ser behov for en avklaring på hvordan reglene skal tolkes, slik at forbrukernes interesser ivaretas.

Disse medlemmer ber om at dette oppklares, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at grunnlaget for dekning gjennom Reisegarantifondet også omfatter avbestillinger som skjer grunnet koronapandemien, og som ikke blir refundert eller levert som følge av insolvens.»

2.8.4 Kap. 868 Forbrukertilsynet

Komiteen merker seg at Forbrukertilsynets hovedoppgave er å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige vilkår i kontrakter og andre former for urimelig handelspraksis rettet mot forbrukerne.

Komiteen merker seg også at Forbrukertilsynet fra 1. januar 2021 får ansvaret for å drive en nøytral meglingstjeneste for forbrukerne og næringsdrivende i saker som ikke er omfattet av andre klageorgan. Fra samme dato overtas også ansvaret for oppgavene som Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget har med å forberede sakene til Forbrukerklageutvalget. Forbruker Europa blir også overført til Forbrukertilsynet fra 1. januar 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at markedet for forbrukskreditt har økt voldsom de siste årene, og tilsyn gjennomført av Finanstilsynet hos ledende forbrukerlånsbanker viser at respekten for regelverket er for svak. Disse medlemmer mener det er særdeles viktig med reguleringer og økt innsats for å få ned veksten i forbrukslån, og mener derfor at innsatsen mot aggressiv markedsføring av forbrukslån må styrkes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til forsterket innsats mot aggressiv markedsføring av forbrukslån.

2.8.5 Kap. 3868 Forbrukertilsynet

Post 2 Tilskudd

Komiteen merker seg at departementet foreslår å opprette en ny post 2 Tilskudd under kap. 3868 for å føre opp tilskuddet Forbruker Europa får fra EU.

2.9 Stønad ved fødsel og adopsjon

2.9.1 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at foreldrepenger sikrer stabile økonomiske rammer og gode levekår i en periode der foreldre er hjemme med helt små barn. Det gir familier mulighet til å bygge gode relasjoner og gir barn en trygg start på livet. Samtidig gjør ordningen det mulig å kombinere det å få barn med å være aktiv i yrkeslivet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gi foreldrene mulighet til å utsette foreldrepengene som de ønsker fram til barnet fyller tre år, og fjerne dagens vilkår som i noen tilfeller hindrer foreldre i å ta ut permisjonen slik det passer dem best. Disse medlemmer merker seg at endringen sørger for at ingen fedre mister foreldrepenger fordi de har søkt om utsettelse for sent.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å beholde engangsstønaden på 2018-nivå, med 63 140 kroner, slik at post 70 økes med 44 mill. kroner og post 71 reduseres med 329 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under post 71, og viser til at dette er en teknisk justering som følge av kuttet på post 71.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å erstatte dagens engangsstønad med en løpende minsteytelse for foreldrepenger på to ganger folketrygdens grunnbeløp fra 1. juli. Foreldrepenger for alle vil ifølge NOU 1996:13, NOU 2012:15, og NOU 2017:6 ha en god fordelingsprofil, likestillingseffekt og særlig styrke økonomien for enslige forsørgere. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 315 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette.

Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 63 mill. kroner ut over regjeringens forslag som et første steg mot å gi fedre selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon ved fødsel, og der partiet starter med den delen av permisjonstiden som er forbeholdt far (fedrekvoten).

Dette medlem viser til at mange familier både kjenner på at familiebudsjettet så vidt går opp, og ikke minst på at også timeplanen bare så vidt går opp. Dette medlem viser derfor til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett også foreslås 30 mill. kroner til et forsøksprosjekt med tidsklemmekonto til småbarnsfamilier. Småbarnsforeldre skal med tidskontoen fritt kunne disponere noen timer i løpet av en måned som de kan ta ut i fri.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil foreslå at engangsstønaden fordeles på flere utbetalinger, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fordele engangsstønaden på flere utbetalinger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mødre som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, får engangsstønad. Engangsstønad er et viktig tiltak for å løfte økonomien til lavinntektsfamilier. I minst 7 av 10 tilfeller hvor mor mottok engangsstønad, lever familien under eller rundt lavinntektsgrensen. En styrket engangsstønad vil gi mer ressurser til familier med svak økonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor øker engangsstønaden ved fødsel og adopsjon fra 84 720 kroner til 90 300 kroner fra 1. januar 2021. Satsen skal gjelde gjennom hele året. Økningen er anslått å gi merutgifter på 70 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer viser videre til at økningen innebærer at regjeringen vil nærme seg Granavolden-plattformens mål om å øke engangsstønaden til 1 G. Som andel av grunnbeløpet i folketrygden (G) har engangsstønaden økt fra om lag 42 pst. til over 85 pst. under denne regjeringen.

Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiets forslag om å dele opp utdelingen av engangsstønad er en overstyring og detaljstyring av familien. Disse medlemmer mener at familien selv må få bestemme hvordan de ønsker å disponere engangsstønaden, og at de derfor bør få utbetalingen i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at engangsstønaden har økt voldsomt de siste årene. Fremskrittspartiet mener dette gir uheldige signaler med tanke på integrering og sysselsetting. Derfor reduseres engangsstønaden i partiets alternative budsjett. Disse medlemmer mener også at adgangen til å heve engangsstønad sammen med andre ytelser fra Nav bør fjernes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 2530 post 70 om at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å innføre foreldrepenger for alle, som tilsvarer en sats på 206 144 kroner i året. Dette medlem viser derfor til at partiet foreslår å kutte engangsstønaden fra 1. juli 2021, og omprioritere midlene til kap. 2530 Foreldrepenger, post 70 Foreldrepenger ved fødsel.

3. Rammeområde 3 – Kultur mv.

3.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur mv.) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 3

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Kulturdepartementet

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

175 385 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 130 000

78

Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

9 810 000

79

Til disposisjon

13 020 000

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 430 000

60

Tilskudd til frivilligsentraler

206 800 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 803 920 000

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 000 000

73

Tilskudd til studieforbund m.m.

163 000 000

78

Frivillighetstiltak

23 140 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

298 973 000

86

Idrettstiltak

35 040 000

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

190 247 000

51

Fond for lyd og bilde

44 970 000

55

Norsk kulturfond

860 890 000

71

Statsstipend

10 640 000

72

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

313 480 000

73

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

158 340 000

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

323 875 000

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

271 095 000

76

Tilskudd til amatørteaterformål

22 530 000

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 843 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

38 320 000

50

Kunst i offentlige rom

12 500 000

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

266 400 000

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

99 443 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

66 690 000

22

Forsvarets musikk

49 860 000

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

23 000 000

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 654 670 000

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

74 799 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 300 000

52

Norges forskningsråd

14 480 000

71

Kultur som næring

60 750 000

72

Kultursamarbeid i nordområdene

12 820 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

83 900 000

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

2 250 000 000

78

Barne- og ungdomstiltak

59 740 000

82

Nobels Fredssenter

33 645 000

86

Talentutvikling

54 150 000

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

734 050 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

16 420 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

53 800 000

73

Språkorganisasjoner

36 445 000

74

Det Norske Samlaget

19 835 000

75

Tilskudd til ordboksarbeid

14 090 000

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

82 435 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter

79 770 000

70

Utenlandske krigsgraver i Norge

3 795 000

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

7 240 000

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 280 920 000

78

Andre museums- og kulturverntiltak

72 000 000

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

396 831 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 720 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

53 135 000

78

Arkivtiltak

9 150 000

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter

120 755 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 685 000

50

Filmfondet

552 835 000

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

41 360 000

73

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres

122 055 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

19 100 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

55 704 000

21

Spesielle driftsutgifter

2 105 000

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000 000

71

Mediestøtte

428 517 000

73

Medietiltak

24 110 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

21 053 000

79

Norsk rikskringkasting AS – NRK

6 527 586 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

70

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

51 660 000

71

Vederlagsordninger, kan overføres

228 490 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

88 928 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 965 000

Barne- og familiedepartementet

880

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 257 153 000

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

107 970 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

21

Spesielle driftsutgifter

2 621 000

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

940 232 000

75

Tilskudd til private kirkebygg

5 299 000

78

Ymse faste tiltak

15 376 000

882

Kirkebygg og gravplasser

61

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

69 320 000

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

18 462 000

Klima- og miljødepartementet

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

146 336 000

21

Spesielle driftsutgifter

32 509 000

22

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres

31 115 000

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600 000

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

41 064 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres

159 015 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

58 045 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

57 575 000

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

65 972 000

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

16 459 000

77

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

8 232 000

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

64 690 000

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

129 740 000

Sum utgifter rammeområde 3

27 371 354 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3300

Kulturdepartementet

1

Ymse inntekter

91 000

3320

Norsk kulturråd

1

Ymse inntekter

4 451 000

3322

Bygg og offentlige rom

1

Ymse inntekter

142 000

2

Inntekter ved oppdrag

32 692 000

3323

Musikk og scenekunst

1

Ymse inntekter

354 000

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

29 549 000

3325

Allmenne kulturformål

1

Ymse inntekter

2 228 000

3326

Språk- og bibliotekformål

1

Ymse inntekter

21 586 000

2

Inntekter ved oppdrag

16 720 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Ymse inntekter

31 539 000

2

Leieinntekter m.m.

4 213 000

3329

Arkivformål

1

Ymse inntekter

6 988 000

2

Inntekter ved oppdrag

5 241 000

3334

Filmformål m.m.

1

Ymse inntekter

6 130 000

2

Inntekter ved oppdrag

7 056 000

3335

Medieformål

2

Inntekter ved oppdrag

2 253 000

70

Gebyr

1 200 000

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

2

Gebyr – lotterier

8 700 000

4

Gebyr – stiftelser

170 000

7

Inntekter ved oppdrag

7 177 000

4429

Riksantikvaren

2

Refusjoner og diverse inntekter

2 808 000

9

Internasjonale oppdrag

3 529 000

Sum inntekter rammeområde 3

194 817 000

Netto rammeområde 3

27 176 537 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 300 post 1

kap. 3300 post 1

kap. 320 post 1

kap. 3320 postene 1 og 3

kap. 322 post 1

kap. 3322 post 1

kap. 322 post 21

kap. 3322 post 2

kap. 323 post 1

kap. 3323 post 1

kap. 323 post 21

kap. 3323 post 2

kap. 325 post 1

kap. 3325 post 1

kap. 326 post 1

kap. 3326 post 1

kap. 326 post 21

kap. 3326 post 2

kap. 327 post 1

kap. 3327 postene 1 og 2

kap. 329 post 1

kap. 3329 post 1

kap. 329 post 21

kap. 3329 post 2

kap. 334 post 1

kap. 3334 post 1

kap. 334 post 21

kap. 3334 post 2

kap. 335 post 21

kap. 3335 post 2

kap. 339 post 1

kap. 3339 postene 2 og 4

kap. 339 post 1

kap. 5568 post 71

kap. 339 post 21

kap. 3339 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

322

Bygg og offentlige rom

50

Kunst i offentlige rom

7,3 mill. kroner

70

Nasjonale kulturbygg

634,5 mill. kroner

334

Film- og dataspillformål

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

68,6 mill. kroner

IV

Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet kan inngå avtale om at staten over årene 2022–2024 forplikter seg til å bidra med en tredjedel av de samlede utgiftene til planlegging og gjennomføring av prosjektet Bodø – europeisk kulturhovedstad 2024. Statens samlede bidrag skal ikke overstige 100 mill. kroner (i 2020-kroner).

V

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2021 skal:

  • 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.

  • 2. avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

VI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1429 post 1

kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1429

Riksantikvaren

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

61 mill. kroner

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap

60 mill. kroner

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

10 mill. kroner

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

10 mill. kroner

74

Tilskudd til fartøyvern

15 mill. kroner

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

1,5 mill. kroner

77

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet

4 mill. kroner

79

Tilskudd til verdensarven

21 mill. kroner

3.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 3 med forslag fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og de alternative budsjettene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Tabell 2

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP og KrF

A

FrP

Sp

SV

Utgifter rammeområde 3 (i tusen kroner)

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

175 385

175 209(-176)

175 385(0)

170 143(-5 242)

166 885(-8 500)

175 385(0)

21

Spesielle driftsutgifter

1 130

1 129(-1)

1 130(0)

1 130(0)

1 130(0)

1 130(0)

79

Til disposisjon

13 020

13 020(0)

11 070(-1 950)

13 020(0)

13 020(0)

13 020(0)

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

6 430

6 424(-6)

6 430(0)

5 790(-640)

6 430(0)

6 430(0)

60

Tilskudd til frivilligsentraler

206 800

206 800(0)

226 800(+20 000)

206 800(0)

206 800(0)

211 800(+5 000)

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 803 920

1 803 920(0)

2 153 920(+350 000)

1 803 920(0)

2 153 920(+350 000)

2 193 920(+390 000)

73

Tilskudd til studieforbund m.m.

163 000

163 000(0)

168 500(+5 500)

163 000(0)

172 000(+9 000)

359 000(+196 000)

78

Frivillighetstiltak

23 140

23 140(0)

23 140(0)

26 140(+3 000)

25 140(+2 000)

339 140(+316 000)

86

Idrettstiltak

35 040

38 040(+3 000)

46 040(+11 000)

43 040(+8 000)

35 040(0)

35 040(0)

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

190 247

190 059(-188)

190 247(0)

172 247(-18 000)

171 747(-18 500)

190 247(0)

51

Fond for lyd og bilde

44 970

44 970(0)

44 970(0)

36 170(-8 800)

44 970(0)

74 970(+30 000)

55

Norsk kulturfond

860 890

875 590(+14 700)

950 890(+90 000)

429 945(-430 945)

880 890(+20 000)

960 890(+100 000)

72

Kunstnerstipend m.m.

313 480

313 480(0)

313 480(0)

0(-313 480)

313 480(0)

313 480(0)

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

323 875

323 875(0)

392 375(+68 500)

162 437(-161 438)

326 475(+2 600)

355 475(+31 600)

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

271 095

246 395(-24 700)

278 095(+7 000)

135 547(-135 548)

272 095(+1 000)

301 095(+30 000)

77

Belønningsordning for ny norsk dramatikk

0

0(0)

15 000(+15 000)

0(0)

0(0)

0(0)

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 843

23 819(-24)

23 843(0)

23 130(-713)

19 143(-4 700)

23 843(0)

21

Spesielle driftsutgifter

38 320

38 283(-37)

38 320(0)

37 170(-1 150)

38 320(0)

38 320(0)

50

Kunst i offentlige rom

12 500

12 500(0)

12 500(0)

6 500(-6 000)

6 500(-6 000)

12 500(0)

70

Nasjonale kulturbygg

266 400

276 400(+10 000)

295 900(+29 500)

217 900(-48 500)

270 900(+4 500)

282 200(+15 800)

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

99 443

99 343(-100)

99 443(0)

96 469(-2 974)

99 443(0)

99 443(0)

21

Spesielle driftsutgifter

66 690

66 690(0)

66 690(0)

64 689(-2 001)

66 690(0)

66 690(0)

22

Forsvarets musikk

49 860

49 811(-49)

49 860(0)

49 860(0)

49 860(0)

49 860(0)

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

23 000

23 000(0)

23 000(0)

20 700(-2 300)

23 000(0)

23 000(0)

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 654 670

2 654 670(0)

2 683 670(+29 000)

2 263 670(-391 000)

2 662 170(+7 500)

2 657 670(+3 000)

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

74 799

74 725(-74)

74 799(0)

72 560(-2 239)

74 799(0)

59 799(-15 000)

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

23 300

23 276(-24)

23 300(0)

18 300(-5 000)

23 300(0)

23 300(0)

52

Norges forskningsråd

14 480

14 480(0)

14 480(0)

11 480(-3 000)

14 480(0)

14 480(0)

71

Kultur som næring

60 750

60 750(0)

55 750(-5 000)

61 750(+1 000)

40 750(-20 000)

15 750(-45 000)

73

Regionale kulturfond

0

0(0)

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

10 000(+10 000)

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

83 900

83 900(0)

83 900(0)

83 900(0)

42 000(-41 900)

83 900(0)

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

2 250 000

2 250 000(0)

2 550 000(+300 000)

2 250 000(0)

2 550 000(+300 000)

1 517 900(-732 100)

78

Barne- og ungdomstiltak

59 740

59 740(0)

71 740(+12 000)

59 740(0)

59 740(0)

77 740(+18 000)

82

Nobels Fredssenter

33 645

33 645(0)

38 645(+5 000)

16 822(-16 823)

33 645(0)

38 645(+5 000)

87

Den kulturelle spaserstokken

0

0(0)

10 000(+10 000)

0(0)

0(0)

0(0)

88

Regionale kulturfond

0

0(0)

10 000(+10 000)

0(0)

0(0)

0(0)

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

734 050

733 328(-722)

734 050(0)

734 050(0)

734 050(0)

734 050(0)

21

Spesielle driftsutgifter

16 420

16 404(-16)

16 420(0)

16 420(0)

16 420(0)

16 420(0)

73

Språkorganisasjoner

36 445

36 445(0)

36 445(0)

36 445(0)

36 445(0)

38 145(+1 700)

74

Det Norske Samlaget

19 835

19 835(0)

19 835(0)

9 917(-9 918)

19 835(0)

19 835(0)

76

Nasjonal lesestrategi

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

20 000(+20 000)

77

Felles digitalt innkjøpsbudsjett og utvikling for bibliotekene

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

45 000(+45 000)

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

82 435

82 435(0)

86 435(+4 000)

82 435(0)

87 435(+5 000)

92 435(+10 000)

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter

79 770

79 691(-79)

79 770(0)

79 770(0)

79 770(0)

79 770(0)

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

7 240

7 240(0)

7 240(0)

6 520(-720)

7 240(0)

12 240(+5 000)

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 280 920

2 285 920(+5 000)

2 328 620(+47 700)

2 285 920(+5 000)

2 194 620(-86 300)

2 344 920(+64 000)

78

Andre museums- og kulturverntiltak

72 000

79 000(+7 000)

79 500(+7 500)

78 000(+6 000)

72 000(0)

92 000(+20 000)

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

396 831

396 439(-392)

396 831(0)

396 831(0)

392 931(-3 900)

396 831(0)

78

Arkivtiltak

9 150

9 150(0)

9 150(0)

9 150(0)

9 150(0)

10 150(+1 000)

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter

120 755

120 640(-115)

120 755(0)

117 143(-3 612)

120 755(0)

120 755(0)

21

Spesielle driftsutgifter

6 685

6 678(-7)

6 685(0)

6 484(-201)

6 685(0)

6 935(+250)

50

Filmfondet

552 835

552 835(0)

602 835(+50 000)

442 835(-110 000)

552 835(0)

572 835(+20 000)

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

41 360

41 360(0)

51 360(+10 000)

51 360(+10 000)

56 360(+15 000)

41 360(0)

73

Regionale filmtiltak m.m.

122 055

122 055(0)

147 055(+25 000)

122 055(0)

132 055(+10 000)

147 055(+25 000)

76

Datasenter og fondsmidler

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

20 000(+20 000)

78

Dubbing av barnefilmer

0