Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Prop. 177 S (2020–2021) Samtykke
til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen
av en forordning som regulerer programmet for sysselsetting og sosial
innovasjon, ESF+/EaSI (2021–2027).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon
(2021–2027) er en del av forslag til forordning om Det europeiske
sosialfond pluss (European Social Fund+ (ESF+)), og at Norge kun
vil delta i den del av forordningene som gjelder EUs program for
sysselsetting og sosial innovasjon (Employment and Social Innovation
– EaSI), kalt ESF+/EaSI. ESF+ skal hjelpe medlemsstatene til å oppnå
høy sysselsetting, rettferdig sosial trygghet og en kompetent og
tilpasningsdyktig arbeidsstyrke som er klar for fremtidens arbeidsliv,
i tråd med prinsippene i den europeiske pilaren for sosiale rettigheter
fra 2017. ESF+ skal støtte politikkutviklingen i medlemsstatene
for å sikre like muligheter, adgang til å delta i arbeidsmarkedet,
rettferdige arbeidsvilkår, samt sosial trygghet og inkludering.
Programmet vil vare fra 2021 til utgangen av 2027.
Flertallet viser til at ESF+
slår sammen flere tidligere fond og programmer og skal være et hovedinstrument
for å investere i borgerne og bidra til gjennomføringen av den europeiske
pilaren for sosiale rettigheter. De fondene og programmene som inngår
i ESF+, omfatter sosialfondet (ESF), EUs ungdomsinitiativ (YEI)
og Det europeiske fond for bistand til de sosialt dårligst stilte
(FEAD). ESF+ omfatter også videreføring av EUs program for sysselsetting
og sosial innovasjon (Employment and Social Innovation – EaSI).
ESF+/EaSI vil i all hovedsak videreføre Progress-aksen av EaSI-programmet,
som Norge deltok i frem til utgangen av 2020.
Flertallet viser til at ESF+/EaSI
omfatter samarbeidsområder som: et ordnet arbeidsliv, inkluderende arbeidsmarked,
modernisering av arbeidsmarkedsinstitusjoner og tjenester, øke kvinners
yrkesdeltakelse, arbeidsmarkedstilpasset kompetanse inkl. ny kompetanse
for tilpasning til arbeidsplasser i en grønn og digital økonomi,
livslang læring, integrering i arbeidsmarkedet, bekjempe ungdomsledighet,
videreutvikling av velferdstjenester/-ordninger og fattigdomsbekjempelse,
herunder bekjempelse av barnefattigdom.
Flertallet viser til at informasjonssamarbeidet om
trygdesaker (MISSOC) gir mulighet til sammenligning av de nasjonale
trygdeordningene innen EØS-området, analyse, samt utveksling av
informasjon og erfaringer på trygdeområdet. Generelt vil deltakelse
bidra til å bedre informasjonstilgangen til og forståelsen av EUs
og de enkelte medlemsstaters politikk. Slik kompetanse er nødvendig
for å kunne ha en aktiv europapolitikk, særlig knyttet til utforming
og gjennomføring av EØS-relevante rettsakter.
Flertallet viser til at EØS/EFTA-statenes
finansielle bidrag til ESF+/EaSI bestemmes i henhold til EØS-avtalen,
og anslås til om lag 28,6 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden
2021–2027 og anslås ikke til å ha nevneverdige administrative konsekvenser.
Flertallet viser til at ettersom
norsk deltakelse i programmet innebærer økonomiske forpliktelser
over flere år, må Stortinget gi sitt samtykke til deltakelse i avgjørelsen
i EØS-komiteen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. For å gjøre det
mulig for EØS/EFTA-statene å ta del i programmet så snart etter
oppstart som mulig, er det foreslått at Stortinget gir sitt samtykke
før forordningen er endelig vedtatt og før avgjørelsen fattes i
EØS-komiteen.
Flertallet viser til at det
ikke er ventet at det vil komme endringer i utkastet til forordning
eller avgjørelse i EØS-komiteen. Skulle den endelige forordningen
eller avgjørelsen i EØS-komiteen avvike vesentlig fra de utkastene
som er lagt frem i denne proposisjonen, vil saken legges frem for
Stortinget på nytt.
Flertallet viser til at utviklingen
av den sosiale dimensjonen i EU har en høy prioritet blant EUs medlemsstater.
Sentrale deler av programmet skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutvikling,
blant annet gjennom gjensidig læring. Siden Norge har mange av de samme
utfordringene som våre naboland i Europa, vil deltakelse i programmet
kunne gi tilgang til erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling som
kan bidra til utvikling av nasjonal politikk innen arbeids- og sosialfeltet.
Flertallet viser til at å delta
i programmet som skal understøtte gjennomføringen av de europeiske målsettingene
i arbeids- og sosialpolitikken, vil være nyttig for at Norge skal
sikre seg god og løpende kontakt om politikkutviklingen i EU, og
være en bidragsyter til å skape et sosialt og inkluderende Europa.
Flertallet tilrår at Stortinget
samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse
i EØS-avtalen av en forordning som regulerer programmet for sysselsetting
og sosial innovasjon, ESF+/EaSI (2021–2027).
Flertallet viser til at ESF+/EaSI
i hovedsak skal understøtte en kunnskapsbasert policy-utvikling,
og det handler mye om utredningsvirksomhet, informasjonsdeling og
gjensidig læring. Norge skal kun delta i en del av ESF+/EaSI, ikke
den delen som fordeler fondsmidler mellom EUs medlemsland gjennom
omfattende prosesser og forpliktende øremerking. Den norske deltakelsen
forplikter oss ikke til å gjennomføre spesielle tiltak, ut over
forventninger om å bidra til informasjonsdeling, som å bidra til
oppdateringen av database over nasjonale sosialsikringsordninger,
og griper således ikke inn i vårt nasjonale handlingsrom. Selv om
det eksempelvis vil være læringsaktiviteter som er relevante for
å gjennomføre EUs ungdomsgaranti, så blir vi ikke omfattet av EUs
politiske rammeverk av den grunn, men det kan faglig sett likevel
være interessant for oss.
Flertallet viser til at ESF+/EaSI
ikke har noen tilknytning til European Labour Agency. Forgjengeren
til ESF+/EaSI finansierte aktiviteter som nå vil bli ivaretatt av
ELA, slik som EURES-samarbeidet. Det skal ikke være noe i forordningen
som skal ha betydning for ELAs virkeområde eller vice versa.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener isolert
sett at intensjonen i flere av forslagene i proposisjonen er gode. Disse medlemmer mener
det er positivt med forslag som styrker innsatsen for livslang læring
og for økt mobilitet i arbeidslivet. Likeledes slutter disse medlemmer seg
til et økt fokus på arbeidsdeltakelse i alle medlemsland, og den
foreslåtte styrkingen av tiltak rettet mot personer som ikke er
i arbeid, under utdanning eller er stønadsmottakere, slik som disse medlemmer oppfatter
at forordningen er ment å ivareta.
Samtidig vurderer disse medlemmer det
slik at forslagene til mål og plikter som skisseres i forordningen,
går langt ut over det som beskrives i innledende tekst for programmet.
Slik disse medlemmer leser forordningen,
har den detaljerte tiltak og mål om «sosial integrasjon», for å
«bekjempe fattigdom og ulikhet», men beskriver også mål og tiltak
for å oppnå et «grønnere» arbeidsliv, retningslinjer for nye rettigheter
for innvandrere og annet. Disse medlemmer mener naturligvis
at mye av dette er relevante problemstillinger, men i motsetning
til det regjeringen nå foreslår, mener disse medlemmer at politikkutvikling
og tiltak for dette i utgangspunktet bør være opp til nasjonalstatene primært.
Forordningen legger videre opp til forpliktende øremerking av det
økonomiske handlingsrommet til disse tiltakene. Disse medlemmer mener derfor
at de positive elementene som forordningen er ment å ivareta, kan
ivaretas av nasjonalstaten.
Videre mener disse medlemmer at
det i proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad er redegjort for etableringen
av European Labour Agency (ELA), som disse medlemmer er skeptisk
til deltakelse i, og i hvilken grad samtykke til denne proposisjonen
får betydning for ELAs planlagte virkeområde. Dette mener disse medlemmer er
sentralt å ha kjennskap til, for å kunne gjøre seg opp en endelig
oppfatning av forslaget.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen redegjøre for status for etableringen av European
Labour Agency (ELA), og vurderinger av i hvilken grad forordningen
får betydning for ELAs planlagte virkeområde.»
Avslutningsvis
viser disse medlemmer til
at forslaget til forordning enda ikke er vedtatt i EU, men at det
er forventet at dette vil skje høsten 2021. Det betyr at Stortinget
inviteres til å ta stilling til forslaget med økonomiske konsekvenser
over flere år, uten at man i realiteten kjenner det endelige innholdet. Disse medlemmer mener
en slik tilnærming er uhensiktsmessig og fratar Stortinget ansvaret
for det endelige innholdet. Basert på dette, vurderingen av at det
i størst mulig grad skal være opp til nasjonalstaten å fastsette prioriteringer
på dette området, og et behov for å se eventuelle virkinger eller
bindinger dette forslaget vil gi opp mot ELA, fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem endelig vedtatt forordning om ESF+/EaSI
(EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (Employment
and Social Innovation – EaSI)) for Stortinget til behandling.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
at Den europeiske unions forordning som skal regulere programmet
for sysselsetting og sosial innovasjon, ikke er formelt vedtatt
i EU. Konsekvensen for Norge av å tilslutte seg forordningen er
derfor ikke klargjort.
Disse medlemmer er ikke kjent
med at Stortinget tidligere har sluttet seg til EUs forpliktelser
uten at det er den endelig tekst som legges til grunn for Stortingets
behandling. Disse
medlemmer vil ta skarp avstand fra denne nye praksis.
Etter disse medlemmers vurdering
har ikke Norge, med vår arbeidslivsmodell som innebar stortingskontrollert
arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden, noe å hente i arbeidet
for å oppnå full sysselsetting, rettferdig sosial trygghet og en
kompetent og tilpasningsdyktig arbeidsstyrke, ved å slutte seg til
den for folk flest uforståelige forordning ESF+/EaSI (2021–2027).
Når regjeringen sier
at ESF+ skal støtte, være komplementær og gi nytte til politikkutvikling
i EUs medlemsstater for å sikre like muligheter, adgang til å delta
i arbeidsmarkedet, rettferdige arbeidsvilkår samt sosial trygghet
og inkludering, så er dette svært store fine ord som unionens medlemsland
selv må ta ansvar for. Norge har ikke noe å hente fra slike kostbare
institusjoner/programmer og forordninger som bygger på prinsippet
om ukontrollert bevegelse av arbeidsfolk over landegrenser.
Tvert imot svekker
denne økonomisk – liberalistiske ideologi den norske modellen og
mulighetene for et mer velorganisert norsk arbeidsliv med full sysselsetting.
Senterpartiet har
tidligere gått mot norsk deltakelse i European Labour Authority
(ELA) – unionens arbeidskraftmyndighet.
Disse medlemmer går mot forordningen
som regulerer programmet for sysselsetting og sosial innovasjon,
ESF+/EaSI (2021–2027).