3.1 Gjennomføring av planar

Komiteen merker seg at en utbygging ofte påvirker flere eiere og utbyggere som ikke er tilstrekkelig koordinerte hverken i tid eller rom, men at tredje del av plan- og bygningsloven har virkemidler for å sikre gjennomføring av planlagt arealbruk.

3.1.1 Endringar i § 16-5 om retten grunneigar har til ekspropriasjon til tilkomst, avløpsanlegg m.v.

Komiteen viser til at plan- og bygningsloven § 16-5 åpner for at grunneier eller fester kan få tillatelse fra kommunestyret til å ekspropriere når dette er nødvendig.

Komiteen viser til at overskriften i paragrafen blir foreslått endret slik at bestemmelsen også gjelder overvannsanlegg. Komiteen viser samtidig til flere endringer under §§ 18-1 og 18-2. Komiteen merker seg også at tilknytningsplikten til offentlig vann og avløpsanlegg vil gjelde for alle eiendommer som oppfyller kravene til nærhet til en offentlig ledning. Se §§ 27-1 og 27-2.

3.1.1.1 Ekspropriasjon for å gjennomføre tiltak som skal opparbeidast etter § 18-1

Komiteen viser til at plan- og bygningsloven § 18-1 fastsetter en plikt for tiltakshaver til å opparbeide offentlig veg og legge offentlige vann- og avløpsledninger i regulerte strøk. Plikten sikrer at offentlig veg, vann og avløp blir utbygd og oppgradert etter hvert som nye tiltak krever økt kapasitet.

Komiteen merker seg at overskriften i paragrafen blir foreslått endret for å fange opp at loven også gjelder andre hovedanlegg for overvann enn overvannsledninger.

3.1.1.2 Ekspropriasjon for å oppfylle tilknytingsplikta i §§ 27-1 eller 27-2

Komiteen merker seg at ekspropriasjonsretten etter plan- og bygningsloven § 16-5 ikke gjelder ved oppfylling av de generelle kravene om vannforsyning og avløp i §§ 27-1 og 27-2. Komiteen merker seg at departementet opprettholder høringsforslagets § 16-5 nytt fjerde ledd, som betyr at samtykke til ekspropriasjon, der det er nødvendig for å oppfylle tilknytningsplikten til offentlig vann- og avløpsledning, blir flyttet fra Statsforvalteren til kommunestyret.

3.1.1.3 Ekspropriasjon for å oppfylle pålegg om etablering og drift av overvassanlegg

Komiteen merker seg at forslagene i § 16-5 nytt femte og sjette ledd om at kommunestyret får myndighet til å samtykke til ekspropriasjon, i den grad det er nødvendig for å kunne oppfylle pålegg om etablering og drift av overvannsanlegg, ikke blir videreført. Grunnen til dette er at de korresponderende forslagene til nye bestemmelser om pålegg i §§ 28-9 og 31-9 andre og tredje ledd ikke blir videreført, se punkt 5.4.4.8 og 5.5.4.9 i proposisjonen.

3.1.1.4 Ekspropriasjon for å oppfylle pålegg etter forurensningsloven § 23

Komiteen viser til at plan- og bygningsloven § 28-3 første ledd gir kommunen mulighet til å tillate nødvendige forebyggende tiltak på nabogrunn dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn.

Komiteen anfører at dette betyr at en nabo må tåle inngrep på sin eiendom for å forebygge skade på eiendommen til en annen. For å verne sin egen eiendom mot fare for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn kan altså eieren av den utsatte eiendommen få tillatelse fra kommunen til å gjøre inngrep på nabogrunn.

Komiteen merker seg at fjerde ledd i bestemmelsen regulerer hvem som har ansvar for å dekke kostnadene ved nødvendige tiltak. Kostnadene ved inngrepet vil i utgangspunktet hvile på den som har behov for inngrepet.

3.1.2 Endringar i § 18-1 om opparbeidingsplikt for overvassanlegg

Komiteen viser til at «avledning» sikter til tiltak som åpning av bekker, opparbeiding av vadi/kulverter eller legging av rør. Komiteen merker seg at når bestemmelsen sier «eventuelt behandling», siktes det til at det for enkelte lokale overvannsanlegg kan være behov for innebygde mekanismer for rensing av vannet, for eksempel sandfeller. Komiteen merker seg videre at det ikke er meningen at opparbeidingsplikten skal gjelde kommunale renseanlegg for større areal. Opparbeidingsplikten forutsetter at anlegget er regulert i arealplan, og opparbeidingsplikten gjelder så langt det er vist i planen.

3.1.2.1 Dimensjon hovudleidning for avløp – bokstav b

Komiteen merker seg at § 18-1 første ledd bokstav b fastsetter opparbeidingsplikt av avløps- og overvannsledning eller eventuelt særskilt overvannsledning. Komiteen merker seg at det ikke skal kunne kreves at det legges rør større enn 600 mm, og at kommunen skal kunne godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg.

3.1.2.2 Dimensjon hovudleidning for vatn – bokstav c

Komiteen merker seg at hovedvannledning skal føre til og langs eller over tomten, og at det ikke kan kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

3.1.2.3 Forslag om opparbeidingsplikt for hovudanlegg for overvatn

Komiteen viser til at offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann skal være opparbeidet og godkjent så langt det er vist i planen. Det skal fremkomme av planen hvilke eiendommer overvannsanlegget skal betjene. Overvannsledninger kan kreves opparbeidet med rør med diameter opp til 600 mm, uavhengig av om det er angitt i planen hvilke eiendommer overvannsanlegget skal betjene. Opparbeidingsplikten gjelder ikke for håndtering av overvann fra allerede bebygde eiendommer som ikke omfattes av § 18-6 første, andre og tredje ledd.

3.1.3 Endring i § 18-2 om opparbeiding av private fellesanlegg for overvasshandtering

Komiteen viser til at kommunen, etter § 18-2, kan sette som vilkår for tillatelse til tiltak at tiltakshaver må erverve, sikre og opparbeide regulert fellesareal i samsvar med arealplanen.

Komiteen merker seg at første ledd i lovforslaget blir videreført, men presisert, uten at dette medfører realitetsendring.

3.1.4 Endringar i § 18-3 om tiltak som gjev rett til refusjon, og § 18-5 om utgifter som kan krevjast refunderte

Komiteen viser til at plan- og bygningsloven § 18-3 oppgir hvilke tiltak som gir rett til refusjon. Komiteen merker seg at lovforslaget gir hjemmel til å kreve refusjon for utgifter til etablering av blant annet veg, vann og avløp.

3.2 Krav til overvasshandtering i byggjesak

Komiteen viser til at utgangspunktet er at den enkelte grunneier har ansvar for å håndtere overvann på egen grunn, og at grunneieren også skal forhindre at oppsamlet overvann fra egen grunn medfører ulemper for omgivelsene.

3.2.1 Endringar i § 28-3 om tiltak på nabogrunn

Komiteen merker seg at dagens bestemmelse i hovedsak blir videreført. I første ledd blir det foreslått en endring slik at loven også omfatter overvann.

3.2.2 Endringar i § 28-6 om forbod om å påleggje attfylling av brønn eller vatn

Komiteen merker seg at dagens lov i hovedsak blir videreført. Endringen i første ledd tredje punktum innebærer et behov for at overvannshåndtering kan forhindre at kommunen gir pålegg om igjenfylling av brønn eller dam. For slike dammer må kommunen eventuelt pålegge andre sikringstiltak. Det er en avgrensning i bruksområdet til unntaket at brønnen eller dammen skal være påkrevet av hensyn til overvannshåndteringen.

3.2.3 Handtering av overvatn ved byggjetiltak i ny § 28-10

Komiteen viser til at utgangspunktet i plan- og bygningslovgivningen er at den enkelte grunneier har ansvar for å håndtere overvann på egen eiendom og hindre at oppsamlet vann fra egen eiendom medfører skader eller ulemper for omgivelsene.

Komiteen merker seg at § 28-10 er ny, men viderefører krav som i dag følger av plan- og bygningsloven § 27-2 femte ledd og byggteknisk forskrift § 15-8 første og andre ledd. Forslaget var på høring som ny § 28-9.

3.2.3.1 Nærmare om kravet til overvasshandtering

Komiteen merker seg at utgangspunktet i forslaget er at overvann på egen eiendom skal håndteres etter treleddsstrategien. Komiteen merker seg også at de enkelte stegene i treleddsstrategien er lagt inn i lovteksten. Det betyr at vannet i første rekke skal infiltreres på eiendommen. Deretter skal vannet så langt som mulig fordrøyes. Det gjenstående vannet skal være sikret en forsvarlig avledning.

3.2.3.2 Plassering av tiltak og krav til overvasshandtering

Komiteen merker seg at hensynet til overvannshåndtering kan være relevant for vurderingen etter § 29-4, og at dette særlig gjelder der alternativet kan være avslag på søknaden om tillatelse, fordi overvannet ikke kan håndteres i tråd med kravene i § 28-10.

3.2.3.3 Kva slags overvatn skal handterast etter føresegna

Komiteen merker seg at ny § 28-10 foreslås å erstatte gjeldende byggteknisk forskrift § 15-8 første og andre ledd, som stiller krav til håndtering av drensvann i tillegg til overvann. Komiteen merker seg også at krav til håndtering av drensvann blir foreslått flyttet til § 27-2 femte ledd, som stiller krav om håndtering av grunnvann.

3.2.3.4 Spørsmål om kravsnivå – nedbørintensitet

Komiteen merker seg at det understrekes at det ikke er intensjonen at overvannsmengden skal håndteres på den enkelte eiendom, men at forslaget innebærer, i de fleste tilfeller, et krav om forsvarlig avledning av overvann til de vannveiene kommunen har oppgitt for området. Komiteen merker seg også at kravet er basert på at kommunen har en overordnet plan for veiene avledet overvann skal ta.

3.2.3.5 Kva er meint å sikre forsvarleg avleiing

Komiteen merker seg at i kravet om å sikre forsvarlig avledning ligger det to forutsetninger:

• 1. Vannet må bli ledet i en retning som gjør at vannet blir ført til en egnet resipient eller til en flomvei som kan ta imot vannet.

• 2. Avledningen må skje på en måte som avverger fare for skade eller vesentlig ulempe.

3.2.3.6 Krav i arealplan til handtering av overvatn

Komiteen viser til at kommunen kan stille krav i arealplan om tiltak for håndtering av overvann. Komiteen merker seg også at departementet anbefaler at kommunen tar konkret stilling til overvannshåndtering i arealplan og bindende bestemmelser med krav om overvannshåndtering, som eventuelt kan knyttes opp mot rekkefølgebestemmelser.

3.2.3.7 Forslag om særskild heimel for kommunen til å stille vilkår blir ikkje vidareført

Komiteen merker seg at høringsforslaget ikke blir videreført på bakgrunn av høringsinnspill.

3.2.3.8 Endringar i § 27-2 femte ledd

Komiteen merker seg at hjemlene for å kreve overvannshåndtering i § 27-2 femte ledd og byggteknisk forskrift § 15-8 første og andre ledd blir overført ny § 28-10, og at krav om overvannshåndtering derfor blir tatt ut av disse bestemmelsene.

3.2.4 Krav til handtering av overvatn på helt eller delvis utbygd eigedom i ny § 31-4

Komiteen merker seg at overvann fra helt eller delvis utbygde eiendommer ofte er et problem. Etter dagens regler i plan- og bygningsloven kan ikke bygningsmyndighetene på eget initiativ stille krav om overvannshåndtering på slike eiendommer. Komiteen merker seg forslaget til ny § 31-14 om at kommunen kan pålegge en eier eller fester av bebygd eiendom å sørge for forsvarlig håndtering av overvann på egen eiendom, forsvarlig avledning av overvann fra eiendommen, eller til å gjennomføre en kombinasjon av disse, samt at pålegget skal kunne gjennomføres uten uforholdsmessig stor kostnad.

3.2.4.1 Vilkåra for å gje pålegg retta mot den enkelte eigedom

Komiteen merker seg at pålegget skal være nødvendig for å avverge fare for skade på eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø.

3.2.4.2 Kva for overvatn skal handterast etter føresegna

Komiteen merker seg at noe naturlig avrenning må aksepteres, og at bestemmelsen ikke gjelder for overvann som renner inn fra andre eiendommer der det kan medføre at eier eller fester får ansvar for å håndtere overvann fra andre eiendommer som selv burde håndtert dette.

3.2.4.3 Treleddsstrategien skal følgjast

Komiteen merker seg at overvann, så langt det er mulig, skal håndteres på egen grunn før avledning blir vurdert, og at treleddsstrategien skal følges, ref. forslag til ny § 28-10 om krav til overvannshåndtering ved nybygg.

3.2.4.4 Den pålegget blir retta mot

Komiteen merker seg at pålegget foreslås å rette seg mot eier eller fester av eiendommen da fester som regel har råderett over festetomten som eier, og at festeavtalen også vil være grunnlaget for at arealet er helt eller delvis utbygd.

3.2.4.5 Førebuing og utforming av pålegget med meir

Komiteen merker seg at et pålegg etter § 31-14 er et enkeltvedtak som må følge reglene i forvaltningsloven.

3.2.4.6 Tilhøvet til andre føresegner i kapittel 31 og 32 i lova

Komiteen merker seg at det ikke foreslås å innføre en generell plikt for eiere til å håndtere overvann på egen eiendom, men at det foreslås å lovfeste at det skal fastsettes en frist for oppfølging av pålegg der dette blir gitt. Komiteen merker seg at det foreslås at kommunen skal fastsette fristens lengde.

3.2.4.7 Tilhøvet til anna regelverk m.m.

Komiteen merker seg at bestemmelsene må sees i sammenheng med forslag til ny § 22 a i forurensningsloven, vannressursloven § 7 og Grunnloven § 97 og § 105 mv.

3.2.4.8 Forvaltningsskjønn

Komiteen merker seg at det er opp til kommunens skjønn om pålegg skal gis dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, noe som vil innebære at ingen har et rettskrav på at kommunen skal gjøre et vedtak om pålegg.

3.2.4.9 Fellesanlegg og kostnadsfordeling ved skjønn

Komiteen merker seg at høringsforslaget ikke videreføres.

3.3 Økonomiske og administrative konsekvensar

Komiteen viser til at overvann medfører store kostnader hvert år, og kostnadene er forventet å bli høyere fremover sett i lys av økende nedbørsmengder og styrtregn. I perioden 2008 til 2014 anslo Overvassutvalet i NOU 2015:16 at den årlige kostnaden fra overvann ligger på mellom 1,6 og 3,6 mrd. kroner årlig. Oppdaterte anslag for perioden 2015–2016 tilsier at kostnadene av overvannskader i samfunnet totalt sett ligger på mellom 3,3 og 5,8 mrd. kroner, altså mellom 1 400 og 2 400 kroner per husstand per år. (Oslo Economics, COWI og Kinei, 2022)