Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

 Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

 Utover Europautvalget var også næringskomiteen, helse- og omsorgskomiteen, justiskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og energi- og miljøkomiteen invitert til å delta.

 Til stede var: Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Kåre Simensen, Marianne Aasen, Geir S. Toskedal, Ove B. Trellevik og Heikki Eidsvoll Holmås.

 Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Line Henriette Hjemdal og Knut Storberget.

 Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Karin Andersen og Stein Erik Lauvås.

 Fra justiskomiteen: Margunn Ebbesen.

 Fra helse- og omsorgskomiteen: Kari Kjønaas Kjos, Ruth Grung og Morten Wold.

 Fra energi- og miljøkomiteen: Per Rune Henriksen.

 Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

 Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet: statssekretær Elsbeth Tronstad, politisk rådgiver Benedicte Staalesen Nilsen, ekspedisjonssjef Helge Skaara, avdelingsdirektør Per Sjaastad, seniorrådgiver Turi Bakke, rådgiver Gro Dahle og seniorrådgiver Rune Bjåstad, alle Utenriksdepartementet, og avdelingsdirektørene Cathrine Steinland og Henrik Einevoll, begge Landbruks- og matdepartementet.

 Videre var komitésekretær Dag Stangnes til stede.

 Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Jeannette Berseth, Gaute Fredriksen, Erik Eriksen, Stein Iversen, Sølvi Brun og Eric Christensen.

 Dagsorden:

  1. Landbruks- og matminister Listhaug vil etter planen redegjøre for følgende:

 

  • Kort om landbruks- og matministerens EØS-portefølje på matområdet (omfang, etterslep mv)

 

  • Viktige saker som ble drøftet med kommissær Andriukaitis, DG SANTE, på Svalbard i september;
  1. Antibiotikaresistens
  2. Holdbarhetsmerking
  3. Opprinnelsesmerking – oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å sørge for bedre merking av mat

 

  • Kort om aktuelle regelverksprosesser i Brussel – dyrehelselov, kontrollforordning, nytt avlsregelverk, veterinære legemidler

 

       2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. desember 2015.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 15. oktober d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

 

       3. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

 

  • Migrasjon

Orientering om status for asyl- og migrasjonssituasjonen

 

  • Arbeidsprogrammet for 2016

Kort om Kommisjonens arbeidsprogram for 2016 og arbeidet med regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU for 2016.

 

  • Klima- og energipolitikk

Orientere om status for Norges samarbeid med EU på klima- og energiområde

 

  • Danmarks folkeavstemning 3. desember

Kort kommentar til Danmarks folkeavstemning og rettsforbeholdene.

 

  • Storbritannias kravliste til EU

Kommentere Storbritannias kravliste til EU for reforhandling av forholdet.

 

       4. Eventuelt

 

 Lederen: Da kan vi sette møtet i Europautvalget.

 Fra regjeringen møter i dag EU- og EØS-minister Helgesen – som vanlig – og landbruksminister Sylvi Listhaug. Derfor er næringskomiteen og helse- og omsorgskomiteen innkalt i tillegg til Europautvalget. Utover det er justiskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og energi- og miljøkomiteen informert om møtet og invitert til å delta, på basis av punkter i statsråd Helgesens orientering.

 Utvalget har også mottatt den kommenterte lista med rettsakter fra regjeringa, så det tar vi på et senere tidspunkt – etter at landbruksministeren er ferdig med sin redegjørelse – som punkt nr. 2.

 Sak nr. 1

Landbruks- og matminister Listhaug vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Kort om landbruks- og matministerens EØS-portefølje på matområdet (omfang, etterslep mv)
  • Viktige saker som ble drøftet med kommissær Andriukaitis, DG SANTE, på Svalbard i september;
  1. Antibiotikaresistens
  2. Holdbarhetsmerking
  3. Opprinnelsesmerking – oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å sørge for bedre merking av mat
  • Kort om aktuelle regelverksprosesser i Brussel – dyrehelselov, kontrollforordning, nytt avlsregelverk, veterinære legemidler

 

  Lederen: Vi begynner på sak nr. 1, og da vil landbruks- og matministeren redegjøre for ulike sider av sin EØS-portefølje – vær så god.

   Statsråd Sylvi Listhaug: Tusen hjertelig takk for det.

 Landbruksdepartementet har en veldig stor «stake», kan man si, i det som har med EØS-avtalen å gjøre. Det er altså 40 pst. av avtalen som omhandler rettsakter innenfor matområdet. Så langt i 2015 er det innlemmet mer enn 120 rettsakter, og 90 pst. av alle forskriftsendringer som Mattilsynet jobber med, er EØS-relatert. Jeg synes det er grunn til å si at Mattilsynet gjør en veldig god jobb med å implementere disse rettsaktene og gjøre den jobben som er nødvendig.

 Det har vært veldig mye oppmerksomhet rundt etterslepet de siste årene, og i realiteten vil jeg si at det er få forsinkelser. Det er unntakstilfeller der vi ønsker å få på plass tilpasningstekster, og der det er saker til diskusjon med Kommisjonen.

 ESAs halvårige resultattavle viser at Norge ikke har forsinkelser på gjennomføring av regelverk, så vi ligger ganske godt an.

 Så er det mange viktige saker innenfor dette området som det er god grunn til å samarbeide med EU om. Vi – jeg og Bent Høie – hadde gleden av å ha med oss helsekommissær Andriukaitis til Svalbard i september, der flere viktige spørsmål var på dagsordenen.

 La meg starte med det som vi er – om jeg kan si det – mest engasjert i internasjonalt om dagen, og det er spørsmålet om antibiotikaresistens. Det er et spørsmål som man er nødt til også å diskutere på internasjonalt nivå, og det er en stor utfordring for helsetilstanden vår framover hvis vi ikke greier å få den situasjonen under kontroll. Derfor er dette noe vi jobber aktivt med, også inn mot EU – de driver nå og jobber med flere regelverk som er viktige på dette området. Sentrale tema er overforbruk av antibiotika, bruk av antibiotika som vekstfremmer, antibiotikaresistente bakterier i svineproduksjon og i den internasjonale fjørfeavlen, og praksis for veterinærenes salg av antibiotika. Vår mening er at det at norske veterinærer ikke kan selge antibiotika og tjene penger på det, er en av suksessfaktorene til norsk landbruk og hvorfor vi bruker lite antibiotika.

 Disse spørsmålene er vi sterkt engasjert i, og vi prøver å påvirke EU, når de nå skal lage nytt regelverk, til nettopp å innføre et forbud mot at veterinærene skal tjene penger. Det ser ikke veldig lovende ut, men vi kan ikke gi opp av den grunn.

 Det er også veldig gledelig at tyske politikere har vært i Norge for å lære om hvordan vi jobber inn mot MRSA. Både folk fra delstatsnivå og den tyske statssekretæren har vært her og fått informasjon. Vi jobber med dette gjennom FAO-systemet og i Nordisk ministerråd, så dette er et tema som er svært, svært viktig.

 Så til holdbarhetsmerking av egg. Det er sånn at i hygieneregelverket er det krav om at spiseegg skal leveres til endelig forbruker innen 21 dager etter legging. I Norge har vi en veldig god situasjon der vi har så å si ingen salmonella. Bakgrunnen for at dette regelverket er innført, er at man i en del land har utfordringer med salmonella. Kravet er derfor ikke relevant for de nordiske landene, og det er flere enn Norge som er på ballen når det gjelder akkurat dette.

 Derfor tok vi også dette opp med Andriukaitis, for dette fører faktisk til at vi kaster 850 tonn spiseegg unødvendig i Norge hvert eneste år. Kommissæren var kjent med problemstillingen, men han virket ikke videre opptatt av å gjøre noe med det, for han var redd for at land som ikke hadde trygge egg, også da kunne ta dette regelverket i bruk. Så så langt har ikke tilbakemeldingen vært positiv, men vi kan heller ikke gi oss her, og vi kommer til å jobbe videre for at vi skal prøve å få til en endring på det.

 Så til opprinnelsesmerking, og her har Stortinget vedtatt at vi skal stille krav, ta initiativ til bedre merkeordninger for mat som også stiller krav til opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøtt- og meieriprodukter. Dette har, som dere er kjent med, også vært et tema i EU, der parlamentet har én mening om saken og Kommisjonen er uenig i at man skal innføre sånne krav.

 Vi tok opp denne saken med Andriukaitis, som ikke virket videre positivt innstilt til å gjøre noe med det. Det han pekte på, var spesielt kostnadene som er forbundet med det for industrien. Mange EU-land er jo i sterk internasjonal konkurranse på landbruksområdet, og man var bl.a. bekymret for kostnadsnivået, at det kunne påvirke deres konkurransekraft internasjonalt på dette området, pluss at det ville føre til dyrere mat for forbrukerne, noe forbrukerne kanskje ikke var interessert i når det kom til stykket.

 Men dette er noe vi har gitt Mattilsynet beskjed om å jobbe med i de fora der det er relevant, for å prøve å påvirke saken.

 Så er det økologi, og der er det et økende etterslep på rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Grunnen til det er bl.a. merking av økologiske produkter. EU bruker teksten «EU-landbruk» på sine produkter. Det andre alternativet er «ikke-EU-landbruk». Men Norge er altså et land som følger de regelverkene som EU har. Vi befinner oss også i Europa. Derfor er vi opptatt av at vi skal få på plass en merking – «EFTA-land» eller noe slikt – som er noe midt imellom EU og ikke-EU. Der jobber vi for å få på plass en løsning.

 EU har også foreslått et nytt økologiregelverk som foreslår mange innskjerpinger som kan ha konsekvenser for utbredelsen av økologisk matproduksjon i Norge. Det er klart: Vi har en del utfordringer med vår geografi, med vårt klima, når det gjelder å produsere økologisk, og hvis de kravene som ligger der i utgangspunktet, ville blitt innført, ville det ført til at det hadde blitt svært lite økologisk produksjon igjen i Norge. Derfor er vi opptatt av å påvirke til at disse reglene skal være av en sånn karakter at det også er mulig å drive med økologisk matproduksjon på våre breddegrader. Det er også flere andre land som er enig med oss i det, bl.a. Sverige.

 Her er det en annen ting jeg bare kan nevne, og det er at Kommisjonen i utgangspunktet ikke ønsker at det skal være tillatt å kombinere økologisk og konvensjonell drift på samme gård. Dette vet vi kan være en stor utfordring i Norge, for det er mange som driver ulike produksjoner på ulike måter. Så der jobber vi for å få til løsninger, og man kan si at det er på gli.

 Så er det også sånn at Kommisjonen har gitt beskjed om at i denne perioden skal man ikke komme med nye omfattende regler. Tvert imot har den nye Kommisjonen sagt at det man ønsker å få til, er forenkling. Så nå er EU i ferd med å revidere sentrale deler av regelverk på matområdet, bl.a. den såkalte regelverkspakken. Her skal man gjøre om nesten 70 rettsakter til fem forordninger.

 Det er nå enighet mellom Europaparlamentet og Rådet om ny dyrehelselov. Når det gjelder kontrollforordningen, har det vært en del diskusjoner, og det har å gjøre med måten man finansierer kontrollfunksjonen på, det vil si hvordan man skal finansiere bl.a. Mattilsynet gjennom den egenandelen som er der.

 Det opplegget som EU i utgangspunktet hadde, var tilrettelagt for større land enn oss, der man hadde større bedrifter. Nå ser det ut som om vi finner løsninger på det som Norge kan leve med.

 Det er fremmet forslag til nytt regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr – det er viktig – som skal øke tilgjengeligheten av veterinære legemidler, effektivisere godkjenningsordningene og redusere risikoen for antibiotikaresistens, bl.a. gjennom å stramme inn på regelverket rundt å bruke antibiotika i fôr. Så her går det i riktig retning, noe Norge er veldig glad for.

 Vi jobber med å påvirke det endelige innholdet, og som jeg sier, er det bl.a. der vi står på for å prøve å få til at veterinærer ikke kan selge antibiotika – det er der det vil være relevant.

 Avlsregelverket for storfe, småfe, svin og hest er også under revisjon. Fra Norges side er vi opptatt av at det regelverket også skal gjøre at vi kan ivareta hensynet til bevaring av nasjonale raser. Vi har en del raser, bl.a. innenfor både hest- og storfeproduksjon, som det er få igjen av, og som det er viktig at vi kan gjøre et arbeid for å bevare.

 Til slutt kan jeg bare nevne at EU nå nylig la fram sin «Action plan» for sirkulær økonomi. Det de spesielt ser på der, er matsvinn og gjødsel. Begge de tingene er veldig viktig, og derfor skal vi selvfølgelig gå grundig inn i hva som ligger i den «action plan»-en. Det har vi så langt ikke fått gjort, for den er akkurat kommet.

 Da tror jeg at jeg har fått med meg det meste av det som sto på tapetet.

 

  Lederen: Da vil jeg si tusen takk til statsråden, og så håper jeg alle Stortingets medlemmer følger denne oppfordringen om at når vi nå drar hjem til helgen for å lage julekaker, bruker vi gjerne egg som har gått ut på dato.

 Da er det først Karin Andersen – vær så god.

 

 Karin Andersen (SV): Tusen takk.

 Jeg må spørre om litt konkretisering på noen punkter. Det ene er at om økologisk landbruk ble det nevnt innskjerping og et forhold som angikk dette med kombinasjon av konvensjonell og økologisk drift. Men er det også andre regler som kan gjøre dette vanskelig i Norge? Kan man konkretisere det litt mer?

 Så til finansiering av Mattilsynet: Der sa man at man tror man skal finne en løsning. Betyr det at man vil gå inn for endringer som vil få virkning på den måten de finansierer det i dag?

 Det siste er dette med veterinære legemidler. Når du nevner antibiotika i fôr – altså av typen koksidiostatika eller hva det heter – gjelder det forebyggende medisinering, eller er det bruk av medikamenter i forbindelse med oppdaget sykdom? For det er to veldig ulike ting, og der er det jo mange land som altså bruker denne type tilsetninger i fôr som en slags forebyggende mekanisme, og det er et veldig stort problem med tanke på antibiotikaresistens.

  

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orientering.

 Fyrst har eg òg eit spørsmål om antibiotika. Noreg arbeider no for å få eit forbod mot førebyggjande bruk av antibiotika – det er vel kanskje der ein burde vore. Og når det gjeld egg: Det er heilt ille viss me kastar 850 tonn med egg som sannsynlegvis er fullt brukbare, alle saman. Eg er ei av dei som brukar egg som er gått ut på dato, leiar. Eg har vore ti år i Tine, og eg brukar veldig mykje mat som er gått ut på dato, òg innanfor meierivarer, for eg veit at det er veldig bra – viss det luktar og smakar godt, går det bra.

 Men er det ikkje mogleg for Noreg – når me beviseleg har ein betre kvalitet på produkta våre – å få eit unntak her? Og korleis jobbar ein då med det?

 Så har me fått ut ei informasjonspakke. Der står det litt om Mattilsynet og implementering av ulike direktiv og rettsakter, og det vart fastsett ein hurtigprosedyre i 2014. Her kan ein no lese i eit brev frå Mattilsynet at ein er skeptisk. Mange av rettsaktene kjem til informasjon på eit seint tidspunkt, det er spikra, det er ikkje mogleg å endre dei, og det er heller ikkje mogleg å sjå konsekvensane av dei – slik som eg kan lese dette. Ein får altså ikkje laga ei økonomisk konsekvensutgreiing, bl.a.

 Kan statsråden seie litt om korleis ein varetek kvaliteten på det arbeidet ved å ha ein slik hurtigprosedyre, som Mattilsynet tydelegvis oppfattar å vere så hurtig at ein ikkje får gjere ein skikkeleg jobb med dei ulike rettsaktene som ein tek inn i lovsystemet vårt?

  

 Knut Storberget (A): Takk for innledningen.

 Når det gjelder antibiotikaresistens, og for så vidt også MRSA: I den dialogen som er mellom regjeringen og EU, diskuteres det da også spørsmål om struktur og størrelse på produksjonen – om det har relevans inn mot situasjonen for antibiotika? Det er det ene spørsmålet jeg har.

 Det andre som jeg også har lyst til å understreke, litt i kjølvannet av Liv Signes innlegg – for det er flere av oss som bruker egg uten å se på datostempling – er: Er det ikke mulig å tenke seg regelutforming knyttet til matområdet og denne problemstillingen – særlig knyttet til egg, men også andre ting, og særlig inn mot EU – som slår inn først når man ser at situasjonen utvikler seg veldig dårlig? Altså: Hvis man f.eks. får et betydelig innslag av stoffer og sykdommer som man ikke ønsker seg, slår et visst regelverk inn, sånn at man får den fleksibiliteten som skal gjøre at vi unngår å komme i en situasjon hvor vi kaster enda mer mat.

 Det siste går til spørsmålet om opprinnelsesmerking. Jeg skjønte at kommissæren ikke var særlig «heit» på det. Vurderer statsråden det slik at vi fortsatt kan gjøre dette på egen kjøl, på ikke-diskriminerende måte, i Norge, og er det drøftet med EU – at vi faktisk gjør det sjøl? Og når har statsråden eventuelt tenkt å følge opp det som er Stortingets intensjon i dette?

  

Geir Pollestad (Sp): Takk for innledningen. Jeg har tre spørsmål.

Punkt 1 gjelder antibiotikaresistens. Spørsmålet er om et regelverk på det området vil være EØS-relevant, og at vi da i neste omgang kan risikere å få et strengere regelverk enn dagens i Europa, mens vi må myke opp vårt regelverk i Norge som følge av harmonering.

 Punkt 2 gjelder holdbarhetsmerking av egg. Er det noe i regelverket som forbyr norske myndigheter – i myndighetsregi – å informere norske forbrukere om at denne grensen trenger en ikke bry seg så nøye om? Så skal ikke jeg bekjenne mitt forhold til holdbarhet og egg.

 Punkt 3 – denne «Action plan»: Er målsettingen i den fortsatt en halvering av matsvinn innen 2030?

  

Lederen: Det er ikke inntegnet flere. Da vil jeg gi ordet til statsråden. Jeg vil bare informere om at den informasjonspakken som vi har fått, er det ikke regjeringa som legger fram – den er det Stortingets gode sekretariat som har laget, slik at det er ikke alltid at statsrådene kan svare på detaljer i det som vi har laget.

 Da gir jeg ordet til statsråd Listhaug – vær så god.

 

  Statsråd Sylvi Listhaug: Tusen takk.

 Jeg skal prøve mitt beste for å holde styr på dette. Det var mange spørsmål, og det er veldig bra.

 Når det gjelder det med å bruke antibiotika forebyggende i fôr, er det nettopp det man tar tak i. Medisinfôr skal ikke brukes forebyggende til matproduserende dyr.

 Når det gjelder koksidiostatika og hvilken status det preparatet har: Det har nok ikke noe med dette regelverket å gjøre, for det er overordnet, og så vil da det enkelte preparatet behandles i henhold til regelverkene. Hvilken status de får, er på en måte ikke en del av dette.

 Når det gjelder økologi: I tillegg til det som har å gjøre med det jeg var inne på, kan jeg nevne at for sau er det en utfordring med underlaget inne i sauefjøsene – at man stiller krav om hvilket underlag det skal være, som ikke passer særlig godt i Norge. Hvis du vil ha nærmere detaljinformasjon om det, kan jeg ettersende det, men det er i hvert fall det som er utfordringen. Det passer ikke helt de norske forholdene.

 Så var det Navarsete. Der var det i hvert fall det med egg utgått på dato og det med å få unntak. Det er jo det vi ønsker å få til, det er det vi jobber for. Men det kommissæren har gitt tilbakemelding om, er at man er noe betenkt over å gjøre det fordi man er redd for at land som ikke har trygge egg, da også benytter seg av unntaket, og at man dermed får en situasjon der noen har egg som ikke burde vært omsatt. Men vi kommer ikke til å gi oss på det, så vi kommer til å jobbe videre for å prøve å få det på plass. Det er også andre land, som f.eks. Sverige, som er enig med oss i at vi burde prøve å få til noe på det.

 Når det gjelder hurtigprosedyre, er det helt klart en balansegang hele veien mellom hvor raskt det skal gå, og at man får gjort de nødvendige vurderingene. Men jeg har tiltro til at Mattilsynet gjør det på en god måte. Jeg synes de gjør en veldig god jobb med å følge opp regelverket og gjøre det de skal, så jeg har tillit til at de gjør en god jobb med dette.

 Så var det Knut Storberget og det med antibiotika og størrelse. Vi ser ingen sammenheng mellom størrelse og antibiotikabruk. Jeg bruker ofte å sammenligne f.eks. norsk melkeproduksjon med østerriksk melkeproduksjon. Mange vil si at det er mange likhetstrekk mellom dem, vi har f.eks. omtrent samme gjennomsnittlige størrelse på melkebesetningene. Men Østerrike bruker seks ganger mer antibiotika enn Norge. En av grunnene til det vil jeg tro er at veterinærene i Østerrike tjener penger på å utskrive antibiotika.

 Det samme ser vi hvis vi sammenligner oss med Sverige. De har større besetninger på kylling enn det vi har i Norge, og de bruker omtrent det samme som Norge. Det er fordi de har det samme strenge regelverket som Norge. Vi er blant de beste i hele verden, sammen med Sverige. Så dette har mer å gjøre med hva slags regelverk man har, enn egentlig med hva slags størrelse man har på besetningene.

 Når det gjelder opprinnelsesmerking, er det etter vår oppfatning sånn at vi er en del av det samme regelverket som EU på dette området. Hvis vi begynner å innføre egne regler som er strengere enn EUs på dette området uten at de er med, vil det gå direkte ut over konkurransekraften til norsk landbruk. Det vi ser, er at det er et økende press til tross for at vi har tollbeskyttelse på norske varer utenfra. Og hvis vi stiller oss sånn at vi øker kostnadene for det norske landbruket, vil den konkurransekraften bli ytterligere svekket.

 Derfor mener jeg det er utrolig viktig – hvis vi skal ha dette på plass – at det er noe som vi gjør i fellesskap med EU, som er den aktøren som vi har størst konkurranse med når det gjelder landbruksprodukter. Det er der det meste av de produktene som er i konkurranse med våre, kommer inn fra.

 Så er det Geir Pollestad – skal vi se, «myke opp», har jeg skrevet. Hva var det?

   

Geir Pollestad (Sp): Spørsmålet var om antibiotikaresistensregelverket var EØS-relevant, eller antas å være det, og hvorvidt vi kan få en situasjon der Norge må myke opp sine regler, og derav sikkert stikkordet «myke opp».

  

Statsråd Sylvi Listhaug: Det er EØS-relevant, men vi har jo hatt våre regler, selv om de har hatt et annet regelverk på dette området nå over tid. For eksempel Sverige, som er medlem i EU, har også et regelverk som sier at veterinærene ikke kan tjene penger, slik at det ikke er grunn til å tro at vi er nødt til å slippe opp på våre krav selv om det blir gjort endringer i EU. Og de endringene som blir gjort i EU, er det grunn til å tro blir til det bedre.

 Når det gjelder egg og å informere om holdbarhet, tror jeg det har vært flere sånne kampanjer. Man har jo Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som har fått mye kjeft i det siste. Jeg tror nok noen av de pengene de har til disposisjon, brukes bl.a. til å informere om dette. Jeg kan jo da legge til at de pengene er bøndenes egne penger, staten bidrar ikke med noe der. Det eneste staten bidrar til, er Opplysningskontoret for frukt og grønt, og det er det.

 Når det gjelder matsvinn, er det sånn at målet om 50 pst. reduksjon innen 2030 ligger i FNs bærekraftsmål, som er fastsatt der. Vi har ikke fått gått gjennom den planen i detalj, så det skal vi få gjort etter hvert nå, for matsvinn er noe som vi også har høyt på dagsordenen, og som vi ønsker å få redusert. Det vet jeg at det er mange her også som er engasjert i.

 

Lederen: Da er det ikke inntegnet flere spørsmål, og da kan landbruks- og matministeren gå hvis hun ønsker det. Det er altså slik at landbrukspolitikerne er hjertelig velkommen til å sitte her resten av møtet, men vi blir verken såre eller aggressive hvis dere velger å forlate møtet nå.

 

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. desember 2015.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 15. oktober d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

 

 Lederen: Da kan vi gå til sak nr. 2, som er aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. desember, og det er omdelt. Er det noen som har spørsmål eller kommentarer til dette? – Hansen, vær så god.

  

Svein Roald Hansen (A): Siden det så vidt jeg kan huske, er første gang vi tar ut en bestemmelse i EØS-avtalen, «Safe Harbour», synes jeg ikke det kan passere uten at det finnes spor av den begivenheten i referatet.

 Og så ryktes det at det er bløtkake og kaffe etterpå hos Senterpartiet. (Latter i rommet.)

   

Liv Signe Navarsete (Sp): Blautkake er fint – laga på gamle egg, det er fint. (Latter i rommet.)

 Men det var ikkje difor eg tok ordet. Eg tok ordet til forordning nr. 80 for 2009 på side 55–57, der det handlar om at artikkel 15 i forordninga gir ESA «kompetanse til å ilegge foretak i Norge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for brudd på forordningen eller manglende etterlevelse». Der har bl.a. LO gitt uttrykk for skepsis til dei delane av lova der andre enn kompetente nasjonale styresmakter får den moglegheita til å gi pålegg om tvangsmulkt eller lovbrotsgebyr. Eg vil påpeike at det hadde vore meir ryddig om denne retten til å gi pålegg om gebyr eller tvangsmulkt hadde lege hjå norske myndigheiter – eller styresmakter på nynorsk – så kunne ESA på vanleg vis hatt rett til å reagere viss retten ikkje vart vareteken i samsvar med reglane i forordninga. Eg vil gjerne ha ein kommentar på det frå statsråden.

   

Lederen: Er det flere som ønsker ordet? Det er det ikke. Da gir jeg ordet til statsråden – vær så god.

   

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder. La meg først si at det er for så vidt en betimelig påpekning fra representanten Hansen at beslutningen om å ta noe ut av EØS-avtalen er historisk, og bakgrunnen for det er altså at EU-domstolen kjente en EU-beslutning fra år 2000 ugyldig. Domstolens beslutning gjelder jo da for så vidt bare direkte i EU og ikke i EØS, men derfor må vi ta ut beslutningen fra avtalen for å sikre rettshomogenitet i EU og EØS.

 Det vi har gjort på norsk side, bare for å si det, er at vi har endret nasjonal praksis sånn at vi ikke kan overføre opplysninger til USA under disse reglene.

 Når det gjelder forordningen som Navarsete spurte om, må jeg få be om å få komme tilbake til den – forhåpentligvis etterpå, det må bare graves litt i bakgrunnen her. Jeg kan komme tilbake til den nå eller etterpå.

   

Lederen: Vi kan godt vente.

 

  Statsråd Vidar Helgsen: Jeg kan kanskje ta det etter innlegget mitt.

   

Lederen: Hvis vi da kan komme tilbake til sak nr. 2 etterpå, så begynner vi på neste sak på dagsordenen.

 

 Sak nr. 3

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

 

  • Migrasjon

Orientering om status for asyl- og migrasjonssituasjonen

 

  • Arbeidsprogrammet for 2016

Kort om Kommisjonens arbeidsprogram for 2016 og arbeidet med regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU for 2016.

 

  • Klima- og energipolitikk

Orientere om status for Norges samarbeid med EU på klima- og energiområde

 

  • Danmarks folkeavstemning 3. desember

Kort kommentar til Danmarks folkeavstemning om rettsforbeholdene.

 

  • Storbritannias kravliste til EU

Kommentere Storbritannias kravliste til EU for reforhandling av forholdet.

   

Lederen: Da skal EU/EØS-ministeren redegjøre for flere punkter på dagsordenen – vær så god.

   

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for det, leder.

 Jeg vil begynne med å si at det nå er intern avklaring på EU-siden når det gjelder EØS-midlene for kommende periode. Den formelle beslutningsprosedyren på EU-siden er igangsatt, og avtalen vil forhåpentlig kunne undertegnes i februar/mars neste år. Men jeg vil understreke at det er prosessen på EU-siden som vil avgjøre når undertegning kan skje. Deretter vil arbeidet med bilaterale avtaler med hvert enkelt mottakerland kunne innledes.

 Jeg vil be om at følgende unntas offentlighet: Jeg har lyst til å si litt om bakgrunnen for at dette har tatt tid på EU-siden. Det gjelder spørsmålet om kontroll med NGO-midlene under EØS-midlene. I forrige periode var det ikke forankret i selve avtalen med EU hvor administrasjonen og dermed den endelige kontrollen med forvaltningen av NGO-midlene skulle ligge. Det vi forhandlet frem i sommer, var at giversiden skal ha administrasjonen og den endelige kontroll med NGO-midlene. Det har enkelte land og til syvende og sist Ungarn hatt betydelige problemer med på EU-siden, men de har nå lagt ned sin reservasjon mot avtalen, og det er derfor det nå er en intern avklaring på EU-siden. – Det var det jeg ville si som ikke bør offentliggjøres.

 La meg så gå til migrasjonsspørsmålet. Migrasjons- og flyktningstrømmen til Europa har den senere tid gått ned. Ankomstene til Hellas er vesentlig redusert fra oktober til november, men tallene er fortsatt veldig høye, og den kraftige reduksjonen vi tidligere har sett i vinterhalvåret, har hittil på langt nær slått ut for fullt. Nye migrasjonsruter må kunne påregnes etter hvert som etablerte ruter blir mindre tilgjengelige, og dette gjør det vanskelig å forutsi utviklingen.

 Det er også betydelig usikkerhet som hefter ved ankomsttallene. Frontex har i perioden 1. januar til 1. november fått innrapportert over 1,24 millioner irregulære grensepasseringer. Ifølge UNCHR har det i samme periode vært fremmet mer enn 1,35 millioner asylsøknader i Europa. Noen kan være registrert flere ganger, samtidig kan noen ha ankommet uten å bli registrert og uten å fremme en søknad.

 EU har kommet til enighet på en del grunnleggende punkter på migrasjonsområdet knyttet bl.a. til å styrke grensekontrollen, til en relokaliseringsmekanisme for omfordeling av asylsøkere, styrking av returarbeidet og samarbeid med tredjeland om å begrense migrasjonsstrømmene til Europa. Men gjennomføringen av de felles tiltakene er langt fra god nok.

 Det er fortsatt store uenigheter mellom medlemslandene knyttet til migrasjonssituasjonen og manglende fremdrift på EU-nivå både i å nå enighet og ikke minst i å gjennomføre den enighet man har oppnådd. Dette har medført en økning i nasjonale tiltak knyttet til spørsmål grensekontroll, registrering og asylstandarder. I flere europeiske land, deriblant Tyskland og Sverige, er det innført intern grensekontroll for å få bedre kontroll på situasjonen. Norge innførte i forrige uke midlertidig grensekontroll for fergerutene fra Sverige, Danmark og Tyskland til Norge. Det ble også innført en ytterligere opptrapping av kontrollen i grensenære områder i Østfold og Hedmark. Regjeringen vurderer fortløpende ytterligere innskjerping av grensekontrollen. Så lenge kontrollen ved yttergrensene er mangelfull, kan vi forvente slike begrensninger i Schengen-områdets reisefrihet.

 Gjennom vår deltakelse i Dublin- og Schengen-samarbeidet arbeider vi for å bidra til å søke gode europeiske løsninger. Dimensjonene er for store til at enkeltland kan håndtere dette alene. Vi må møte utfordringene gjennom felles europeiske tiltak. Regjeringen ser det som positivt at EU nå går inn for et sterkere arbeid knyttet til returer, og støtter initiativet om en felles liste for trygge opprinnelsesland. En umiddelbar prioritet er å begrense strømmen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. I lys av dette vil en fungerende avtale med Tyrkia være helt avgjørende. Helgens toppmøte mellom EU og Tyrkia, der man oppnådde enighet om handlingsplanen mot irregulær migrasjon, er derfor potensielt meget positive nyheter. Handlingsplanen forplikter Tyrkia bl.a. til å samarbeide med EU om å stanse strømmen av økonomiske migranter, gjennomføre de bilaterale returavtalene med EU-land, ta sikte på å bedre de sosiale og økonomiske forholdene for syriske flyktninger i Tyrkia og å bekjempe smuglernettverk. EU skal til gjengjeld bl.a. gi omfattende økonomisk støtte, som beløper seg til 3 mrd. euro, sørge for fremdrift i utvidelsesprosessen, akselerering av visumliberaliseringsprosessen og avholde halvårlige toppmøter med Tyrkia.

 Under toppmøtet i Valletta i november, som statsministeren deltok på, ble det enighet mellom europeiske og afrikanske land om en handlingsplan for å begrense tilstrømmingen av migranter til Europa. Regjeringen har håp om at handlingsplanene med Tyrkia og med de afrikanske landene vil kunne bidra til å begrense tilstrømmingen av migranter og flyktninger, og at dette vil gjøre migrasjons- og flyktningsituasjonen mer håndterlig.

 Det er for tidlig å si hvilken effekt terrorangrepene i Paris 13. november vil få for migrasjons- og flyktningpolitikken i EU. Det er en pågående dialog i EU knyttet til terrorisme og håndteringen av migrasjonssituasjonen er en del av denne dialogen.

 La meg så gå til EUs arbeidsprogram for 2016. Tittelen på arbeidsprogrammet fra kommisjonen for 2016 er «No time for business as usual». Det refererer selvsagt til de mange ulike utfordringene Europa står overfor med flyktning- og migrasjonskrisen som den største. For øvrig bygger programmet i stor grad på innhold og tiltak fra 2015-programmet. Man holder seg også strengt til Juncker-kommisjonens tipunktsplan, og unnlater bevisst å foreslå noe som faller utenfor denne rammen. Man har begrenset antall nye initiativ til 23, og holder seg slik sett til mottoet om at EU skal være mindre på små ting og større på de store.

 Innenfor de ulike underpunktene dreier det seg mye om å videreføre og gjennomføre initiativer og strategier fra inneværende år. Det gjelder særlig med tanke på det digitale indre marked og hva gjelder klima og energi. På det digitale feltet merker vi oss klare ambisjoner om på sikt å bryte ned nasjonale siloer på telekomområdet og nye forslag til reform av opphavsrett og regulering av e-handel, f.eks. hva gjelder forbrukerkontrakter.

 Hvis vi sammenlikner med fjoråret, inneholder programmet også flere og høyere ambisjoner hva gjelder det sosiale området og kamp mot arbeidsledighet. Arbeidet for likestilling og bærekraftig utvikling nevnes også særskilt. På området det indre marked og industri nevnes særskilt romfartssektoren og europeisk forsvarsindustri. I tillegg er det oppmerksomhet om skattespørsmål og et mer konsistent regelverk for merverdiavgift. Det er stadig en uttrykt ambisjon om å konkludere TTIP-avtalen i løpet av 2016. Amerikanerne har også ambisjoner om å avslutte TTIP-forhandlingene før Obama-adminstrasjonen går av. Ambisjonsnivået illustreres bl.a. ved at man i siste forhandlingsrunde ble enige om eliminering av 97 pst. av alle tollinjer. Amerikanerne har eksplisitt uttrykt at TTIP, på samme måte som TPP, en åpen plattform der tredjeland kan delta.

 Vi vet ikke om det er ønskelig for Norge å slutte seg til TTIP, og det er for tidlig å ta standpunkt til om Norge bør forhandle en frihandelsavtale med USA, enten alene eller med EFTA. For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for å vurdere hva vi skal gjøre, har regjeringen utlyst anbud for å innhente en ekstern vurdering av TTIP og konsekvenser for Norge.

 Arbeidet mede regjeringens arbeidsprogram for 2016 er nå godt i gang. Programmet vil, på samme måte som i fjor, ta utgangspunkt i hovedprioriteringene i regjeringens europastrategi. Det vil også relatere seg til de sentrale tiltakene i kommisjonens arbeidsprogram. I tillegg vil vi lage et vedlegg som gir en mer skjematisk oversikt over de viktigste EU-sakene i de ulike departementene. Vi regner med å kunne presentere programmet i månedsskiftet januar/februar neste år.

 Så til klima- og energipolitikk. Verdens oppmerksomhet denne og neste uke er på det pågående klimatoppmøtet COP21 i Paris og det uhyre viktige arbeidet med å få på plass en global klimaavtale. Som mange har understreket, er det avgjørende for Norge at avtalen skal kunne være et verktøy for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med 2-gradersmålet. Norge vil gjøre sin del når det gjelder utslippsreduksjoner både i Norge og ute. Vi har samme ambisiøse klimamål for 2030 som EU, og vi er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klimamål. Norge har sendt høringsinnspill til EU i forbindelse med utformingen av EUs gjennomføringsregelverk. Vi følger regelverksutviklingen nøye og deltar aktivt i relevante fora. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet vis etter hvert som regelverket tar form utover i 2016. Det gjelder både innsatsfordelingen i ikke-kvotepliktig sektor, som er en sentral del av vårt nye klimasamarbeid med EU, og ikke minst regelverket for inkludering av skog og arealbrukssektoren i klimarammeverket.

 Den viktigste saken på EUs energipolitiske dagsorden er utformingen av energiunionen. Kommisjonen har igangsatt et omfattende arbeid med å operasjonalisere innholdet i planene som de presenterte tidligere i år. Ambisjonsnivået er høyt, og arbeidet foregår i et tempo vi ikke ofte ser i EU.

 Kommisjonens visepresident og ansvarlig for energiunionen, Maros Sefcovic, la 18. november frem sin første årlige statusrapport for utviklingen av energiunionen. Den vil danne grunnlaget for vurderingen som Det europeiske råd skal gjør av fremdriften for energiunionen 16. og 17. desember. Når kommisjonen nå gjør opp status, har den en hel del å rapportere bare et år etter at den tiltrådte og president Juncker definerte energiunionen som en av hovedprioriteringene.

 Kommisjonen har fremmet lovforslag til revidert kvotesystem, ETS, etter 2020 og et forslag til en energimerkeforordning. Videre har EU fremmet sine bidrag til klimagassreduksjoner til FN, en ny liste over prioriterte infrastrukturprosjekter er på plass og samarbeid på regionalt nivå er intensivert. Kommisjonen har også lagt frem nye prioriteringer for energiforskning. I tillegg er det satt i gang en rekke høringer for å få innspill til kommende revisjoner av lovverket.

 Statusrapporten viser at EU er på rett vei. Utslippene går ned. Det utvikles mer fornybar energi. Det gjøres mye på energieffektivisering. Det indre markedet videreutvikles og energisikkerheten styrkes. Mye er oppnådd med sikte på 2020, men det gjenstår betydelige løft for at EU skal nå sine mål for 2030.

 Statusrapporten holder en litt skarpere tone enn det vi er vant med fra kommisjonen. Land som henger etter, får sitt pass påskrevet, og de flinkeste i klassen får skryt. Land som ikke gjennomfører sine forpliktelser, må forvente å havne i kommisjonens søkelys. Sefcovic omtaler 2016 som «the year of delivery». Det vil komme en lang rekke forslag til nytt eller revidert regelverk. Litt grovt blir det anslått at 90 pst. av initiativene for realiseringen av energiunionen skal være igangsatt mot slutten av året.

 Dette arbeidet pågår langs alle de fem retningsgivende dimensjonene som er trukket opp for å videreutvikle EUs energipolitikk i en strategisk retning. Det er energisikkerhet, et integrert europeisk energimarked, energieffektivisering, avkarbonisering av økonomien og forskning og innovasjon. Arbeidsprogrammet med de 43 konkrete tiltakene for å realisere energiunionen, er oppdatert og gir oss bedre mulighet til å se når saker av stor viktighet for Norge, skal diskuteres og behandles.

 EU er som kjent et svært viktig marked for norsk energieksport, og Norge er en del av det indre energimarkedet gjennom EØS-avtalen. Derfor følger regjeringen utviklingen av EUs energiunion meget tett. Et hovedpoeng i de norske innspillene har vært at velfungerende og effektive energimarkeder med tilstrekkelig infrastruktur og et effektivt juridisk rammeverk er forutsetninger både for energisikkerhet og for en effektiv klimapolitikk i Europa. ETS bør fortsatt være hovedinstrumentet for klimapolitikken i EU. Gass er en fleksibel og sikker energikilde med lavere CO2-utslipp enn andre fossile energibærere, og bør derfor være en viktig del av europeisk energimiks fremover.

 Norge er en stabil og langsiktig leverandør av gass til Europa. Olje- og energidepartementet har oppdatert prognosene for norsk gassproduksjon frem til 2035 og fremmer nå aktivt et budskap i Europa om Norges muligheter til å holde et høyt produksjonsnivå i lang tid. Samtidig understreker vi fra norsk side at klare signaler knyttet til gassens fremtidige rolle i europeisk energimiks, er viktig for å sikre nødvendige investeringer.

 Vi er naturligvis også opptatt av utviklingen av et styringssystem for energiunionen, det som omtales som «governance». EUs energiministre ble 26. november enige om de overordnede elementene i det nye systemet. Det sentrale instrumentet her blir nasjonale klima- og energiplaner for perioden 2021–2030 som medlemslandene skal klare i 2019, og som det skal rapporteres om til kommisjonen annethvert år deretter. Oppfølging og måling skal skje på basis av en rekke indikatorer.

 På hvilken måte og i hvilken grad Norge vil bli omfattet av styringssystemet, er foreløpig ikke klart. Det er imidlertid viktig for oss at systemet blir fleksibelt, men pålitelig, og at det bidrar på en effektiv måte til at EU når sine klima- og energimål for 2030.

 Som landbruksministeren var inne på, presenterte Europakommisjonen i går, 2. desember, en ny sirkulær økonomipakke. Pakken består av kommisjonens konkrete forslag til endringer i EØS-relevant avfallsregelverk så vel som en handlingsplan med tiltak som dekker mange sektorer.

 Målet med forslaget er bedre økonomisk og miljømessig samfunnsutvikling ved å effektivisere hvordan ressurser brukes gjennom hele verdikjeden, produksjon, forbruk og avfallsbehandling, og ved innovasjon legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller.

 Regjeringen leverte i august høringsinnspill til kommisjonen som bl.a. understreket betydningen av god sammenheng mellom regelverk på kjemikalie-, avfalls- og produktområdet. Regjeringen vil nå se nærmere på det konkrete innholdet i EUs sirkulære økonomipakke.

 I dag går danskene til urnene for å stemme over om de skal knytte seg tettere til justis- og innenrikssamarbeidet i EU. Etter at flertallet av danske velgere stemte nei til Maastricht-traktaten i 1992, har Danmark hatt særegne unntak fra EUs traktater i forsvarspolitikken, pengepolitikken og rettspolitikken. I lys av utviklingen av EUs justis- og innenrikspolitikk de siste årene har flertallet i Folketinget kommet frem til at det danske unntaket på dette feltet er for rigid til å være formålstjenlig. Flertallet i Folketinget ønsker derfor å erstatte det som i dag er et fullstendig unntak fra EUs rettspolitikk med et selektivt unntak, en såkalt tilvalgsordning. Med en slik ordning vil Danmark kunne velge hvilke eksisterende regler på feltet de ønsker å være omfattet av, og fra sak til sak ta stilling til om de ønsker å ta del i fremtidig regelverk.

 I dag har Danmark og Norge institusjonelt sett mange felles interesser på justis- og innenriksfeltet. Begge deltar i Schengen, begge står utenfor EUs overnasjonale justis- og innenrikssamarbeid. Dersom danskene skulle stemme for å innføre en tilvalgsordning, vil våre respektive tilknytning bli noe mer forskjellig. Til forskjell fra Norge, vil Danmark ikke da lenger være avhengig av at regelverk defineres som Schengen-relevant for å kunne delta i utviklingen av nye regler på det strafferettslige området.

 Til sist vil jeg kommentere Storbritannias kravliste til EU. Med sitt brev til presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk, 10. november, offentliggjorde statsminister Cameron de formelle britiske kravene til forhandlinger med EU. Hovedbudskapet er at man ønsker å formalisere et mer fleksibelt EU, som kan imøtekomme medlemsland som ønsker ulik grad av integrasjon på forskjellige områder. Cameron konsentrerer seg i brevet om fire hovedområder.

 Kort oppsummert ønsker Storbritannia for det første forsikringer om at eurolandenes videre integrasjon ikke skjer på bekostning av andre EU-land og det indre markeds integritet. Euro skal ikke være EUs offisielle valuta, det må anerkjennes at EU har flere valutaer.

 For det andre ønsker Storbritannia å styrke Europas vekst og konkurranseevne bl.a. ved avbyråkratisering og forenkling.

 For det tredje krever Cameron å unnta Storbritannia fra målet om «ever-closer union», som i dag står i Lisboa-traktaten. Cameron foreslår videre å styrke de nasjonale parlamentenes rolle bl.a. ved å gi et antall parlamenter – Cameron spesifiserer ikke hvor mange – anledning til å blokkere uønskede direktiver og forordninger fra Brussel. I forlengelsen av dette krever Storbritannia en styrking av subsidiaritetsprinsippet med uttrykket «Europe where necessary, national where possible».

 For det fjerde krever Cameron at innvandrere fra andre EU-land må bo og jobbe i Storbritannia i fire år før de kan få velferdsytelser, samt at barnetrygdutbetaling over landegrensene må opphøre.

 Det vanskeligste av disse kravene er trolig det siste om reduserte velferdsytelser til innvandrere fra andre EU-land. Cameron vedgår også dette implisitt i sitt brev, og holder døren på gløtt ved å invitere til diskusjon om dette temaet med tanke på komme frem til en omforent løsning.

 Fra britisk side holder man foreløpig fast på målet om enighet om disse spørsmålene i desember, selv om enkelte i EU anser dette for å være vel optimistisk. Det har kommet noen sporadiske reaksjoner fra andre EU-land på Camerons krav, selv om det er klart at utfordringene knyttet til flyktning- og migrasjonskrisen og terrorhandlingene i Paris har tatt mesteparten av oppmerksomheten i det siste.

 Flere anser Storbritannias krav som problematiske både i form og innhold. Når det gjelder form, kan det være et problem at Storbritannia ønsker rettslig bindende garantier. EU kan neppe levere formell lovgivning innenfor den tidsrammen Storbritannia ser for seg. Et alternativ kan muligens være en form tilsvarende den danske Edinburgh-erklæringen med forpliktende konklusjoner undertegnet av stats- og regjeringssjefene. Traktatendringer vil uansett måtte ta lang tid.

 Når det gjelder innhold, er det kommet klare signaler fra sentraleuropeiske land, herunder Polen, om at innstramminger i velferdsordninger vil sitte langt inne. Enkelte har pekt på at den såkalte Alimanovic-dommen i EU-domstolen tidligere i høst, som begrenser retten til ytelser for inaktive som benytter seg av retten til fri bevegelighet, bør kunne hjelpe britene et stykke på vei, men hovedinntrykket er at det er på området velferdsytelser at terskelen for enighet vil være høyest.

 

  Lederen: Tusen takk for mange interessante elementer i framleggelsen.

 Marianne Aasen får ordet først – vær så god.

 

  Marianne Aasen (A): Mitt spørsmål handler om migrasjon.

 Helgesen nevnte det å styrke grensekontrollen. Den er jo, så vidt jeg kan bedømme, av manuell karakter. Det er ikke en elektronisk grensekontroll, et elektronisk system, som alle Schengen-landene er en del av, inklusiv Norge. Det betyr at den menneskelige faktor blir helt avgjørende. Det er klart at det er krevende når det er så mange mennesker som presser på yttergrensene. Da lurer jeg på om det er noen diskusjon rundt akkurat det, og hvordan Norge eventuelt stiller seg. Er det personvernhensyn som fortsatt er hovedargumentet mot, for at man skal komme noen vei med akkurat det punktet på grensekontrollen?

  

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for veldig bred og god orientering.

 Jeg har også et spørsmål i forlengelsen av det som handler om migrasjonsutfordringene. Statsråden nevnte så vidt terrorhandlingene i den sammenheng. Etter de siste terrorhendelsene i Paris skjedde jo det at Frankrike påberopte seg den såkalte solidaritetsklausulen i Lisboa-traktaten, artikkel 42–7. Det er vel første gang i EUs historie at denne klausulen er tatt i bruk av et av medlemslandene. Kan statsråden gi noen vurderinger av hvordan dette blir mottatt i EU, hva det innebærer, og hva slags oppfølging det har vært i etterkant av at Frankrike ba om solidaritet på det nivået? I hvor stor grad har det påvirket debatten i Storbritannia rundt «Brexit»?

  

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg har seks spørsmål, og jeg begynner fra begynnelsen.

 Takk for god redegjørelse, og det er enda mer jeg gjerne skulle ha grepet fatt i, men jeg får holde meg til det andre.

 Jeg har et spørsmål om skog. Hva jobber Norge for i forhandlingene med EU, og på hvilken måte jobber Norge for at skog skal regnes inn i forpliktelsene våre innenfor EU-rammeverket? Det er jo sånn i dag at skogtilveksten utgjør mer enn halvparten av våre samlede utslipp i Norge. Hvis skog skulle regnes som en del av ikke-kvotepliktig sektor, ville ikke-kvotepliktig sektor hatt null utslipp – netto null utslipp. 40 pst. av 0 er fortsatt 0, så det betyr i så fall at våre forpliktelser ikke blir særlig store. Spørsmålet er: Hvordan er Norges posisjon for at skog regnes med?

 Det andre spørsmålet dreier seg om at Norge forplikter seg i Paris nå i disse dager – forhåpentligvis – til at vi skal ned 40 pst. i forhold til 1990. Men de forpliktelsene vi nå forhandler med EU om, vil jo komme til å føre til at vi påtar oss mindre forpliktelser enn 40 pst. inn mot EU. Hvordan tenker regjeringen at de øvrige forpliktelsene skal dekkes opp?

 Det tredje spørsmålet: Når kommer statsråden og regjeringen til å ta stilling til om energieffektiviseringsdirektivet i EU skal implementeres? Det er som kjent bare deler av den samlede klimapolitikken til EU vi følger. Energieffektivisering er jo helt avgjørende, og Norge er ikke spesielt god på det. Vi bruker for eksempel fire ganger så mye strøm som en gjennomsnitts brite eller tysker.

 Det fjerde spørsmålet mitt er: EU har avkarbonisering av økonomien som mål. Norge jobber nå for å ha klimanøytralitet i stedet som mål. Kommer Norge til å ta det som er EUs mål som vår energipolitikk? Har også vi den posisjonen at vi har som mål å avkarbonisere økonomien?

 Det femte er et spørsmål som er viktig for næringslivet, og det gjelder «governance»-arbeidet, der de nasjonale klima- og energiplanene skal være klare innen 2019. Det arbeidet pågår nå i alle EU-landene, mens vi ikke har tatt stilling til om vi vil jobbe for å være en del av dette. Det er tradisjon for at hvis vi vil være en del, får vi også være en del av den typen politikk. Det gjør jo at energibransjen i Norge melder om usikkerhet om hvordan de skal jobbe, og hvilke rammebetingelser det blir i framtiden. Særlig på spørsmål om vi eventuelt skal gjøre noe av disse tingene som ligger i de nasjonale klima- og energiplanene, sammen med andre land, som jo er en del av opplegget for denne «governance»-pakken, for eksempel sånn som vi har…

 

 Lederen: Du har veldig mange spørsmål. Er det mulig at du bare stiller spørsmålene, for det tar veldig lang tid.

  

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Spørsmålet er rett og slett: Har regjeringen en posisjon, for vi ønsker å være en del av denne «governance»-pakken, og ønsker vi å ta initiativ til å gjøre det sammen med noen andre land? Når regner statsråden med – det er det siste spørsmålet – at vi er ferdige med våre forhandlinger med EU om tilslutning til samarbeid?

  

Kåre Simensen (A): Takk for orienteringen. Den var veldig interessant.

 Jeg har lyst til å gå litt tilbake til migrasjon, kanskje litt bak migrasjonen – til årsakene til det. Jeg vil da spørre om finansiering av terrornettverk og hvordan man jobber med det. Vi så jo på nyhetene i går at man har bevis for at Tyrkia kjøper olje fra ISIL – om det ikke er Tyrkia, er det i hvert fall andre land som gjør det. Da er mitt spørsmål: Hvordan jobber Norge mot EU for å hindre denne typen finansiering, og ikke minst også hvordan hvitvasking blir tema i forbindelse med disse pengene?

 Så har jeg et spørsmål om TTIP: Hvis jeg forsto statsråden rett, og Norge skal gå inn i avtalen, er mitt spørsmål – på bakgrunn av min forståelse: Kan vi velge?

  

Svein Roald Hansen (A): Bare en liten kort rapport fra COSAC-møtet, som Sylvi Graham og jeg var på i Luxemburg denne uken, og hvor migrasjon var et tema. Med unntak av Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Østerrike var det bred tilslutning til de tiltakene som kommisjonen, rådet og Europaparlamentet jobber med, inklusiv en fast fordelingsmekanisme, som jo er foreslått.

 Så har jeg et spørsmål, og det gjelder arbeidsprogrammet: Når kommer regjeringens arbeidsprogram om EUs arbeidsprogram til Stortinget?

 

  Karin Andersen (SV): Det gjelder migrasjon og EUs eventuelle avtale med Tyrkia. Det handler jo om å ta vare på flyktninger, asylsøkere og migranter i Tyrkia, men det foregår jo også, som en del av dette arbeidet, et arbeid for relokalisering av noen av de flyktningene som er i Tyrkia. Går det an å få litt mer orientering om hvordan det er tenkt, og hvordan Norge stiller seg til det?

 Det siste spørsmålet handler om EØS, arbeidskraft innenfor EØS og velferdsmidler. Har regjeringen noe prinsipielt syn på om det – for å si det sånn – bare er kapitalen som skal flyte fritt og behandles likt, eller om det også skal gjelde arbeidstakere, hvis de skal ha lov til å flytte på seg og i så fall behandles likt? Er ikke dette et prinsipp i så fall som brytes hvis man som arbeidstaker ikke får de samme rettighetene i alle land?

   

Per Rune Henriksen (A): Jeg har en oppfølging som er litt i samme gate som spørsmålet til Holmås, og det dreier seg om det samarbeidet vi skal ha med EU om gjennomføring av klimatiltak og målsettingene for det.

 Statsråden sa at man vil komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Da er mitt spørsmål: Når vil man komme med dette, og hva regnes som egnet vis? Vil vi få det som enkeltsak? Vil vi få det som en melding, i form av en klimamelding, eller hvordan tenker man seg dette? Dette vil kanskje bli det viktigste klimapolitiske dokumentet som vi skal behandle i denne perioden, og forhåpentligvis i løpet av ikke så lang tid. Så vi er utålmodige etter å få fram disse resultatene og dokumentene for Stortinget.

   

Liv Signe Navarsete (Sp): Samtidig med arbeidsprogrammet er det òg lagt fram ein indre marknad-strategi for EU, og statsråden har vel uttalt at det òg vert ein viktig del av regjeringa sitt arbeid og regjeringa sitt arbeidsprogram. Det er mange konkrete tiltak i den strategien, og det finst òg tiltak der som fortener ein breiare debatt. Det kan f.eks. handle om eit tenestepass som gjer det enklare for individ å bevege seg og få arbeid i andre land, der fagrørsla har hatt ein viss grad av skepsis, men det er òg andre punkt.

 Korleis vil regjeringa handsame den saka, og kva tid får Stortinget moglegheit til å meine noko om dei punkta som ligg der, og om korleis Noreg skal stille seg til dei?

   

Lederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg, og jeg gir ordet til statsråd Helgesen. Vær så god!

   

Statsråd Vidar Helgesen: Takk skal du ha, leder.

 La meg se om jeg klarer å sortere disse spørsmålene etter tema.

 Først til temaet migrasjon. Når det gjelder spørsmålet fra Aasen om yttergrenser, er dette et spørsmål om håndtering av den akutte situasjonen, og dertil hvordan man langsiktig skal styrke yttergrensekontrollen – og da er det spørsmålet om å styrke Frontex, det er spørsmålet om forslag om en felles kystvakt, og en rekke ting, som vil kreve lengre tid både å få enighet om og å operasjonalisere.

 I den lengre diskusjonen vil nok teknologi og personvern være viktige deler av diskusjonen, men i den kortsiktige diskusjonen dreier det seg ikke minst om å få de land som har størst migrasjonspress på sine yttergrenser, Hellas og Italia, og i første rekke Hellas, til å gjøre mer for å håndtere yttergrensekontrollen og nyttiggjøre seg den hjelpen som mange EU-land, og andre, bidrar med til Hellas for å styrke yttergrensekontrollen. For det er ikke tilstrekkelig god gjennomføring og anvendelse av den hjelpen som stilles til rådighet.

 Jeg tror jeg tar det representant for representant heller enn tematisk. Først Agdesteins spørsmål om terror og Frankrikes anvendelse av artikkel 42-7, om den såkalte solidaritetsklausulen. Det ble på EUs forsvarministermøte gitt en enstemmig tilslutning til bruken av denne artikkelen, om forpliktelse fra enkeltlandene til å bidra og støtte Frankrike i responsen på terrorangrepene. Oppfølgingen skjer bilateralt, gjennom at det er de enkelte land som samtaler med Frankrike om mulige bidrag, og der ser vi at flere land har meldt at de vil stille. Tyskerne har f.eks. signalisert at de vil avlaste franske militære i Mali for å frigjøre flere franske ressurser. Den svenske regjeringen inviterte i går til diskusjoner i Riksdagen om svenske bidrag. Vi så en votering i Storbritannia i natt, som går utover dette spørsmålet, men som også dreier seg om en oppfølging av terrorangrepene. Så det skjer oppfølging på flere plan.

 Vi har også sett, og det bør nevnes, at amerikanske myndigheter har henvendt seg til EU og tilbudt hjelp for å håndtere migrasjonskrisen. Det skjedde i slutten av oktober. Kommisjonen, European External Action Service, EUs utenrikstjeneste, har som oppfølging av det satt sammen en liste over det de anser som tiltak som ville være nyttig å få amerikansk bistand med, og det som står øverst på EUs ønskeliste, er diplomatisk arbeid fra amerikansk side for å påvirke gulfstatene. Amerikanerne har foreløpig ikke svart på denne listen fra EU-siden, men det er en interessant samarbeidsdynamikk der.

 Så til Eidsvoll Holmås’ spørsmål om klima. Jeg vil først bare si at vi er rede til å stille med både olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren i Stortingets europautvalg på nyåret for å gå inn i disse spørsmålene i større bredde. Det vil ikke være unaturlig etter COP21, og det er heller ikke unaturlig når vi vet at Sefcovic har lagt frem sin statusrapport om energiunionen, og fordi vi allerede neste halvår forventer betydelig trykk på regelverksarbeidet i EU. For å svare på det første spørsmålet: Vi ønsker at skog skal holdes utenfor, slik at forpliktelsene derfor vil fremstå som reelle.

 Når det gjelder hvordan vi vil håndtere spørsmålet om 40 pst. siden 1990, som er vårt bidrag i COP, og forholdet til forpliktelsen når vi forhandler med EU, er det for tidlig å si, for det er ikke gitt hvor vi vil bli liggende når det gjelder EUs fordeling av forpliktelser.

 Når det gjelder energieffektiviseringsdirektivet og gjennomføring av det, kommer vi meget snart tilbake til det spørsmålet.

 EUs mål for energipolitikken, EUs mål om avkarbonisering, er et langsiktig mål. Vi har fra norsk side et langsiktig mål om å komme til lavkarbonsamfunnet, så jeg vil ikke overdrive gapet i målsettinger mellom EU og Norge. Men samtidig er det klart at energipolitisk har vi egne hensyn som veier tungt også når det gjelder den nærmere utformingen av regelverket i EU og relevansen av det for norsk energipolitikk. Vi har en annen energimiks. Derfor er det ikke alt regelverk fra EU når det er utformet for og av land med en helt annen energisituasjon, vi uten videre vil anse som passende for Norge – alt dette selvsagt innenfor rammen av den EØS-lojaliteten som vi må ha.

 Når det gjelder «governance»-arbeidet, er det et av de spørsmålene som vi bør komme tilbake til i diskusjonen med Stortinget. Det er et arbeid som pågår. Og det vil på EU-siden dekke både energiunionen og klimamålene. Ettersom vi ikke er en del av energiunionen per se, og ettersom vi vil være en del av det overordnede CO2-utslippsmålet, men ikke energieffektiviserings- og fornybarmålene i EU, er det ikke gitt at vi vil ønske å inngå i «governance»-strukturen som sådan. Men det er heller ikke gitt hva som vil bli utfallet med tanke på hvilke deler som vil kunne bli bindende for oss. Derfor er dette en prosess vi følger tett. Men vi har lagt stor vekt på, og det har også flere EU-land gjort, at dette må være en styringsstruktur med fleksibilitet, samtidig som den er pålitelig.

 Så til forhandlingene med EU – det var spørsmål både fra Eidsvoll Holmås og Henriksen. Vi – som jeg vel sa i min redegjørelse tidligere i høst – ser for oss at selve avtalen med EU ikke vil komme på plass før om et par–tre år. Det betyr at vi må legge desto større vekt på aktiv deltakelse opp mot de lovgivnings- og reguleringsprosessene som nå pågår. For selve avtalen vil komme på plass etter at regelverksarbeidet på EU-siden er ferdig. Derfor er vårt inngrep med det arbeidet meget viktig. I så måte vil avtalen nærmest være en prosedyremessig konklusjon på en prosess der det politiske innholdet og regelverksinnholdet er blitt utformet i løpet av de kommende årene. Så det er veldig viktig at vi har den distinksjonen klart for oss. Å vente på selve avtaledrøftelsen med EU er egentlig ikke det store spørsmålet, det store spørsmålet er hva som pågår nå og de neste månedene og de neste par årene.

 Så til Simensens spørsmål om finansiering av terrornettverk. Det er klart at det er mange ulike tiltak som berører finansiering av terrornettverk, fra militær innsats, fordi oljeproduksjon og oljetransporter er en del av finansieringsgrunnlaget for IS, til bl.a. styrket etterretningssamarbeid, arbeid mot korrupsjon i enkeltland og arbeid mot hvitvasking. Dette er arbeid som til dels skjer etter internasjonale konvensjoner og til dels i annet format. Og dette er et arbeid Norge er del i, ikke først og fremst i samspill med EU, men i andre sammenhenger.

 Så til TTIP. Simensen stilte spørsmål om vi kan velge tilknytningsform. Vi må for det første vurdere innholdet i TTIP-avtalen etter som forhandlingene fremskrider, og når en avtale eventuelt foreligger. Da er det viktig for oss at vi har handlefrihet, at opsjonene ikke er lukket. Det betyr at fra vår side er det ønskelig at det er en åpning for tredjepartstilknytning. Ikke dermed sagt at det er det vi ville ønske å velge, men vi vil jo ønske å være i en situasjon hvor vi kan velge mellom det eller en frihandelsavtale med USA, enten alene eller med EFTA. Det er jo de mest aktuelle formene for respons på TTIP som vi ser, ved siden av alternativet ikke å gjøre noe. Her ligger vi tett på, nettopp for å få et best mulig beslutningsgrunnlag på norsk side.

 Regjeringens arbeidsprogram for kommende år vil vi legge frem tidlig neste år, og det vil jeg da berøre overfor Stortingets europautvalg. Der vil også spørsmålet om indre marked-strategi være et tema. Jeg kan jo nevne til Navarsete at oppfølgingen av viktige spørsmål i indre marked-strategien nå diskuteres mellom departementene, senest i et statssekretærmøte i forrige uke. Det er en viktig strategi, hvor vi må vurdere om det er mest hensiktsmessig å gi Stortinget en samlet presentasjon i Europautvalget, eller om det bør gjøres sak for sak på viktige områder.

 Karin Andersen stilte spørsmål om Tyrkia. Der er det vel et møte i morgen i Brussel, ikke om relokalisering, men om gjenbosettingsprogram for Tyrkia. Nå er jo Norge det landet som har meldt inn flest til EU for gjenbosetting som følge av Syria-forliket i juni, og det gjelder også gjenbosetting av flyktninger basert i Tyrkia, slik at vi bidrar allerede sterkt her, og vi vil følge den diskusjonen som nå skjer i EU. Vårt utgangspunkt er at flere land bør ta større ansvar når det gjelder kvoteflyktninger og gjenbosetting.

 Til sist Karin Andersens spørsmål om velferdsytelser. Fra norsk side legger vi stor vekt på prinsippet om fri bevegelse for mennesker innenfor EU-/Schengen-området, og at det ikke må undergraves. Norge har også tjent meget godt på dette prinsippet og på praksisen med fri bevegelse av arbeidskraft. Så er det slik at velferdssystemene er nasjonale, og da blir det en «mismatch» mellom prinsippet om fri bevegelse og prinsippet om at velferdssystemene er nasjonale. Det betyr at i det skjæringspunktet finnes det en del utfordringer og dilemmaer. Det kommer vi tilbake med en stortingsmelding om. Det er viktige spørsmål som bør adresseres, og hvor vi også er enige med britene i at noen ting bør adresseres, men ikke på en måte som vil undergrave selve prinsippet om fri bevegelse.

 

 Lederen: Da har Eidsvoll Holmås bedt om ordet. Problemet er at vi ikke er ferdige med rettsaktene, så jeg tror vi uansett må ta det først.

 Jeg foreslår at Helgesen får ordet til å svare på spørsmålet fra Navarsete, og så gjør han rede for rettsaktene, og så kan vi eventuelt komme tilbake til spørsmålet, hvis vi har tid til det – for rettsaktene må vi gjennom i dag. Vær så god, Helgesen.

 

  Statsråd Vidar Helgesen: Til Navarsetes spørsmål knyttet til rettsakten om overføring av myndighet på luftfartsområdet, bøteleggingskompetanse. Overføringen av myndighet er tilsvarende den som lå i den tidligere rettsakten, og det ligger innenfor Grunnlovens § 26. Det vil bli nærmere redegjort for dette i proposisjonen, men jeg kan presisere at det dreier seg altså om en myndighetsoverføring som er lite inngripende, og at det dessuten er et tema som faller innenfor konkurranseretten, hvor ESA helt fra implementeringen av EØS-avtalen har hatt særlige fullmakter.

 

 Lederen: Da kan vi gi ordet til Eidsvoll Holmås for et kort spørsmål.

 

 Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg ville bare si tusen takk for veldig gode svar fra Helgesen, og så vil jeg følge opp det spørsmålet som jeg og Per Rune Henriksen var inne på, for statsråden klargjorde veldig tydelig at avtalen ikke kommer før om tre år. Det som kanskje er mest interessant for Stortinget og for energi- og miljøkomiteen, er svaret på når vi får klargjort regelverket, og hvilke forpliktelser Norge skal ha innenfor kvotepliktig sektor. Hvordan tenker statsråden at regjeringen vil komme tilbake igjen til Stortinget med dette, i egen sak eller på annen måte – og når?

  

Lederen: Statsråd Helgesen, vær så god.

   

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.

 Som sagt tror jeg i første omgang at det er naturlig at de to berørte fagstatsrådene, klima- og miljøministeren og olje- og energiministeren, kommer til Europautvalget for en nærmere redegjørelse og diskusjon om disse spørsmålene. Så må vi løpende vurdere, gitt utviklingen på EU-siden og gitt arbeidstempoet på EU-siden, hva som vil være den naturlige konsultasjonsformen med Stortinget. Det gjelder i de enkelte spørsmålene og i de overordnede spørsmålene. Som sagt, vi kan forvente at ting vil skje så raskt her neste år at det blir viktig for oss å finne en meningsfylt måte å konsultere Stortinget på.

  

Sak nr. 4

Eventuelt

 

  

Lederen: Da er det ikke flere som er inntegnet, og vi kan heve møtet.

 

  Møtet hevet kl. 9.48.

 

 

Sist oppdatert: 12.12.2016 15:12