Utenriksminister
Ine M. Eriksen Søreide: Med henvisning til Stortingets forretningsorden
vil jeg be om at denne delen av referatet unntas offentlighet. Jeg har
et ønske om å orientere Europautvalget noe om den konsulsaken som
dere helt sikkert har sett, om den polske konsulen som det har vært
en del utfordringer med.
Utenriksdepartementet
innkalte Polens ambassadør til et møte i departementet 16. januar
i år, hvor ambassadøren ble bedt om å besørge at ambassadens konsul,
ministerråd Kowalski, avslutter sin tjeneste ved ambassaden og kalles
hjem innen tre uker.
Bakgrunnen er
langvarig bekymring over Kowalskis oppførsel overfor offentlig ansatte
når han har opptrådt på ambassadens vegne. Departementet er gjort
kjent med en rekke saker hvor Kowalski har vært i konflikt med norske
myndigheter. UD har mottatt klager og varsler vedrørende hans opptreden
fra kommuner, sykehus, barnevern og politi. De mest alvorlige tilfellene gjelder
truende adferd og kasting av gjenstand mot offentlig ansatte samt
hindring av offentlig ansatte i utføring av deres tjeneste. Han
har også nektet å etterkomme pålegg fra politiet.
Det foreligger
tre politianmeldelser, og dette er en adferd som har vedvart over
tid, de tre siste årene. Saken må sies å være veldig uvanlig. Mange
av diplomatene på de 70 ambassadene i Oslo arbeider mye med konsulære saker,
men vi har aldri mottatt denne typen klager på diplomater fra andre
land enn, da i dette tilfellet, Polen.
Departementet
har tatt opp vår bekymring vedrørende Kowalskis oppførsel med Polens
ambassadør gjentatte ganger uten at dette har hatt noen synlig effekt på
Kowalskis adferd. Departementet hadde derfor ikke noe annet valg
enn å be Kowalski om å avslutte sin tjeneste i Norge. Den polske
ambassadøren har sagt at hun vil konsultere Warszawa og komme tilbake
til oss i saken.
Det har så langt
ikke framkommet noen beklagelse på det som må betegnes som uakseptabel
opptreden fra en diplomatisk representant. Signaler fra polsk side,
formidlet gjennom pressen, kan tyde på at myndighetene i Polen ikke
kommer til å tilbakekalle Kowalski innen fristen på tre uker. I
den nåværende situasjonen har vi konkludert med at vi likevel forholder
oss til anmodningen som er formidlet til Polens ambassadør, og avventer deres
formelle reaksjon på den.
I media har det
de siste dagene blitt hevdet at vi har utvist den polske diplomaten,
og at det er en reaksjon på at han har gått aktivt inn i en rekke
barnevernssaker der polske familier er involvert. Det er ikke riktig.
Vår anmodning om at den aktuelle diplomaten avslutter sin tjeneste
i Norge, dreier seg utelukkende om hans oppførsel, som viser at
han ikke er egnet til å ivareta sine oppgaver som diplomat. Siden
det er senderstaten og ikke norske myndigheter som i henhold til
folkeretten har jurisdiksjon over sine utsendte diplomater, er det
i slike situasjoner vanlig å gi senderstaten mulighet til å gripe
inn selv og ordne opp i saken. Normalt vil en slik anmodning fra
en mottakerstat bli etterkommet.
Vårt utgangspunkt
er at Polen vil forholde seg til vanlig diplomatisk skikk og kalle
diplomaten hjem. Det kan nå se ut til at det likevel ikke skjer.
På et møte i polsk UD i går ble vår ambassadør informert om at de
ikke ønsker å hjemkalle sin diplomat før utløpet av hans ordinære
tjenestetid i Norge i juni i år. Tilsvarende budskap ventes meddelt
vår protokollsjef i dag, på et møte som begynner kl. 10.
Det framgikk av
samtalen i polsk UD i går at polske myndigheter er uenig i vår vurdering
av grunnlaget for anmodningen om at diplomaten reiser. Dersom man
fra norsk side står fast ved dette og nå går til neste skritt, som
er å erklære ham uønsket i Norge, vil man i så tilfelle vurdere
å håndheve resiprositet mot vår ambassade i Warszawa. I praksis
vil det bety at en hvilken som helst tilfeldig norsk diplomat som
ikke har gjort noe galt, da vil bli sendt hjem.
Å erklære en diplomat
uønsket er et skritt som vil kunne påvirke det bilaterale forholdet
til en annen stat i negativ retning. Derfor er det et virkemiddel
de fleste stater er tilbakeholdne med å benytte. Jeg ser imidlertid ikke
bort fra at vi kan komme dit i denne saken dersom polske myndigheter
velger å sette hensynet til sin diplomat over hensynet til vårt
bilaterale forhold generelt, og det vil i så fall være meget beklagelig.
Fra vår side ser vi på en slik utvikling i saken som helt uønsket.
Samtidig er det viktig for oss å fastholde at det er oppførselen
og ikke sakene han har engasjert seg i, som er bakgrunnen for vår
anmodning om hjemsendelse. Vi forventer at alle diplomatiske representanter
ivaretar sine borgeres interesser overfor norske myndigheter, uten
at det skapes situasjoner som oppleves som truende eller farlige.
Klarer man ikke det, forbeholder vi oss retten til å be om at vedkommende
diplomat avslutter sin tjeneste i Norge.
Jeg har selvfølgelig
– for den interesse det måtte ha – en sammenstilling av de episodene
som har vært. La meg bare veldig kort si at det dreier seg om alt
fra å møte opp på sykehus og kreve nyfødte utskrevet, det dreier seg
om truende oppførsel mot representanter for barnevernet, der man
kaster ting på dem og ikke lar dem utføre jobben sin. Det er en
generelt truende adferd og oppførsel, og dette har altså pågått
over lang tid. Det er svært mange episoder. Den siste episoden,
som også innbefattet å kaste gjenstand på en barnevernsansatt, skjedde
i desember i fjor, og det var på mange måter den siste delen av
dette.
Det er en veldig,
veldig beklagelig sak, men samtidig er det klart at når vedkommende
har tre politianmeldelser på seg, det kommer klager også fra politiet,
det kommer klager fra sykehus, og vi bruker mye ressurser på dette
for å ha dialog med dem det er snakk om, fra kommunene og fra barnevernet,
er vi nødt til å reagere. Det er også verdt å merke seg at alle
disse sakene kommer over et relativt langt tidsrom, helt uavhengig
av hverandre og fra ulike norske myndigheter, og det er vi nødt til
å reagere på selv om det er en vanskelig sak.
Utenriksminister
Ine M. Eriksen Søreide: Jeg vil gjerne kommentere det som
kom fram, for jeg er veldig enig med både Lysbakken og Schou i at
det er viktig å få fram det poenget, og det har vi også gjort i
større grad enn vi egentlig ønsket. Det er rett og slett fordi at
på grunn av den polske reaksjonen måtte vi gå ut og si noe mer om
hva dette dreide seg om. Vi har vært veldig tydelig på at det ikke
dreier seg om at han engasjerer seg i konsulære saker om barnevern
– det har alle rett til å gjøre – men det er måten det gjøres på,
som ikke er akseptabel.
Vi jobber også
sammen med Barne- og likestillingsdepartementet. Det skal være et
nytt møte denne uka, hvor vi jobber med hvordan vi informerer utad
om barnevernet, ikke bare i Norge, til utlendinger som bor i Norge,
men også andre steder, for det er et stort og økende problem.
Det er klart at
når vi nå opplever at den polske ambassaden forsvarer handlingene
– og sier at ja, han har jo en litt håndfast opptreden av og til
– er det bare ikke akseptabelt. De forsvarer det i hjemlig polsk
presse, selvfølgelig med at dette handler om å stå opp for polakkers rettigheter
i Norge, dette handler om å gripe inn mot det både konsulen og flere
andre mener er både overgrep og lovstridig adferd fra barnevernet.
Vi kommer ikke helt bort fra det, men det er derfor viktig at vi,
som flere er inne på, forklarer hva som er bakgrunnen for dette.
Det skal fortsatt være en rett og en plikt å engasjere seg i konsulære
saker, men ikke på den måten.