Møtelederen: Da har jeg fornøyelsen av å gi ordet til finansministeren.

Statsråd Jan Tore Sanner: Tusen takk.

Jeg takker for anledningen til å få orientere om den siste utviklingen innen EUs finansmarkedsregulering og status for innlemming av aktuelle saker i norsk rett. Jeg vil også orientere om betydningen av brexit på finansmarkedsområdet, og til slutt vil jeg si noe om aktuelle EØS-saker på skatte- og avgiftsområdet.

Finansmarkedsområdet er ett av mange områder hvor EØS-avtalen er svært viktig for norsk økonomi. Avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked for finansielle tjenester. Vårt finansmarked er særlig dypt integrert med markedene ellers i Norden. Og et velfungerende indre marked er derfor av stor betydning for Norge.

Mye av EUs finansmarkedsregulering bygger på internasjonale anbefalinger. Som følge av denne reguleringen har finansnæringen i Europa blitt mer robust. Både banker og forsikringsselskaper har måttet bygge opp soliditet de siste årene. Det gir trygghet i den tiden vi nå er inne i. Også norske finansforetak har måttet styrke seg de siste årene, selv om de hadde et bedre utgangspunkt enn bankene etter finanskrisen.

Felles regelverk bidrar til likere rammebetingelser i EØS. Det er positivt for norsk næringsliv, som får bedre og bredere adgang til kapital. Det er også positivt for det norske finansmarkedet, som må levere bedre tjenester når de blir utfordret av utenlandske aktører på tradisjonelle hjemmemarkeder. Samtidig sikrer felles regler at de utenlandske aktørene tilfredsstiller de krav til soliditet og forsvarlig drift som er avgjørende for kundenes trygghet og stabiliteten i finanssystemet vårt. I tillegg kan norsk finansnæring tilby slike tjenester i hele Europa.

For at det felles regelverket skal fungere, er det viktig at det praktiseres likt på tvers av landegrenser. Dette er et viktig formål bak opprettelsen av de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Godt samordnet tilsynspraksis gjør at finansforetak ikke kan skaffe seg kortsiktige konkurransefordeler eller etablere seg i EU-land med svakt tilsyn. EUs finanstilsynsmyndigheter legger også til rette for at nasjonale finanstilsyn ...

(Lyden falt ut.)

Møtelederen: Da må vi stoppe opp. Jeg tror du må si det siste en gang til.

Statsråd Jan Tore Sanner: Er vi tilbake nå?

Møtelederen: Det høres slik ut. Kan du gjenta den siste setningen?

Statsråd Jan Tore Sanner: Det kan jeg gjøre.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger også til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS lærer av hverandre og slutter seg til beste praksis. Dette er en viktig arena også for det norske Finanstilsynet for å styrke sin kompetanse og påvirke hvordan felles regler skal praktiseres.

Stortinget samtykket til EØS-løsningen for tilknytning til EUs tilsynsmyndigheter i 2016. Samtykket innebar overføring av myndighet på noen avgrensede områder til EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

EU fortsetter arbeidet med å styrke reglene om tilsyn med finansmarkedene på europeisk nivå, og har nylig revidert forordningene om EUs finanstilsynsmyndigheter og om EUs systemrisikoråd. Revisjonen har virket i EU siden 1. januar i år. Formålet med revisjonen var å styrke tilsynsmyndighetenes fullmakter og virkemidler for å samordne tilsynspraksis i Europa og bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terror.

Tilsvarende vil en innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen gi ESA noe økte fullmakter på hvitvaskingsområdet. Det mener jeg er positivt fordi hvitvasking, som vi har sett flere eksempler på den siste tiden, ikke er et nasjonalt fenomen, men noe som ofte skjer gjennom transaksjoner over landegrenser.

Også innenfor enkelte andre avgrensede områder kan myndighet bli lagt til ESA. Dette gjelder f.eks. for foretak som driver ulike former for transaksjonsregistre. Et eksempel på dette kommer i forordningen om verdipapirisering, der EUs verdipapirtilsynsmyndighet gir konsesjon til og fører tilsyn med registre for registrering av verdipapiriseringstransaksjoner i EU.

Det er en rekke regelverksprosesser på gang i EU innen finansielle tjenester. Blant annet er det varslet revisjoner av sentralt finansmarkedsregelverk som verdipapirmarkedsregelverket og Solvens II-regelverket for forsikringsforetak.

I tillegg har EU-kommisjonen lagt frem nye handlingsplaner og strategier for hvitvasking: kapitalmarkedsunionen, digital finans, folkefinansiering og detaljhandelsbetalinger. Mange av disse skal oppnås gjennom justeringer av eksisterende regelverk. For områder som folkefinansiering og digital finans, er det også foreslått nye regelverk bl.a. for kryptoeiendeler og cybersikkerhet. Parallelt med utvikling av regelverk foregår det en diskusjon i EU om utvikling av tilsynsfunksjoner. Innenfor hvitvaskingsområdet må dette arbeidet bl.a. ses i lys av de betydelige problemene som har vært i flere store europeiske banker. Regjeringen følger arbeidet i EU nøye og vil komme tilbake til eventuelle konkrete forslag når de foreligger.

En annen viktig sak for Norge er arbeidet med innskuddsgarantidirektivet. Innskudd i norske banker er garantert av Bankenes sikringsfond opp til 2 mill. kr per innskyter per bank. Garantien sikrer at kundene kan få utbetalt innskudd dersom bankene skulle få økonomiske problemer. Innskuddsgarantidirektivet ble vedtatt i EU i 2014 med et felles harmonisert dekningsnivå i innskuddsgarantiordninger på 100 000 euro. Dette er omtrent halvparten av det norske nivået på 2 mill. kr. Norsk rett er, med unntak av dekningsnivået, i samsvar med direktivet, men direktivet er så langt ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Regjeringen har over lang tid arbeidet overfor EU for å kunne videreføre det norske garantinivået når direktivet tas inn i EØS-avtalen. Nå er regelverket om innskuddsgarantiordningen under evaluering i EU. I denne prosessen argumenterer vi for at dekningsnivået for garanterte innskudd bør være høyere enn dagens 100 000 euro. I USA er det f.eks. omtrent dobbelt så høyt, 250 000 dollar. Regjeringen vil holde Stortinget oppdatert om utviklingen i saken.

Både Norge og EU er opptatt av hvordan finansmarkedene kan bidra i kampen mot klimakrisen. Omstillingen til lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer som ikke kan tas av staten alene. Finansmarkedene spiller en nøkkelrolle i å kanalisere privat kapital til gr nne og bærekraftige investeringer. I tillegg innebærer klimaendringer nye risikoer som aktører i finansmarkedene må håndtere.

(Lyden falt ut.)

Møtelederen: Nå forsvant du igjen.

Statsråd Jan Tore Sanner: Ja vel, er jeg tilbake igjen nå?

Møtelederen: Nå er du tilbake!

Statsråd Jan Tore Sanner: Så fint!

Omstillingen til lavutslippsøkonomien vil kreve store investeringer som ikke kan tas av staten alene. Finansmarkedene spiller en nøkkelrolle i å kanalisere privat kapital til grønne og bærekraftige investeringer. I tillegg innebærer klimaendringer nye risikoer som aktørene i finansmarkedene må håndtere.

Kommisjonen la i 2018 frem en handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst. Regjeringen har stilt seg bak målene i handlingsplanen og sluttet seg i mars til Kommisjonens internasjonale nettverk for bærekraftig finans.

Da EUs grønne giv, Green Deal, ble lansert, varslet Kommisjonen at den ville legge frem en oppdatert handlingsplan for bærekraftig finans. Finansdepartementet har gitt innspill til Kommisjonens arbeid med planen, som er ventet lagt frem før årsskiftet.

Vi er i gang med gjennomføringen av nytt EU-regelverk på dette området, og i april i år ble forordningen om klimareferanseverdier gjennomført i norsk rett. Finanstilsynet skal i desember gi en vurdering av behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre en forordning om klassifiseringssystem, en såkalt taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet. Formålet er å etablere en felles forståelse av hvilke alternativer som kan regnes som bærekraftig etter EUs langsiktige klima- og miljømål. Taksonomien vil danne grunnlaget for fremtidige standarder og merkeordninger for finansielle produkter og er ment å gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer. Den skal også gi selskaper incentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. Regjeringen har også bedt Finanstilsynet vurdere behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre en forordning om bærekraftsrelatert rapportering i finanssektoren og vil sende forslag til Finanstilsynet på høring når det foreligger.

Behovet for bedre og mer sammenlignbar informasjon om klimarelaterte forhold står sentralt i mye av EUs regelverksarbeid. Kommisjonen har varslet en gjennomgang av kravene til store foretaks klimarapportering med mål om å sikre at investorer har nødvendig informasjon om bærekraften ved investeringer. Det er ventet at Kommisjonen vil fremme forslag til en EØS-relevant forordning i begynnelsen av 2021.

Norge er involvert i EUs arbeid med bærekraftig finans på flere måter. Finansdepartementet følger Kommisjonens arbeid tett og har sammen med Klima- og miljødepartementet observatørstatus i EU-landenes ekspertgruppe for bærekraftig finans. I mars 2020 sluttet Norge seg til Kommisjonens internasjonale nettverk for bærekraftig finans, hvor bl.a. Kina, India, Canada og Sveits også deltar.

Etterslepet på finansmarkedsområdet brukes som begrep på antall rettsakter som er vedtatt i EU, men som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. I tiden etter finanskrisen er det blitt lagt ned et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke regulering av tilsyn med finansmarkedene og finansforetak. Dette har medført en betydelig økning i EU-regelverket på finansmarkedsområdet. Siden dette nødvendigvis tar noe tid, vil det alltid være et visst etterslep av vedtatte rettsakter som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Etterslepet på finansmarkedsområdet har imidlertid i flere år vært betydelig. Én årsak er det økte omfanget av EUs nyere finansmarkedsregelverk. En annen årsak er at det tok tid å forhandle frem en EØS-tilpasning til EUs finanstilsynssystem. I denne perioden stanset innlemmingsprosessen opp for en rekke regelverk.

Norge arbeider aktivt med de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein og Kommisjonen for å redusere etterslepet. Denne innsatsen har båret frukter. I mars 2018 var etterslepet på 327 rettsakter, mens det nå er nede i rundt 100. Regjeringen arbeider for at etterslepet skal reduseres ytterligere.

Regjeringen jobber også med å sikre norske interesser i forbindelse med brexit. Som kjent trådte Storbritannia ut av EU og dermed også ut av EØS-avtalen 31. januar i år. Dagens EØS-betingelser blir videreført i overgangsperioden, som utløper 31. desember.

På finansmarkedsområdet betyr det at Storbritannia ikke vil ha tilsvarende adgang som i dag til markeder i EU/EØS etter overgangsperioden. Ved overgangsperiodens slutt vil Storbritannia etter finansmarkedsregelverket bli ansett som et tredjeland. Norske verdipapirforetak og finansforetak i Storbritannia må ha tillatelse fra og vil være underlagt tilsyn av britiske myndigheter. Tilsvarende vil britiske foretak i Norge måtte ha tillatelse og være underlagt tilsyn fra Finanstilsynet.

EU har etablert et system der tredjeland kan bli vurdert som regulatorisk ekvivalent, eller likeverdig med EU. Disse vurderingene innebærer at aktørene vil kunne få tilgang til det europeiske markedet på noen avgrensende områder. Storbritannia har etablert et tilsvarende system, hvor aktører fra andre land kan få tilgang til det britiske markedet. Systemet med ekvivalensbeslutning er EØS-relevant. EUs beslutninger overfor Storbritannia vil etter EØS-avtalen også gjelde for Norge. For Norge har det vært viktig å sikre at Storbritannia gir oss og de andre EØS-landene tilsvarende behandling som EU. Dette vil begrense negative virkninger av Storbritannias uttreden. Jeg er glad for at dette nå ser ut til å komme i orden. I de to ekvivalensbeslutningene Storbritannia har truffet overfor EU til nå, er alle EØS-landene inkludert. Det er en god nyhet.

EØS-avtalen har også betydning for skatte- og avgiftsområdet. Jeg vil gjerne bruke anledningen til å orientere om utviklingen i noen viktige saker for oss. Kommisjonen arbeider med en revisjon av energiskattedirektivet. EUs energiskattedirektiv ble vedtatt i 2003 og fastsetter harmoniserte minstesatser for beskatning av ulike energiprodukter i EU. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen, men direktivet har likevel betydning for norske avgifter på energivarer via statsstøtteregelverket.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener f.eks. at reduserte avgiftssatser og avgiftsfritak i avgifter på energivarer, må være i overensstemmelse med energiskattedirektivet for at de skal anses som forenlig med EØS-avtalen. Dette har bl.a. praktisk betydning for elavgiften, grunnavgiften på mineralolje og CO₂-avgiften på mineralske produkter. Eventuelle endringer i energiskattedirektivet kan dermed få betydning for handlingsrommet for norsk avgiftspolitikk.

Kommisjonen arbeider også med en såkalt CO₂-grensetilpasningsmekanisme. Formålet med denne mekanismen skal være å forhindre at EUs ambisiøse klimapolitikk fører til utflytting av industri til land med lavere klimaambisjoner enn EU. Kommisjonen har så langt vært lite konkret på hvordan en slik mekanisme eventuelt skal utformes, men har antydet at mekanismen kun skal omfatte enkelte sektorer, har som formål å redusere risikoen for karbonlekkasje, skal bidra til at importprisene bedre reflekterer utslipp av klimagasser ved produksjon av varene og skal være i tråd med WTO-reglene og andre internasjonale forpliktelser.

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i EUs indre marked. Vår klimapolitikk er også integrert med EUs klimapolitikk bl.a. gjennom deltakelse i EUs kvotesystem for bedrifter. En eventuell CO₂-grensetilpasningsmekanisme i EU kan dermed også ha betydning for norsk politikkutforming.

Avslutningsvis vil jeg gi en oppdatering av arbeidet med å forlenge merverdiavgiftsfritaket for elbiler. I desember 2017 godkjente ESA flere fritak i skatte- og avgiftssystemet for elbiler, inkludert forlengelse av merverdiavgiftsfritak for elbiler og elbatterier. Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett for 2021 å videreføre fritaket for elbiler i merverdiavgiften. Dette forutsetter at merverdiavgiftsfritaket notifiseres på nytt og godkjennes av ESA innen utløpet av 2020. Finansdepartementet er i løpende dialog med ESA om saken. En prenotifikasjon ble sendt til ESA i mai 2020, og Finansdepartementet har også oversendt en evaluering av ordningen til ESA i juli.

– Takk så langt.

Møtelederen: Dette var en meget fyldig gjennomgang. Jeg har tegnet meg selv, og i tillegg har Gjelsvik bedt om ordet.

Jeg vil bare spørre om det vanligvis er et problem at de norske bankene har en større risikodekning.

Statsråd Jan Tore Sanner: Den som snakker, må nesten ta av mute.

Møtelederen: Dette er det sekretariatet som styrer, så jeg føler meg fri for eventuell kritikk. Det viktige er at dere hører. Hva hørte dere?

Statsråd Jan Tore Sanner: Ingen ting.

Møtelederen: Ok, da kan vi begynne med rosen og si at dette var en meget interessant og fyldig redegjørelse av finansministeren. Det er sjelden vi har så mange interessante og vidtrekkende temaer på tallerkenen. Særlig det med grønn tollmur er veldig spennende, men jeg skal ikke gå inn på det. Jeg skal stille et meget konkret spørsmål. Ventes det å gi store, uoverstigelige problemer å beholde denne innskuddsgarantien, som jo kan se ut som en overoppfyllelse av forbrukerrettigheter? Er det minimumsnormer, eller ønsker man ikke at noen banker kan bruke det som en konkurranseparameter? Kan vi bli presset til å måtte godta en lavere innskuddsgaranti enn det vi har?

Statsråd Jan Tore Sanner: Skal jeg svare fortløpende, eller skal jeg samle opp?

Møtelederen: Jeg tror det er effektivt hvis vi først hører hva Gjelsvik har på hjertet. Så kan du vurdere å ta noen spørsmål. – Gjelsvik, vær så god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for en grundig orientering om mange viktige saker.

For det første til det finansministeren nevnte om nye fullmakter til ESA bl.a. knyttet til hvitvasking og verdipapirisering: Litt mer konkret, hva vil de nye fullmaktene innebære? Jeg tolker det slik at det her vil være snakk om en ny myndighetsoverføring. Hvor omfattende blir det vurdert å være, og hva slags prosess har en for videre behandling av det?

Så har jeg også et spørsmål til innskuddsgarantien. Det var litt dårlig linje på slutten av orienteringen om det, men jeg oppfattet det slik at en nå er i en prosess for fortsatt å argumentere for den norske grensen på 2 mill. kr., at det fortsatt er Norges posisjon. Kan du si noe om framdriften i den prosessen med revisjon i EU og når en kan forvente noen nærmere avklaring av spørsmålet?

Et siste spørsmål er knyttet til denne CO₂-grensemekanismen. I hva slags grad blir den prosessen koblet mot det regelverket som Norge er en del av i dag, som er en CO₂-kompensasjonsordning som jo har vært en pågående prosess, og der i hvert fall hoveddelen av den ordningen for de fleste bransjer og bedrifter blir videreført? Hvordan står den ordningen seg? Blir den tatt opp til diskusjon i forbindelse med det arbeidet og i så fall i hva slags format?

Statsråd Jan Tore Sanner: Kan du gjenta spørsmål to?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Spørsmål to gikk på innskuddsgarantiordningen. Jeg oppfattet orienteringen slik at den norske posisjonen er fortsatt å stå på vår eksisterende ordning på 2 mill. kr. Så spørsmålet er hva slags framdrift det er i arbeidet med denne revisjonen i EU av deres regelverk, som du nevnte, og når kan en forvente en avklaring av saken?

Møtelederen: Da kan vi konstatere at flere ikke har meldt seg. Vi antyder en strek her og gir ordet til finansministeren.

Statsråd Jan Tore Sanner: Jeg kan bekrefte at det er svært mange prosesser på gang. Som jeg var inne på i min innledning, ser vi nå under koronakrisen hvor viktig det har vært at EU har hatt tydelige regler overfor bankene og godt tilsyn. En av bekymringene for mange har vært at det som er en helsekrise som slår ut i økonomien, etter hvert skal utvikle seg til en ny finanskrise. Så det at man etter finanskrisen har tatt tak, fått tydeligere regler, større grad av soliditet, bedre tilsyn, skal vi være glad for, selv om selvsagt alle må erkjenne at det også er noen dilemmaer i dette.

Når det gjelder det som går på den CO₂-problematikken som knytter seg til EUs regler versus tredjeland, er dette fortsatt helt i startfasen. Det er selvsagt en bekymring i EU for at en mer ambisiøs miljøpolitikk i EU skal føre til at man får flytting av industri fra EU-området og til land som har mindre ambisiøse mål. Nettopp for å unngå dette og å sikre at vi kan kombinere både konkurransekraft og en ambisiøs miljøpolitikk, diskuterer man slike mekanismer, men det er ikke konkretisert, og vi vet heller ikke i hvilken grad vi vil bli en del av dette. Men det er grunn til å tro at det vil kunne være relevant for oss, i og med at vi også er med i EUs kvotemarked.

Når det gjelder spørsmålet om tilsyn og dette EFTA-benet med ESA knyttet opp mot hvitvasking og verdipapirisering, har vi fortsatt ikke fått konkretisert hvordan dette skal være, hva som vil bli EØS-relevant, og hvordan det skal implementeres. Vi vil selvfølgelig jobbe ut fra at det topilarsystemet som vi har, er noe vi også kan videreføre, men dette er en kontinuerlig diskusjon, og vi skal selvsagt ivareta norske interesser i de samtalene.

Når det gjelder innskuddsdirektivet, er realiteten at dette har vært en diskusjon helt siden 2010. Så kom innskuddsdirektivet i 2014, og vi har holdt fast ved den norske posisjonen om at vi skal ha en garanti på 2 mill. kr. Når vi nå øyner håp, er det fordi EU har startet en evaluering av direktivet. I det arbeidet argumenterer vi sterkt for den norske posisjonen og ønsker å holde fast ved den. Vi viser da bl.a. til at USA har en grense på 250 000 dollar, som er omtrent det dobbelte av det EU har. Vi øyner håp, men vi er langt fra i mål, og vi holder fast ved den norske posisjonen på 2 mill. kr.

Møtelederen: Utmerket, takk for det. Da kan vi lukke sak nr. 1 og bevege oss over til sak nr. 2.

Møtelederen: Saken gjelder det neste møtet i EØS-komiteen, som finner sted i Brussel 23. oktober. Det foreligger en liste med rettsakter som ble oversendt fra Utenriksdepartementet den 13. oktober. Denne listen inneholder 34 rettsakter og 5 budsjettposter.

Vi åpner for kommentarer. En som har meldt seg med et spørsmål her, er Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Det gjelder den første av rettsaktene under Kulturdepartementet, denne Marrakech-traktaten. Der står det, under «Sakkyndige instansers merknader»:

«En rekke rettighetshaverorganisasjoner har merknader knyttet til konsekvensene for gjeldende rett.»

Det er litt pussig at regjeringen ikke mener at Stortinget har en viss interesse av å vite hva disse merknadene inneholder, for lenger ned står det at organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelser, er «svært positive til forslaget». Det er vel ikke så overraskende, men hva er det de andre sier? Det burde jo også stått i papirene.

Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Vi mener nok så absolutt at Stortinget kan ha interesse av å vite mer om dette, men det kommentarene i oversikten over rettsakter refererer til, er det som var utkastet eller forslaget til direktiv i 2016. Det har skjedd ganske store endringer i det som gjør at en del av de punktene som mange var kritiske til, nå er ivaretatt. Jeg skal bare gå kort gjennom det.

Dette dreier seg enkelt sagt om å bedre tilgangen på åndsverk for blinde og svaksynte. Det er i utgangspunktet en veldig positiv sak, men samtidig har en del av organisasjonene særlig knyttet til rettighetshaverne vært kritiske til to ting. Det ene var at direktivet som utkast, altså det foreløpige og første direktivet, ikke tillot kompensasjon til rettighetshaverne. Det andre var at man også kunne komme i en situasjon der man måtte framstille nye eller tilstrekkelig tilrettelagte eksemplarer uavhengig av om det allerede fantes. Så har mange av disse innspillene kommet. På den måten er det vedtatte direktivet moderert sånn at det bl.a. åpnes en viss adgang til kompensasjon til rettighetshaverne.

Nå skal Kulturdepartementet på vanlig måte gå gjennom konsekvensene dette har for norsk lovgivning, og i den høringsrunden som skal til, vil det være fullt mulig fortsatt å komme med sine innspill. Men det kan virke som en del av det som i hvert fall var hovedkritikken, det med kompensasjonen til rettighetshavere, nå er ivaretatt. Det er noen endringer som allikevel må gjøres i norsk lov, men det vil Kulturdepartementet redegjøre nærmere for når de leverer saken på høring. Det dreier seg særlig om noe knyttet til lydbokavtalen. Dette er ting som er i prosess, men hele hovedpoenget her er at det er forskjell på det som var det opprinnelige direktivet, og det modererte, vedtatte direktivet.

Møtelederen: Takk for det. Utløser det nye kommentarer eller spørsmål? Jeg gir ordet til Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Takk for det, men jeg synes poenget er at dette burde stått i papirene vi har fått. Det er i grunnen poenget, så jeg håper for framtiden at man er litt mer fyldig i slike papirer.

Møtelederen: Det tror jeg sikkert er noe man har notert seg.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Absolutt! Det er notert.

Møtelederen: Da kan vi lukke sak nr. 2 og bevege oss til de fire punktene som det ble redegjort for innledningsvis.

Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Selv om det fortsatt er grunnleggende uenighet om viktige spørsmål som f.eks. regelverk for konkurransevilkår og statsstøtte og fiskeriforvaltning, er signalene nå fra både Brussel og London at det fortsatt er en vilje og et ønske fra begge parter om å komme til en enighet. Det var samtaler i går mellom Michel Barnier og Frost, som er forhandler på britisk side. Det har også vært en etterfølgende utveksling på Twitter, som det jo ofte er i disse tider.

Hvis partene skal bli enige, må det skje relativt raskt. Statsminister Johnson hadde tidligere satt 15. oktober som absolutt frist for å fullføre forhandlingene med henvisning til møtet i Det europeiske råd, som var 15–16. oktober. Partene ble ikke ferdige til toppmøtet og uttrykte i etterkant bekymring for at det ikke er tilstrekkelig framgang på områder som er viktige for dem. Johnson har bedt britene om å forholde seg til at det er mulig med et «no deal»-utfall, men han lar også døra stå på gløtt for videre forhandlinger. Det er altså grunn til å tro at forhandlingene mellom EU og Storbritannia kommer til å fortsette, og da snakker vi nok om et stykke inn i november.

Det er også fortsettelse av forhandlingene våre med Storbritannia, og jeg ber om at denne delen unntas offentlighet.

Næringsministeren og jeg orienterte Europautvalget 23. september om status for de forskjellige sporene og eventuelle midlertidige ordninger eller reserveløsninger. Jeg går derfor ikke gjennom dem på nytt, men henviser til referatet fra forrige gang. Jeg vil informere om to områder der det har vært framgang siden sist, og til slutt gi en oppdatering på noe av det viktigste akkurat nå, nemlig forhandlingene om frihandelsavtale.

På forrige europautvalgsmøte informerte jeg om at vi hadde ferdigforhandlet en rammeavtale om fiskeriforvaltning med Storbritannia. Avtalen ble undertegnet 30. september, og det tilrettelegger for fiskerisamarbeid om kontroll, lisensiering og forskning. Avtalen åpner også for at partene kan avtale å bytte fiskekvoter, og at britiske og norske fiskere kan fiske i hverandres soner. Avtalen kommer til å tre i kraft 1. januar 2021, forutsatt Stortingets samtykke.

Samtidig som vi skal ha nye ordninger på plass med Storbritannia på fiskeriområdet, er vi også i dialog med EU om det samme. Fiskeri- og sjømatministeren og EUs miljø-, hav- og fiskerikommissær gjennomførte i september en brevveksling hvor de er enige om at Norge og EU skal starte forhandlinger tidlig i 2021 om en oppdatert rammeavtale om fiskerisamarbeid som skal erstatte rammeavtalen mellom Norge og EU av 1980, nå som Storbritannia går ut. Vi ønsker å få på plass en mer oppdatert og moderne rammeavtale, og målet er å ha på plass en ny rammeavtale innen 2023. Vår intensjon er at en ny avtale skal fasilitere et fortsatt godt samarbeid med EU på fiskeriområdet.

Den 13. oktober signerte Norge og Storbritannia en avtale om sivilrettslig samarbeid. Avtalen medfører at norske dommer i sivile saker fortsatt kan anerkjennes og fullbyrdes i Storbritannia, og tilsvarende britiske dommer i Norge, også dersom Storbritannia ikke skulle bli selvstendig part i Luganokonvensjonen før 1. januar 2021. I dag er det EU som er part i Luganokonvensjonen og ikke enkeltlandene, og hvis det er sånn at landene ikke ønsker å være part, eller Storbritannia ikke ønsker å være part, har vi nå en avtale som gjør at dette for vår del fortsetter bilateralt, som tidligere.

Et eksempel som er ganske praktisk, er dersom et norsk selskap har fått en dom på erstatning mot en britisk bedrift i en norsk domstol. Da kan dommen tvangsfullbyrdes i Storbritannia, sånn at erstatningen faktisk blir utbetalt. Avtalen er derfor viktig for både næringslivet og enkeltpersoner som kommer i en grensekryssende konflikt med Storbritannia.

Vi har altså framgang på noen områder, og jeg er glad for alt som bidrar til å skape forutsigbarhet for både innbyggerne våre, næringslivet og myndighetene. Vi har konstruktive samtaler med Storbritannia på andre områder, som transport, helse- og trygdetjenester og energi. Samtidig er vi fortsatt ikke i mål med det som er veldig viktig for Norge, nemlig en frihandelsavtale med Storbritannia.

Som næringsministeren og jeg orienterte om på forrige møte, har vi jobbet for å sluttføre avtalen innen 9. oktober for at avtalen skulle kunne forelegges Stortinget til godkjenning i tide til ikrafttredelse 1. januar. Som vi antydet på forrige møte, har det vært vanskelig å komme i havn innen de fristene, men vi forhandler fortsatt med mål om en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia, samtidig som vi jobber med de reserveløsningene vi antydet på forrige møte. De er ment å fungere som en bro fram til en endelig frihandelsavtale er på plass.

Etter vår oppfatning kan den vareavtalen vi framforhandlet i tilfelle en «no deal»-situasjon, også i tilfelle Storbritannia ville forlate EU uten en avtale 31. januar i år, justeres og brukes til en frihandelsavtale trer i kraft. Vi har hatt mye diskusjon med britene rundt disse tingene. Det er Departement for International Trade, det britiske handelsdepartementet, som holder i frihandelsavtalene på britisk side, på samme måte som Nærings- og fiskeridepartementet gjør det hos oss, men jeg har allikevel også hatt samtaler med min britiske kollega Dominic Raab om dette, så sent som 15. oktober. Det er for å forsikre oss om at de signalene som nå kommer tydelig fra begge sider, nemlig at vi ønsker å bruke disse midlertidige avtalene som bro, er gjennomførbare.

I dag er det et nytt møte på koordinatornivå mellom Storbritannia og Norge, Island og Liechtenstein der man skal gjennomgå status på alle forhandlingsområder.

Jeg vil også minne om at separasjonsavtalen vår, som ivaretar borgernes rettigheter, vil tre i kraft 1. januar 2021, forutsatt Stortingets samtykke. Proposisjonen ligger nå til behandling i justiskomiteen. Den er helt uavhengig av den nye frihandelsavtalen som kommer, men det betyr at norske borgere som oppholder seg i, eller har opparbeidet rettigheter i Storbritannia før årsskiftet, i all hovedsak opprettholder de samme rettighetene som i dag, og det samme da for britiske borgere i Norge. Det samme gjelder også for familiemedlemmer. Men hvis man ankommer Norge eller Storbritannia etter årsskiftet, er man ikke omfattet av avtalen, og da vil man fra 1. januar bli behandlet som en tredjelandsborger.

Det er nå ti måneder siden Europakommisjonen la fram The European Green Deal, eller Europas grønne giv, som vi har valgt å kalle den på norsk. Given er en oppfølging av FNs bærekraftsmål om klimaforpliktelsene i Paris-avtalen. Det er også en vekststrategi og EUs forsøk på å posisjonere Europa i den økonomiske og strategiske konkurransen om internasjonalt lederskap og som forsvarer av multilateralt samarbeid. Det er en grønn giv som vi vurderer berører nær sagt alle samfunnsområder. Det er jeg som koordinerer arbeidet i regjeringa, fordi den favner så bredt. For oss er det viktig å utvikle tidlige og tydelige norske posisjoner. Vi har deltatt i flere av kommisjonens høringer under den grønne given, f.eks. om klimaloven og utslippsmålene, den kommende kjemikaliestrategien, havenergi, mobilitetsstrategi osv., og vi møter EU-kommissærene jevnlig.

Som dere er godt kjent med, foreslo EU nylig å styrke klimamålet for 2030 fra 40 pst. til minst 55 pst. reduksjon sammenlignet med 1990-nivå. Det er et veldig positivt signal. Vi har allerede forsterket vårt mål under Paris-avtalen fra 40 pst. til 50 pst. og opp mot 55 pst., og det ønsker vi å samarbeide videre med EU om for at de også skal heve sitt mål.

Kommisjonens forslag til forsterket klimamål bygger på en konsekvensanalyse med mulige tiltak for å nå 55 pst.-målet. Her skisseres bl.a. en dobling i fornybarproduksjon og en renoveringsbølge av bygg for energieffektivisering. Den siste delen er en viktig del av den grønne given, og kommisjonen har som ambisjon at den type renovering av bygg skal skape 160 000 nye arbeidsplasser fram mot 2030.

Kommisjonen vil også foreslå en videreutvikling av kvotesystemet og skjerpede utslippskrav til bilindustrien. En annen viktig satsing vil være å gjøre den digitale sektoren grønnere og øke karbonopptaket gjennom tiltak i skog- og arealbrukssektoren.

Jeg kommer til å komme mer inn på dette spørsmålet i forbindelse med redegjørelsen i Stortinget 17. november, men jeg kan si at vi ser et stort potensial når gjenoppbyggingspakken nå rulles ut i EU-landene. Det gir store muligheter for europeiske bedrifter, leverandørindustrien og næringslivet i bredt, og der mener vi også det ligger store muligheter for norske aktører til å være en del av dette. Vi ligger veldig langt framme og har sterke miljøer knyttet til teknologi og innovasjon, og i utenrikstjenesten og ved hjelp av alle våre utenriksstasjoner jobber vi nå med å kartlegge disse mulighetene.

Så vil jeg si litt om forhandlinger med EU om nye EØS-finansieringsordninger og fisk. Dagens to EØS-finansieringsordninger, både EØS-ordningen og den bilaterale norske ordningen, utløper 30. april 2021. Det samme gjør de tidsbegrensede tollfrie kvotene vi har for fisk og sjømatprodukter i EU. Under den eksisterende sjuårsperioden bidrar EØS- og EFTA-landene med totalt 2,8 mrd. euro. Norges andel er på litt over 97 pst. Det finnes ikke noen fastlagt metode for utforming av EØS-midlene og både omfang og innhold er resultat av forhandlinger mellom giverlandene og EU. For Norge har det vært avgjørende at størrelsen på våre bidrag står i forhold til innsatsen EU selv gjør overfor mottakerlandene.

Når det gjelder valg av sektorer og innsatsområder, har det vært lagt vekt på felles europeiske mål og mottakerlandenes nasjonale målsettinger samt løsninger som sikrer ivaretakelse av bilaterale norske interesser. EØS-midlene gir en lang rekke positive resultater, er en viktig del av regjeringas europapolitikk, f.eks. når det gjelder næringsfremme og innovasjon, justissamarbeid, inkludert migrasjon, og klimapolitikk og støtte til det sivile samfunn.

Norge er ikke rettslig forpliktet til å etablere nye ordninger, men det er fastsatt i EØS-avtalen at man ved ordningens utløp skal vurdere behovet for fortsatt sosial og økonomisk utjevning i EØS. Det er en klar politisk forventning i EU om at vi vil fortsette med EØS-midler, og EU har uttrykt ønske om å starte forhandlinger om en ny periode med EØS-midler. Fra norsk side har ordningene blitt sett på som et solidaritetsbidrag. Regjeringas grunnholdning er at ordningene tjener norske interesser og bidrar til økt samarbeid med mottakerlandene, særlig gjennom involvering av norske fagetater som strategiske rådgivere på programnivå, og også fokus på bilaterale partnerskap. De senere årene har vi lagt økende vekt på at ordningene også skal være et utenrikspolitisk verktøy som brukes både strategisk og aktivt. Ordningene har dessuten bidratt til mer bevissthet og større kunnskap om EØS-samarbeidet.

EU har startet arbeidet med et forhandlingsmandat, og mandatet vil ikke formelt vedtas før nærmere jul. Jeg forventer at EU i ganske nær framtid vil framlegge dokumentasjon på at det er fortsatt behov for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Det betyr at vi kan se for oss en forhandlingsoppstart i begynnelsen av neste år. Vi har derfor besluttet å starte forberedelsene til nye forhandlinger.

Helt siden EU-utvidelsen i 2004 har EØS-midler om markedsadgang for fisk og sjømat vært knyttet sammen. De tollfrie kvotene vi fikk i kompensasjonsforhandlingene i 2004, ble gjort tidsbegrenset og knyttet til periodene for EØS-midler. Fra norsk side vil det være en forutsetning for nye EØS-finansieringsordninger at det parallelt skal forhandles om markedsadgang og andre forbedringer i handelsregimet for fisk og sjømat. Stortinget vil selvfølgelig bli holdt informert om den videre prosessen.

Så til EUs mobilitetspakke på veiområdet. I løpet av 2017 og 2018 la EU-kommisjonen fram en tredelt regelverkspakke på samferdselsområdet, omtalt som mobilitetspakka. Den 15. juli 2020 ble den sosiale delen – som den heter – av mobilitetspakka som gjelder veitransport, vedtatt. Den medfører endringer i reglene om kjøre- og hviletid, kontroll, adgang til kabotasje i godstransport og regler for utsending av arbeidstakere til et annet land enn der de kommer fra.

Dette er en sak som den norske veitransportnæringen er veldig opptatt av. Formålet med denne delen av pakka har vært å forbedre arbeids- og næringsvilkårene i veitransportsektoren, fremme lik konkurranse, hindre sjåførtretthet og sikre mer effektiv håndheving gjennom klarere regler og utvidet bruk av fartsskrivere som kontrollinstrument. Den sosiale delen har vært omstridt siden den ble lansert i 2017, og det har lenge vært usikkert om regelverket kom til å bli vedtatt.

Kabotasje er transport utført mellom to steder i et annet land enn der transportører hører hjemme. Det har vært steile fronter mellom østeuropeiske land, som bl.a. ønsker at adgangen til å utføre kabotasje utvides og liberaliseres, og vesteuropeiske land, som har vist til at før veitransportmarkedet kan liberaliseres mer, må lønns- og arbeidsvilkår utjevnes for å sikre likere konkurransevilkår.

Samferdselsdepartementet har deltatt i Road Alliance, som er en sammenslutning av europeiske land som er opptatt av å fremme sosiale rettigheter for sjåfører, trafikksikkerhet og like konkurransevilkår i veitranportsektoren. Road Alliance har jobbet aktivt med å påvirke utviklingen av det nye EU-regelverket. Reglene som nå er vedtatt, innebærer at sjåfører skal vende hjem til etableringslandet hver fjerde uke, at kjøretøyet skal vende hjem hver åttende uke, virksomheten skal betale for sjåførens innkvartering når sjåføren skal gjennomføre normal ukehvil hjemmefra og reglene for postkasseselskaper strammes inn. Og når det gjelder kabotasje, har i dag en EØS-transportør som kjører godstransport fra utlandet inn i Norge, rett til å utføre tre kabotasjeoppdrag i løpet av sju dager i forbindelse med den internasjonale transporten. Dette systemet videreføres samtidig som det innføres karantenetid, der kjøretøyet etter de gjennomførte oppdragene må ut av landet i minst fire dager før de igjen kan kjøre kabotasje i Norge. Myndighetenes håndhevingsmuligheter blir utvidet etter de nye reglene.

Regelendringene er relativt omfattende og må ses i sammenheng med hverandre. De vurderes samlet sett som et skritt i retning av likere konkurransevilkår, bedre arbeidsforhold og ivaretakelse av trafikksikkerhet. Selv om regelverkspakka er basert på et kompromiss, har synspunktene til Road Alliance, norske myndigheter og veitransportnæringen fått betydelig gjennomslag. Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de andre EFTA- og EØS-landene startet arbeidet med å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen.

Helt til slutt: På forrige møte i utvalget tok jeg opp situasjonen i Hviterussland. Som dere vet, utvikler situasjonen seg i feil ...

Møtelederen: Unnskyld! Jeg lurer på om vi skal stoppe litt og spørre om det er noen kommentarer til det EU-relaterte før vi avslutter med Hviterussland.

Jeg har notert at Sigbjørn Gjelsvik hadde en kommentar til ditt første punkt, nemlig status for brexit og forhandlingene om Norges fremtidige forhold til Storbritannia. Vær så god, Gjelsvik.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): For det første har jeg et spørsmål knyttet til sist gang det var orientering i Europautvalget. Da ble det orientert om status bl.a. på handel med landbruksvarer og landbruksprodukter, riktignok ikke så veldig spesifikt. Dog ble det markert som en utfordring i forhandlingene knyttet til et sensitivt område for Norge. Det er jo et område som Norge har gitt økt markedsadgang på i ulike sammenhenger, og der det er viktig å være veldig tydelig på norske interesser. Jeg lurte på om utenriksministeren kunne kommentere litt om status på det området i forhandlingene med Storbritannia, og hvordan en vurderer en mulig landing der.

Så oppfattet jeg av orienteringen at det på en rekke områder vil bli mindre dybde i samarbeidet gjennom en avtale med Storbritannia enn det vi har hatt gjennom EØS. Ligger det på noen områder an til at en vil gå dypere i samarbeidet med Storbritannia enn det en har hatt gjennom EØS på ulike politikkområder? Det kunne være greit å få en vurdering av det.

Det siste spørsmålet er om EØS-finansieringsordningene. Du nevner dette med balanse i hvor mye en bidrar med, opp mot hva EU bidrar med. Men hva med balansen når det gjelder hva de andre EFTA-landene i EØS bidrar med? Er det slik at Norges posisjon er at en fortsatt skal ha en egen norsk finansieringsordning ved siden av den felles finansieringsordningen, eller er Norges posisjon at en bør ha som ambisjon at det skal være én felles finansieringsordning, der en har andelsmessig fordeling mellom EFTA-landene i EØS av finansiering på det området?

Møtelederen: Jeg tror vi tar de to neste også, og så antyder jeg en strek, for det er ikke registrert flere. Det er Geir Pollestad og Geir Sigbjørn Toskedal. Og så svarer utenriksministeren til slutt.

Geir Pollestad (Sp): Eg har eit spørsmål som gjeld ein påstand som har vorte hevda i det offentlege rom om at det i forhandlingane med Storbritannia om brexit er gjort ei kopling mellom fisk og landbruk. Det har bl.a. kome fram i nokre lesarinnlegg frå Sjømat Noreg. Når ein spør Sjømat Noreg, får ein opplyst at det er ei kjelde i departementet – og då sikkert Næringsdepartementet – som står bak.

Då er mitt spørsmål: Har Noreg akseptert ei kopling mellom fisk og landbruk i dette? Det er det eine spørsmålet

Det andre spørsmålet er: I og med brexit vil EU-marknaden verta minst 10 pst. mindre. Har det vore nokon dialog med EU med sikte på å redusera tollkvotane på landbruksprodukt under artikkel 19 når EU vert mindre, slik at ein eventuelt kunne brukt desse frigjevne kvotane frå EU og gje dei til Storbritannia? Eller ser ein for seg at EU, inkludert Storbritannia, etter brexit skal ha større kvotar av landbruksprodukt enn det ein hadde før?

Møtelederen: Da avrunder Geir Sigbjørn Toskedal denne runden.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Det var interessant med de nye kabotasjereglene – jeg har fulgt litt med på det. Dette er kanskje et litt teknisk spørsmål, men det var sånn at de måtte være ute av landet i fire dager. Betyr det at de kan stå i Strømstad, eller må de til hjemlandet?

Møtelederen: Da går ordet tilbake til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Da skal jeg prøve å ta det sånn noenlunde i riktig rekkefølge her.

Når det gjelder spørsmålene – det gjelder egentlig delvis både Sigbjørn Gjelsviks og Geir Pollestads spørsmål – om landbruk og fisk og sjømat, er det et område, som også næringsministeren var inne på i forrige møte, som det nå forhandles om. Det er ikke naturlig å legge fram noe nå om en mulig landingssone, dette forhandles det om og det diskuteres på begge sider.

Så er det spørsmålet om mindre omfattende samarbeid versus dypere samarbeid på andre områder. Utgangspunktet vårt er at vi ønsker et så tett, nært og dypt samarbeid med Storbritannia som overhodet mulig. Det er det mange grunner til, og det trenger jeg ikke å forklare Stortingets europautvalg, for det kjenner alle veldig godt til allerede. Men realiteten er at når vi får en situasjon der britene går ut av EU og EØS, forsvinner mange av de samarbeidsmekanismene og plattformene vi har hatt, som gjør at ting går veldig sømløst. Da må vi for det første forsøke å finne andre løsninger som ivaretar norske interesser og britiske interesser på en god måte, men samtidig har vi sagt at vi kan ikke kompensere fullt ut for at de går ut av det indre marked. Det klarer verken vi eller noen andre å gjøre. Storbritannia er også vår viktigste handelspartner. Hvis man ser bort fra EU som blokk, er Storbritannia vår viktigste handelspartner. Det preger også de løsningene vi ser etter, og der vi også ser etter mulige områder for fordypning. Men utgangspunktet er at det får noen konsekvenser både for norsk næringsliv og for norske borgere når Storbritannia går ut av EØS og EU.

Til spørsmålet om EØS-finansieringsordningene og balansen der. Vi har til vurdering nå på norsk side hva som blir våre posisjoner. Vi har som sagt startet det arbeidet. En del av de vurderingene er, som Sigbjørn Gjelsvik er inne på, om det skal være en egen norsk finansieringsordning ved siden av den felles ordningen. Fordelingen mellom landene er basert på landenes størrelse og folketall, og vi er i denne sammenheng et riktig storebrorland sammenliknet med de to andre. Det er også derfor fordelingen er som den er. Men dette er blant de tingene vi nå går inn i. Det er vurderinger som selvfølgelig også må gjøres sammen med de to andre landene, og dette jobber vi med.

Til spørsmålet om koplinger osv.: Som sagt, dette var noe som næringsministeren var inne på i forrige møte, og det er ikke naturlig å gå mer i detalj om de tingene nå. I den grad det skal gjøres, anbefaler jeg egentlig at det stilles til næringsministeren som er ansvarlig for frihandelsforhandlingene.

De kommende avtalene med EU knyttet til disse spørsmålene er for så vidt uavhengig av hvor mange EU-land det er, men dette er ting som man kommer tilbake til.

Til spørsmålet om kabotasje: Sånn som jeg har forstått det, men med forbehold, for dette ligger under samferdselsministerens område, må sjåføren tilbake til hjemlandet, altså ikke bare til Strømstad, men tilbake til hjemlandet, hver fjerde uke, men det står ikke at sjåføren må til hjemlandet etter sjudagersperioden. Det er hver fjerde uke som ser ut til å være poenget her. Da ser det ut til at han kan dra til Strømstad i denne firedagersperioden, men må hjem til sitt hjemland i fireukersperioden, sånn som jeg har forstått det. Dette er, som Toskedal var inne på, litt teknisk komplisert, så jeg tar forbehold om at det er riktig forstått, men dette kommer jeg gjerne tilbake til og utdyper hvis det er ønske om det.

Møtelederen: Takk for det, det var presist svart. Vi antar at det samme gjelder for Arvika også!

Dermed er det ett utestående punkt når vi har gjort oss ferdige med det EU-relaterte, og det er den bekymringsfulle situasjonen i Hviterussland, vær så god.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg vil avslutte med den situasjonen som jeg var inne på at ikke utvikler seg i positiv retning. Det er dessverre heller ikke store utsikter til at dette skal endre seg på kort sikt. Nå har sikkerhetsstyrkene igjen trappet opp voldsbruken mot demonstranter. Det foretas flere arrestasjoner, og veldig mye tyder på at Lukasjenko og hans nærmeste krets er innstilt på å slå ned all opposisjon i et forsøk på å klamre seg til makta.

Vi kommer fortsatt til å være tydelig i vår holdning til det som nå skjer i Hviterussland, både gjennom nasjonale uttalelser, felles uttalelser som vi er en del av, og i resolusjoner både i FN, OSSE og andre internasjonale fora.

Vi har vært veldig klare til hviterussiske myndigheter om tre ting. Det ene er at volden må stoppe. Det andre er at alle opposisjonelle og alle politiske fanger må løslates, og det må være en reell dialog med opposisjonen. Vi ser dessverre ikke noen vilje til dette fra myndighetenes side. Alle sentrale medlemmer av opposisjonens koordineringsråd er nå enten arrestert eller sendt i eksil. Jeg tror også dere så dette møtet som Lukasjenko hadde med opposisjonelle i fengselet, der han skulle diskutere sine forslag til grunnlovsreform. Det er selvfølgelig ingen invitasjon til en reell politisk dialog.

Vi kommer til å fortsette å arbeide for at myndighetene innleder en sånn dialog med opposisjonen, siden det er en forutsetning for å få til en fredelig løsning. Som jeg nevnte i forrige møte, mener vi at OSSE er den organisasjonen som har best muligheter til å spille en rolle som tilrettelegger. Foreløpig er det initiativet, som vi støtter varmt, fra det albanske formannskapet og det påtroppende svenske formannskapet blitt avvist av hviterussiske myndigheter.

I lys av den fortsatte voldsbruken fra sikkerhetstyrkene og den manglende viljen til dialog fra myndighetene har det vært nødvendig med konkrete tiltak. Som jeg nevnte på forrige møte, tok Norge sammen med andre land initiativ til at OSSE skulle gjennomføre en gransking av MR-situasjonen i Hviterussland innenfor rammen av den såkalte Moskva-mekanismen. Vi var sammen med 17 andre land om å gjøre det, og det er et veldig sterkt og viktig signal. Trolig vil denne rapporten være klar i slutten av denne måneden.

I tillegg var det i Menneskerettighetsrådet i Genève i går en hastedebatt om Hviterussland. Jeg nevner det her fordi den ble initiert av EU. Den hadde en bred og god deltakelse, og vi ønsket i den uttalelsen, i den resolusjonen som ble vedtatt, å styrke noen områder. Det ene var henvisninger til sivilt samfunn, og det andre var henvisninger til menneskerettighetsforsvaret. Det fikk vi gjennomslag for, så det er nå en resolusjon som er sterkere enn den var.

Så har vi sluttet oss til EUs restriktive tiltak mot 40 hviterussiske tjenestemenn som kan holdes ansvarlige for valggjennomføring og ikke minst sikkerhetsstyrkenes angrep mot demonstranter.

EU har nå tatt en beslutning om – og de vurderer hvordan det skal gjennomføres – å inkludere Lukasjenko på den lista. Det var ikke med i den første runden, og det var fordi man ønsket å holde rommet for dialog åpent. Vi kommer i så fall til å slutte oss til det når det blir klart fra EUs side.

Vi er også i tett kontakt med menneskerettighetsorganisasjoner om hvordan vi kan innrette vår innsats. Dette er et område vi har hatt relativt lav offentlig profil rundt, og det har to hovedårsaker. Det ene er at det er forbudt å ta imot midler fra utlandet til menneskerettighetsorganisasjoner i Hviterussland, og det andre er at vi må gjøre dette arbeidet i nær dialog med organisasjonene for å forutsette at vi ikke utsetter MR-forsvarerne for større fare.

I morgen kommer jeg til å ha et digitalt møte med flere av organisasjonene på norsk side for å få innspill fra dem til hvordan vi kan jobbe videre. Det er ingen av dem som har bedt om mer penger, og det er bl.a. fordi det er vanskelig å omsette de midlene nå, men jeg vil gjerne høre fra dem hvordan de ser for seg at man både politisk og på andre måter kan jobbe for å styrke dette arbeidet.

Møtelederen: Er det noen som har reist hånden sin elektronisk? – Nei, det er det ikke.

Da er vi gjennom dagens kart. Eventuelt finnes ikke, for det var ikke innmeldt innen fristen. Da kan vi konstatere at denne meget interessante timen er over. Vi takker svarerne, vi takker spørrerne og øvrige deltagere. Takk for møtet.