Sak nr. 1

Meld feil

Sak nr. 1

Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om interkommunale selskaper og lov om endringer i kommuneloven m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt foretak)

Talarar

Lodve Solholm (Frp) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Signe Øye (A) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Lodve Solholm (Frp) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Signe Øye (A) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Ivar Østberg (KrF) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Sverre J. Hoddevik (H) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Karin Andersen (SV) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad Hovedinnlegg Hovedinnlegg

Votering i sak nr. 1

Lodve Solholm (Frp) (ordførar for saka): Gjennom Innst. O. nr. 14 legg kommunalkomiteen fram si innstilling om Ot.prp. nr. 53 for 1997-98 om lov om interkommunale selskap og lov om endringar i kommunelova m.m., som byggjer på NOU 1995:17. Komiteen er samd med departementet og lovutvalet i at det trengst ei opprydding i lovene som regulerer kommunale, fylkeskommunale og interkommunale verksemder, særleg dei som har eit forretningsmessig innslag.

Eg reknar med at dei ymse partia sjølve vil grunngi dei få dissensane som er i innstillinga.

Eg vil vise til at reaksjonane i høyringsrunden som departementet har gjennomført etter lovutvalet si tilråding, i all hovudsak har vore positive. Det er med andre ord ei etterlengta lov.

Komiteen har hatt høyring med Norsk Presseforbund, Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Norsk Kommuneforbund, YS-KFO, KS og Norges Statsautoriserte Revisorers Forening, og reaksjonane var også der i stor grad positive til dei lovforslaga som er fremma i proposisjonen.

Nokre innvendingar på område som tilsettingstilhøve, dei tilsette si medbestemming, revisjon, offentlegheit og openheit var det. Hovudføremålet med lovframlegga har vore å gi eit spekter av organisasjonsformer som gir kommunane høve til å velje ei form som er tilpassa det konkrete verkeområdet verksemda skal ha.

Det er prinsippa i selskapslovgivinga som ligg til grunn for lovforslaga.

Lovforslaga er eit uttrykk for ein balanse mellom omsynet til fridomen til leiinga i eit føretak og omsynet til politisk kontroll, og ved mange høve har det vore naudsynt med kompromiss mellom kryssande interesser.

Fleirtalet i komiteen meiner at lovforslaga ikkje inneber ein reservasjon mot enkelte verkeområde for kommunal tenesteproduksjon.

Vi i komiteen er samde i at kommunal verksemd framleis skal ha høve til å organisere seg som aksjeselskap, og då ikkje gjennom særreglar som no, men etter aksjelova. Då treng ein ikkje andre organisasjonsformer enn aksjeselskapsforma for å etablere selskap med avgrensa ansvar.

Vi synest det er uheldig at interkommunale selskap med avgrensa ansvar utanfor aksjelova ikkje er lovregulerte. Forslaget om å oppheve unntaket i aksjelova § 18-2 nr. 1 er derfor rett, og det fører til at slike verksemder i framtida må nytte aksjeselskapsforma.

Kommunelova sin § 27 er ikkje god nok ved danning av interkommunale selskap. Ein bør ikkje ha spesialreglar i selskapslova for kommunale selskap, og derfor er det rett å oppheve høvet til å etablere interkommunale selskap etter selskapslova av 1985.

Komiteen er samd i forslaget om ei eiga lov for interkommunale selskap med ikkje avgrensa ansvar – lov om interkommunale selskap.

Komiteens fleirtal legg stor vekt på å etablere ryddige organisasjonsformer med klare ansvarsliner. Fleirtalet meiner vidare, til liks med departementet, at eit system der styret er direkte underordna kommunestyret og dagleg leiar og også er direkte underordna føretaket sitt styre, sikrar dette.

Komiteen er ikkje einig med departementet i at administrasjonssjefen skal kunne inneha funksjonen som føretaket sin daglege leiar. Komiteen meiner slik praksis vil kunne føre til ei uheldig dobbeltrolle for administrasjonssjefen, då han/ho ved handsaming av enkelte typar saker i praksis både vil vere underordna kommunestyret og føretaket sitt styre. Komiteen meiner derfor at kommunen sin administrasjonssjef ikkje skal kunne vere dagleg leiar i eit kommunalt føretak. Komiteen vil likevel kunne opne for at det i heilt spesielle høve kan givast unnatak i dei tilfelle føretaket har svært få tilsette eller at kommunen er liten.

Eg vil også vise til at departementet arbeider med ei sak om problemstillingar knytte til den plassen eit føretak har i kommunar med parlamentarisk styreform, og vi reknar med at vi får den saka til handsaming om ikkje så altfor lenge.

Komiteen er vidare einig i departementet sine vurderingar og framlegg når det gjeld rekneskapsprinsipp i kommunale føretak. Budsjett- og rekneskapssystemet skal følgje anna kommunal verksemd, men slik at det kan vedtakast at eit kommunalt føretak skal føre rekneskap etter rekneskapslova sine prinsipp. Departementet vil i så måte vurdere om det aktuelle føretaket eller typen av føretak skal kunne føre rekneskap etter rekneskapslova.

Vi finn det ikkje formålstenleg at reglane blir utforma slik at det blir eit pålegg om å føre rekneskap etter begge prinsippa samstundes.

Vidare er det rett at når føretaket har rekneskapsplikt etter rekneskapslova, skal revisoren som utfører revisjonen, vere registrert eller statsautorisert.

Dersom rekneskapslova sine prinsipp blir valde, får dette konsekvensar for val av revisor i føretaket. I framlegget sine endringar til ny revisorlov, jf. Ot.prp. nr. 75 for 1997-98, har ikkje revisor i kommunale AS opplysningsplikt til kontrollutval eller andre kommunale organ. Slik plikt må heimlast i vedtektene for føretaket eller selskapet.

Kommunal- og regionaldepartementet viser i svarbrev av 22. oktober 1998 til komiteen til at det i kjølvatnet av forskingsrapporten frå NIBR, «En studie av kontroll- og tilsynsordningene i kommuner og fylkeskommuner», som skal sluttførast i 1999, vil vere naturleg å ta opp spørsmål om internkontrollsystemet som den nye kommunelova etablerte.

Komiteen meiner at forvaltningsrevisjonen som ligg til kommunerevisjonen og kontrollutvalet, må behaldast og utviklast, og at dette må sikrast gjennom kommunale vedtekter i selskapa/føretaka. I tillegg må det vurderast å gi kommunerevisjonen same rett til informasjon når det gjeld kommunale føretak, kommunale aksjeselskap og interkommunale selskap som den Riksrevisjonen har når det gjeld heleigde statlege aksjeselskap, aksjelova § 18-5. Komiteen ber derfor Regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein gjennomgang av saksområdet og eventuelle lovforslag som tek omsyn til dette.

Komiteen er samd i den organisasjonsforma interkommunale selskap vil få etter den nye lova, og vidare at det ikkje er naudsynt at selskapsavtalen skal godkjennast av staten.

Når det gjeld offentlegheit, vil eg vise til handsaming av St. meld. nr. 32 for 1997-98, Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, og dei respektive fraksjonane sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 21 for 1998-99; den handsaminga er jo Stortinget akkurat i dag ferdig med.

Komiteen støttar utvalet sitt framlegg om at interkommunale selskap primært skal ha rekneskapsplikt etter rekneskapslova. Her er komiteen ueinig med departementet. Vi gjer framlegg om at eigarane kan bestemme i selskapsavtalen at selskapet i staden kan føre rekneskap etter kommunale rekneskapsprinsipp.

Komiteen meiner dette inneber at selskap som fører rekneskap etter rekneskapslova, skal ha revisjonsplikt etter revisorlova, og at revisor må vere registrert eller statsautorisert.

Det er derfor på denne bakgrunn naudsynt å gi departementet ein heimel til å gi særlege føresegner om føring av rekneskap etter rekneskapslova, av omsyn til harmoniseringa av slik rekneskap og reglane for økonomiforvalting.

Vi har i dag fått opplyst frå departementet at på grunn av at komiteen foreslår å endre § 27 i kommunelova, om interkommunale selskap, skal selskapet ha rekneskapsplikt etter rekneskapslova, og derfor vil det vere naudsynt med ei endring i rekneskapslova. Dette vil vere i rekneskapslova § 1 andre avsnitt, der det er rekna opp dei som har rekneskapsplikt etter den lova, samt i § 2, der det er gitt heimel for unnatak og tilpassingar. Eg vil då på vegner av komiteen stadfeste at ein ønskjer den naudsynte justeringa i rekneskapslova som ei følgje av det komiteen vil foreslå om interkommunale selskap i § 27 i kommunelova.

Eg vil igjen vise til at siktemålet med lovforslaget er å tilby eit spekter av organisasjonsformer som er tilpassa dei ulike verksemder kommunane og fylkeskommunane driv. Komiteen meiner utifrå dette at forslaga gir grunnlag for ei betre utnytting av ressursane både i kommunane og i fylkeskommunane.

Så nokre merknader frå Framstegspartiet sin fraksjon. Eg vil her vise til våre generelle haldningar til det som gjeld konsesjonshandsaming. Eg vil i den samanhengen også vise til brev frå Kommunal- og regionaldepartementet av 16. november 1998 til komiteen om handsaming av Ot.prp. nr. 53 for 1997-98 og § 41 i lov om interkommunale selskap. I brevet er departementet redd for å tape den politiske styringa dersom ein ikkje kan konsesjonshandsame verksemdene sine rettar med ein gong ein aksje blir seld eller selskapet blir omdanna. Vi i Framstegspartiet ser ikkje nokon fare i at private kan kjøpe seg opp i eit kommunalt aksjeselskap med inntil 1/3 av aksjane før ein må ha konsesjonshandsaming av selskapet sine rettar.

Vi vil derfor, saman med Høgre, stemme mot forslaget til § 41 fjerde ledd andre punktum. Vi vil også foreslå at Regjeringa fremmar forslag om å endre industrikonsesjonslova, slik at unntak for interkommunale selskap kan gjerast.

Vi ønskjer at kommunale føretak og interkommunale selskap skal avgrensast til kommunale oppgåver der tenesteproduksjon er integrert med forvaltingsoppgåver. Kommunale verksemder som driv tenesteproduksjon, bør i størst mogleg grad etablerast som eigne rettssubjekt og helst organiserast som aksjeselskap. Ei slik organisering vil gjere det lettare å konkurransestimulere kommunal verksemd. Konkurransestimulering er ein avgjerande føresetnad for å betre kommunane sin økonomi og sikre kvalitet på tenestene.

I denne samanheng vil eg understreke at utskiljing av kommunal verksemd til eigne rettssubjekt med avgrensa ansvar, i første rekkje til aksjeselskap, er den beste måten for å oppnå klare ansvarsliner, synleggjering av kostnader og effektiv økonomistyring på.

Eg er samd med Regjeringa i at det ikkje bør vere obligatorisk representasjon for dei tilsette i styret. Fleirtalet er ikkje det. Eg meiner at kommunestyret er det organet som bør avgjere dette ut frå lokale vurderingar.

Det er ei sjølvsagd sak at dei tilsette bør dra seg tilbake ved saker som handsamar utøving av myndigheit.

Det er viktig å understreke at utskiljing av interkommunal verksemd til rettssubjekt med avgrensa ansvar, i første rekkje som aksjeselskap, er den beste måten å oppnå klare ansvarsliner, synleggjering av kostnader og effektiv økonomistyring på, og at det då også kan betre økonomien i kommunane.

Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Framstegspartiet og Høgre har i innstillinga på side 16.

Presidenten: Representanten Solholm har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Signe Øye (A): I denne saken, som også i sak nr. 3, er det de ansattes rettigheter som skal svekkes. Det er de ansatte som truer folkestyringsprinsippet.

Arbeiderpartiet mener, og har erfaring med, at det er samarbeid med de ansatte som gir resultater. Slik er det i privat næringsliv, og slik er det i det offentlige. Alle er enige om at kommunene skal være like effektive som det øvrige næringslivet. Da gjelder det å ha de ansatte med seg.

At medbestemmelse også krever noe, ansvarliggjør de ansatte, gir innsikt og forplikter, det vet vi, og det er vel ikke ukjent for noen at blir man fratatt retten til å delta og være med og bestemme, er også viljen til å gi det lille ekstra i mindre grad til stede.

Så mine spørsmål til representanten Solholm blir: Hvorfor er Fremskrittspartiet så redd for å lovfeste de ansattes rett til å sitte i styret i et kommunalt foretak? Mener ikke representanten at det er bedre å ha de ansatte med seg enn mot seg?

Lodve Solholm (Frp): Vi i Framstegspartiet er ikkje redde i det heile for å ta dei tilsette med på laget. Men når det gjeld kommunale føretak, er det jo vedteke i lova at dette skal vere ein del av kommunen sin juridiske kropp, for å seie det sånn. Derfor er det ikkje nødvendig å ta dei tilsette med i kvart enkelt kommunale føretak, for det kan bli rett så mange dersom ein her skil ut i kommunale føretak. Dei tilsette har sin representasjon i administrasjonsstyret i kommunen – det som skal dekke inn kommunen som juridisk person. Dersom ein opnar for dei tilsette, slik som fleirtalet gjer, vil ein kanskje få ei dobbelkjøring av dei tilsette. Det blir kanskje ikkje samspel der, og det gjer at dette i mange tilfelle vil verke uheldig. Derfor synest vi i Framstegspartiet, med støtte frå Høgre, at så lenge det gjeld kommunale føretak, er det rett at ein brukar den gjeldande organisasjonsforma, nemleg at administrasjonsutvalet er det representative organet for dei tilsette i kommunen og dei tiltaka og gjeremåla som skal gjerast innafor kommunen når det gjeld dei tilsette sine rettar.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Signe Øye (A): I innstillingen fra kommunalkomiteen om lov om interkommunale selskaper og kommunale- og fylkeskommunale foretak finner vi en enstemmig komite på mange punkter, slik saksordfører også har gjort rede for.

Men selv om det finnes mye enighet, tror jeg at Arbeiderpartiet og SV på den ene siden og Høyre og Fremskrittspartiet på den andre siden har helt forskjellige innfallsvinkler når det gjelder hva som skal organiseres som kommunale og fylkeskommunale foretak.

Vi er enig i at forandringer i kommunesektoren fører til behov for nye måter å organisere kommunal virksomhet på. Derfor er det positivt at det nå åpnes for nye former. Og vi har i komiteen prøvd gjennom hele innstillingen å forenkle og gjøre foretak til en attraktiv organisasjonsform.

I Arbeiderpartiet mener vi at kommunale foretak skal være et alternativ til å organisere deler av kommunen som er av forretningsmessig art, uten å måtte benytte aksjeselskap som form. Vi er usikre på om kommunale og fylkeskommunale foretak er egnet organisasjonsform for alle typer oppgaver i kommunen. Vi er bl.a. usikre på om foretak er hensiktsmessig organisasjonsform i omsorgssektoren, sykehjem, sykehus eller skoler. Vi er enig med Regjeringen i at det som er foreslått i Ot.prp. nr. 53, ikke er tenkt som en løsning for disse områdene, og vi støtter således departementets oppfatning om at organisering av sentrale velferdsoppgaver bør utredes særskilt, der alternative organisasjonsformer for bl.a. sykehusene skal gjennomgås. Oslo kommune drøfter for tiden muligheten av å omorganisere sine sykehus, der foretak er et alternativ.

Arbeiderpartiets landsmøte i helga sa også noe om fylkeskommunale og kommunale foretak. Vi mener at det trengs en nasjonal vurdering av ulike organisasjonsformer innenfor sykehussektoren. Vi mener at det må drøftes om ulike organisasjonsformer for landets sykehus kan virke uheldig inn på bl.a. regionansvaret og andre oppgaver som sykehusene har utover sin rolle som fylkessykehus.

Før dette er skikkelig utredet, bør organisering av sykehus som aksjeselskap ikke skje. Et regionsykehus, som bl.a. Ullevål er, har et ansvar for hele regionen. Dersom Oslo kommune bestemmer at det skal være et AS, tror jeg helseregionsamarbeidet som nå er startet opp, kan bli vanskeligere.

Selv om Høyre og Fremskrittspartiet aksepterer at kommunale og fylkeskommunale foretak kan være en alternativ måte å organisere kommunal drift på, kommer det tydelig fram gjennom hele innstillingen at aksjeselskapsformen etter deres mening er den beste når det gjelder å oppnå klare ansvarslinjer, synliggjøre kostnadene og ha en effektiv økonomistyring. Det er vi i Arbeiderpartiet ikke enig i. Med de lovendringene som gjøres her i dag, vil ansvarslinjene være klare. Ved å kunne føre regnskap etter regnskapsprinsippet, som i et AS, bør det være lett å synliggjøre kostnadene og ha en effektiv økonomistyring. Da virker det på meg som om det er på grunn av privatiseringsiveren Høyre og Fremskrittspartiet foretrekker et AS framfor et foretak.

De ansattes representasjon i kommunale foretak er det uenighet om i komiteen. En viktig sak for Arbeiderpartiet har vært at de ansattes rettigheter og de ansattes medbestemmelse ikke skal svekkes i forhold til någjeldende situasjon. Vi mener snarere det motsatte: Vi mener at det må være et mål å styrke de ansattes representasjon, og foreslår en endring på dette punktet i forhold til Regjeringens forslag. Forslaget går ut på at det lovfestes at et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

Jeg vil gi ros til Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som her går mot Regjeringens forslag og støtter Arbeiderpartiet og SV slik at det blir flertall for en styrking av de ansattes rettigheter, og at dette lovfestes, slik at man slipper å ha en lang debatt om dette i hver sak om vedtektene til kommunale foretak og ved hvert valg framover ute i kommunene.

Hvorfor Høyre og Fremskrittspartiet er så redde for å gi de ansatte rett til å sitte i styret i et kommunalt foretak, er vanskelig å skjønne. En styrerepresentasjon gir selvfølgelig en viktig rett til de ansatte, men det vil også forplikte de ansatte. Og hva er så galt med det? Nei, nå må vi arbeide for å få de ansatte med på laget, det er det som skaper mindre konflikter, gir innsikt og forståelse og skaper resultater. Og det er vi vel alle enige om er viktig. Særlig burde partiene Høyre og Fremskrittspartiet, som er så opptatt av konkurranseutsetting og privatisering, være opptatt av resultatene.

Jeg vil ta opp mindretallsforslag nr. 1, som Arbeiderpartiet og SV har referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Signe Øye har teke opp det forslaget ho refererte til.

Ivar Østberg (KrF): Regjeringen har i Ot.prp. nr. 53 for 1997-98 lagt fram forslag til lov om interkommunale selskaper og lov om endringer i kommuneloven m.m., bl.a. om kommunalt foretak. Departementets lovforslag bygger på Kommuneselskapsutvalgets utredning, «Om organisering av kommunal, fylkeskommunal virksomhet», NOU 1995:17, som ble avgitt 23. mai 1995. Utredningen gjelder særlig virksomhet som har et forretningsmessig innslag. Forslaget om å etablere en egen lov om interkommunale selskaper har fått overveldende tilslutning i høringsrunden. Utredningen og proposisjonen gir en lenge etterlengtet beskrivelse av gjeldende rett på et uklart område. Lovforslagene representerer en nødvendig opprydding.

Kommuneloven av 1992 gav kommuner og fylkeskommuner stor organisatorisk frihet. Kommuneloven § 27 gav imidlertid ikke den nødvendige klarhet og ryddighet i det som i dagens situasjon er blitt stadig mer aktuelt, nemlig samarbeid interkommunalt gjennom interkommunale selskap for å ivareta kommunale og fylkeskommunale oppgaver av forretningsmessig karakter. Forslagene innebærer at kommuneloven § 27 begrenses til å gjelde interkommunale samarbeidstiltak som ikke er egne rettssubjekter. Forslagene innebærer også å erstatte reglene om kommunal bedrift i kommuneloven § 11 med et nytt kapittel om kommunale foretak. Hensikten med endringene er å tilby kommunesektoren valgmuligheter i organisasjonsformer som er tilpasset det vide spenn i kommunenes virksomhetsområde.

En samlet komite sier seg også enig med departementet i at det trengs en opprydning i lovene som regulerer kommunale, fylkeskommunale og interkommunale virksomheter, særlig de som har et forretningsmessig innslag.

Etter departementets mening bør organisering av interkommunalt samarbeid om sentrale velferdsoppgaver utredes særskilt, noe flertallet i komiteen gir sin fulle støtte. Komiteen er videre enig i at kommunal virksomhet skal kunne organiseres som aksjeselskap, ikke etter særregler, men etter aksjeloven. Komiteen er også enig i forslaget om en ny organisasjonsform, nemlig kommunalt foretak.

Komiteen er enig i en egen lov om interkommunale selskap. Den nye loven blir obligatorisk ved samarbeid i form av et ansvarlig selskap.

Kommunale foretak får gjennom lovforslaget en ryddig organisasjonsform med klare ansvarslinjer. Komiteen mener imidlertid at kommunens administrasjonssjef som hovedregel ikke skal kunne være daglig leder i et kommunalt foretak. Kun i helt spesielle tilfeller kan unntak gis, dette nettopp for å unngå en uheldig dobbeltrolle for administrasjonssjefen i kommunen.

Flertallet i komiteen er opptatt av ansattes rettigheter og plikter når kommunen velger å organisere sin virksomhet som kommunalt foretak. Kristelig Folkeparti ser det som viktig at de ansattes medansvar for det kommunale foretaks resultat understrekes ved at de gis rett til å kunne kreve deltakelse i styret. Regjeringspartiene i komiteen ser det ikke slik at en reduserer det kommunale selvstyret ved i lovteksten å innrømme de ansatte medbestemmelsesrett gjennom styrerepresentasjon. Gjennom en slik rett understrekes nettopp de ansattes medansvar og plikter i forhold til det kommunale foretak.

Stortinget har tidligere i dag debattert St.meld nr. 32 for 1997-98 om åpenhet i forvaltningen. I den forbindelse har de forskjellige fraksjoner gitt sine merknader. Flertallet i kommunalkomiteen er enig med Regjeringen i at det bør være lukket styremøte i kommunale virksomheter, nettopp for å være sidestilt med privat sektor. Samtidig mener flertallet at man ved lokale vedtak kan avgjøre om styremøtene skal åpnes.

Regnskapsprinsippene er drøftet i komiteen, som ikke finner det formålstjenlig at reglene blir utformet slik at det blir pålegg om å føre regnskap etter regnskapsloven og etter kommunalt system samtidig. Komiteen viser til at forvaltningsrevisjon, som ligger til kommunerevisjon og kontrollutvalg, må beholdes og utvikles, og at dette må sikres gjennom vedtekter. Komiteen ber også Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av saksområdet og eventuelle lovforslag.

Når det gjelder interkommunale selskaper, gjør komiteen framlegg om at eierne kan bestemme i selskapsavtalen at selskapet kan føre regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Men komiteens syn er at interkommunale selskaper primært skal ha regnskapsplikt etter regnskapsloven. Ved komiteens forslag opprettholdes fortsatt den kommunale valgfrihet og selvbestemmelse.

Kristelig Folkeparti deler det syn som saksordfører gav uttrykk for på vegne av komiteen, at Regjeringen må komme tilbake med et nødvendig lovendringsforslag i regnskapsloven i forhold til dette forslaget.

Komiteen konstaterer for øvrig at lovforslagene er innenfor og tilpasset EØS" regelverk og således sikrer like konkurransevilkår mellom kommunale virksomheter og private tilbydere av varer og tjenester. Kristelig Folkeparti tilrår sentrumspartiene å støtte lovforslagene og komiteens tilråding.

Sverre J. Hoddevik (H): Det er lite politisk usemje som kjem til uttrykk i Innst. O. nr. 14. Heile komiteen har akseptert at denne oppryddinga som her er gjort, var nødvendig, og har akseptert eit behov for dei prinsipielle lovformulerte tilboda og organisasjonsformene for utskilde verksemder som her ligg føre. Grunnen til denne store, tilsynelatande overordna semja er at politikken langt på veg blir flytta til andre arenaer. Proposisjon og innstilling har nemleg ingen føringar på kva verksemd som skal styrast til den respektive lova. Rett nok blir det slått fast at ein her ikkje skal tilby organisasjonsformer som er tilpassa myndigheitsutøving og forvaltingsverksemd i snever forstand. Organisering av sentrale velferdsoppgåver har departementet ønskt å kome tilbake til i ei særskild utgreiing.

Lovforslaget om interkommunale oppgåver har likevel ingen reservasjon mot enkelte verkeområde. Høgre vil heile tida framhalde aksjelova som relevant rammeverk for næringsverksemd og tenesteproduksjon. Vår oppfatning vil derfor vere at dei spesielle lovbestemmingane om kommunalt føretak og interkommunale selskap i praksis bør få svært avgrensa bruk. Berre i dei verksemdene der forvaltingsoppgåver og tenesteproduksjon er integrerte, finst det ei reell grunngjeving for denne lova om kommunale føretak og interkommunale selskap.

Sjølv om næringsverksemd skulle stå sentralt for utgreiinga og lovbehandlinga, er det altså likevel dei innblanda forvaltingsoppgåvene som legitimerer eventuelle spesielle vurderingar omkring offentlegheit og forvaltingsrevisjon. Komiteens tvil med omsyn til administrasjonssjefen i dobbeltrolle, dvs. også som dagleg leiar i kommunale føretak, må etter mi vurdering gjelde selskap med stor grad av tenesteproduksjon – og dermed næringsverksemd i kommunale føretak.

Høgre og Framstegspartiet fremjar proposisjonens forslag om lokal fridom ved tildeling av medråderett for arbeidstakarar. Dette er nødvendig sidan komiteens fleirtal har samla seg om eit anna forslag, i strid med Regjeringas råd.

Høgre og Framstegspartiet ser ingen fare ved delprivatisering av interkommunale kraftverkselskap utan fornya konsesjonsbehandling, og går derfor imot § 41 4. ledd, andre punktum. Vi vil også peike på vår merknad saman med Framstegspartiet om reell fri konkurranse ved offentlege innkjøp.

Som sagt er det meste av politikken flytta til korleis ein skal bruka lova eller korleis ein politisk styrer utskilde aktivitetar mot kommunale føretak, interkommunale selskap og aksjeselskap. Derfor kan det til tider melde seg uvisse om kva som ville vere beste lovformulering, rett og slett relatert til uklarheit om lokalpolitisk bruk.

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at tida for føremiddagsmøtet er omme, men vil foreslå at møtet held fram inntil sakskartet for i dag er ferdig handsama. – Det vert sett som vedteke.

Karin Andersen (SV): Det har vært sagt at det har vært lite politisk uenighet i denne saken, og det er nok riktig, men på en del områder er det noe uenighet. Jeg skal si litt om det, men utgangspunktet her er jo at det er behov for både å forandre, fornye, forbedre og forsterke offentlig sektor, og at dette er en del av det arbeidet. For SV er det viktig å finne gode ordninger som kan demme opp for økt konkurranseutsetting og AS-ifisering i kommunesektoren, fordi det gir en vesentlig svekkelse av demokratiet – av demokratisk kontroll, av demokratisk ansvar og styring.

Det har vært understreket at man når det gjelder den kommunale foretaksmodellen, ikke tenker seg den brukt på sentrale velferdsoppgaver, i hvert fall ikke før man har fått utredet dette nærmere. Og det er vi enig i. Men vi ser at den også kan være til slik bruk, og det er en av grunnene til at vi har funnet det nødvendig å forsterke synspunktet om at kommunale foretak kan få anledning til å velge regnskapslovens regnskapsform, for vi ser at en del av argumentasjonen rundt og ønsket om å bruke AS er den synliggjøringen av kostnadene som kommer fram i en slik driftsform. Det kan jo også være slik at det faktisk er tjenlig at man synliggjør kostnadene på en annen måte enn nå.

Så har det vært sagt at man oppfatter det slik at det meste av det som er gjort i denne loven nå, har vært ryddig. Vi er vel litt uenige på noen av punktene, og det er de punktene som vi har tatt opp, og som jeg skal referere. Det ene går på offentlighet som prinsipp. Stortinget har før i dag behandlet offentlighetsmeldingen. Som kjent sitter ikke SV i justiskomiteen og har derfor litt vanskelig for å føre inn sine merknader. Men vi har fremmet et prinsipielt forslag i salen i dag som er gjort om til oversendelsesforslag, og som går på de samme prinsippene, nemlig at offentlig virksomhet skal omfattes av offentlighetsloven. Poenget med det er ikke at vi tror at alle saker skal føres for åpne dører. Det er lovhjemler som kan unnta saker som dreier seg om forretningsmessige hensyn som man ikke kan eller bør gjøre allmennheten kjent med, og det finnes jo også innenfor alminnelig forvaltning, som er omfattet av offentlighetsloven, organer som nesten alltid fører sine saker for lukkede dører, og som også har dokumenter som er unntatt fra offentlighet ut fra sakens natur. Vi mener altså at det er riktigere å ha offentlighet som prinsipp, og så bruke unntaksmulighetene. Det er grunnen til at vi fremmer forslag om dette ut fra et gjennomgående syn som gjelder alle former for organisering.

Vi ønsker også at man i kommunelovens regler for valg til organer innenfor de to nye lovene skal bruke forholdstallsprinsippet hvis et medlem av organene som her skal velge styre eller representantskap, ønsker det. For kommunale foretak er dette greit. Når det gjelder interkommunale selskaper, fremmer vi forslag om det fordi vi mener at det er et riktig prinsipp.

Når det gjelder ansattes representasjon, har Arbeiderpartiet referert også SVs syn, så vi slutter oss bare til det.

Det er en annen side av endringene vi mener ikke er ryddig. Det er forholdet mellom en kommune/fylkeskommune og dette lovverket dersom man har valgt parlamentarisk styreform. Jeg er klar over at man fra Regjeringens side har tenkt å komme tilbake til dette spørsmålet i sin fulle bredde, men akkurat når det gjelder hvem som skal utpeke styret når man organiserer det på denne måten, kan det ikke gjøres på noen annen måte enn at det er rådet, enten det nå er kommuneråd, fylkesråd eller byråd, som må ha den myndigheten, ellers blir systemet aldeles uryddig. Jeg har også oppfattet det slik av de brevene komiteen har fått fra departementet, at det ikke er uenighet om dette, men at man på en måte blir bedt om å vente for å se det som en helhet. Jeg er redd for at hvis man lar denne biten stå, kan det klusse til forhold i enkelte kommuner som nå er i ferd med å ønske seg en AS-modell. Og hvis man nå sier at denne uryddigheten får lov til å bestå i forhold til foretaksmodellen, er jeg redd for at de som da ønsker AS-modellen, får enda et godt argument for å velge den, så jeg ber om at Stortinget vurderer dette forslaget i lys av det.

Så har også vi vært opptatt av kontrollutvalgets rolle og at den skal beholdes innenfor de ulike organisasjonsformene. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komite også ønsker at man skal få utredet dette, og at man er opptatt av å beholde kontrollutvalgets rolle.

Da vil jeg få lov å ta opp forslagene fra SV, som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det har vært to hovedsiktemål med det lovforslaget vi behandler i dag. Det ene er å rydde opp i en uklar rettstilstand knyttet til alternativ organisering av kommunal virksomhet. Det andre er å tilby hensiktsmessige organisasjonsformer for de deler av kommunenes virksomhet som har et forretningsmessig preg.

Behovet for en slik gjennomgang ble fremhevet ved behandlingen av ny kommunelov i 1992. Kommunelovutvalget, som fremmet forslag til lov om ny kommunelov, fant det ikke mulig innenfor rammen av sitt arbeid å gjøre denne jobben. Det ble derfor anbefalt at dette ble utredet senere. Behovet var åpenbart. Særlig gjelder dette interkommunalt samarbeid. For interkommunalt samarbeid har det ikke vært foretatt noe vesentlig utredningsarbeid siden 1920-tallet. Ved det forslaget til lov om interkommunale selskaper som Regjeringen nå har fremmet, vil en vesentlig del av behovet for organiseringsformen være dekket.

For de organiseringsformene som tilbys, er det lagt vekt på en balanse mellom hensynet til kommunalpolitisk styring og kontroll på den ene siden og hensynet til frihet for foretaksledelsen på den andre siden. Det gjelder både kommunalt foretak og interkommunalt selskap. Det sier seg sjøl at et slikt lovforslag vil inneholde en del kompromisser. Det er i stor grad selskapslovgivningens prinsipper som er lagt til grunn. Men det har også vært behov for å gjøre modifikasjoner av hensyn til behovet for politisk styring.

Det er altså ikke slik å forstå med dette lovforslaget at det har hatt til hensikt å tilby organiseringsformer tilpasset offentlig myndighetsutøvelse og forvaltningsvirksomhet i snever forstand. Her er det grunn til å legge større vekt på andre hensyn enn dem som ligger til grunn for dette lovforslaget. Særlig for interkommunalt samarbeid om sentrale velferdsoppgaver kan det være grunn til å utrede dette nærmere.

Lovforslaget innebærer frihet for kommunen til å velge mellom et tilbud av organisasjonsformer. Om disse organisasjonsformene kan nyttes for oppgaver kommunene er pålagt i lov, vil bero på en tolkning av den lov som legger oppgaven til kommunen. Om et sykehus kan organiseres som et kommunalt foretak, vil dermed bero på en vurdering med utgangspunkt i sykehusloven. Kommunalt foretak vil imidlertid representere et alternativ som ligger tettere opp til den fylkeskommunale forvaltningen enn aksjeselskapsformen vil gjøre.

Jeg har merket meg at komiteen har gjort et par endringer i lovforslaget. Den ene gjelder spørsmålet om de ansatte skal ha krav på representasjon i styret for kommunalt foretak. Her har komiteen gått inn for at de ansatte skal ha ubetinget krav på representasjon. Mitt forslag er basert på kommunelovens hovedregel om at ingen ansatte har krav på representasjon i kommunale organer, når vi ser bort fra administrasjonsutvalget. Jeg la derfor opp til at kommunestyret skal bestemme om de ansatte skal være representert i foretakets styre.

Jeg har ikke bastante oppfatninger om hva som er den beste løsningen her. Det kan være gode argumenter for begge løsningene. Jeg har som sagt vært opptatt av at de ansatte i foretaket ikke skal ha en særstilling med bedre rettigheter enn andre ansatte i kommunen. Foretaket er jo en del av kommunen som juridisk person, og det er kommunen som er arbeidsgiver. Men samtidig er det grunn til å legge vekt på at foretaket skal tjene som alternativ til bl.a. organisering som aksjeselskap, og det kan da være grunn til å legge vekt på selskapslovgivningens løsning, der de ansatte har krav på representasjon når virksomheten er av en viss størrelse. Slik endringsforslaget fra komiteen lyder, kan de ansatte kunne kreve at inntil en femtedel velges av og blant de ansatte. Dette innebærer samtidig at de ansatte ikke har rett til representasjon med mindre kommunestyret bestemmer at styret skal ha minimum fem medlemmer.

Komiteen har også gjort en endring når det gjelder lovmessig regulering av regnskaper for interkommunalt selskap. Mitt forslag var at slike selskaper som utgangspunkt skulle føre regnskap etter det kommunale regelverket. Komiteen har her vendt tilbake til lovutvalgets forslag, som gikk ut på at selskapet skal ha regnskapsplikt etter regnskapsloven. Også ved dette spørsmålet er det snakk om et valg mellom privatrettslige forretningshensyn og mer kommunale forvaltningshensyn. Det avgjørende her er ikke hvilket regelverk som skal gjelde. Det viktigste er at Finansdepartementet får hjemmel til å gjøre de tilpasninger i regnskapsloven som anses nødvendig. Reglene om økonomiforvaltning i et interkommunalt selskap er lagt tett opp til dem som gjelder for kommuner. Det vil derfor være nødvendig med tilpasninger i regnskapssystemet dersom selskapet skal ha regnskapsplikt etter regnskapsloven og ikke etter det kommunale regelverket.

Konsekvensen av komiteens forslag er at interkommunale selskaper må tas inn blant de regnskapspliktige i regnskapsloven, samtidig som det gis hjemmel i regnskapsloven til å gjøre de nødvendige unntak fra denne loven for interkommunale selskap. Jeg har merket meg at sakens ordfører, Lodve Solholm, på vegne av komiteen i dag har bekreftet at det er dette siste som er Stortingets ønske.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1

(Votering, se neste spalte)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram sju forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Signe Øye på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 2 og 3, frå Lodve Solholm på vegner av Framstegspartiet og Høgre
forslaga nr. 4 – 7, frå Karin Andersen på vegner av Sosialistisk Venstreparti.

Forslaga er tekne inn på sidene 15 og 16 i innstillinga.

Forslag nr. 3 blir i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.

Karin Andersen – til stemmeforklaring.

Karin Andersen (SV): Jeg ber om at forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, oversendes Regjeringa, i og med at Regjeringa har varslet at de kommer tilbake med denne saken, og jeg tror de kommer tilbake med denne ordlyden. Jeg ønsker derfor ikke å få forslaget nedstemt.

Når det gjelder de andre forslagene, ber jeg om at det stemmes separat, slik at det er mulig å stemme for forslagene nr. 5 og 6 enkeltvis, fordi jeg har fått signaler om at noen kan tenke seg det.

Presidenten: Presidenten vil spørje om det gjeld heile forslag nr. 4, som er sett saman av mange enkeltdelar.

Karin Andersen (SV): Det gjelder hele forslag nr. 4.

Presidenten: Presidenten vil då gjere merksam på at det i forslag nr. 4 må bli fleire oversendingsforslag, og at ordlyden i dei forslaga må endrast slik at det blir ein ordlyd i tråd med oversending. Er det slik Karin Andersen har tenkt det? – Det blir det nikka til.

Då skal presidenten prøve å få det med i løpet av voteringa.

Carl I. Hagen (Frp): Så vidt jeg kan se, er det i forslagene nr. 4 og 5 fremmet forslag om helt ordinære lovtekster. De inneholder ingen «anmodning til regjeringen», som er kravet i forretningsordenen dersom forslag herfra skal oversendes til Stortinget og føres opp på et sakskart- slik jeg ser det, foreligger ikke den muligheten her. Enten får man trekke forslaget og fremme det på en annen måte som et normalt forslag i Stortinget, eller så må det voteres over det i Odelstinget, når forslaget er formet som lovtekst. Jeg kan ikke erindre at det noen gang har vært oversendt til Regjeringen forslag fra Odelstinget som egentlig er lovtekstforslag.

Karin Andersen (SV): Det er sikkert riktig, det som blir sagt nå. Spørsmålet mitt blir da – jeg får be om presidentens veiledning: Er det slik at hvis dette forslaget blir stemt over i dag, og faller, har ikke Regjeringen anledning til å komme tilbake med et likelydende forslag til Stortinget i nåværende sesjon og få det stemt over?

Presidenten: I reglementet er det avgrensingar for stortingsrepresentantar når det gjeld å kome igjen med forslag likelydande eit som har vorte nedstemt i same sesjon – avgrensinga gjeld stortingsrepresentantar.

Karin Andersen (SV): Da vil jeg opprettholde forslaget og få det stemt over i dag.

Presidenten: Då oppfattar presidenten at voteringa blir slik som utgangspunktet var, at forslag nr. 4 blir votert over slik det står i innstillinga.

– Fleire har ikkje bede om ordet til stemmeforklaring.

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike vedtak til

lover:

A. Lov

om interkommunale selskaper.

1 Lovens virkeområde

Loven gjelder for interkommunalt selskap. Med interkommunalt selskap menes et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Loven gjelder likevel ikke for selskap hvor samtlige deltakere har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene.

2 Partsstilling

Interkommunalt selskap kan ha rettigheter, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

3 Deltakeransvar

Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen.

En selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakeren direkte for deltakerens andel av forpliktelsen.

En deltaker som helt eller delvis har dekket en fordring på selskapet, kan straks søke tilbake sitt utlegg av selskapet.

4 Selskapsavtale

For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. For de enkelte deltakere skal kommunestyret eller fylkestinget selv vedta avtalen. For deltaker som er interkommunalt selskap, vedtas selskapsavtalen av representantskapet. Vedtaket krever tilslutning fra samtlige medlemmer av representantskapet med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen for det deltakende selskap.

Endringer i selskapsavtalen som gjelder forhold som omtalt i tredje ledd, skal skje på samme måte. Andre endringer vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer med mindre det er avtalt at også slike endringer skal vedtas i samsvar med regelen i første punktum.

Selskapsavtalen skal i det minste angi følgende:

selskapets firma;
angivelse av deltakerne;
selskapets formål;
den kommune der selskapet har sitt hovedkontor;
antall styremedlemmer;
deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet;
den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen;
antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner;
annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen.

5 Deltakernes innskuddsplikt

Den enkelte deltaker plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet i større utstrekning enn det som følger av selskapsavtalen eller av loven her.

Når ikke annet er avtalt, forfaller forpliktelser til å yte innskudd straks.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:

6 Representantskapet og dets sammensetning

Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst én representant. Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sine representanter. Er et interkommunalt selskap deltaker, oppnevner selskapets representantskap dets representanter. Det skal oppnevnes minst like mange varamedlemmer som faste medlemmer. Hvis ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder.

Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg.

Daglig leder kan ikke velges til medlem av representantskapet.

Representantskapets medlemmer velges for fire år om ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden.

Presidenten: Til andre ledd ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 7, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov om interkommunale selskaper gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd skal lyde:
Ved kommunestyrets eller fylkestingets valg av representanter gjelder kommunelovens § 35 nr. 4 tilsvarende.»

Det fyrst blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til § 6 andre ledd og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti.

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:

7 Representantskapets myndighet

Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet.

Det kan fastsettes i selskapsavtalen at visse arter saker som ellers vil høre under styret, jf. § 13, må godkjennes av representantskapet. Slik bestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent bestemmelsen.

8 Innkalling til møte i representantskapet

Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter loven her eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst en av deltakerne eller minst en tredel av representanskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak.

Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. De enkelte deltakere skal med samme frist varsles om innkallingen og saklisten.

Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig.

9 Saksbehandlingen i representantskapet

Hver representant har én stemme med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene.

Saker som ikke er meddelt representantene etter de regler som gjelder for innkalling, kan ikke behandles av representantskapet med mindre samtlige representanter samtykker. Foruten de som har rett til å kreve representantskapet innkalt etter § 8 første ledd annet punktum, kan styrets leder og daglig leder foreslå en sak tatt opp til behandling etter første punktum.

Representantskapsmøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.

Med mindre annet er fastsatt i loven her eller i selskapsavtalen, gjelder som representantskapets vedtak det som flertallet av stemmene er avgitt for. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.

Ved valg eller ansettelse anses den eller de valgt eller ansatt som får flest stemmer. Representantskapet kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt, treffes avgjørelse om ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning.

Om ikke representantskapet for den enkelte sak bestemmer noe annet, har styrets medlemmer og daglig leder rett til å være til stede i representantskapets møter og til å uttale seg. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Styrets medlemmer og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak innført i protokollen.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Til § 9 ligg det føre eit forslag, nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til nytt åttande ledd. Forslaget lyder:

«I lov om interkommunale selskaper gjøres følgende endring:
§ 9 åttende ledd skal lyde:
Representantskapets møter holdes for åpne dører, med mindre representantskapet fastsetter at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at behandlingen av visse typer saker skal skje for lukkede dører.»

Voteringstavlene synte at 48 hadde røysta for forslaget og 32 hadde røysta mot.(Voteringsutskrift kl. 15.27.27)

Lodve Solholm (Frp) (frå salen):President! Eg har rådd mi gruppe til å stemme feil. Eg ber om orsaking!

Presidenten: Då tek vi voteringa om att.

Votering:Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart vedteke med 42 mot 40 røyster.(Voteringsutskrift kl. 15.28.18)Vidare var tilrådd:

10 Styret og styrets sammensetning

Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter åttende eller niende ledd i paragrafen her, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter tiende ledd i paragrafen her, skal styret ha minst syv medlemmer.

Styremedlemmene velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i denne paragrafen. Representantskapet kan når som helst fjerne et styremedlem som det selv har valgt.

Representantskapet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at valget foretas av styret selv.

Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret.

Styremedlemmene velges for to år med mindre annet er avtalt. Valgperioden kan ikke settes lengre enn til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter åttende, niende eller tiende ledd i paragrafen her.

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Om tilbaketreden skal det gis rimelig forhåndsvarsel til styret og til representantskapet.

I selskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i selskapet tilsvarende møterett i styret som etter kommuneloven § 26 nr. 1.

I selskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

I selskap som har flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av niende ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.

Hvis selskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene.

Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan gjøre unntak fra syvende, åttende, niende og tiende ledd.

Presidenten: Til andre ledd ligg det føre eit avvikande forslag, nr 7, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«§ 10 annet ledd skal lyde:
Styremedlemmene velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i denne paragrafen. Ved representantskapets valg av styremedlemmer gjelder kommuneloven § 35 nr. 4 tilsvarende. Representantskapet kan når som helst fjerne et styremedlem som det selv har valgt.»

Presidenten føreslår at det fyrst blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til § 10 andre ledd og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti .

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:

11 Innkalling til styremøte

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en sakliste utarbeidet av styrelederen.

12 Saksbehandlingen i styret

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.

Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.

Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Til § 12 ligg det føre eit forslag til nytt femte ledd, forslag nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov om interkommunale selskaper gjøres følgende endring:
§ 12 femte ledd skal lyde:
Styrets møter holdes for åpne dører med mindre styret fastsetter at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at behandlingen av visse typer saker skal skje for lukkede dører.»

Votering:Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 5 stemmer ikkje vedteke.

Harald Hove (V) (fra salen): President! Jeg stemte feil! Jeg skulle stemt for forslaget.

Helene Falch Fladmark (V) (fra salen): President! Jeg skulle også stemt for forslaget.

Presidenten: Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti er då mot 7 røyster ikkje vedteke.

Vidare var tilrådd:

13 Styrets myndighet

Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.

14 Daglig leder

Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet.

Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

15 Inhabilitet

Om inhabilitet for selskapets ansatte og medlemmer av selskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40 nr. 3 tilsvarende.

16 Selskapets representasjon

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap.

Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 14.

17 Overskridelse av representasjonsretten

Bestemmelse om signaturrett som nevnt i § 16 annet ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent begrensningen.

Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

18 Årsbudsjettet

Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår.

Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften.

Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommune- eller fylkeskommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven § 45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker.

19 Budsjettavvik

Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett.

20 Økonomiplan

Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.

21 Realiserte verdier

Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 25, kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.

22 Låneopptak og garantitilsagn

Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang. Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak.

Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål. Slikt lån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom.

Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Selskapets vedtak om å oppta lån må godkjennes av departementet.

Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje eller fjerde ledd, er ugyldig.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.

23 Utlegg, arrest, konkurs m.v.

Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest. Konkurs og gjeldsforhandling etter lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i selskapet.

24 Betalingsvansker

Har styret grunn til å tro at selskapet ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal det straks sende representantskapet melding om forholdet. Tilsvarende melding skal sendes deltakerne. Med mindre representantskapet fremlegger en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, og som deltakerne slutter seg til, skal selskapet oppløses og virksomheten avvikles, jf. §§ 32 flg.

I de første seks måneder etter at melding etter første ledd er sendt til representantskapet og deltakerne, kan det ikke avholdes tvangssalg eller gjennomføres annen tvangsrealisasjon av selskapets eiendeler.

25 Salg av selskapets faste eiendommer m.v.

Vedtak om

å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller
å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne, må treffes av representantskapet etter forslag fra styret.

26 Eierskifte

Selskapsandel kan bare overdras til ny deltaker med samtykke fra alle de øvrige deltakerne.

Ved eierskifte trer erververen inn i overdragerens samtlige rettigheter og forpliktelser overfor de øvrige deltakere. Erververen er på samme måte som overdrageren bundet av de beslutninger og disposisjoner som selskapet har truffet før eierskiftet, og selskapet og de øvrige deltakere kan bringe i motregning mot erververen fordringer som de ifølge selskapsforholdet har på overdrageren.

For forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskiftet, hefter overdrageren og erververen en for begge og begge for en inntil kreditor må anses å ha fritatt overdrageren for ansvar. Dersom overdrageren må oppfylle en selskapsforpliktelse, kan han straks søke sitt utlegg dekket av selskapet i tråd med bestemmelsen i § 3. Dersom overdrageren ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager etter påkrav, kan han søke sitt utlegg dekket av erververen, dersom avtalen mellom dem ikke er til hinder for det.

Overdrageren kan skriftlig anmode selskapets kreditorer om å bli fritatt for ansvar. Svarer en kreditor ikke på en slik anmodning innen 3 måneder etter at anmodningen er kommet frem, anses kreditor for å ha fritatt overdrageren for ansvar.

27 Selskapets regnskap

Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.

Regnskapet fastsettes av representantskapet.

For selskaper som fører regnskap etter regnskapsloven kan departementet gi de bestemmelser som er nødvendige for å tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om interkommunale selskapers økonomiforvaltning.

28 Selskapets revisjon

Selskapet skal ha revisor som velges av representantskapet.

29 Utdelinger

Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt.

Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Utdeling kan ikke foretas til deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse.

30 Uttreden

Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. I selskapsavtalen kan det fastsettes en annen oppsigelsestid. Det kan også bestemmes i selskapsavtalen at partene ikke skal kunne si den opp i et nærmere angitt tidsrom.

Den enkelte deltaker kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet.

Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Utløsningssummen skal utbetales straks. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale.

Hvor utløsning er krevd etter annet ledd, fastsettes utløsningssummen til andelens nettoverdi umiddelbart før utløsningsgrunnen forelå. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale.

Er deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales, om ikke annet er avtalt.

Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker må anses for å være fritatt av kreditor, jf. § 26 fjerde ledd som gjelder tilsvarende ved uttreden. For deltaker som må innfri andel av selskapsforpliktelser etter uttreden, gjelder § 3 siste ledd tilsvarende.

Representantskapet eller hver av de øvrige deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen en måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. I representantskapet har den som ønsker å tre ut, ikke stemmerett i spørsmålet om å forelegge spørsmålet for departementet. Departementet kan, også selv om vilkår for øyeblikkelig uttreden finnes å være til stede, gi pålegg om at deltakerforholdet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom, eller inntil videre, hvis samfunnsmessige interesser, herunder hensynet til publikum i en eller flere av de deltakende kommuner eller fylkeskommuner, eller hensynet til de enkelte deltakere, tilsier dette.

Er et interkommunalt selskap deltaker, skal det også legges vekt på hensynet til de kommuner eller fylkeskommuner som er deltakere i dette selskapet.

31 Utelukkelse

Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine forpliktelser i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakere enstemmig beslutte at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet. Den som er besluttet utelukket, skal underrettes skriftlig, og deltakerens representanter i representantskapet må umiddelbart fratre.

Deltakere som det er truffet vedtak om betalingsinnstilling for, jf. kommuneloven § 56, kan så lenge betalingsinnstillingen er i kraft, ikke utelukkes på grunn av mislighold av betalingsforpliktelser overfor selskapet.

Den deltaker som utelukkes, har krav på utløsning i selskapet etter reglene i § 30 tredje ledd. Verdien av deltakerens andel skal i tilfelle fastsettes på grunnlag av selskapets nettoverdi umiddelbart før det forhold oppsto som førte til krav om utelukkelse. Er andelens verdi negativ, er dette deltakerens tapsandel som skal innbetales. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale.

Den utelukkede deltaker fortsetter å hefte for sin andel av forpliktelser som påhviler selskapet på det tidspunkt kravet om utelukkelse ble reist, inntil deltakeren eventuelt er fritatt eller kan anses fritatt av kreditor, jf. § 26 fjerde ledd som får tilsvarende anvendelse.

Den deltaker som utelukkes kan bringe spørsmålet om utelukkelse inn for departementet innen en måned etter at deltakeren har mottatt melding om utelukkelse.

32 Oppløsning

Selskapet kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det enkelte kommunestyre eller fylkesting treffer selv vedtak i saken. Er et interkommunalt selskap deltaker, treffes vedtaket av dets representantskap.

Den enkelte deltaker kan kreve selskapet oppløst dersom deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet og henvisning til uttreden etter § 30 ikke ville være rimelig.

Selskapet skal oppløses dersom deltakerantallet blir redusert til én på grunn av uttreden eller utelukkelse.

Oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av avviklingen.

33 Avviklingsstyre

Dersom departementet samtykker i oppløsning av selskapet, oppnevner representantskapet straks et avviklingsstyre. Avviklingsstyret velges av representantskapet, men den enkelte deltaker hvis representant ikke har stemt for representantskapets valg av avviklingsstyre, kan innen 14 dager etter valget kreve at valg av avviklingsstyre i stedet foretas av departementet. Selskapets styre trer ut av funksjon når avviklingsstyret er valgt.

Avviklingsstyret velges med ubestemt tjenestetid, men med en oppsigelsesfrist på tre måneder eller annen frist som representantskapet eller departementet fastsetter.

Avviklingsstyret velger selv sin leder og nestleder.

Straks avviklingsstyret er oppnevnt, plikter det å sende melding om oppløsningsvedtaket og oppnevningen av avviklingsstyre til Foretaksregisteret. Det skal fremgå av meldingen at departementet har godkjent oppløsningen. Foretaksregisteret skal samtidig med at registrering finner sted, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet innen seks måneder fra siste kunngjøring. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.

Avviklingsstyret har myndighet til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet.

Avviklingsstyret representerer selskapet utad.

Om innkalling og saksbehandlingen i avviklingsstyret gjelder §§ 11 og 12 tilsvarende.

34 Avviklingen

Avviklingsstyret skal oppta fortegnelse over selskapets eiendeler og forpliktelser og gjøre opp balanse med sikte på avviklingen.

Selskapets virksomhet kan fortsettes i den utstrekning avviklingsstyret finner det hensiktsmessig.

Selskapets midler skal omgjøres i penger om ikke samtlige deltakere er enige om naturaldeling eller annet følger av bestemmelse departementet har fastsatt for avviklingen, jf. § 32 tredje ledd.

Dersom midlene skal omgjøres i penger, kan den enkelte deltaker kreve at skifteretten avgjør hvordan dette skal skje. Skifterettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan påkjæres.

Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets forfalte og uomtvistede fordringer betales av selskapets midler for så vidt ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen debitor i stedet. Andre forpliktelser sikres ved at det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av forpliktelsene.

Når selskapets forpliktelser er betalt eller sikret etter forrige ledd, skal avviklingsstyret utarbeide forslag til avviklingsoppgjør som legges frem for representantskapet til godkjennelse. Forslaget skal også inneholde forslag til fordeling av eventuelt likvidasjonsutbytte. Deltaker hvis representanter ikke representerer flertallet i sak om fordeling av likvidasjonsutbytte, kan bringe spørsmålet om fordelingen inn for skifteretten som fastsetter fordelingen i kjennelse som kan påkjæres.

Når avviklingsoppgjør er vedtatt og utbetaling av likvidasjonsoppgjør er foretatt, skal avviklingsstyret straks sende melding til Foretaksregisteret om at selskapet er avviklet.

35 Sikrede midler

Dersom det er avsatt midler til dekning av fremtidige forpliktelser, bestemmer avviklingsstyret med representantskapets godkjennelse hvem som skal forvalte og utbetale de avsatte midler på deltakernes vegne.

36 Deltakernes ansvar etter avvikling

Dersom det er avsatt midler til dekning av selskapets forpliktelser, jf. § 34 femte ledd, skal kreditor først søke dekning av disse midler. Overfor kreditor som ikke har fått dekning, har deltakerne samme ansvar som tidligere. Bestemmelsen i § 3 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

37 Foreldelse

Alle krav foreldes etter senest 3 år regnet fra det tidspunkt da selskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret, jf. § 34 syvende ledd. Bestemmelsen i første punktum gjelder bare krav som forfaller før utløpet av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før seks måneder etter forfall.

38 Erstatningsansvar

Deltaker, medlem av representantskapet, styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret, plikter å erstatte skade som vedkommende forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, den enkelte deltaker eller andre.

Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes for såvidt dette finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.

39 Ikraftsetting

Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

40 Tilpassing av interkommunalt selskap med ubegrenset deltakeransvar til loven

Interkommunalt selskap som er organisert etter selskapsloven, må innen fire år etter lovens ikrafttredelse være organisert som interkommunalt selskap etter loven her. Bestemmelsen i selskapsloven § 1-1 femte ledd er ikke til hinder for at kommune eller fylkeskommune som ved lovens ikrafttreden var deltaker i selskap etter selskapsloven sammen med andre enn kommuner eller fylkeskommuner, fortsetter deltakerforholdet.

Interkommunalt selskap som før lovens ikrafttreden er stiftet med eget styre etter kommuneloven § 27 og som er eget rettssubjekt, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som interkommunalt selskap etter loven her.

Representantskapet eller tilsvarende organ hvor deltakerne utøver sin myndighet i selskapet, kan med flertall av de avgitte stemmer beslutte at selskapet skal organiseres som interkommunalt selskap, samt vedta slike endringer i selskapets vedtekter som er nødvendig for å bringe vedtektene i samsvar med loven.

Ved omorganisering av interkommunalt selskap etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser m.v., og forpliktelser til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

41 Tilpassing av interkommunalt selskap med begrenset deltakeransvar til loven

Interkommunalt selskap med begrenset ansvar som ikke er organisert som aksjeselskap eller unntatt fra aksjeloven i medhold av § 18-2 første ledd nr. 2 og 3, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som aksjeselskap eller som selskap etter loven her.

Med mindre deltakerne er enige om å organisere selskapet som selskap etter loven her, kan selskapets representantskap eller tilsvarende organ hvor deltakerne utøver sin myndighet i selskapet, med flertall av de avgitte stemmer beslutte at selskapet skal organiseres som aksjeselskap hvor deltakerne får aksjer, samt treffe de vedtak som i denne forbindelse er nødvendig. Aksjekapitalen skal fordeles på deltakerne etter samme forhold som de eier selskapsformuen i det interkommunale selskapet.

Omorganisering skjer ved vedtektsendring, likevel slik at kravet til revisorerklæring i aksjeloven § 2- 9 annet ledd gjelder tilsvarende.

Ved omorganisering etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser m.v., og forpliktelser til det nye selskapet. Interkommunalt selskap som nevnt i første ledd med eiendomsrett eller bruksrett til vannfallsrettigheter som omfattes av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., skal ved omorganisering til aksjeselskap likevel være gjenstand for konsesjonsbehandling etter nevnte lov.

Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste mot fjerde ledd andre punktum.

Presidenten vil fyrst la votere over § 41 første, andre og tredje ledd og fjerde ledd fyrste punktum.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Presidenten vil så la votere over § 41 fjerde ledd andre punktum.

Vidare var tilrådd:

B. Lov

om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt foretak).

I.

I lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

I § 3-7 skal innledningen til første ledd lyde:

For alle foretak som nevnt i § 3-1 til § 3-6, § 3-9 og 3-10 samt europeiske økonomiske foretaksgrupper skal registeret dessuten inneholde opplysninger om:

Ny § 3-10 skal lyde:

(Kommunalt og fylkeskommunalt foretak etablert etter kommuneloven)

For kommunalt og fylkeskommunalt foretak skal registeret inneholde opplysninger om:

Foretakets vedtekter.
Styremedlemmer, herunder hvem som er styrets leder og nestleder, og daglig leder.
Hvem som representerer foretaket utad og tegner dets firma.
Hvilken kommune eller fylkeskommune foretaket er en del av og foretakets adresse.
Tidspunktet for etableringen av foretaket.

II.

Lov av 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven) § 2-2 niende og tiende ledd skal lyde:

Firma for interkommunalt selskap skal inneholde ordene interkommunalt selskap eller IKS.

Firma for kommunalt foretak skal inneholde ordene kommunalt foretak eller forkortelsen KF og firma for fylkeskommunalt foretak skal inneholde ordene fylkeskommunalt foretak eller forkortelsen FKF, og en angivelse av hvilken kommune eller fylkeskommune foretaket er en del av.

Nåværende niende ledd blir nytt ellevte ledd.

III.

I lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 1-1 femte ledd skal lyde:

Kommune, fylkeskommune eller interkommunalt selskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter loven.

IV.

I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

Overskrift til § 1-2 skal lyde:

Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner og interkommunale selskaper.

Annet ledd skal lyde:

Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune eller et interkommunalt selskap kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf kommuneloven § 52 og lov om interkommunale selskaper 23.

VoteringTilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:

V.

I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:

I § 11 skal overskriften lyde:

Styre forinstitusjon o.l.

§ 11 nr. 1 og 2 skal lyde:

Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette eget styre for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner o.l. Slike styrer skal ha minst tre medlemmer.
Kommunestyret og fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning. Det kan her fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes av administrasjonssjefen eller velges av de ansatte eller brukerne ved vedkommende institusjon. Medlemmer som ikke skal oppnevnes eller velges på denne måten, velges av kommunestyret eller fylkestinget.

§ 14 nr. 3 skal lyde:

Den som er ansvarlig for regnskapet i kommunalt eller fylkeskommunalt foretak eller for interkommunal eller interfylkeskommunal virksomhet som omhandlet i 27, er utelukket fra valg til styret for foretaket eller den interkommunale virksomheten. Den som foretar revisjon for interkommunal eller interfylkeskommunal virksomhet som omhandlet i 27, kan ikke velges til styret for virksomheten.

§ 24 nr. 1 skal lyde:

Kommunestyret og fylkestinget kan tildele formannskapet eller fylkesutvalget, utvalg, styre for institusjon eller administrasjonssjefen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker.

§ 26 nr. 1 skal lyde:

Representanter for de ansatte i kommunen eller fylkeskommunen har møte- og talerett i nemnder, når disse behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Denne retten gjelder likevel ikke i forhold til styret for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, dersom de ansatte er representert i styret.

§ 27 nr. 3 annet ledd oppheves. Nåværende nr. 3 tredje ledd blir nytt annet ledd.

Nytt nr. 4 skal lyde:

For interkommunale selskaper og andre interkommunale samarbeidstiltak som er egne rettssubjekter med ubegrenset deltakeransvar, gjelder lov om interkommunale selskaper. Departementet avgjør i tvilstilfelle om et samarbeidstiltak omfattes av første punktum.

§ 29 skal lyde:

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover, med unntak av virksomhet etablert i medhold av lov om interkommunale selskaper. Bestemmelsene gjelder heller ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak. Bestemmelsene gjelder for andre folkevalgte organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet.

§ 45 nr. 4 skal lyde:

Departementet skal føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak.

Dersom budsjettvedtaket omfatter tilskudd til interkommunalt selskap, kan departementet, dersom det finner grunn til det, foreta en særskilt vurdering og eventuell godkjenning av tilskuddet før lovlighetskontrollen med budsjettet som helhet er gjennomført.

§ 46 nr. 4 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsbudsjettets innhold og om delegasjon av myndighet i budsjettsaker. I disse bestemmelser kan det gjøres unntak fra bestemmelser i denne lov når det gjelder budsjett for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

§ 56 nr. 3 skal lyde:

Departementet sender melding om betalingsinnstilling til kunngjøring i pressen og i Norsk Lysingsblad. Dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, skal departementet også sende melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret.

Nytt Kapittel 11 skal lyde:

61 Kapitlets virkeområde

Dette kapitlet gjelder for kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Kommunalt eller fylkeskommunalt foretak er en del av kommunen eller fylkeskommunen som kommunestyret eller fylkestinget har bestemt skal organiseres som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

62 Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak

Kommunestyret eller fylkestinget skal selv treffe vedtak om opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, herunder velge styre og fastsette vedtekter for foretaket. Kommunale og fylkeskommunale foretak skal registreres i Foretaksregisteret.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Frå Sosialistisk Venstreparti ligg det føre eit forslag, nr. 4, til § 62 ny nr. 2 Forslaget lyder:

«I kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107 gjøres følgende endringer:
§ 62 nr. 2 (ny) skal lyde:
I kommuner eller fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at rådet skal velge styre. Når det er truffet slikt vedtak trer rådet i kommunestyrets eller fylkestingets sted i forhold til de øvrige bestemmelser i dette kapittel, med unntak av § 63.
§ 62 blir § 62 nr. 1.»

Votering:Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:

63 Vedtekter

Foretaket skal ha vedtekter som i det minste skal angi:
- foretakets firma
- foretakets formål
- den kommune hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor
- antallet styremedlemmer
- annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse.
Endring i vedtektene treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv.

64Kommunalt og fylkeskommunalt foretaks ledelse

Foretaket ledes av et styre og en daglig leder.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:

65 Styrets sammensetning

Foretaket skal ha et styre på minst tre medlemmer.
Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Styret velges av kommunestyret eller fylkestinget selv. Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges blant de ansatte. De ansattes representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Hvis foretaket har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om ansattes rett til representasjon i styret, som gjelder hvis de ansatte i vedtektene er gitt styrerepresentasjon. Slike forskrifter kan inneholde regler om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av tvister om valget og bortfall av verv som styremedlem.
Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av kommunestyret eller fylkestinget selv.

Presidenten: Til § 65 nr. 3 andre punktum ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:

«I kommunelova av 25. september 1992 nr. 107 gjerast følgjande endring:
§ 65 nr. 3 andre punktum (nytt) skal lyde:
I vedtektene kan det bestemmes at inntil en tredel av styrets medlemmer skal velges av og blant de ansatte ved foretaket.»

Presidenten lar fyrst votere alternativt mellom tilrådinga til § 65 nr. 3 andre punktum og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre.

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 61 mot 21 røyster.(Voteringsutskrift kl. 15.33.48)Vidare var tilrådd:

66 Valgperioden for styremedlemmene

Valgperioden for styremedlemmer er to år med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn fire år.
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er over.
Kommunestyret eller fylkestinget selv kan når som helst foreta nyvalg av de medlemmer som er valgt av kommunestyret eller fylkestinget.

67 Styrets myndighet

Foretaket ledes av styret, som har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens eller fylkeskommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyre eller fylkesting.
Styrets myndighet etter første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, i den utstrekning annet ikke er bestemt i vedtektene.
Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

68 Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.
Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og så langt mulig inneholde en sakliste.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.
Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er tilstede, velges en møteleder.
Styrets møter holdes for lukkede dører dersom ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet i vedtektene. Dersom styrets møter holdes for åpne dører, skal dørene likevel lukkes dersom styret skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. 31 nr. 3 gjelder tilsvarende.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.
Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved annen gangs avstemning er den ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Hvert enkelt styremedlem kan kreve skriftlig avstemning.
Styret kan, dersom det er fulltallig, fatte vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten. Vedtak om å ta opp slik sak til behandling må fattes enstemmig. Før styret behandler saken, skal administrasjonssjefen varsles.
Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Presidenten: Her ligg det føre to avvikande forslag frå Sosialistisk Venstreparti. Det er forslag nr. 5 til § 68 nytt nr. 5 og forslag nr. 4 til § 68 nr. 8 nytt siste punktum.

Presidenten vil fyrst la votere over tilrådinga til § 68 nr. 1, 2, 3 og 4.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert så votert alternativt mellom tilrådinga til § 68 nr. 5 og forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, som lyder:

«I kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107 gjøres følgende endring:
§ 68 nr. 5 (nytt) skal lyde:
Styrets møter skal holdes for åpne dører dersom ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet i vedtakene. Dørene skal lukkes dersom styret skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. § 31 nr. 3 gjelder tilsvarende.»

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga frå komiteen vedteken mot 7 røyster.Vidare var tilrådd:

69 Vedtak som må godkjennes av kommunestyre eller fylkesting

I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret eller fylkestinget selv for å være bindende for kommunen eller fylkeskommunen. Slik vedtektsbestemmelse kan bare påberopes overfor en tredjeperson når vedtektsbestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret eller tredjepersonen kjente eller burde kjent til vedtektsbestemmelsen. Er avtalen gjennomført helt eller delvis, skal ytelsene eller, dersom dette ikke er mulig, ytelsenes økonomiske verdi, tilbakeføres.

70 Daglig leder

Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Frå Sosialistisk Venstreparti ligg det føre eit forslag, nr. 4, til § 70 nytt siste punktum. Forslaget lyder:

«§ 70 siste punktum (nytt) skal lyde:
I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform, kan ansettelsesmyndighet legges til kommunerådet eller fylkesrådet.»

Votering:Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke.

Vidare var tilrådd:

71 Daglig leders myndighet

Daglig leder forestår den daglige ledelse av foretaket. Daglig leder er direkte underordnet styret og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir.
Daglig leder skal sørge for at foretakets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller for kommunen eller fylkeskommunen som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

72 Forholdet til kommunens eller fylkeskommunens øvrige administrasjon

Administrasjonssjefen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Administrasjonssjefen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret eller fylkestinget har behandlet saken.
Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret eller fylkestinget, skal administrasjonssjefen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Administrasjonssjefens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken.
I kommuner eller fylkeskommuner der det er innført parlamentarisk styreform, tilligger administrasjonssjefens myndiget etter første ledd annet punktum kommunerådets eller fylkesrådets leder. Har rådets medlemmer ledelsesansvar, tilligger myndigheten den som har lederansvar for foretaket.

73 Representasjon

Styret representerer foretaket utad. Det inngår avtaler på kommunens eller fylkeskommunens vegne innenfor foretakets formål.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder representasjonsrett etter første ledd. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter første punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Daglig leder representerer foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighet etter 71.

74 Overskridelse av representasjonsretten

Har noen som representerer foretaket utad, ved handling på vegne av foretaket overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for kommunen eller fylkeskommunen hvis medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

75Forskrifter om årsregnskap etter regnskapsloven

Departementet kan i forskrift pålegge enkeltforetak eller typer av foretak plikt til å føre regnskap etter regnskapsloven i tillegg til, eller i stedet for etter kommunale prinsipper, og herunder gi de bestemmelser som er nødvendige for å tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om foretakenes økonomiforvaltning.

Nåværende kapittel 11 blir nytt kapittel 12. I nytt kapittel 12 blir nåværende §§ 61 og 62 nye §§ 76 og 77.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:

VI.

I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 tredje ledd nr. 3 oppheves.

Nåværende nr. 4 blir nytt nr. 3.

I § 21-3 nr. 47 om endringer i lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal endringen av § 2-1 lyde:

§ 2-1 første ledd nr. 2 skal lyde:

Allmennaksjeselskaper

§ 2-1 første ledd nr. 8 og 9 skal lyde:

Interkommunale selskaper
Kommunale og fylkeskommunale foretak

Nåværende nr. 2 til 6 blir nye nr. 3 til 7. Nåværende nr. 7 blir nytt nr. 10.

I § 21-3 nr. 47 om endringer i lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal endringen av § 4- 4 bokstav a lyde:

Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunale selskaper og for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen.

I § 21-3 nr. 47 om endringer i lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal endringen av § 4- 4 bokstav e lyde:

Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap, jf § 3-3 nr. 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital i statsforetak og interkommunalt selskap er riktige. I tilfelle også dokumenter som nevnt i aksjeloven §§ 2-4 annet ledd, 2-6, 2-8 og 10-2 og allmennaksjeloven §§ 2-4 annet ledd, 2-6, 2-8 og 10-2 og erklæring som nevnt i selskapsloven § 3-3 tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 26 annet ledd første punktum.

VII.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Kommunal eller fylkeskommunal virksomhet som ved lovens ikrafttredelse er organisert som kommunal bedrift med eget styre etter lovens § 11, må innen fire år fra loven trer i kraft være omorganisert til kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven kapittel 11. Er bedriften ikke omorganisert innen fristen, anses styret som fast utvalg etter kommuneloven § 10. Har de ansatte styrerepresentasjon, trer disse i så fall ut.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

Førre sak

Neste sak

Tilhøyrer sak

Lov om interkommunale selskaper og lov om endringer i kommuneloven m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt foretak)

Gå til saker

Alt om

Gå til alle tema

Stortinget.no

Odelstinget - Møte måndag den 23. november 1998 kl. 14.25

Sak nr. 1

Talarar

Votering i sak nr. 1

lover:

A.

Lov

1 Lovens virkeområde

2 Partsstilling

3 Deltakeransvar

4 Selskapsavtale

5 Deltakernes innskuddsplikt

6 Representantskapet og dets sammensetning

7 Representantskapets myndighet

8 Innkalling til møte i representantskapet

9 Saksbehandlingen i representantskapet

10 Styret og styrets sammensetning

11 Innkalling til styremøte

12 Saksbehandlingen i styret

13 Styrets myndighet

14 Daglig leder

15 Inhabilitet

16 Selskapets representasjon

17 Overskridelse av representasjonsretten

18 Årsbudsjettet

19 Budsjettavvik

20 Økonomiplan

21 Realiserte verdier

22 Låneopptak og garantitilsagn

23 Utlegg, arrest, konkurs m.v.

24 Betalingsvansker

25 Salg av selskapets faste eiendommer m.v.

26 Eierskifte

27 Selskapets regnskap

28 Selskapets revisjon

29 Utdelinger

30 Uttreden

31 Utelukkelse

32 Oppløsning

33 Avviklingsstyre

34 Avviklingen

35 Sikrede midler

36 Deltakernes ansvar etter avvikling

37 Foreldelse

38 Erstatningsansvar

39 Ikraftsetting

40 Tilpassing av interkommunalt selskap med ubegrenset deltakeransvar til loven

41 Tilpassing av interkommunalt selskap med begrenset deltakeransvar til loven

B.

Lov

I.

I § 3-7 skal innledningen til første ledd lyde:

Ny § 3-10 skal lyde:

II.

III.

§ 1-1 femte ledd skal lyde:

IV.

Overskrift til § 1-2 skal lyde:

Annet ledd skal lyde:

V.

I § 11 skal overskriften lyde:

§ 11 nr. 1 og 2 skal lyde:

§ 14 nr. 3 skal lyde:

§ 24 nr. 1 skal lyde:

§ 26 nr. 1 skal lyde:

§ 27 nr. 3 annet ledd oppheves. Nåværende nr. 3 tredje ledd blir nytt annet ledd.

Nytt nr. 4 skal lyde:

§ 29 skal lyde:

§ 45 nr. 4 skal lyde:

§ 46 nr. 4 skal lyde:

§ 56 nr. 3 skal lyde:

61 Kapitlets virkeområde

62 Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak

63 Vedtekter

64Kommunalt og fylkeskommunalt foretaks ledelse

65 Styrets sammensetning

66 Valgperioden for styremedlemmene

67 Styrets myndighet

68 Styremøter