Odelstinget - Møte torsdag den 11. februar 1999 kl. 11.50

Dato: 11.02.1999

Dokument: (Innst. O. nr. 29 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 32 (1998-99))

Sak nr. 1

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skattelovgivningen

Talarar

Votering i sak nr.1

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at sakens ordfører er medlem av Lagtinget.

Siv Jensen (Frp): Det er ikke riktig at sakens ordfører er medlem av Lagtinget. Han er dessverre ikke til stede, så på vegne av sakens ordfører vil jeg redegjøre for finanskomiteens innstilling.

Innstillingen dreier seg om seks atskilte forhold innenfor skattelovgivningen. Den første delen, med regelendringer, gjelder tilpasninger i skattelovgivningen som følge av innføring av statlig selskapsskatt. Jeg skal ikke bruke tid på å polemisere mot innføringen, som Fremskrittspartiet som kjent er imot.

Samtlige av Regjeringens forslag til endringer i denne bolken er rent tekniske tilpasninger som er nødvendige som følge av Stortingets vedtak om overgang til statlig selskapsskatt. De tekniske tilpasningene som foreslås, dreier seg i hovedsak om hjemling av statsskatteplikten, hjemling av bestemmelser om skattested, ligningssted, sted for levering av selvangivelsen og sted for utskriving av skatt. Det dreier seg om naturressursskatt til kommunene, fjerning av overflødige henvisninger og skattlegging av gevinst og tap. Jeg vil på vegne av finanskomiteen anbefale samtlige av de foreslåtte tekniske tilpasninger vedrørende overgangen til statlig selskapsskatt.

Den neste bolken i denne innstillingen vedrører endringer i ligningslovens bestemmelse om taushetsplikt. Hele komiteen slutter seg til den presiseringen som ligger i innstillingen, og som kort sagt innebærer at mottakeren av taushetsbelagte opplysninger rent faktisk har taushetsplikt om de mottatte opplysninger også der hvor mottakeren av opplysningene har fått dem i kraft av reglene om partsoffentlighet i ligningsloven § 3-4.

Den tredje delen i innstillingen dreier seg om skattefrihet for SND Invest AS. Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen konstaterer for sin del at det ikke er forsøkt gitt noen begrunnelse for hvorfor SND Invest skal behandles skattemessig annerledes enn andre selskaper som driver liknende virksomhet. SND Invest AS er mer enn noe annet et rent investeringsselskap som kjøper og selger aksjer og andeler i små og store bedrifter. Selskapet har riktignok ikke til formål å eie hvilke som helst bedrifter, men går typisk inn i bedrifter som i realiteten ikke har noe velfungerende marked for omsetting av aksjer eller andeler. Dette er imidlertid ikke i seg selv noen god begrunnelse for fritak for skatteplikt. Fremskrittspartiet vil fremholde at innføring av skattefritak for SND Invest AS vil være å forskjellsbehandle selskapet i forhold til et hvilket som helst annet investeringsselskap som i prinsippet og i praksis kan ha samme formål som SND Invest AS. I alminnelighet må det derfor anses som et konkurransefortrinn å ikke betale skatt. Men vi erkjenner at spørsmålet om skattefritak kan ha sider som vi ikke har gjennomdrøftet, og må derfor konstatere at Regjeringen i proposisjonen heller ikke har gjort noe forsøk på å drøfte dette fritaksspørsmålet. Vi mener at spørsmålet om skattefrihet for et statlig investeringsselskap fortjener en seriøs saksbehandling i Stortinget og vil derfor ta opp forslag om at denne delen av proposisjonen sendes tilbake til Regjeringen for utredning. Det er et mindretall i komiteen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, som står bak dette forslaget.

Spørsmålet om arveavgift i forbindelse med individuelle pensjonsavtaler ble utførlig drøftet i forbindelse med Innst. O. nr. 106 for 1996-97, og det er etablert en praksis for arveavgiftsberegning i samsvar med innstillingen. Finanskomiteen konstaterer at det foreliggende forslag fra Regjeringen kun dreier seg om en kodifisering av gjeldende praksis, som dermed blir lettere tilgjengelig.

Den alternative fordelingsmetode for unngåelse av dobbeltbeskatning i skatteavtale er avtalefestet i den nordiske skatteavtale av 23. september 1996 og har virkning fra og med 1998. Regjeringen foreslår at departementet gis hjemmel til å fastsette forskrifter for den praktiske utfylling og gjennomføring av metoden. Komiteen tiltrer Regjeringens forslag.

Til slutt vil jeg anbefale de foreslåtte endringer i skatteloven og selskapsskatteloven som følge av ny aksjelov og allmennaksjelov. Forslagene dreier seg utelukkende om tekniske opprettinger for å viske ut de utilsiktede endringer i skatteloven og selskapsskatteloven, som dels skyldes inkurier og dels skyldes det forhold at det er foretatt endringer i skattelovgivningen i perioden mellom vedtakelse og ikrafttredelse av aksjeloven og allmennaksjeloven.

Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslag hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet.

(Votering, se nedenfor)

Votering i sak nr.1

Presidenten: Under debatten har Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram det forslaget som er inntatt i innstillingen på side 14.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til

lover:

A.

Lov

om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 22 B skal lyde:

22 B Gjennomføring av den alternative fordelingsmetoden i skatteavtale

Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler når det i skatteavtale med annen stat er bestemt at inntekt skal inngå i skattegrunnlaget i Norge, men at norsk skatt skal nedsettes med den skatt som forholdsmessig faller på inntekten som er unntatt fra beskatning i Norge etter den alternative fordelingsmetoden.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Før vi går til votering over § 26, vil presidenten la votere over forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Ot.prp. nr. 32 (1998-99) kapittel 3 sendes tilbake til Regjeringen for utredning.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 51 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.01.02)Videre var innstillet:

§ 26 første ledd bokstav e skal lyde:

Statens Landbruksbank og de til denne knyttede driftskredittlag, Statens Fiskarbank, Kommunalbanken, Den Norske Stats Husbank, Statens lånekasse for utdanning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND Invest AS, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond.

Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.01.36)Videre var innstillet:

II.

§ 15 A skal lyde:

15 A Skatteplikt til staten for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter

15 A-1

Selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven 15 første ledd bokstav b og c, og som er selvstendige skattesubjekter, fritas for inntekts- og formuesskatt til kommune og fylkeskommune. Dette gjelder likevel ikke dødsbo.

15 A-2

Selskaper og innretninger som nevnt i 15 A-1 skal svare skatt til staten av sin formue og inntekt, med mindre annet er særlig bestemt i lov.

§ 18 niende ledd oppheves. Nåværende tiende ledd blir nytt niende ledd.

§ 19 bokstav e annet punktum skal lyde:

Nettoinntekten i et kraftverk fordeles til beskatning i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver kommune, jf. 19 d.

§ 19 A-2 nr. 1 skal lyde:

Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til kommuner som er tilordnet kraftanleggsformue etter 19.

§ 19 A-3 nr. 1 skal lyde:

Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til fylkeskommuner som er tilordnet kraftanleggsformue etter 19.

§ 20 første ledd skal lyde:

Ved utskrivingen av formues- og inntektsskatt til staten for selskaper og innretninger som nevnt i 15 A-1, fastsettes skattepliktig formue og inntekt i den kommune hvor selskapet har sitt kontor. Has flere kontorer skal beskatningen skje i den kommune hvor hovedkontoret ligger. Has intet kontor skal beskatningen skje i den kommune hvor bestyrelsen har sitt sete.

§ 20 tredje til åttende ledd oppheves.

§ 23 sjette ledd skal lyde:

Utlending som regelmessig driver bergning og dermed sammenhengende virksomhet på norsk territorium, beskattes av formuen i og inntekten av den her drevne virksomhet i det distrikt hvor vedkommende skib lengst har vært stasjonert i inntektsåret. For utenlandsk selskap som driver slik virksomhet fastsettes skattepliktig inntekt og formue i den kommune som nevnt i foregående punktum.

§ 26 bokstav c tredje og fjerde punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om fordeling av inntekter og utgifter mellom den skattefrie og den skattepliktige del av kraftomsetningen. Fylkes-, herreds- og bykommuner er videre skattepliktige for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller likestilt selskap som driver virksomhet som nevnt i foregående punktum.

§ 27 første ledd oppheves. Nåværende § 27 annet og tredje ledd blir ny § 27 første og annet ledd.

§ 36 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Når staten og kommuner blir å iligne skatt, kan de som gjeld kreve fradratt et beløp motsvarende halvdelen av den skattepliktige bruttoformue (jfr dog 26, annet ledd.)

§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b siste punktum skal lyde:

Tillegget beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv, eller når aksje eller grunnfondsbevis blir ufrivillig realisert som følge av tvangsinnløsning etter aksjeloven 4-26 eller allmennaksjeloven 4-25 eller som følge av selskapets eller foretakets konkurs.

§ 51 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Som inntekt beskattes ikke hva der av overskuddet overføres til premiereserve eller annet fond, som utkreves for at dekke eller sikre kontraktmessig overtatte forpliktelser like overfor de forsikrede. Derimot blir som inntekt å beskatte hva der av overskuddet henlegges til bonusfond eller utdeles som bonus til de forsikrede vedkommende forsikring som ikke går inn under 44, første ledd, bokstav k, eller annet ledd, punkt 1.

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav d annet punktum skal lyde:

Som poolsamarbeid skal anses samarbeidsformer hvor to eller flere selskaper inngår avtale om felles drift av fartøy som nevnt i a eller b, og hvor samarbeidet utgjør et selskap etter selskapsloven, aksjeloven eller allmennaksjeloven.

§ 51 A-2 nr. 3 første punktum skal lyde:

Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i nr 1 g må eie fartøy som nevnt i nr 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr 1 e-g.

§ 51 A-2 nr. 4 første punktum skal lyde:

Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet eller selskapet som nevnt i nr 1 g eiendel slik at kravet i nr 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr 1 e-g anskaffes senest ett år etter realisasjonen.

§ 73 annet ledd oppheves.

§ 136 annet ledd oppheves.

III.

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

B.

Lov

om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven).

I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 4 tredje ledd første og nytt annet punktum skal lyde:

Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 44 annet ledd nr. 1 og ytelsen ikke er garantert å komme til utbetaling. Garanterte ytelser er likevel fritatt for avgift ved utbetaling til barn inntil fylte 21 år og til ervervsuføre barn.

II.

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

C.

Lov

om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 4-6 nr. 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Skattytere som etter skatteloven 15 A bare er skattepliktige til staten, skal levere selvangivelse til kontorkommunen, jf skatteloven 20 første ledd.

Nåværende § 4-6 nr. 1 første ledd annet og tredje punktum blir ny § 4-6 nr. 1 første ledd tredje og fjerde punktum.

§ 4-6 nr. 2 bokstav b skal lyde:

  • b. Fritak for å levere selvangivelse i andre kommuner enn den hvor vedkommende skattyter er skattepliktig etter 24 i skatteloven.

§ 8-6 nr. 1 første ledd tredje punktum skal lyde:

For skattyter som nevnt i skatteloven 15 A-1 fastsettes inntekt og formue av ligningsmyndighetene i den kommune hvor selskapet eller innretningen har sitt kontor, jf skatteloven 20 første ledd.

§ 8-6 nr. 3 skal lyde:

Når dødsbo er skattepliktig utenfor avdødes bostedskommune, skal ligningsmyndighetene i avdødes bostedskommune foreta fastsetting som nevnt under nr 2 a og b.

§ 8-6 nr. 8 fjerde punktum skal lyde:

For formue og inntekt som nevnt i nr 5 og 6 foretas utskrivingen for upersonlig skattyter i kontorkommunen, jf skatteloven 20 første ledd.

§ 8-6 nr. 9 oppheves. Nåværende § 8-6 nr. 10 blir ny § 8-6 nr. 9.

§ 10-1 nr. 1 første punktum skal lyde:

  • 1. Skattyter som leverer selvangivelse eller årsoppgjør etter fristen til den kommune hvor han er skattepliktig etter 24 i skatteloven eller til den kommune hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes etter 20 første ledd, skal svare en forsinkelsesavgift.

II.

§ 3-13 nr. 4 nytt annet ledd skal lyde:

Første ledd gjelder tilsvarende for opplysninger som gis med hjemmel i 3-4.

III.

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. Endringen under II trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

D.

Lov

om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 1-2 fjerde og femte punktum oppheves.

§ 1-7 nr. 1 skal lyde:

I riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning (morselskap) som eier minst 10 pst. av kapitalen og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller sammenslutning som ikke er skattepliktig til Norge (datterselskap), kan kreve fradrag i norsk skatt etter denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbyttet fra datterselskapet.

§ 2-2 nr. 2 første punktum skal lyde:

Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 65 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende.

§ 6-8 nr. 1 annet punktum skal lyde:

For selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven 15 A-1 henføres gevinst og tap til staten.

II.

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres så over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.

Votering:Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.