Gunnar Kvassheim (V) (ordfører for saken): Den endringen av produktkontrolloven vi behandler i dag, legger til rette for mer miljøvennlig bruk av kjemikalier.

Substitusjonsprinsippet innebærer at den som har med farlige kjemikalier å gjøre, skal vurdere om en kan nå målet sitt like godt med mindre farlige kjemikalier eller med en annen metode. Prinsippet er et supplement til myndighetenes arbeid med begrensning av og forbud mot de aller farligste kjemikaliene i samfunnet og har som mål å redusere den unødvendige risiko ved bruk av farlige kjemikalier.

Det kan videre vises til FNs handlingsplan for det 21. århundre, Agenda 21, som framhever substitusjon som en klassisk metode for risikoreduksjon. Den samme tankegangen er nedfelt nasjonalt og internasjonalt gjennom prinsippet om best tilgjengelig teknologi, eller det noe videre begrepet best tilgjengelige teknikker, som legges til grunn for utferdigelse av konsesjon til forurensende aktivitet, og i EUs direktiv om integrert forurensningskontroll, som Norge er forpliktet til gjennom EØS-avtalen.

I norsk rett har substitusjonsprinsippet vært en del av eldre og nyere lovgivning når det gjelder vern av arbeidstakernes helse. Det kan sies å ha vært en mangel i norsk miljølovgivning at prinsippet ikke har vært lovfestet med hensyn til skader på det ytre miljø. Dette blir nå endret.

Det understrekes at en ikke venter vesentlig økt økonomisk belastning som følge av at substitusjonsprinsippet innføres. Reglen krever ikke fare- eller risikovurdering, eller gjennomføring av substitusjon om dette medfører urimelig kostnad eller ulempe.

Det er gledelig at det er et bredt flertall som støtter endringen. Fremskrittspartiet står alene om sitt endringsforslag.

Jostein Zazzera (Frp) : Regjeringens intensjon med endring i produktkontrolloven er i utgangspunktet positiv. Bakgrunnen for forslaget er at Regjeringen ønsker å styrke prosjektet bærekraftig utvikling. Problemet med lovendringen er at det er stor fare for at man i stedet for en bærekraftig utvikling får en negativ og diskriminerende utvikling for norske produkter på det norske markedet, fordi importørene blir fritatt for vurderingsplikten og handlingsplikten. Dette vil kunne gi en konkurransevridning mellom norske produsenter og importører.

Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at norsk næringsliv skal bli diskriminert og utsatt for en unødvendig negativ konkurransevridning. Vi har derfor fremmet et alternativt forslag i saken, som vil løse disse problemstillingene på en tilfredsstillende måte, og da spesielt for sluttbrukerne, noe som også er helt i tråd med Regjeringens kommentar i saken.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Jostein Zazzera har tatt opp det forslag han refererte til.

Jan Tore Sanner (H): Bare la meg ganske kort presisere at når Høyre og flertallet i komiteen ikke har gått inn på Fremskrittspartiets forslag, betyr ikke det at flertallet ikke er opptatt av å sikre at loven ikke skal ha en konkurransevridende effekt. Flertallet er opptatt av å sikre likebehandling, og jeg viser til merknaden fra en enstemmig komite, hvor det er understreket at det ikke kreves substitusjon «dersom det medfører «urimelig kostnad eller ulempe». Dette skal sikre at endringen ikke får konkurransevridende effekt særlig mellom norske og utenlandske virksomheter.» Det Fremskrittspartiet er opptatt av, blir understreket spesielt fra komiteens side, men for å være på den aller sikreste siden har komiteen i tillegg bedt departementet om å følge utviklingen nøye dersom endringen likevel skulle vise seg å ha en slik effekt.

Jeg vil på denne bakgrunn avvise påstandene fra Fremskrittspartiet om at dette vil kunne ha en konkurransevridende effekt.

Jostein Zazzera (Frp): Jeg synes det er merkverdig at Høyre nå kan bruke departementet og byråkratene i departementet som sannhetsvitner for at dette ikke vil medføre konkurransevridning for norsk næringsliv. Og når man viser til store økonomiske konsekvenser, vil jeg gjerne vite hva som ligger i store økonomiske konsekvenser. Går det an å få konkretisert hva som ligger i det?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at jeg er glad for at et så bredt flertall i komiteen har sluttet seg til Regjeringens forslag om å innføre substitusjonsplikten.

Vi står overfor store utfordringer når det gjelder helse- og miljøfarlige kjemikalier, og vi er helt avhengig av at alle aktører er seg bevisst sitt ansvar hvis vi skal greie den oppgaven vi står foran, og da er det ikke minst viktig at produsentene også har et klart og tydelig definert ansvar.

En viktig del for å komme dit vi ønsker når det gjelder helse- og miljøfarlige kjemikalier, er at vi hele tiden søker etter å bruke det minst farlige alternativet ved å bytte ut de mer farlige kjemikaliene med mindre farlige alternativer der det finnes. Men som representanten Sanner tydelig sa fra denne talerstolen, har vi selvsagt lagt vekt på at norske produsenter ikke skal komme i en uheldig situasjon. Derfor har man også tatt inn bestemmelsen om at dette skal skje med mindre det er unødig store konsekvenser og kostnader knyttet til det.

Jeg har også lyst til å si at jeg tror man kanskje hvis man går imot dette, undervurderer det konkurransefortrinnet som også kan ligge i at denne plikten innføres. Vi står både i Norge og i europeisk sammenheng i stadig større grad overfor et publikum og forbrukere som søker etter mer miljøvennlige produkter. Jeg er ikke i tvil om – og som bransjen også selv sier – at det er viktig å kunne tilby produkter som er mer miljøvennlig. Jeg tror at substitusjonsplikten, som et bredt flertall her slutter seg til, vil være et viktig bidrag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.