Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken): Jeg skal være relativt kort.

Da Stortinget behandlet innsynsloven, vedtok et flertall å be Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter loven, mulighet til å kreve makulering og sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger. Departementet har nå etter beste evne forsøkt å følge opp dette stortingsvedtaket, og det er selvfølgelig prisverdig at departementet følger opp et vedtak i Stortinget. Man har forsøkt å legge lovteksten så nær opp til intensjonene i stortingsflertallets vedtak som mulig. Det har kanskje ikke vært så helt enkelt, fordi vedtaket i Stortinget bygger på ulike merknader fra ulike fraksjoner, men man har nå i alle fall gjort så godt som det har vært mulig.

Jeg har blitt informert om at departementet i ettertid har fått et innspill fra Innsynsutvalget, og jeg antar at justisministeren vil redegjøre for det.

Statsråd Hanne Harlem: Proposisjonen inneholder forslag til ny bestemmelse i innsynsloven som gir den som er gitt innsyn etter loven, mulighet til å kreve makulering av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger.

Da innsynsloven ble sendt på høring, foreslo departementet at personer som gis innsyn i egen «mappe», skulle ha rett til å kreve aktuelle dokumenter makulert etter innsyn. Forslaget møtte sterk motstand fra riksarkivaren/Kulturdepartementet, som mente at materialet burde sendes Riksarkivet til oppbevaring etter avviklingen av innsynsordningen. Høringsmerknaden ble tatt til følge, og da proposisjonen ble fremmet i statsråd, inneholdt den ingen forslag om rett til makulering. Under komiteens behandling av lovforslaget ble spørsmålet om makulering tatt opp, og det ble fremmet forslag om at personer som ble gitt innsyn, skulle ha adgang til å kreve makulering av «uriktige» eller «ulovlig innhentede» opplysninger. Samme dag som innsynsloven ble vedtatt, 4. mars 1999, vedtok Stortingets flertall i plenum forslaget som ble fremsatt i komiteen.

Departementet har fulgt opp flertallets ønske ved å utarbeide et lovforslag så nær opp til stortingsvedtaket som mulig, noe også merknadene til bestemmelsen reflekterer.

Innsynsutvalget, organet som behandler søknader om innsyn og erstatning, har i et brev til departementet etter at proposisjonen ble oversendt Stortinget, pekt på enkelte usikkerhetsfaktorer som kan oppstå i forbindelse med lovendringen. Dette er primært knyttet til sider ved forståelsen av kriteriene for rett til makulering. På denne bakgrunn finner jeg det riktig å påpeke at det foreliggende lovforslag i hovedsak ikke åpner adgang til å kreve makulert opplysninger om politiske holdninger eller aktiviteter. Innhenting av informasjon om politiske holdninger og aktiviteter ble tidvis innhentet i strid med den gjeldende instruks, men dette var ikke «ulovlig» innhentede opplysninger.

Innsynsutvalget har i tillegg omtalt ulike spørsmål vedrørende økonomiske og administrative konsekvenser. Etter mitt syn er det, som ellers når det gjelder innsynsordningen, vanskelig på forhånd å si hvor mange som vil kreve en makulering. Dette gjør det vanskelig å beregne et tilnærmet nøyaktig anslag over hvor store økonomiske og administrative konsekvenser en makuleringsordning vil medføre. Fra departementets side er vi innstilt på å medvirke til at Innsynsutvalget finner praktiske ordninger som i størst mulig grad legger opp til en nøktern ressursbruk.

Jeg vil også følge med på om lovendringen – mot formodning – skulle vise seg å medføre andre problemer i forhold til den praktiske oppfølgingen fra Innsynsutvalgets side, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med dette.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.