Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Asmund Kristoffersen, da sakens ordfører, Britt Hildeng, sitter i Lagtinget.

Asmund Kristoffersen (A): Ot.prp. nr. 4 og Ot.prp. nr. 27 inneholder en rekke forslag til lovendringer. Flere av dem er av rent lovteknisk karakter og justeringer i forhold til tidligere lovvedtak. Disse endringene vil jeg i liten grad berøre, men heller kommentere en del forslag til lovendringer som følger av det budsjettet som vi nå behandler parallelt.

Ønsket om å gjøre noe for dem som er dårligst økonomisk stilt, har gått som en rød tråd gjennom hele høstens budsjettbehandling. Det preget Stoltenberg-regjeringens budsjettframlegg, og det preget oppfølgingen fra Bondevik-regjeringen.

Flere av lovendringene som nå fremmes, har som siktemål å bedre økonomien for grupper som generelt har det vanskelig. Andre lovforslag handler om å skape større trygghet for grupper som til nå har falt mellom flere stoler, og som således har kommet i økonomiske krisesituasjoner ved sykdom eller arbeidsløshet.

I flere sammenhenger har komiteens oppmerksomhet vært rettet mot barns oppvekstvilkår. Komiteen har pekt på at særlig yngre uførepensjonister med forsørgeransvar for barn kan ha det vanskelig økonomisk. Komiteen uttrykker derfor sin tilfredshet med forslag om endring i folketrygdloven som tar sikte på å bedre økonomien til barnefamilier der hvor begge eller én av foreldrene er pensjonister.

En enstemmig komite slutter seg til forslaget om å øke barnetillegget til alders- og uførepensjonister fra 30 pst. til 40 pst. av grunnbeløpet, hvilket innebærer en økning på 5 136 kr årlig pr. barn.

Ut fra samme argumentasjon gir komiteen sin enstemmige tilslutning til forslaget om at enslige forsørgere med funksjonshemmede eller langvarig syke barn skal ha full stønad til barnetilsyn også når det gis forhøyet hjelpestønad på grunn av barnets sykdom eller funksjonshemning. Komiteen mener at det på denne måten også vil legges bedre til rette for at enslige forsørgere skal kunne få mulighet til utdanning og arbeid.

Regjeringen følger opp forslag vedtatt i forbindelse med utjamningsmeldingen, der det ble pekt på at unge mennesker som ble alvorlig syke, ikke hadde samme økonomiske trygghet som andre i vårt samfunn, fordi vårt lovverk ikke fanget opp ungdom i en utdanningsfase. Dette innebærer at det kan oppstå vanskelig økonomiske situasjoner når perioden for omgjøring av lån til stipend er utløpt, og fram til en kan motta rehabiliteringspenger. På denne bakgrunn foreslår departementet å innføre en særordning for unge under utdanning, slik at rehabiliteringspenger kan gis umiddelbart etter at perioden for omgjøring av stipend utløper.

Det fremmes forslag om endringer i folketrygdloven §§ 3-27 og 3-28 som innebærer gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon. Hele komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Under langvarig institusjonsopphold med fri forpleining fra det offentlige blir folketrygdens ytelser til livsopphold redusert. Ved budsjettbehandlingen i 1997 ble imidlertid pensjonsreduksjonen avviklet i somatiske sykehus. En slik reduksjon har imidlertid ikke tilkommet pasienter i psykiatriske sykehus.

Etter departementets oppfatning er det rimelig at pasienter som er i et behandlingsopplegg med sikte på utskrivning, sidestilles med pasienter med opphold i somatiske sykehus, men at langvarig boopphold sidestilles med opphold i somatiske sykehjem, slik at trygdeytelsene reduseres på samme måte som ved somatiske sykehjem. Departementet foreslår imidlertid at det er først ved langtidsopphold over ett år at pensjonen skal reduseres.

I dag er det relativt stor forskjell på det minstebeløpet som pasienter ved ulike heldøgnsinstitusjoner får beholde, avhengig av om det er statlige eller kommunale institusjoner.

Komiteen uttrykker imidlertid at pasientbetalingen i statlige og kommunale institusjoner bør være noenlunde lik. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om å bedre den økonomiske situasjonen for langtidspasienter i de statlige institusjonene ved å øke minstebeløpet der med 516 kr.

En gjenlevende ektefelle under 67 år har på visse vilkår rett til etterlattepensjon som skal avkortes mot arbeidsinntekt.

Ved flere anledninger har et stortingsflertall understreket betydningen av å motivere gjenlevende ektefeller til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Departementet har på denne bakgrunn foreslått at pensjonen for etterlatte under 55 år skal reduseres ut fra forventet inntekt som minst svarer til to ganger grunnbeløpet. Det skal imidlertid kunne gjøres unntak hvis etterlatte har rimelig grunn til å ha lavere inntekt. Slike unntaksgrunner kan være behov for utdanning, omsorg for små barn eller manglende arbeidsmuligheter. Komiteens flertall har sluttet seg til forslaget, idet man understreker at forslaget bygger på gjeldende praksis og således er en skjerping, men ikke en endring, av gjeldende prinsipper.

Ved flere anledninger har komiteen og Stortinget pekt på betydningen av mer fleksibilitet i forholdet mellom arbeid og trygd. En har også pekt på betydningen av at flere eldre har ønske om å være lenger i arbeidslivet, men at de har behov for en noe løsere tilknytning enn hel eller halv stilling. Men for eldre som for yngre må det være et poeng at alt arbeid skal lønne seg. Dagens regler om at pensjonister mellom 67 og 70 år får sin pensjon redusert med 40 pst. dersom de tjener mer enn 1 G, begrenser motivasjonen for å arbeide mer. Det er derfor gledelig at departementet nå følger opp forslaget fra Stortinget om å øke inntektsgrensen til 2 G for dem som er mellom 67 og 70 år, før pensjonen avkortes.

Som sagt inneholder denne samleproposisjonen en rekke forslag til endringer. Jeg har valgt å kommentere noen av disse. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Harald T. Nesvik (FrP): Regjeringen har ved fremleggelsen av disse to proposisjonene lagt opp til en rekke endringer i folketrygdloven. Selv om de aller fleste er mer eller mindre av tilpasningsmessig art, er det i tillegg lagt opp til en del endringer som må sies å være av prinsipiell karakter. Jeg vil derfor få lov til å knytte noen kommentarer til de endringer der Fremskrittspartiet har et annet syn enn Regjeringen.

Det legges i proposisjonen opp til gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon, og dette støtter Fremskrittspartiet. Det er imidlertid grunn til å merke seg at man har forskjellig regelsett ut fra hvilken type institusjon det gjelder. Dette er etter Fremskrittspartiets mening ikke hensiktsmessig, og på denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet at regelverket skal gjennomgås med sikte på at det endres slik at en får de samme avkortingsbestemmelsene for alle institusjoner.

Vederlagsforskriftens bestemmelser om fribeløp har ikke vært justert siden 1980-tallet. Dette har ført til at de som rammes av denne forskriften, må sies å ha kommet særs dårlig ut de senere år. Fremskrittspartiet vil derfor fremme forslag om at fribeløpet økes til 12 000 kr.

Når det gjelder de endringer som er foreslått i sanksjonsbestemmelsene for enslige forsørgere, vil Fremskrittspartiet stemme imot disse på grunn av at dette vil kunne medføre merarbeid for trygdeetaten når det gjelder rutiner og oppfølging, samtidig som det ikke vil ha noen vesentlig betydning for brukeren.

Det legges i proposisjonen opp til en innskrenkning av retten til etterlattepensjon, til tross for at det allerede i dag er sterke begrensninger i retten til å motta denne pensjonsytelsen i form av samordning og behovsprøving. Fremskrittspartiet vil ikke medvirke til at det gjennomføres en ytterligere innstramming på dette feltet og vil derfor stemme imot forslaget til endring.

Det er gledelig at Regjeringen nå følger opp vedtaket som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:84 for 2000-2001, fra Siv Jensen og meg selv, om å stimulere eldre arbeidstakere til videre deltakelse i arbeidslivet.

Den endringen som det legges opp til, der fribeløpet økes fra 1 G til 2 G ved kombinasjon av arbeidsinntekt og alderspensjon før fylte 70 år, er riktignok bare et steg i riktig retning. Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen har derfor fremmet forslag om at pensjonister skal ha rett til sin fulle og rettmessige pensjon ved fylte 67 år uten avkorting for eventuelle øvrige inntekter.

Fremskrittspartiet kan ikke si seg enig i at minst mulig ressurskrevende gjennomføring skal kunne gå foran hensynet til personvernet og publikums interesser, og vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag om å lovfeste en hjemmel til å innhente og registrere opplysninger om kontonummer også for personer som ikke er stønadsmottakere.

Fremskrittspartiet kan heller ikke godta at det gis hjemmel til å sløyfe forhåndsvarsel når det gjelder brukeligheten av registrerte kontonummer. For øvrig vil Fremskrittspartiet slutte seg til forslagene til endringer og forenklinger på dette området.

Jeg vil til slutt få ta opp de forslag der Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre, og som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Olav Gunnar Ballo (SV): SV er glad for at barnetillegget nå blir økt til 40 pst. av grunnbeløpet i folketrygden, sånn som forslaget i utjamningsmeldingen la opp til.

SV er også glad for at man nå i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet har fått til – ikke minst på grunn av SV – en ytterligere økning av barnetillegget fra neste år ved at man setter inn 70 mill. kr på det området.

Det er klart at barnetillegget vil målrettet kunne virke inn mot de familier som står svakest rustet rent økonomisk, og det er derfor viktig at man får økning av den typen tillegg.

Vi står sammen med Senterpartiet om et forslag som jeg også vil fremme her. Vi understreker at man bør se på og prøve å øke en rekke av de tillegg som målrettet kan nå de svakeststilte gruppene, og ber om at man vurderer en økning av grunnbeløpet i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakerne. Da er det naturligvis viktig også å se på hvordan spesielt de yngste, barn og unge, kan nås med målrettede justeringer i tilleggene.

Vi har sett hvordan det tidligere har vært forskjeller i pensjonsreduksjonen mellom ulike grupper av langtidspasienter. Man har behandlet psykiatriske pasienter og pasienter innenfor somatikken ulikt. Nå rettes det opp, og det syns vi er bra.

Det er likevel formuleringer knyttet til loven som kan skape uklarheter med hensyn til hvorfor man fortsatt behandler grupper ulikt. I likhet med foregående taler ser vi det som et mål å fjerne forskjellsbehandlingen – pensjonsytelser skal være uavhengig av om man ligger på en kommunal, en fylkeskommunal eller en statlig institusjon. Så selv om man får til lovendringer her, er det fortsatt en vei å gå. Man bør få til en total utligning også etter SVs syn når det gjelder pensjonsreduksjon for ulike grupper.

Det finner nå også sted en harmonisering av arbeidsgiverperioden ved at den utvides også for selvstendig næringsdrivende. Jeg vil understreke at SV var mot utvidelse av arbeidsgiverperioden begge gangene det skjedde i forrige stortingsperiode. Men vi oppfatter det samtidig som urimelig dersom man skal ha en forskjell i arbeidsgiverperioden mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Det som skjer her når et flertall går inn for at arbeidsgiverperioden skal være lengre, altså 16 dager, er at den da blir lik for de to gruppene.

Jeg noterer meg at Senterpartiet argumenterer imot, for så vidt noe oppsiktsvekkende, i og med at de jo tidligere har gått inn for utvidelse av arbeidsgiverperioden. Men nå argumenterer de altså imot. Vi er uenig i et sånt resonnement – perioden må være lik for begge gruppene hvis man først har gått inn for at den skal forlenges for den ene gruppen.

Det blir innstramning i forhold til ytelser knyttet til etterlattepensjonen. Det er vi i SV også uenig i. Vi ser stadig vekk at samordning av og innstramning i pensjonsordningene kan bidra til å undergrave den generelle tilliten til offentlige pensjoner. I tillegg vil naturligvis en familie basere seg på de felles inntekter man har, spesielt i situasjoner der man også har barn. Etter SVs syn skal man da være forsiktig med å stramme mye inn i forhold til dem som er igjen når noen faller fra. Vi går derfor mot det forslag som her foreligger når det gjelder endring av loven knyttet til etterlattepensjonen.

Jeg har tatt opp det forslag som SV har sammen med Senterpartiet. De øvrige forslag er, så langt jeg kan se, allerede tatt opp.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola D. Gløtvold (Sp): I Ot.prp. nr. 4 og Ot.prp. nr. 27 fremmes flere lovendringer som jeg bare kort skal komme inn på her, men jeg vil si litt om de praktiske følger av en del av disse endringene.

En samlet komite slutter seg til at barnetillegget for alders- og uførepensjonister skal økes med 10 prosentenheter og dermed skal utgjøre 40 pst. av grunnbeløpet i folketrygden. Dette er i tråd med intensjonene som lå i utjamningsmeldingen. Samtidig er vi glad for at det nå blir en økning i barnetillegget gjennom den bevilgningen som er gjort på 70 mill. kr i statsbudsjettet. Imidlertid vil de barnefamilier som måtte få økt prosentandel i barnetillegget gjennom trygden, men som har så dårlig økonomi at de må få supplerende sosialhjelp, ikke få dette tillegget som en reell økning i sin økonomi.

Vi mener at trygdens ytelser må være på et slikt nivå at det i de aller fleste tilfeller ikke skal være behov for supplerende sosialhjelp. Dette ville også forenkle det offentliges arbeid med støtte- og tilskuddsordninger for de mest vanskeligstilte.

Senterpartiet foreslår derfor sammen med SV at Regjeringen vurderer grunnbeløpet i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakere.

Senterpartiet ber også, sammen med SV og Fremskrittspartiet, Regjeringen utarbeide nye retningslinjer for reduksjon av pensjonsytelser til personer med langtidsopphold i kommunal eller fylkeskommunal institusjon som likestiller brukere i slike institusjoner.

Når det gjelder gjennomarbeidingen av og debatten om utjamningsmeldingen, ble søkelyset satt på den vanskelige økonomiske situasjonen som unge mennesker og studenter med alvorlige sykdommer kan komme i. Vi er derfor glad for at det nå foreslås innført en særordning for denne gruppen, slik at rehabiliteringspenger kan gis umiddelbart etter at perioden for omgjøring av lån til stipend utløper, og vi støtter dette forslaget.

Vi er imidlertid forbauset over at ingen andre partier enn Senterpartiet går imot at egenrisikoperioden for sykepenger for selvstendig næringsdrivende skal utvides. For alle andre skal sykelønnsordningen være fredet fram til 2005. Utvidelsen for selvstendig næringsdrivende som nå foreslås, vil gi ytterligere belastning for denne gruppen og bety forverrede rammebetingelser for dem som prøver å skape eller opprettholde sin egen arbeidsplass. Mange snakker varmt for en slik arbeidsplasspolitikk og verdiskaping, men her undergraves denne utviklingen.

Det er ikke riktig som representanten Ballo sa, at dette jamstiller gruppene. Arbeidsgiverperioden skal være lik, sa Ballo, men her er faktisk arbeidsgiver, altså den selvstendig næringsdrivende, også arbeidstaker, og det er ingen annen arbeidstaker som har 16 dagers egenandelsperiode.

Senterpartiet vil gå imot en slik politikk og stemmer derfor imot §§ 8-34 og 8-36 første og andre ledd.

Senterpartiet vil også stemme imot Regjeringens forslag om en innskrenkning av retten til etterlattepensjon. Det er allerede sterke begrensninger i retten til å motta etterlattepensjon i form av samordning og behovsprøving, og vi vil ikke medvirke til en ytterligere innstramning av en ytelse som både den avdøde og den etterlatte har kalkulert med skulle komme.

Senterpartiet vil også understreke at den foreslåtte regelendringen ikke er fullstendig, og at det derfor i stor grad overlates til forvaltningen å utferdige utfyllende regler på området. I sum er den foreslåtte endringen ikke akseptabel.

Jeg er glad for at vi nå får en lovendring i tråd med det som Senterpartiet gikk inn for i vår, med hensyn til at pensjonister mellom 67 og 70 år i større grad skal kunne kombinere arbeid og trygd ved at fribeløpet økes fra 1 til 2 G.

Når det gjelder Regjeringens forslag om at Rikstrygdeverket skal ha lovfestet hjemmel til å innhente og registrere opplysninger om kontonummer også for personer som ikke er stønadsmottakere, vil Senterpartiet gå imot dette. Vi vil også gå imot hjemmelen for å sløyfe forhåndsvarsel når det gjelder brukeligheten av registrerte kontonummer.

Senterpartiet mener personvernhensynet må bety mye også i en slik sak, og at nytten og innsikten som Regjeringen påberoper seg, ikke er så stor at det oppveier dette hensynet. I den sammenheng vil jeg også vise til hva Datatilsynet og Justisdepartementet har sagt i den forbindelse.

Til slutt vil jeg klargjøre at Senterpartiet, i tråd med resten av komiteen, støtter forslaget om hjemmel i loven til å gi overgangsforskrifter. Men sammen med Fremskrittspartiet og SV vil vi understreke at de grupper som omfattes av bestemmelsen, ikke må komme dårligere ut i forhold til nåværende samordningsregler når det gjelder beløpet etter samordning.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Begge de to lovproposisjonene Odelstinget i dag behandler, er i hovedsak en oppfølging av utjamningsmeldingen, som den forrige Bondevik-regjeringen la fram. Jeg er derfor tilfreds med at også Stoltenberg-regjeringen fulgte opp en del av disse forslagene i Ot.prp. nr. 4 for 2001-2002. Jeg er spesielt glad for at den nåværende regjering har fått gjennomslag for de forbedringene som ble lagt fram i Ot.prp. nr. 27 for 2001-2002.

Regjeringen arbeider med en langsiktig tiltaksplan mot fattigdom. I dette arbeidet er vi særlig opptatt av vanskeligstilte barn og barnefamiliers situasjon. Det vi behandler i dag, er de første skrittene.

Uførepensjonister med forsørgeransvar for barn er en gruppe som svært ofte har dårlige levekår, og mange har lav inntekt over tid. Økningen av barnetillegget er derfor et målrettet og godt tiltak for å bedre levevilkårene for fattige barnefamilier. Stoltenberg-regjeringens forslag om å øke tillegget fra 30 til 35 pst. av grunnbeløpet mener vi ikke var tilstrekkelig, og det er derfor med tilfredshet vi konstaterer at det er flertall for vårt forslag om å øke tillegget til 40 pst.

Uførepensjonister med barn kan få en inntektsnedgang når den andre av foreldrene dør. Det er derfor positivt at komiteen også slutter seg til Regjeringens forslag om at det blir adgang til barnetillegg selv om barnet får rett til barnepensjon.

En del pasienter i psykiatriske sykehus har det vanskelig økonomisk. For å unngå at trygden reduseres er det enkelte som avbryter nødvendig behandling. Forslaget om at pensjon ikke skal avkortes for behandlingsopplegg under ett år vil kunne forhindre dette. Dessuten vil forslaget i større grad likestille psykiatriske pasienter med pasienter i somatiske sykehus, noe som er et selvstendig poeng.

En økning av minstebeløpet for beboere som bor i institusjoner lenger enn et år, synes rimelig. Det er også her likhetshensyn som er viktige.

Mindretallet ber Regjeringen utarbeide nye retningslinjer for reduksjon av pensjonsytelser som likestiller brukere i ulike institusjoner. Vi skal være klar over at det er en forskjell mellom reduksjon av trygd under opphold i statlige og fylkeskommunale institusjoner på den ene siden og den direkte egenbetaling som finner sted til kommunene i kommunale institusjoner, på den andre siden. Jeg er imidlertid enig i at det er behov for en gjennomgang av disse ulike regelverkene, ikke minst med henblikk på forenkling.

Også minstebeløpet i de kommunale institusjoner øker samtidig med økningen av folketrygdens grunnbeløp. Det er likevel riktig at det såkalte fribeløpet på 6 000 kr har stått stille. Jeg regner med at vederlagsbetalingen for opphold i kommunale institusjoner og omsorgstjenester er spørsmål som vil bli nærmere vurdert i løpet av noen tid.

For å motivere til økt selvforsørging blant yngre etterlatte er det foreslått å skjerpe noe på kravet til forventet yrkesaktivitet for personer med pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle. Mindretallet peker på at den foreslåtte regelendring i for stor grad overlater til forvaltningen å utferdige utfyllende regler på området. De mener også det er uakseptabelt og overraskende at departementet foreslår å innføre begrensninger i adgangen til etterlattepensjon for løpende tilfeller.

La meg presisere at det fortsatt er adgang til full pensjon. Dette vil særlig være aktuelt for etterlatte som f.eks. har små barn, eller som ikke har forutsetninger for å ta arbeid. Siden ordningen i stor grad er en presisering av gjeldende rett, bør den gjelde også for løpende tilfeller. Men det er samtidig lagt inn en rimelig omstillingstid på ett år for alle, og lengre tid for den som trenger tid til utdanning o.l.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:84 for 2000-2001, fra Siv Jensen og undertegnede, fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge frem forslag om å heve grensen for arbeidsinntekt som pensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten avkorting i pensjonen, fra 1 til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, og eventuelle andre endringer i lov om folketrygd som belønner den som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år.»

I denne saken følger man opp del én av dette forslaget, dvs. hevingen fra 1 til 2 G. Det at man nå har fått gjennomslag for at denne gruppen kan jobbe litt mer, er veldig positivt, slik at vi får utnyttet denne høykompetente arbeidskraften enda mer enn vi kan i dag. Men det står videre at man ber Regjeringen legge fram forslag om «eventuelle andre endringer i lov om folketrygd som belønner den som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år». Vil helseministeren se videre på dette, med henblikk på den situasjonen vi er i pr. i dag, der vi innenfor en del områder, særlig innenfor kompetansekrevende virksomhet, har mangel på arbeidskraft? Spørsmålet mitt er da om helseministeren nå vil legge ytterligere til rette for dem mellom 67 og 70 år, som etter lang tjeneste i veldig stor grad innehar den kompetansen som den enkelte virksomhet har behov for, og om han vil bidra til å forbedre systemet ytterligere på dette området.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Forslaget om gunstigere avkorting av alderspensjonen mot arbeidsinntekt før fylte 70 år vil stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.

Fremskrittspartiet ber Regjeringen om å legge fram forslag for Stortinget om endringer som «gir pensjonister rett til sin fulle og rettmessige pensjon ved fylte 67 år uten avkorting for eventuelle øvrige inntekter». I den forbindelse vil jeg benytte anledningen til å minne om at det først er ved fylte 70 år at folketrygden gir en ubetinget rett til alderspensjon, og at videre pensjonsopptjening avsluttes.

Så til representanten Nesviks spørsmål. Det er klart at det hele tiden må være en vurdering av på hvilken måte samfunnet kan avveie hensynet til å sikre muligheten for pensjon og retten til pensjon og samtidig muligheten til å stå lenger i arbeid for dem som ønsker det. Det er en særlig aktuell problemstilling i tider hvor det er knapphet på arbeidskraft. I så måte regner jeg med at departementet løpende vil vurdere om det er behov for andre tiltak enn det som er fremmet i denne sammenheng, uten at jeg her og nå vil varsle noe på departementets vegne.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil gå inn på forslaget om at sykelønnsordningen skal harmoniseres, som det heter i proposisjonen, og at egenrisikoperioden for selvstendig næringsdrivende skal utvides. Det sies at dette er en likebehandling, og at arbeidsgiverperioden skal være lik. Men det er jo ingen likebehandling all den tid disse personene også er arbeidstakere og får en egenperiode på 16 dager som man må finansiere selv. Jeg synes dette er en feil vinkling av både den ene og den andre regjeringen som har lagt fram dette forslaget. Jeg har lyst til å spørre helseministeren, som representerer en regjering som sier at det er viktig med positive rammevilkår for verdiskaping og for privat næringsvirksomhet, om han ikke ser denne forskjellen når det gjelder spørsmålet om likebehandling, at det likevel er en ulikhet her, og at det dermed gir forverrede rammevilkår for selvstendig næringsdrivende.

Statsråd Dagfinn Høybråten:      Arbeidsgiverperioden for arbeidstakere ble utvidet fra 14 til 16 kalenderdager fra 1. april 1998. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til sykepenger fra trygden etter 14 dager fra og med den dagen sykdommen oppstod. Dette kalles ventetid. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må i denne sammenheng anses å være sine egne arbeidsgivere, og departementet har derfor ment at det er hensiktsmessig at ventetiden for disse gruppene harmoniseres med arbeidsgiverperioden. Det er klart at man kan trekke likhetsbegrepet for langt i en slik sammenheng. Det er forskjellige grupper det er snakk om, og derfor er det også forskjellig regelverk. Men ulike ventetider kompliserer regelverket, og forslaget er først og fremst begrunnet i et ønske om å harmonisere reglene i loven. Forslaget vil bety en administrativ forenkling i de tilfeller der en person samtidig har inntekt både som arbeidstaker og som næringsdrivende eller frilanser.

Hovedpoenget med forslaget er den administrative forenkling som dette faktisk gir, og jeg synes det må være et poeng i det store og komplekse regelverk vi har på folketrygdens område, at man søker å få til forenklinger der man med rimelighet kan få det til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som nå får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olav Gunnar Ballo (SV): Dette blir på mange måter en replikk, ikke til statsråden, men til Senterpartiet. Jeg har problemer med å forstå den distinksjonen som det her legges opp til når det gjelder arbeidsgiverperioden for arbeidstakere og for selvstendig næringsdrivende. Jeg må nesten be om at Senterpartiet presiserer det. Det var under regjeringen Bondevik I man fikk en utvidelse. Den var da vitterlig Senterpartiet medlem av. Er det slik at Senterpartiet i utgangspunktet var for en utvidelse av arbeidsgiverperioden så lenge det bare gjaldt arbeidstakere, men imot at det skal berøre arbeidsgivere som sådan som selvstendig næringsdrivende, eller er det egentlig slik at Senterpartiet hele tiden har vært imot utvidelse av arbeidsgiverperioden, men ble påtvunget det under regjeringen Bondevik?

Ola D. Gløtvold (Sp): Det er interessant med replikkordskifte også i denne debatten. Jeg hadde ikke regnet med at vi skulle ha det her, men jeg skal gjerne ta den.

Arbeidsgiverperioden ble utvidet, det er riktig. Men samtidig er det helt klart at man her har det forholdet at arbeidsgiver og arbeidstaker er en og samme person. Jeg regnet med at representanten Ballo så det. I den debatten som vi har hatt, i hvert fall det siste året, har man sagt at man skal frede sykelønnsordningen, slik at man ikke skal belaste arbeidstaker mer enn det man har gjort, og så må vi prøve å få ned sykefraværet. Det gjelder i alle sammenhenger. Så regner jeg med at Ballo er enig i at det må man også prøve å få til i forbindelse med selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsbedrifter.

Dette er poenget vårt, at vi ikke skal belaste arbeidstaker og arbeidsgiver, som her er samme personen, med en større egenbetaling og egenrisikoperiode enn det vi gjør fra før. Jeg er også litt bekymret over at dette ofte går ut over gründere, kvinnelige arbeidsplasser og det verdiskapingsprogrammet som man har snakket om nå, hvor man skal prøve å få flere som kan skape sin egen arbeidsplass og kanskje være sin egen lykkes smed. Rammevilkårene for dette vil være atskillig vanskeligere med denne endringen, som først og fremst, når jeg har anledning til å si det, begrunnes med en administrativ forenkling, men det er enkeltpersonsbedrifter og små selvstendig næringsdrivende som må betale mye av den administrative forenklingen, etter min mening.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.