Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Første taler er Asmund Kristoffersen, da sakens ordfører, Britt Hildeng, sitter i Lagtinget.
Asmund Kristoffersen (A): Ot.prp. nr. 4 og Ot.prp. nr. 27 inneholder en rekke forslag til lovendringer. Flere av dem er av rent lovteknisk karakter og justeringer i forhold til tidligere lovvedtak. Disse endringene vil jeg i liten grad berøre, men heller kommentere en del forslag til lovendringer som følger av det budsjettet som vi nå behandler parallelt.
Ønsket om å gjøre noe for dem som er dårligst økonomisk stilt, har gått som en rød tråd gjennom hele høstens budsjettbehandling. Det preget Stoltenberg-regjeringens budsjettframlegg, og det preget oppfølgingen fra Bondevik-regjeringen.
Flere av lovendringene som nå fremmes, har som siktemål å bedre økonomien for grupper som generelt har det vanskelig. Andre lovforslag handler om å skape større trygghet for grupper som til nå har falt mellom flere stoler, og som således har kommet i økonomiske krisesituasjoner ved sykdom eller arbeidsløshet.
I flere sammenhenger har komiteens oppmerksomhet vært rettet mot barns oppvekstvilkår. Komiteen har pekt på at særlig yngre uførepensjonister med forsørgeransvar for barn kan ha det vanskelig økonomisk. Komiteen uttrykker derfor sin tilfredshet med forslag om endring i folketrygdloven som tar sikte på å bedre økonomien til barnefamilier der hvor begge eller én av foreldrene er pensjonister.
En enstemmig komite slutter seg til forslaget om å øke barnetillegget til alders- og uførepensjonister fra 30 pst. til 40 pst. av grunnbeløpet, hvilket innebærer en økning på 5 136 kr årlig pr. barn.
Ut fra samme argumentasjon gir komiteen sin enstemmige tilslutning til forslaget om at enslige forsørgere med funksjonshemmede eller langvarig syke barn skal ha full stønad til barnetilsyn også når det gis forhøyet hjelpestønad på grunn av barnets sykdom eller funksjonshemning. Komiteen mener at det på denne måten også vil legges bedre til rette for at enslige forsørgere skal kunne få mulighet til utdanning og arbeid.
Regjeringen følger opp forslag vedtatt i forbindelse med utjamningsmeldingen, der det ble pekt på at unge mennesker som ble alvorlig syke, ikke hadde samme økonomiske trygghet som andre i vårt samfunn, fordi vårt lovverk ikke fanget opp ungdom i en utdanningsfase. Dette innebærer at det kan oppstå vanskelig økonomiske situasjoner når perioden for omgjøring av lån til stipend er utløpt, og fram til en kan motta rehabiliteringspenger. På denne bakgrunn foreslår departementet å innføre en særordning for unge under utdanning, slik at rehabiliteringspenger kan gis umiddelbart etter at perioden for omgjøring av stipend utløper.
Det fremmes forslag om endringer i folketrygdloven §§ 3-27 og 3-28 som innebærer gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon. Hele komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Under langvarig institusjonsopphold med fri forpleining fra det offentlige blir folketrygdens ytelser til livsopphold redusert. Ved budsjettbehandlingen i 1997 ble imidlertid pensjonsreduksjonen avviklet i somatiske sykehus. En slik reduksjon har imidlertid ikke tilkommet pasienter i psykiatriske sykehus.
Etter departementets oppfatning er det rimelig at pasienter som er i et behandlingsopplegg med sikte på utskrivning, sidestilles med pasienter med opphold i somatiske sykehus, men at langvarig boopphold sidestilles med opphold i somatiske sykehjem, slik at trygdeytelsene reduseres på samme måte som ved somatiske sykehjem. Departementet foreslår imidlertid at det er først ved langtidsopphold over ett år at pensjonen skal reduseres.
I dag er det relativt stor forskjell på det minstebeløpet som pasienter ved ulike heldøgnsinstitusjoner får beholde, avhengig av om det er statlige eller kommunale institusjoner.
Komiteen uttrykker imidlertid at pasientbetalingen i statlige og kommunale institusjoner bør være noenlunde lik. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om å bedre den økonomiske situasjonen for langtidspasienter i de statlige institusjonene ved å øke minstebeløpet der med 516 kr.
En gjenlevende ektefelle under 67 år har på visse vilkår rett til etterlattepensjon som skal avkortes mot arbeidsinntekt.
Ved flere anledninger har et stortingsflertall understreket betydningen av å motivere gjenlevende ektefeller til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Departementet har på denne bakgrunn foreslått at pensjonen for etterlatte under 55 år skal reduseres ut fra forventet inntekt som minst svarer til to ganger grunnbeløpet. Det skal imidlertid kunne gjøres unntak hvis etterlatte har rimelig grunn til å ha lavere inntekt. Slike unntaksgrunner kan være behov for utdanning, omsorg for små barn eller manglende arbeidsmuligheter. Komiteens flertall har sluttet seg til forslaget, idet man understreker at forslaget bygger på gjeldende praksis og således er en skjerping, men ikke en endring, av gjeldende prinsipper.
Ved flere anledninger har komiteen og Stortinget pekt på betydningen av mer fleksibilitet i forholdet mellom arbeid og trygd. En har også pekt på betydningen av at flere eldre har ønske om å være lenger i arbeidslivet, men at de har behov for en noe løsere tilknytning enn hel eller halv stilling. Men for eldre som for yngre må det være et poeng at alt arbeid skal lønne seg. Dagens regler om at pensjonister mellom 67 og 70 år får sin pensjon redusert med 40 pst. dersom de tjener mer enn 1 G, begrenser motivasjonen for å arbeide mer. Det er derfor gledelig at departementet nå følger opp forslaget fra Stortinget om å øke inntektsgrensen til 2 G for dem som er mellom 67 og 70 år, før pensjonen avkortes.
Som sagt inneholder denne samleproposisjonen en rekke forslag til endringer. Jeg har valgt å kommentere noen av disse. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.
Harald T. Nesvik (FrP): Regjeringen har ved fremleggelsen av disse to proposisjonene lagt opp til en rekke endringer i folketrygdloven. Selv om de aller fleste er mer eller mindre av tilpasningsmessig art, er det i tillegg lagt opp til en del endringer som må sies å være av prinsipiell karakter. Jeg vil derfor få lov til å knytte noen kommentarer til de endringer der Fremskrittspartiet har et annet syn enn Regjeringen.
Det legges i proposisjonen opp til gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon, og dette støtter Fremskrittspartiet. Det er imidlertid grunn til å merke seg at man har forskjellig regelsett ut fra hvilken type institusjon det gjelder. Dette er etter Fremskrittspartiets mening ikke hensiktsmessig, og på denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet at regelverket skal gjennomgås med sikte på at det endres slik at en får de samme avkortingsbestemmelsene for alle institusjoner.
Vederlagsforskriftens bestemmelser om fribeløp har ikke vært justert siden 1980-tallet. Dette har ført til at de som rammes av denne forskriften, må sies å ha kommet særs dårlig ut de senere år. Fremskrittspartiet vil derfor fremme forslag om at fribeløpet økes til 12 000 kr.
Når det gjelder de endringer som er foreslått i sanksjonsbestemmelsene for enslige forsørgere, vil Fremskrittspartiet stemme imot disse på grunn av at dette vil kunne medføre merarbeid for trygdeetaten når det gjelder rutiner og oppfølging, samtidig som det ikke vil ha noen vesentlig betydning for brukeren.
Det legges i proposisjonen opp til en innskrenkning av retten til etterlattepensjon, til tross for at det allerede i dag er sterke begrensninger i retten til å motta denne pensjonsytelsen i form av samordning og behovsprøving. Fremskrittspartiet vil ikke medvirke til at det gjennomføres en ytterligere innstramming på dette feltet og vil derfor stemme imot forslaget til endring.
Det er gledelig at Regjeringen nå følger opp vedtaket som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:84 for 2000-2001, fra Siv Jensen og meg selv, om å stimulere eldre arbeidstakere til videre deltakelse i arbeidslivet.
Den endringen som det legges opp til, der fribeløpet økes fra 1 G til 2 G ved kombinasjon av arbeidsinntekt og alderspensjon før fylte 70 år, er riktignok bare et steg i riktig retning. Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen har derfor fremmet forslag om at pensjonister skal ha rett til sin fulle og rettmessige pensjon ved fylte 67 år uten avkorting for eventuelle øvrige inntekter.
Fremskrittspartiet kan ikke si seg enig i at minst mulig ressurskrevende gjennomføring skal kunne gå foran hensynet til personvernet og publikums interesser, og vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag om å lovfeste en hjemmel til å innhente og registrere opplysninger om kontonummer også for personer som ikke er stønadsmottakere.
Fremskrittspartiet kan heller ikke godta at det gis hjemmel til å sløyfe forhåndsvarsel når det gjelder brukeligheten av registrerte kontonummer. For øvrig vil Fremskrittspartiet slutte seg til forslagene til endringer og forenklinger på dette området.
Jeg vil til slutt få ta opp de forslag der Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre, og som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV): SV er glad for at barnetillegget nå blir økt til 40 pst. av grunnbeløpet i folketrygden, sånn som forslaget i utjamningsmeldingen la opp til.
SV er også glad for at man nå i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet har fått til – ikke minst på grunn av SV – en ytterligere økning av barnetillegget fra neste år ved at man setter inn 70 mill. kr på det området.
Det er klart at barnetillegget vil målrettet kunne virke inn mot de familier som står svakest rustet rent økonomisk, og det er derfor viktig at man får økning av den typen tillegg.
Vi står sammen med Senterpartiet om et forslag som jeg også vil fremme her. Vi understreker at man bør se på og prøve å øke en rekke av de tillegg som målrettet kan nå de svakeststilte gruppene, og ber om at man vurderer en økning av grunnbeløpet i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakerne. Da er det naturligvis viktig også å se på hvordan spesielt de yngste, barn og unge, kan nås med målrettede justeringer i tilleggene.
Vi har sett hvordan det tidligere har vært forskjeller i pensjonsreduksjonen mellom ulike grupper av langtidspasienter. Man har behandlet psykiatriske pasienter og pasienter innenfor somatikken ulikt. Nå rettes det opp, og det syns vi er bra.
Det er likevel formuleringer knyttet til loven som kan skape uklarheter med hensyn til hvorfor man fortsatt behandler grupper ulikt. I likhet med foregående taler ser vi det som et mål å fjerne forskjellsbehandlingen – pensjonsytelser skal være uavhengig av om man ligger på en kommunal, en fylkeskommunal eller en statlig institusjon. Så selv om man får til lovendringer her, er det fortsatt en vei å gå. Man bør få til en total utligning også etter SVs syn når det gjelder pensjonsreduksjon for ulike grupper.
Det finner nå også sted en harmonisering av arbeidsgiverperioden ved at den utvides også for selvstendig næringsdrivende. Jeg vil understreke at SV var mot utvidelse av arbeidsgiverperioden begge gangene det skjedde i forrige stortingsperiode. Men vi oppfatter det samtidig som urimelig dersom man skal ha en forskjell i arbeidsgiverperioden mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Det som skjer her når et flertall går inn for at arbeidsgiverperioden skal være lengre, altså 16 dager, er at den da blir lik for de to gruppene.
Jeg noterer meg at Senterpartiet argumenterer imot, for så vidt noe oppsiktsvekkende, i og med at de jo tidligere har gått inn for utvidelse av arbeidsgiverperioden. Men nå argumenterer de altså imot. Vi er uenig i et sånt resonnement – perioden må være lik for begge gruppene hvis man først har gått inn for at den skal forlenges for den ene gruppen.
Det blir innstramning i forhold til ytelser knyttet til etterlattepensjonen. Det er vi i SV også uenig i. Vi ser stadig vekk at samordning av og innstramning i pensjonsordningene kan bidra til å undergrave den generelle tilliten til offentlige pensjoner. I tillegg vil naturligvis en familie basere seg på de felles inntekter man har, spesielt i situasjoner der man også har barn. Etter SVs syn skal man da være forsiktig med å stramme mye inn i forhold til dem som er igjen når noen faller fra. Vi går derfor mot det forslag som her foreligger når det gjelder endring av loven knyttet til etterlattepensjonen.
Jeg har tatt opp det forslag som SV har sammen med Senterpartiet. De øvrige forslag er, så langt jeg kan se, allerede tatt opp.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ola D. Gløtvold (Sp): I Ot.prp. nr. 4 og Ot.prp. nr. 27 fremmes flere lovendringer som jeg bare kort skal komme inn på her, men jeg vil si litt om de praktiske følger av en del av disse endringene.
En samlet komite slutter seg til at barnetillegget for alders- og uførepensjonister skal økes med 10 prosentenheter og dermed skal utgjøre 40 pst. av grunnbeløpet i folketrygden. Dette er i tråd med intensjonene som lå i utjamningsmeldingen. Samtidig er vi glad for at det nå blir en økning i barnetillegget gjennom den bevilgningen som er gjort på 70 mill. kr i statsbudsjettet. Imidlertid vil de barnefamilier som måtte få økt prosentandel i barnetillegget gjennom trygden, men som har så dårlig økonomi at de må få supplerende sosialhjelp, ikke få dette tillegget som en reell økning i sin økonomi.
Vi mener at trygdens ytelser må være på et slikt nivå at det i de aller fleste tilfeller ikke skal være behov for supplerende sosialhjelp. Dette ville også forenkle det offentliges arbeid med støtte- og tilskuddsordninger for de mest vanskeligstilte.
Senterpartiet foreslår derfor sammen med SV at Regjeringen vurderer grunnbeløpet i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakere.
Senterpartiet ber også, sammen med SV og Fremskrittspartiet, Regjeringen utarbeide nye retningslinjer for reduksjon av pensjonsytelser til personer med langtidsopphold i kommunal eller fylkeskommunal institusjon som likestiller brukere i slike institusjoner.
Når det gjelder gjennomarbeidingen av og debatten om utjamningsmeldingen, ble søkelyset satt på den vanskelige økonomiske situasjonen som unge mennesker og studenter med alvorlige sykdommer kan komme i. Vi er derfor glad for at det nå foreslås innført en særordning for denne gruppen, slik at rehabiliteringspenger kan gis umiddelbart etter at perioden for omgjøring av lån til stipend utløper, og vi støtter dette forslaget.
Vi er imidlertid forbauset over at ingen andre partier enn Senterpartiet går imot at egenrisikoperioden for sykepenger for selvstendig næringsdrivende skal utvides. For alle andre skal sykelønnsordningen være fredet fram til 2005. Utvidelsen for selvstendig næringsdrivende som nå foreslås, vil gi ytterligere belastning for denne gruppen og bety forverrede rammebetingelser for dem som prøver å skape eller opprettholde sin egen arbeidsplass. Mange snakker varmt for en slik arbeidsplasspolitikk og verdiskaping, men her undergraves denne utviklingen.
Det er ikke riktig som representanten Ballo sa, at dette jamstiller gruppene. Arbeidsgiverperioden skal være lik, sa Ballo, men her er faktisk arbeidsgiver, altså den selvstendig næringsdrivende, også arbeidstaker, og det er ingen annen arbeidstaker som har 16 dagers egenandelsperiode.
Senterpartiet vil gå imot en slik politikk og stemmer derfor imot §§ 8-34 og 8-36 første og andre ledd.
Senterpartiet vil også stemme imot Regjeringens forslag om en innskrenkning av retten til etterlattepensjon. Det er allerede sterke begrensninger i retten til å motta etterlattepensjon i form av samordning og behovsprøving, og vi vil ikke medvirke til en ytterligere innstramning av en ytelse som både den avdøde og den etterlatte har kalkulert med skulle komme.
Senterpartiet vil også understreke at den foreslåtte regelendringen ikke er fullstendig, og at det derfor i stor grad overlates til forvaltningen å utferdige utfyllende regler på området. I sum er den foreslåtte endringen ikke akseptabel.
Jeg er glad for at vi nå får en lovendring i tråd med det som Senterpartiet gikk inn for i vår, med hensyn til at pensjonister mellom 67 og 70 år i større grad skal kunne kombinere arbeid og trygd ved at fribeløpet økes fra 1 til 2 G.
Når det gjelder Regjeringens forslag om at Rikstrygdeverket skal ha lovfestet hjemmel til å innhente og registrere opplysninger om kontonummer også for personer som ikke er stønadsmottakere, vil Senterpartiet gå imot dette. Vi vil også gå imot hjemmelen for å sløyfe forhåndsvarsel når det gjelder brukeligheten av registrerte kontonummer.
Senterpartiet mener personvernhensynet må bety mye også i en slik sak, og at nytten og innsikten som Regjeringen påberoper seg, ikke er så stor at det oppveier dette hensynet. I den sammenheng vil jeg også vise til hva Datatilsynet og Justisdepartementet har sagt i den forbindelse.
Til slutt vil jeg klargjøre at Senterpartiet, i tråd med resten av komiteen, støtter forslaget om hjemmel i loven til å gi overgangsforskrifter. Men sammen med Fremskrittspartiet og SV vil vi understreke at de grupper som omfattes av bestemmelsen, ikke må komme dårligere ut i forhold til nåværende samordningsregler når det gjelder beløpet etter samordning.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Begge de to lovproposisjonene Odelstinget i dag behandler, er i hovedsak en oppfølging av utjamningsmeldingen, som den forrige Bondevik-regjeringen la fram. Jeg er derfor tilfreds med at også Stoltenberg-regjeringen fulgte opp en del av disse forslagene i Ot.prp. nr. 4 for 2001-2002. Jeg er spesielt glad for at den nåværende regjering har fått gjennomslag for de forbedringene som ble lagt fram i Ot.prp. nr. 27 for 2001-2002.
Regjeringen arbeider med en langsiktig tiltaksplan mot fattigdom. I dette arbeidet er vi særlig opptatt av vanskeligstilte barn og barnefamiliers situasjon. Det vi behandler i dag, er de første skrittene.
Uførepensjonister med forsørgeransvar for barn er en gruppe som svært ofte har dårlige levekår, og mange har lav inntekt over tid. Økningen av barnetillegget er derfor et målrettet og godt tiltak for å bedre levevilkårene for fattige barnefamilier. Stoltenberg-regjeringens forslag om å øke tillegget fra 30 til 35 pst. av grunnbeløpet mener vi ikke var tilstrekkelig, og det er derfor med tilfredshet vi konstaterer at det er flertall for vårt forslag om å øke tillegget til 40 pst.
Uførepensjonister med barn kan få en inntektsnedgang når den andre av foreldrene dør. Det er derfor positivt at komiteen også slutter seg til Regjeringens forslag om at det blir adgang til barnetillegg selv om barnet får rett til barnepensjon.
En del pasienter i psykiatriske sykehus har det vanskelig økonomisk. For å unngå at trygden reduseres er det enkelte som avbryter nødvendig behandling. Forslaget om at pensjon ikke skal avkortes for behandlingsopplegg under ett år vil kunne forhindre dette. Dessuten vil forslaget i større grad likestille psykiatriske pasienter med pasienter i somatiske sykehus, noe som er et selvstendig poeng.
En økning av minstebeløpet for beboere som bor i institusjoner lenger enn et år, synes rimelig. Det er også her likhetshensyn som er viktige.
Mindretallet ber Regjeringen utarbeide nye retningslinjer for reduksjon av pensjonsytelser som likestiller brukere i ulike institusjoner. Vi skal være klar over at det er en forskjell mellom reduksjon av trygd under opphold i statlige og fylkeskommunale institusjoner på den ene siden og den direkte egenbetaling som finner sted til kommunene i kommunale institusjoner, på den andre siden. Jeg er imidlertid enig i at det er behov for en gjennomgang av disse ulike regelverkene, ikke minst med henblikk på forenkling.
Også minstebeløpet i de kommunale institusjoner øker samtidig med økningen av folketrygdens grunnbeløp. Det er likevel riktig at det såkalte fribeløpet på 6 000 kr har stått stille. Jeg regner med at vederlagsbetalingen for opphold i kommunale institusjoner og omsorgstjenester er spørsmål som vil bli nærmere vurdert i løpet av noen tid.
For å motivere til økt selvforsørging blant yngre etterlatte er det foreslått å skjerpe noe på kravet til forventet yrkesaktivitet for personer med pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle. Mindretallet peker på at den foreslåtte regelendring i for stor grad overlater til forvaltningen å utferdige utfyllende regler på området. De mener også det er uakseptabelt og overraskende at departementet foreslår å innføre begrensninger i adgangen til etterlattepensjon for løpende tilfeller.
La meg presisere at det fortsatt er adgang til full pensjon. Dette vil særlig være aktuelt for etterlatte som f.eks. har små barn, eller som ikke har forutsetninger for å ta arbeid. Siden ordningen i stor grad er en presisering av gjeldende rett, bør den gjelde også for løpende tilfeller. Men det er samtidig lagt inn en rimelig omstillingstid på ett år for alle, og lengre tid for den som trenger tid til utdanning o.l.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:84 for 2000-2001, fra Siv Jensen og undertegnede, fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge frem forslag om å heve grensen for arbeidsinntekt som pensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten avkorting i pensjonen, fra 1 til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, og eventuelle andre endringer i lov om folketrygd som belønner den som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år.»
I denne saken følger man opp del én av dette forslaget, dvs. hevingen fra 1 til 2 G. Det at man nå har fått gjennomslag for at denne gruppen kan jobbe litt mer, er veldig positivt, slik at vi får utnyttet denne høykompetente arbeidskraften enda mer enn vi kan i dag. Men det står videre at man ber Regjeringen legge fram forslag om «eventuelle andre endringer i lov om folketrygd som belønner den som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år». Vil helseministeren se videre på dette, med henblikk på den situasjonen vi er i pr. i dag, der vi innenfor en del områder, særlig innenfor kompetansekrevende virksomhet, har mangel på arbeidskraft? Spørsmålet mitt er da om helseministeren nå vil legge ytterligere til rette for dem mellom 67 og 70 år, som etter lang tjeneste i veldig stor grad innehar den kompetansen som den enkelte virksomhet har behov for, og om han vil bidra til å forbedre systemet ytterligere på dette området.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Forslaget om gunstigere avkorting av alderspensjonen mot arbeidsinntekt før fylte 70 år vil stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.
Fremskrittspartiet ber Regjeringen om å legge fram forslag for Stortinget om endringer som «gir pensjonister rett til sin fulle og rettmessige pensjon ved fylte 67 år uten avkorting for eventuelle øvrige inntekter». I den forbindelse vil jeg benytte anledningen til å minne om at det først er ved fylte 70 år at folketrygden gir en ubetinget rett til alderspensjon, og at videre pensjonsopptjening avsluttes.
Så til representanten Nesviks spørsmål. Det er klart at det hele tiden må være en vurdering av på hvilken måte samfunnet kan avveie hensynet til å sikre muligheten for pensjon og retten til pensjon og samtidig muligheten til å stå lenger i arbeid for dem som ønsker det. Det er en særlig aktuell problemstilling i tider hvor det er knapphet på arbeidskraft. I så måte regner jeg med at departementet løpende vil vurdere om det er behov for andre tiltak enn det som er fremmet i denne sammenheng, uten at jeg her og nå vil varsle noe på departementets vegne.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil gå inn på forslaget om at sykelønnsordningen skal harmoniseres, som det heter i proposisjonen, og at egenrisikoperioden for selvstendig næringsdrivende skal utvides. Det sies at dette er en likebehandling, og at arbeidsgiverperioden skal være lik. Men det er jo ingen likebehandling all den tid disse personene også er arbeidstakere og får en egenperiode på 16 dager som man må finansiere selv. Jeg synes dette er en feil vinkling av både den ene og den andre regjeringen som har lagt fram dette forslaget. Jeg har lyst til å spørre helseministeren, som representerer en regjering som sier at det er viktig med positive rammevilkår for verdiskaping og for privat næringsvirksomhet, om han ikke ser denne forskjellen når det gjelder spørsmålet om likebehandling, at det likevel er en ulikhet her, og at det dermed gir forverrede rammevilkår for selvstendig næringsdrivende.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Arbeidsgiverperioden for arbeidstakere ble utvidet fra 14 til 16 kalenderdager fra 1. april 1998. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til sykepenger fra trygden etter 14 dager fra og med den dagen sykdommen oppstod. Dette kalles ventetid. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må i denne sammenheng anses å være sine egne arbeidsgivere, og departementet har derfor ment at det er hensiktsmessig at ventetiden for disse gruppene harmoniseres med arbeidsgiverperioden. Det er klart at man kan trekke likhetsbegrepet for langt i en slik sammenheng. Det er forskjellige grupper det er snakk om, og derfor er det også forskjellig regelverk. Men ulike ventetider kompliserer regelverket, og forslaget er først og fremst begrunnet i et ønske om å harmonisere reglene i loven. Forslaget vil bety en administrativ forenkling i de tilfeller der en person samtidig har inntekt både som arbeidstaker og som næringsdrivende eller frilanser.
Hovedpoenget med forslaget er den administrative forenkling som dette faktisk gir, og jeg synes det må være et poeng i det store og komplekse regelverk vi har på folketrygdens område, at man søker å få til forenklinger der man med rimelighet kan få det til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som nå får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Olav Gunnar Ballo (SV): Dette blir på mange måter en replikk, ikke til statsråden, men til Senterpartiet. Jeg har problemer med å forstå den distinksjonen som det her legges opp til når det gjelder arbeidsgiverperioden for arbeidstakere og for selvstendig næringsdrivende. Jeg må nesten be om at Senterpartiet presiserer det. Det var under regjeringen Bondevik I man fikk en utvidelse. Den var da vitterlig Senterpartiet medlem av. Er det slik at Senterpartiet i utgangspunktet var for en utvidelse av arbeidsgiverperioden så lenge det bare gjaldt arbeidstakere, men imot at det skal berøre arbeidsgivere som sådan som selvstendig næringsdrivende, eller er det egentlig slik at Senterpartiet hele tiden har vært imot utvidelse av arbeidsgiverperioden, men ble påtvunget det under regjeringen Bondevik?
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er interessant med replikkordskifte også i denne debatten. Jeg hadde ikke regnet med at vi skulle ha det her, men jeg skal gjerne ta den.
Arbeidsgiverperioden ble utvidet, det er riktig. Men samtidig er det helt klart at man her har det forholdet at arbeidsgiver og arbeidstaker er en og samme person. Jeg regnet med at representanten Ballo så det. I den debatten som vi har hatt, i hvert fall det siste året, har man sagt at man skal frede sykelønnsordningen, slik at man ikke skal belaste arbeidstaker mer enn det man har gjort, og så må vi prøve å få ned sykefraværet. Det gjelder i alle sammenhenger. Så regner jeg med at Ballo er enig i at det må man også prøve å få til i forbindelse med selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsbedrifter.
Dette er poenget vårt, at vi ikke skal belaste arbeidstaker og arbeidsgiver, som her er samme personen, med en større egenbetaling og egenrisikoperiode enn det vi gjør fra før. Jeg er også litt bekymret over at dette ofte går ut over gründere, kvinnelige arbeidsplasser og det verdiskapingsprogrammet som man har snakket om nå, hvor man skal prøve å få flere som kan skape sin egen arbeidsplass og kanskje være sin egen lykkes smed. Rammevilkårene for dette vil være atskillig vanskeligere med denne endringen, som først og fremst, når jeg har anledning til å si det, begrunnes med en administrativ forenkling, men det er enkeltpersonsbedrifter og små selvstendig næringsdrivende som må betale mye av den administrative forenklingen, etter min mening.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 72)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt
fram fire forslag. Det er:
forslag nr. 1, fra Harald T. Nesvik
på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
forslag nr. 2, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 3 og 4, fra Harald T. Nesvik på vegne av
Fremskrittspartiet
Presidenten tar først for seg disse
forslagene.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utarbeide nye retningslinjer for reduksjon
av pensjonsytelser til personer med langtidsopphold i kommunal eller
fylkeskommunal institusjon som likestiller brukere i slike institusjoner.»
Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen om å vurdere grunnbeløpet i folketrygden
og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere
behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakere.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen sørge for at reduksjon av
pensjonen til personer med langtidsopphold i kommunal eller
fylkeskommunal institusjon ikke skal inntreffe før etter
ett års opphold, og fribeløpet skal være minst
kr 12 000.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget om endringer i
lov om folketrygd som gir pensjonister rett
til sin fulle og rettmessige pensjon ved fylte 67 år
uten avkorting for eventuelle øvrige inntekter.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om endringer i folketrygdloven og i enkelte
andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I § 3-25 fjerde ledd første
punktum skal tallet «30» endres til «40».
§ 3-25 femte ledd skal
lyde:
Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt,
som er større enn grunnbeløpet.
I § 3-26 femte ledd bokstav
b og c skal tallet «30» endres til «40».
I bokstav c skal tallet «75» endres
til «85».
§ 3-27 andre
ledd tredje punktum skal lyde:
Ytelsene omregnes bare dersom oppholdet
antas å ville vare mer enn ett
år inkludert hele innleggelsesmåneden.
§ 3-28 første
ledd skal lyde:
Reduserte ytelser som nevnt i § 3-27
skal under opphold i institusjon utgjøre 25 prosent av
grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggspensjonen.
Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.
I § 5-8 overskriften og
andre ledd skal betegnelsen «fysikalsk behandling» endres
til «fysioterapi".
§ 5-16 femte og sjette
ledd skal lyde:
Trygden dekker ikke utgifter
til ambulansebil, ambulansebåt eller luftambulansetransport. Utgiftene
dekkes etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Departementet gir forskrifter om stønad etter
denne paragrafen, herunder om dekning av reiseutgifter i andre tilfeller
enn nevnt i denne paragrafen, om dekning av utgifter ved valg av
sykehus etter pasientrettighetsloven.
§ 8-12 første
ledd første punktum skal lyde:
Når en arbeidstaker,
selvstendig næringsdrivende eller frilanser har mottatt sykepenger
fra trygden i til sammen 248 dager i de siste tre årene,
opphører retten til sykepenger fra trygden.
§ 8-12 andre
ledd andre punktum skal lyde:
Ved vurderingen av om medlemmet har vært
helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder der vedkommende
har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra
forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for
de første 16 kalenderdagene.
§ 8-14 andre
ledd skal lyde:
Reisetilskott ytes tidligst
fra og med 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 8-34 andre
ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger for de første 16 kalenderdagene regnet fra og med den
dag arbeidsuførheten oppstod (ventetid). Ved ny arbeidsuførhet
innen 16 kalenderdager etter
at trygden har ytt sykepenger, regnes det ikke ny ventetid.
§ 8-36 første
ledd bokstav b skal lyde:
§ 8-36 andre
ledd andre punktum skal lyde:
Vilkåret om opptjeningstid gjelder ikke
dersom søknaden om forsikring
blir satt fram innen 16 kalenderdager etter
at vedkommende var sykepengedekket som arbeidstaker, som frilanser
med forsikring etter § 8-39 eller som
arbeidsløs etter § 8-49.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de går
imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.Videre var innstillet:
§ 8-38 andre
ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger for de første 16 kalenderdagene regnet fra og med den
dag arbeidsuførheten oppstod (ventetid). Ved ny arbeidsuførhet
innen 16 kalenderdager etter
at trygden har ytt sykepenger, regnes det ikke ny ventetid.
§ 8-39 første
ledd første punktum skal lyde:
En frilanser kan mot særskilt premie
tegne forsikring for tilleggssykepenger for
de første 16 kalenderdagene.
§ 8-39 andre
ledd andre punktum skal lyde:
Vilkåret om opptjeningstid gjelder ikke
dersom søknaden om forsikring
blir satt fram innen 16 kalenderdager etter
at vedkommende var sykepengedekket som arbeidstaker, som næringsdrivende
med forsikring etter § 8-36
første ledd bokstav c eller som arbeidsløs etter § 8-49.
§ 8-39 fjerde ledd andre
punktum skal lyde:
Dersom en frilanser samtidig har rett til sykepenger som
arbeidstaker fra en arbeidsgiver i
de første 16 kalenderdagene,
ytes sykepenger fra forsikringen på grunnlag av differansen
mellom sykepengegrunnlaget etter § 8-30 første
ledd og den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-30
andre ledd.
§ 8-49 første
ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller
som opptjener ventetid etter 4-9, ytes
det sykepenger fra og med den dag medlemmet blir arbeidsufør.
§ 8-49 nytt andre
ledd skal lyde:
Til et medlem som er oppsagt
og mottar etterlønn uten arbeidsplikt og som har påfølgende rett
til vartpenger etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse, ventelønn
etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m., eller
etter en særlov med tilsvarende ordning, kan det ved arbeidsuførhet
ytes sykepenger fra det tidspunkt vartpengene eller ventelønnen
var forutsatt å komme til utbetaling.
Nåværende andre,
tredje, fjerde og femte ledd blir nye tredje, fjerde, femte og sjette
ledd.
Innholdsfortegnelse i kapittel
10 skal lyde:
Bestemmelser om
formål står i § 10-1
generelle vilkår står i §§ 10-2
til 10-4
stønad til bedring av funksjonsevnen
står i §§ 10-5 til 10-7
rehabiliteringspenger står i 10-8
til 10-15
forholdet til andre folketrygdytelser
som skal sikre inntekt, står i 10-16
forholdet til annen lovgivning står
i 10-17
rehabiliteringspenger ved yrkesskade
står i 10-18
§ 10-8 tredje
ledd bokstavene e, f og ny bokstav g skal lyde:
e) tidligere har mottatt rehabiliteringspenger,
og igjen blir arbeidsufør på grunn av en annen
sykdom innen seks måneder mens vedkommende er
i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger
fra trygden på nytt,
f) må avbryte yrkesrettet attføring etter
kapittel 11 på grunn av sykdom, eller
g)er student
under 26 år og har vært sammenhengende arbeidsufør i minst 20 uker
på grunn av alvorlig sykdom.
Innholdsfortegnelse i kapittel
11 skal lyde:
Bestemmelser om
formål står i § 11-1
generelle vilkår står i §§ 11-2
til 11-6
meldeplikt står i 11-7
attføringsstønad står i 11-8
attføringspenger står i 11-9 til
11-17
forholdet til andre folketrygdytelser
som skal sikre inntekt, står i 11-18
forholdet til annen lovgivning står
i 11-19
attføringspenger ved yrkesskade står
i 11-20
§ 11-4 første
og andre ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til attføringsstønad etter 11-8 at medlemmet er mellom 16 og 67 år.
Det er et vilkår for rett til attføringspenger etter 11-9 at medlemmet er mellom 19 og 67 år.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 15-8 skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt tre år,
er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6
andre, femte og åttende ledd at den enslige moren eller
faren enten
a) er under utdanning som utgjør
minst halvparten av utdanning på full tid,
b) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full
tid,
c) er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker,
se § 4-5 og § 4-8 første,
andre og tredje ledd,
d) etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje
ledd, eller
e) er brukerkontakt.
Trygdekontoret kan sette
som vilkår for rett til overgangsstønad etter første ledd bokstav
c at den enslige moren eller faren i tillegg til å være tilmeldt
arbeidsformidlingen, deltar på motivasjonskurs, arbeidsmarkedstiltak
og/eller tar imot tilbudt arbeid.
Selv om vilkårene for rett til overgangsstønad
i denne paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel
overgangsstønad hvis den enslige moren eller
faren ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning
og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det samme
gjelder når den enslige forsørgeren eller
barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren
i å ta arbeid eller utdanning. Sykdommen må dokumenteres
med legeerklæring.
Departementet gir forskrifter
om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder
gjøres unntak fra utbetalingsbestemmelsene i 22-12.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at
de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.54.28)Videre var innstillet:
§ 15-14 andre
ledd oppheves.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 17-8 nytt andre
ledd skal lyde:
En gjenlevende ektefelle
som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på to
ganger folketrygdens grunnbeløp etter en overgangsperiode på ett
år etter dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en
rimelig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lavere inntekt.
Kravet til forventet arbeidsinntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende
ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter
17-6.
Nåværende andre,
tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte
ledd.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.55.06)Videre var innstillet:
§ 17-10 nytt andre
ledd skal lyde:
Ytelser etter dette kapittel
kan gis selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen,
dersom den skilte personen var helt eller delvis forsørget av bidrag.
Ved avgjørelsen skal det legges vekt på varigheten av ekteskapet
og den skilte gjenlevende personens alder.
§ 19-6 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjonen skal ikke reduseres
hvis den pensjonsgivende årsinntekten er mindre
enn to ganger grunnbeløpet.
§ 22-10 fjerde ledd bokstav
b skal lyde:
§ 22-12 sjette og syvende
ledd oppheves.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 22-18 første
ledd skal lyde:
Utbetaling skal skje ved overføring
til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller
oppretter en slik konto. Dersom vedkommende
mottar flere ytelser som utbetales av trygdens organer, skal ytelsene
utbetales til samme konto. Trygdens organer kan kreve opplysninger om kontonummer fra annet offentlig organ uten hinder av taushetsplikt
og opprette et register over kontonumre. Innhentingen
av kontonummer og opprettingen av et register kan omfatte også kontonumrene
til personer som ikke får utbetalinger som nevnt.
§ 22-18 fjerde ledd skal
lyde:
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen
av denne paragrafen, og kan bestemme at visse
saker eller typer av saker skal unntas fra bestemmelsene
i første og andre ledd. Det kan videre bestemmes at kontonummer innhentet
med hjemmel i første ledd tredje og fjerde punktum skal kunne nyttes
ved utbetaling av ytelser uten forhåndsvarsel til mottakeren.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.55.46)Videre var innstillet:
§ 22-19 (ny) skal lyde:
22-19 Utbetaling
av små beløp
Dersom en stønad som gis
som et engangsbeløp utgjør mindre enn 50 kroner, skal stønaden ikke
utbetales. Dersom medlemmet innen 6 måneder får rett til ytterligere
stønadsbeløp, og summen av stønadsbeløpene utgjør minst 50 kroner,
kan vedkommende kreve at beløpene slås sammen og utbetales under
ett. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder for alle stønader
som administreres av trygdens organer eller utbetales av dem.
II
I lov 23. juni 2000 nr. 55 om endringer
i folketrygdloven gjøres følgende endringer:
Endringene i § 10-14 andre
ledd bokstav b oppheves.
Endringene i § 11-15 andre
ledd bokstav b oppheves.
§ 15-14 første
ledd første punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter dette
kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar
ytelser til livsopphold fra folketrygden i form av pensjon eller overgangsstønad som
gjenlevende ektefelle, alderspensjon, uførepensjon, foreløpig
uførestønad eller
tilsvarende ytelser fra utlandet.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
i lovens del IV pkt. 5 skal lyde:
Endringene i folketrygdloven §§ 15-9
og 16-8 trer i kraft 1. januar 2002.
Endringen i § 17-8 tredje
ledd trer i kraft 1. januar 2002, og blir nytt fjerde ledd.
Endringene i folketrygdloven § 15-14
trer i kraft 1. januar 2002 for nye tilfeller. For tilfeller hvor
overgangsstønad til enslig forsørger er samordnet
med rehabiliteringspenger, eller vilkårene
for begge ytelsene er oppfylt per 31. desember 2001, trer endringene
i kraft 1. januar 2003.
III
I lov 30. juni 2000 nr. 57 om endringer
i folketrygdloven gjøres følgende endringer:
§ 10-16 andre
ledd bokstav b skal lyde:
§ 10-18 andre
ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en
særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade
eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold
enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale
uførheten.
§ 11-16 andre
ledd skal lyde:
Attføringspengene ytes uten reduksjon
for innleggelsesmåneden og den påfølgende
måneden. Deretter blir attføringspengene redusert
med 50 prosent. Den årlige utbetaling av attføringspengene
skal likevel ikke være lavere enn 50 prosent av grunnbeløpet.
§ 11-18 andre
ledd bokstav b skal lyde:
§ 11-20 andre
ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en
særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade
eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold
enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale
uførheten.
IV
I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for
militærpersoner gjøres følgende endringer:
§ 18 nr. 1 tredje
ledd skal lyde:
Har invaliden rett til
foreløpig uførestønad eller overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon,
gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte.
For rehabiliteringspenger, attføringspenger
og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder første ledd første punktum for den delen
av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspengene,
attføringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert
for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig
redusert grunnbeløp.
§ 18 nr. 1 sjette ledd
skal lyde:
Dersom det ytes foreløpig uførestønad eller
overgangsstønad fra folketrygden som
inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i fjerde
ledd på samme måte. For rehabiliteringspenger,
attføringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder fjerde ledd første og andre punktum
for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp.
Dersom rehabiliteringspengene, attføringspengene eller overgangsstønaden
er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen
legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
V
I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for
hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner gjøres følgende endringer:
§ 23 nr. 1 tredje
ledd skal lyde:
Har invaliden rett til
foreløpig uførestønad eller overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon,
gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte.
For rehabiliteringspenger, attføringspenger
og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder første ledd første punktum for den delen
av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspengene,
attføringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert
for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig
redusert grunnbeløp.
§ 23 nr. 1 sjette ledd
skal lyde:
Dersom det ytes foreløpig uførestønad eller
overgangsstønad fra folketrygden som
inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i fjerde
ledd på samme måte. For rehabiliteringspenger,
attføringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder
fjerde ledd første og andre punktum for den delen av ytelsen som
overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom
rehabiliteringspengene, attføringspengene eller overgangsstønaden
er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen
legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
VI
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse gjøres følgende endring:
§ 36 første
ledd andre punktum skal lyde:
Ytelser fra folketrygden som er nevnt i folketrygdloven § 17-8 fjerde ledd er likestilt med arbeidsinntekt.
VII
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordningen
for apoteketaten gjøres følgende endring:
§ 19 første
ledd andre punktum skal lyde:
Ytelser fra folketrygden som er nevnt i folketrygdloven § 17-8 fjerde ledd er likestilt med arbeidsinntekt.
VIII
I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres
følgende endringer:
§ 12 nr. 3 fjerde ledd
skal lyde:
Dersom den skadede har rett til
foreløpig uførestønad eller overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon,
gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte. For rehabiliteringspenger, attføringspenger
og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder annet ledd første
punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspengene, attføringspengene
eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal
det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
§ 19 nr. 1 tredje
ledd skal lyde:
Dersom det ytes foreløpig
uførestønad eller overgangsstønad fra
folketrygden som inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene
i annet ledd på samme måte. For rehabiliteringspenger,
attføringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder
annet ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger
folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspengene, attføringspengene
eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal
det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
IX
I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke
til Trygderetten gjøres følgende endringer:
§ 6 nr. 2 skal lyde:
2. Dersom både Trygderettens
leder og nestlederen har forfall, skal den eldste i ansiennitet
av de andre juridisk kyndige medlemmer gjøre
tjeneste i lederens sted eller, dersom Trygderetten
er inndelt i avdelinger, det juridisk kyndige medlemmet som har
lengst ansiennitet som avdelingsleder.
§ 12 nr. 2 skal lyde:
2. Det organ som har truffet det påankede
vedtaket, skal, med de unntak som departementet
bestemmer, være ankemotpart ved behandlingen
av anken i Trygderetten. Rikstrygdeverket skal likevel
være ankemotpart for vedtak truffet av trygdekontoret etter andre
lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven.
I § 14 andre
ledd skal ordet «leder» endres til «administrator».
§ 25 skal lyde:
Hvis Trygderettens kjennelse er til gunst for
den ankende part, skal retten pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter
som saken har medført for den ankende part, inkludert utgifter som Trygderetten er
ansvarlig for etter bestemmelsene
i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
Hvis den ankende part åpenbart uten
grunn har fremsatt eller opprettholdt
anke, kan retten bestemme at vedkommende helt eller
delvis skal bære de utgifter som anken har medført
for Trygderetten og ankemotparten.
Saksomkostninger tilkjennes
bare når parten har krevd det. Retten tar avgjørelse om saksomkostninger
i den kjennelse som avslutter saken.
Rettens avgjørelser om
saksomkostninger kan påkjæres separat. Bestemmelsene i tvistemålsloven
181 gjelder tilsvarende. Kjæremålsrett er den lagmannsrett som er
nevnt i 23 andre ledd i loven her. Fristen for å erklære kjæremål
er fire uker fra den dag vedkommende mottok underretning om avgjørelsen.
X Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 5-8,
8-49 første ledd og 22-18, endringene i trygderettsloven §§ 6,
12, 14 og 25 og endringene i lov 23. juni 2000 nr. 55
om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover, trer
i kraft straks.
2. Ny § 22-19 i folketrygdloven trer i kraft 1.
januar 2002 og gis virkning for stønadsbeløp som ikke
er utbetalt pr. 31. desember 2001.
3. Endringene i lov 30. juni 2000 nr. 57 om endringer
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i enkelte andre
lover §§ 10-18, 11-16 og 11-20 trer i kraft straks.
Endringene i § 11-18 trer i kraft 1. januar 2002 og gjøres
gjeldende for nye tilfeller. Endringene i § 10-16
trer i kraft 1. januar 2002 for nye tilfeller, og for tilfeller
hvor rehabiliteringspenger er samordnet med etterlatteytelser eller
vilkårene for begge ytelsene er oppfylt pr. 31.
desember 2001 trer endringene i kraft 1. januar 2003.
4. Endringene i folketrygdloven §§ 5-16,
10-8 tredje ledd bokstav e og f, 11-4, 15-14, 17-8 og
22-10 trer i kraft 1. januar 2002. For etterlatte som mottar ytelser pr.
31. desember 2001 trer endringen i § 17-8 i kraft 1. januar
2003. Endringene i §§ 8-12, 8-14, 8-34, 8-36,
8-38 og 8-39 trer i kraft 1. januar 2002 og skal gjelde for nye
tilfeller. Endringene i §§ 8-49 andre ledd
og 10-8 tredje ledd ny bokstav g trer i kraft 1. januar
2002 og skal gjelde for nye tilfeller. Endringene i folketrygdloven § 19-6
trer i kraft 1. januar 2002 og skal gjelde også for
løpende tilfeller. Endringene i innholdsfortegnelsene til
folketrygdloven kapittel 10 og 11 trer i kraft 1. januar 2002.
5. Endringene i lovene om krigspensjonering for militærpersoner § 18,
krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner § 23 og yrkesskadetrygdloven §§ 12
og 19 trer i kraft 1. januar 2002. Departementet fastsetter overgangsregler
i forskrift.
6. Endringene i lov om Statens Pensjonskasse § 36
og lov om pensjonsordningen for apoteketaten § 19
trer i kraft 1. januar 2002.
7. Endringene i folketrygdloven §§ 3-25,
3-26, 3-27, 3-28 og 17-10 trer i kraft 1. mai 2002. Endringene i §§ 3-25
og 3-26 gis virkning for barnetillegg som utbetales for tidsrom etter
30. april 2002. Endringen i § 17-10 omfatter dødsfall
som har funnet sted tidligere, men ytelsen utbetales tidligst med
virkning fra ikrafttredelsestidspunktet.
8. Endringene i folketrygdloven §§ 15-8
og 22-12 trer i kraft 1. august 2002.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.