Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Den såkalte ettårsregelen innen skattelovgivningen vår er ikke så enkel som man kanskje i utgangspunktet skulle tro. Dagens regel er at en alminnelig skatterett i Norge faller bort under et midlertidig utenlandsopphold dersom skattyter oppholder seg i utlandet i mer enn ett år sammenhengende og kan dokumentere å være skattepliktig som innenlandsboende i oppholdslandet.

De nye fritaksbestemmelsene foreslås begrenset til å gjelde skatt på lønnsinntekt ved arbeid utenfor riket under et utenlandsopphold. Med andre ord: Kravet om at skattyter må dokumentere skatteplikt som innenlandsboende i oppholdsstaten, videreføres ikke i de nye bestemmelsene.

Når det gjelder oppholdstid utenfor Norge, vil dagens krav om ett års opphold i utlandet bli opprettholdt. Mindretallet, som består av Fremskrittspartiet og Kystpartiet, har egne synspunkter på det og vil fremme forslag om at det innføres en 6-månedersregel i stedet for den foreslåtte 12-månedersregelen.

Det er viktig å presisere at bestemmelsene ikke kommer til anvendelse der Norge har eksklusiv beskatningsrett til inntekter. Det er ved tidligere budsjettbehandlinger her i salen sagt at en i lovforslaget skal ta hensyn til humanitære organisasjoners virksomhet i utlandet. For å ivareta dette hensynet vil loven omfatte skatt på all lønnsinntekt, herunder naturytelser fra private arbeidsgivere uavhengig av oppholdsstatens interne skattelovgivning, og uavhengig av om det skjer faktisk beskatning i oppholdsstaten. Her vil jeg presisere at flertallet i komiteen har gått spesielt inn på omtalen av arbeidsgiveravgift i proposisjonen, og jeg viser her til punkt 6.15 og til brev fra Finansdepartementet der det gjøres ytterligere rede for reglene om arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift etter folketrygden med forskrifter. Det fremgår også av brev fra Sosialdepartementet til Stortinget at de har gitt forskrift forankret i Stortingets trygdevedtak for 2002, og at forskrift med tilsvarende innhold har vært gitt også for tidligere år. Videre fremgår det at denne forskriften har en ordlyd som er «mindre heldig», som vi skriver, idet den forutsetter at det finnes unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift, men at et slikt unntak, etter det departementet kjenner til, og som de har tilskrevet oss i brev om, faktisk ikke eksisterer. Her mener komiteen at de uklare forskriftsbestemmelsene kan ha bidratt til å skape usikkerhet knyttet til omfanget av plikten til å betale arbeidsgiveravgift o.l., og at praktiseringen av reglene dermed kan ha blitt uensartet. Komiteen forutsetter at det blir ryddet opp på dette feltet, og at disse uklarhetene nå fjernes.

Komiteen har også gått inn i andre deler av proposisjonen. Komiteens flertall mener at det er viktig med visse likhetsprinsipper, at vanlig lønn og utbetalinger av folketrygden likestilles – altså lønn for utført arbeid når det først er tale om arbeid som er påbegynt, et reelt arbeidsforhold som skattyter ikke har forutsatt eller planlagt skal avbrytes eller opphøre med sykepenger e.l. Flertallet viser også til at skattyter faktisk må oppholde seg i utlandet. Når en av hovedbegrunnelsene i ettårsregelen er å hindre at norske bedrifters rammevilkår i utlandet svekkes, må man anta at de arbeidsavtalene som inngås for utenlandsoppholdet hensyntar virkningen av ettårsregelen, og at skattyter således har behov for forutberegnelighet også på dette punkt. Det er derfor flertallet understreker at ytelser fra folketrygden som kompenserer direkte for bortfall av inntekt som skattyter hadde forventet fra det midlertidige arbeidsoppholdet, i utgangspunktet må regnes som lønnsinntekt. Dette er et viktig punkt som må tas med i det videre arbeidet.

Jeg vil også si at det har vært vanskelig for komiteen å trenge inn i denne saken. Vi har hatt høringer – og der har det kommet fram ulike synspunkter – og vi har hatt brevveksling med departementet. Det har komiteen måttet ha. Men fra komiteens side har det ligget i bunnen at det må fokuseres på en forenkling og en forbedring av dagens regelverk og – ikke minst – på det som gjelder bedriftenes konkurransehensyn, og at reglene skal være rimelige og rettferdige. Det er overskriftene i det arbeidet vi har lagt ned i denne innstillingen.

Fra en del bedrifters synspunkt – noe som også fremkom i høringen – var det tvil om hvorvidt dette var en forenkling osv. Det ble hevdet at dette nok kunne være en forverring. Men la det være helt klart: Fra komiteens side har hensikten vært – som sagt – en forenkling, en hensyntagen til bedriftenes konkurranseevne og at reglene skal være rimelige og rettferdige. Det gjelder spesielt dette punktet om krav til dokumentasjon, som ikke er så sterkt. Det må etter vår oppfatning i alle fall være en forbedring som ligger inne på dette feltet.

Det er etter vårt syn viktig at regelendringene markerer fokusering på konkurransedyktige løsninger for en stadig mer mobil arbeidskraft med base i Norge, som vi vil få, og at det ikke bare innebærer løsninger som gradvis gjør andre lands regler mer attraktive for et internasjonalt fokusert og konkurransedyktig næringsliv.

Dette får være mine avslutningsord i denne saken. Jeg ser ikke bort fra at vi kanskje må komme tilbake til dette igjen dersom det ikke fungerer slik som jeg nå har tatt til orde for på slutten av mitt innlegg.

Gjermund Hagesæter (FrP): For Framstegspartiet er det viktig å ha eit mest mogleg oversiktleg og enkelt skattesystem. På den måten kan ein nemleg redusere kostnadene ved å administrere regelverket til eit minimum. Eit for komplisert skattesystem krev store administrative kostnader, både privat og offentleg, for å handheve regelverket. Eg er einig med saksordføraren i at det er positivt at ein reduserer kravet om dokumentasjon av skatteplikt som innanlandsbuande i eit anna land.

Utover dette er det ikkje så mykje positivt i denne proposisjonen. Den sterkaste innvendinga vi har, er at den alternative fordelingsmetoden er for komplisert og for vanskeleg å praktisere. Og det er det ikkje berre Framstegspartiet som meiner. Skattebetalarforeininga skreiv følgjande om den alternative fordelingsmetoden i ei utsegn våren 2001:

«Etter Skattebetalerforeningens oppfatning er dette en svært komplisert beregningsmåte som vil kreve betydelig ressursbruk fra ligningsmyndighetenes side og som vi, etter erfaring fra praktisering av den nordiske avtalen, vet at skattyterne har store problemer med å forstå. Ønsker man å vektlegge et enkelt system bør lønnsinntekter heller unntas helt, uten at beskatning av øvrig inntekt påvirkes (fordelingsmetoden).»

Heller ikkje departementet legg skjul på at denne metoden er komplisert, men ein prøver i ei brevveksling – som saksordføraren var inne på – å rette opp litt av det inntrykket. I eit brev av 30. april til saksordføraren, Tore Nordtun, prøver departementet å vise ein del praktiske eksempel på korleis den alternative fordelingsmetoden fungerer. Men allereie den 6. mai kjem det eit nytt brev frå departementet, og der står det følgjande:

«Jeg viser til brev av 25. april 2002 fra Finanskomiteen og mitt svarbrev av 30. april d.å.

Skatteberegningene beregnet etter den alternative fordelingsmetoden (metode 2) inneholder dessverre enkelte feil.»

Og vidare:

«Fordeling av skatten på norsk og utenlandsk inntekt er foretatt for personinntekten og den alminnelige inntekten under ett, fordelt etter forholdet mellom brutto utenlandsk inntekt/brutto hjemlig inntekt og samlet brutto inntekt. Denne fordelingen er korrekt når man fordeler skatten på personinntekten. Fordelingen av skatten på alminnelig inntekt skal imidlertid fordeles etter netto alminnelig inntekt. Fordelingen av skatt på henholdsvis norsk og utenlandsk inntekt må derfor foretas separat for personinntekten og den alminnelige inntekten.»

Så følgjer til slutt:

«I tillegg finnes enkelte summeringsfeil.»

Med dette skrivet frå departementet burde vel all tvil omkring korleis denne regelen skal praktiserast, vere rydda av vegen.

Mitt poeng er: Når ikkje eingong departementet greier å forstå desse reglane ved første forsøk, kan ein vanskeleg vente at bedrifter som har tilsette mellombels i utlandet, skal forstå dei. Framstegspartiet ønskjer derfor ei forenkling av desse reglane ved at progresjonen i dei tilsette sine inntekter i Noreg blir tatt vare på ved at personfrådrag, minstefrådrag og botnfrådrag i toppskatten vert avkorta, slik at ein berre gir frådrag i forhold til talet på månader som den tilsette har opphalde seg i Noreg i løpet av inntektsåret.

I tillegg går vi inn for ein seksmånadersregel i staden for den føreslegne tolvmånadersregelen. Ein seksmånadersregel vil likestille norske bedrifter i forhold til konkurrentane deira i mange land og dessutan redusere det administrative meirarbeidet ved utanlandsopphald. Ei slik endring vil derfor betre konkurransevilkåra for norsk næringsliv som denne regelen får følgjer for, og ho vil også leggje forholda betre til rette for at arbeidstakarane kan få auka kompetanse ved å arbeide i utlandet.

På bakgrunn av denne gjennomgangen vil eg derfor fremje Framstegspartiet og Kystpartiet sitt forslag i innstillinga.

Presidenten: Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF): Innledningsvis vil jeg si at regjeringspartiene støtter saksordfører i denne saken.

Dagens regelverk for skattytere som oppholder seg midlertidig i utlandet, har kompliserte og uheldige sider. De endringene som vi gjør i skatteloven i dag, i den såkalte ettårsregelen, vil gjøre det enklere for norske arbeidstakere og bedrifter i utlandet. Blant annet fjernes det vanskelige dokumentasjonskravet, og det settes klarere grenser for hjemmebesøk.

Etter dagens ettårsregel faller den alminnelige skatteplikten til Norge bort når skattytere oppholder seg midlertidig i utlandet i minst ett år og i tillegg dokumenterer at han er skattepliktig i oppholdslandet. Vi går nå inn for å erstatte gjeldende ettårsregel med en ny bestemmelse som fritar lønnsinntekter i utlandet fra skatt i Norge dersom skattyter har et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på minst ett år. Vilkåret om dokumentert skatteplikt i oppholdsstaten faller altså bort. Dette gjør det enklere for arbeidstakere generelt. Men det vil spesielt bli enklere for yrkesgrupper som har hatt problemer med å oppfylle dokumentasjonskravet, f.eks. misjonærer og hjelpearbeidere.

Dokumentasjonskravet har vært problematisk både for skattyterne og ligningsetaten. Enkelte stater har f.eks. ikke et fungerende skattesystem, eller de er uvillige til å utstede en slik dokumentasjon. Det store flertall av misjonærer og hjelpearbeidere har også tidligere fått den ligningsbehandling som samsvarer med det som nå foreslås i ny ettårsregel, nemlig ikke skatteplikt til Norge. Det er svært positivt at vi nå får på plass skattefritaket slik det har vært praktisert ved de fleste ligningskontor. Flertallet i finanskomiteen har pekt på urimeligheten i den uensartede praksis som har vært når det gjelder skattlegging av misjonærer og hjelpearbeidere de siste år, og vi forutsetter at det nå ordnes opp slik at skattyterne får en rimelig behandling.

Arbeidsopphold og skattefri lønn i utlandet skal ikke endre på forholdet til den norske folketrygden. I forslaget til ny ettårsregel videreføres den gjeldende ordning om at utenlandslønnen medfører trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, selv om lønnen for øvrig er skattefri.

Det har kommet fram at tidligere forskriftsbestemmelser i forhold til arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift har vært uklare. Gjennom mange år har det vært en praksis at det ikke har blitt betalt arbeidsgiveravgift for den lønn som misjonærer og hjelpearbeidere har mottatt under utenlandsoppholdet. Denne praksis har vært basert på og i samsvar med Stortingets intensjoner i forhold til bistandsarbeid og humanitære organisasjoner. Jeg forutsetter at dette klargjøres i nye forskrifter, og vi regner med at Regjeringen vil komme tilbake til dette ved en egnet anledning.

Vi må kunne forvente klare regler og ensartet praktisering av forskriftene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.