Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikk etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er rekna som vedteke.

Knut Storberget (A) (ordfører for saken): De endringene i inkassoloven som foreslås nå, trenger ikke nevneverdig debatt i Stortinget. Det betyr ikke at endringene ikke er viktige.

Som saksordfører også for dette, må jeg si at det er gledelig at justiskomiteen har samlet seg om de endringene som nå foreslås i inkassoloven. Det er særdeles viktig. Vi står overfor en bransje som – hvis man leser justiskomiteens merknader – etter undertegnedes oppfatning er blitt satt under observasjon, og som skal følges nøye framover, fordi vi er betenkt i forhold til den utviklingen vi har sett i inkassobransjen.

Når man nå får klagenemnda i virksomhet, som et samarbeid mellom bransjen sjøl, frivillig opprettet, og får det inkorporert i lovgivningen, er det et håp at nettopp denne lovendringen faktisk kan bidra til skjerping i forhold til mye av den inkassovirksomheten som man ser. Dette er et område som dessverre bare blir mer og mer aktuelt.

Det er på tre områder en samlet komite i innstillingen mener det er grunnlag for å presisere en skjerpet linje overfor inkassovirksomhet.

Det første er punktet om vilkår for å få inkassoløyve, og at man bare «unntaksvis», som komiteens innstilling sier, bør være innstilt på at det gis inkassoløyve hvis man har valgt ikke å slutte seg til denne frivillige nemndsordninga. Det er et viktig signal som de som gir bevilling, skal merke seg.

Det andre punktet er at når noen er innrapportert for dårlig inkassoskikk og inkassoforetak blir tatt for å bedrive dårlig inkassoskikk i strid med inkassolovgivningen, bør ikke bare de grove brudd – her har komiteen enstemmig valgt å rette på departementets forslag – men også de simple brudd, kunne resultere i at man skal betale nemndas saksomkostninger, dette bare for å innskjerpe at det faktisk ikke er noen typer brudd på inkassovirksomhet som aksepteres.

Til slutt – og det er også et viktig forslag som komiteen har vært enstemmig om, og som er en korrigering av departementets forslag: Når det foreligger brudd på inkassolovgivningen, skal det rapporteres til Kredittilsynet. Det betyr at de som bringer seg inn for nemndsystemet og aksepterer nemndsystemet – noe man bør gjøre for å få løyve – også utsetter seg for den risikoen det vil være å bli innrapportert til Kredittilsynet når man begår brudd på spillereglene. Dette tror jeg er en liten festning og en viktig barrikade i forhold til å forebygge uheldig inkassoskikk.

Med de kommentarer som også ligger i justiskomiteens innstilling om at denne bransjen er noe vi vil følge nøye framover, er det å håpe at dette vil avstedkomme noe mer edruelighet i forhold til det å drive inkasso i dette landet. Det kunne vi trenge i disse tider.

Carsten Dybevig (H): Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag om flere gode tiltak som bidrar til å styrke skyldnerens stilling i inkassosaker, og som gir et bedre vern mot uheldig inkasso.

Et av de viktigste tiltakene er opprettelsen av en inkassoklagenemnd, der formålet er å gi skyldneren en enkel og billig måte å løse inkassotvister på. Det finnes i dag en rekke nemnder og utvalg som behandler klagesaker i forbrukerforhold, bl.a. Forsikringsskadenemnda, Bankklagenemnda og Forbrukertvistutvalget.

For de fleste forbrukere vil det være en svært kostbar affære å bringe en sak inn for domstolene, og i kampen mot store selskaper som har ubegrenset med ressurser til å drive en sak oppover i systemet, er det ofte en utmattende og håpløs kamp for en forbruker.

Regjeringen foreslår at klagenemnden skal opprettes gjennom privat initiativ. Høyre mener det er viktig at en slik nemnd opprettes gjennom avtale mellom bransjeorganisasjonene, da dette kan øke nemndens gjennomslagskraft både på forbrukersiden og i bransjen. Samtidig er det ikke alltid offentlig oppnevnte tilsyn og nemnder får den effekt som man måtte ønske. Så vidt jeg har forstått, har Regjeringens initiativ allerede ført til at Forbrukerrådet og inkassobransjens organisasjon har gått sammen for å forberede opprettelsen av en slik nemnd. Det er imidlertid er god løsning at man gir en slik nemnd offentlig godkjenning, som øker legitimiteten og stiller flere virkemidler til disposisjon, bl.a. gjennom lovbestemmelser.

En samlet komite stiller seg bak dette forslaget, noe Høyre selvfølgelig er svært glad for.

Det er en kjensgjerning at det i dag føres lite offentlig tilsyn med at kravet til god inkassoskikk i inkassoloven § 8 blir overholdt. Opprettelsen av en klagenemnd vil i stor grad kunne rette på dette. Regjeringen foreslo opprinnelig at nemnden etter egne vurderinger kunne rapportere brudd på lovens krav til Kredittilsynet. En enstemmig komite mener imidlertid at sterke hensyn tilsier at nemnden skal rapportere alle brudd til Kredittilsynet og på den måten styrke det offentliges tilsyn med bransjen.

Når man også foreslår at inkassoforetak som har begått brudd på god inkassoskikk, kan pålegges å betale inkassoklagenemndens saksomkostninger, tror jeg vi er kommet et langt stykke på vei mot å sikre det sanksjonssystem som har manglet i denne bransjen.

Forhåpentligvis går vi mot et system som bedre ivaretar forbrukernes interesser, samtidig som de seriøse aktørene i bransjen kan fortsette sin virksomhet ufortrødent, mens de som ikke har vært like seriøse, går en tøffere tid i møte.

Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg beklager ordbruken i stad. «Nada» betyr «ingenting» på spansk.

SV mener det er mange gode forslag i denne proposisjonen fra Regjeringa, og komiteen har samlet kommet fram til noen flere forslag som styrker den nye inkassoloven ytterligere. Men det er likevel ett forslag som mangler: et forslag om at finansinstitusjonene må informere om gjeldsordningsloven ved overdragelse av misligholdte krav. Departementet framhever at det vil være arbeidskrevende for finansinstitusjonene å sende ut informasjon om gjeldsordningsloven. En informasjon om hovedinnholdet i gjeldsordningsloven og en henvisning til steder der den enkelte skyldner kan få nærmere veiledning og informasjon om ordningen, kan neppe være særlig arbeidsbelastende. (Representanten ler) Unnskyld – nå henger tunga helt fast.

SV mener det er viktigere å informere befolkninga om gjeldsordningsloven enn at slik informasjon kanskje kan virke støtende overfor noen av dem som ikke trenger gjeldsordning. Dessuten vil en tidlig informasjon om gjeldsordningsloven til dem med betalingsproblemer, lettere kunne resultere i frivillige ordninger, noe som i sin tur også kan være en bedre løsning for kreditorer og det offentlige enn den tvungne ordninga.

For SV har det stor betydning at de høringsinstansene som har mest erfaring med gjeldsofre, går inn for at finansinstitusjonene må tillegges en informasjonsplikt om gjeldsordningsloven. Dette gjelder bl.a. Forbrukerrådet og Gjeldsoffer-Alliansen. I tillegg mener Juss-Buss, Barne- og familiedepartementet og Regional støtte for behandling av gjeldsordningssaker at dette er fornuftig, mens Forbrukerombudet ønsker en generell informasjonsplikt, dvs. at denne ikke bare skal gjelde i overdragelsessaker. Avslutningsvis har jeg lyst til sitere Forbrukerrådet, som i sin høringsuttalelse skriver følgende:

«Forbrukerrådet merker at flere og flere leverandører av varer og tjenester gir kundene kreditt og mange markedsfører kredittmuligheten svært offensivt. Dette fører uten tvil til at mange etter hvert får en gjeld de ikke klarer å betjene. Dette er en utvikling Forbrukerrådet ser med bekymring på.

De næringsdrivende vil i de aller fleste tilfeller ha forsøkt å drive inn gjelden via inkasso før de går til det skritt å selge fordringen. Det er derfor grunn til å anta at størstedelen av misligholdte fordringer som blir overdratt av næringsdrivende i stor grad skyldes manglende betalingsevne hos skyldneren. En opplysningsplikt om adgangen til å søke om gjeldsordning er derfor naturlig. Forbrukerrådet er klar over at det vil være vanskeligere for næringsdrivende enn finansinstitusjoner som faller inn under finansavtalelovens § 45 å innføre rutiner med å opplyse om gjeldsordningsinstituttet. Forbrukerrådet mener imidlertid at man her må legge avgjørende vekt på skyldnerens behov for opplysninger om adgangen til å søke om gjeldsordning, samt den omfattende og til dels pågående markedsføringen en del næringsdrivende driver for sine kredittordninger.»

Jeg tar opp forslaget som vi har fremmet i innstillinga.

Jeg tar også til etterretning at man noen ganger burde la være å ta ordet i det hele tatt!

Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er tilfreds med at komiteen har sluttet seg til forslaget om å gi lovregler om en inkassoklagenemnd. Regjeringen har tidligere i år senket inkassosatsene. Forslaget om en inkassoklagenemnd representerer et ytterligere tiltak for å styrke skyldnernes stilling.

Jeg anser det som svært viktig at det blir etablert en klagenemnd for inkassosaker. Dette er et område hvor det er stort behov for en enkel og billig tvisteløsningsordning, ikke minst fordi mange av dem som får inkassokrav imot seg, er ressurssvake personer som ikke er i stand til å bære omkostningene ved en vanlig rettssak. En inkassoklagenemnd vil gi skyldnerne en mulighet til å få sakene sine vurdert uten risiko for å bli ilagt ansvar for saksomkostninger.

Tvister knyttet til inkassoloven har i liten grad vært prøvd for domstolene. Mangelen på rettspraksis gjør at en rekke spørsmål fremdeles står uavklart. Opprettelsen av en inkassoklagenemnd kan bidra til klargjøring og presisering av inkassolovens bestemmelser. Dette kan i sin tur medvirke til at det over tid blir færre inkassotvister. Et særlig argument for å opprette en inkassoklagenemnd er at det kan bidra til en effektiv håndheving av kravet til god inkassoskikk.

Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget om at Kredittilsynet kan stille krav om nemndstilknytning som vilkår for inkassobevilling. På denne måten kan man sikre seg at alle inkassoforetak blir tilknyttet nemnd, noe som er nødvendig for at klagenemnda fullt ut skal kunne fylle sin tiltenkte funksjon.

Opprettelsen av en inkassonemnd skal skje gjennom privat initiativ. Forbrukerrådet og Norske Inkassobyråers Forening har allerede blitt enige om en avtale om en slik nemnd. Jeg vil benytte anledningen til å uttrykke stor tilfredshet med partenes arbeid for å få etablert nemnda.

Regjeringen har i proposisjonen foreslått to tiltak for å styrke sanksjonsmidlene ved brudd på inkassolovens regler: Det ene er at et inkassoforetak skal kunne bli pålagt å dekke nemndas saksomkostninger dersom det foreligger grove brudd på kravet til god inkassoskikk. Det andre er å innføre en ordning med oversendelse av nemndas uttalelser til Kredittilsynet. Når det gjelder forslaget om ansvar for saksomkostninger, har komiteen foreslått at slikt ansvar skal kunne ilegges selv om det ikke foreligger grove brudd på kravet til god inkassoskikk. Jeg håper at den endringen komiteen har foreslått, vil være i skyldnernes interesse. Dersom normalordningen skal være at de inkassoforetakene som får uttalelser imot seg, skal dekke nemndas saksomkostninger, kan det være en viss fare for at langt flere saker vil bli brakt inn for domstolene. Det vil i så fall føre til økte omkostninger for partene, i strid med intensjonen med en nemndsordning. Men som sagt: Jeg håper det som er foreslått, vil være i skyldnernes interesse.

Innføringen av en ordning med rapportering av uttalelser til Kredittilsynet vil gi Kredittilsynet et mye bedre grunnlag for sin tilsynsvirksomhet enn i dag. Uttalelsene fra inkassoklagenemnda vil innebære en synliggjøring av tilfeller hvor inkassolovens bestemmelser er overtrådt. Gjennom rapporteringen vil Kredittilsynet bli kjent med disse tilfellene og på det grunnlag kunne vurdere om det er behov for å iverksette sanksjoner overfor det aktuelle foretaket. Rapporteringsordningen kan på denne måten bidra til å styrke effekten av dagens sanksjonsmidler, bl.a. tilbakekalling av inkassobevilling.

Justisdepartementet har i proposisjonen også vurdert andre mulige tiltak for å bedre skyldnernes stilling, men har kommet til at disse ikke vil være formålstjenlige. Det gjelder både forslaget om å innføre et krav om samtykke fra låntakeren ved overføring av fordringer mellom finansinstitusjoner og forslaget om å pålegge finansinstitusjonene en plikt til å informere om gjeldsordningsloven. En samlet justiskomite er enig i at finansavtalelovens samtykkekrav ikke bør utvides til å gjelde overføringer av fordringer mellom finansinstitusjoner, mens bare et lite mindretall går inn for å innføre en informasjonsplikt om gjeldsordningsloven. Jeg er glad for at Regjeringen også på disse punktene har fått bred tilslutning fra komiteen.

La meg avslutningsvis også tilføye at tidligere forslag som Stortinget har behandlet, bl.a. om hva som skal til for å kunne drive inkassovirksomhet, har sitt blodige alvor. Det startet på det tidspunktet da MC-klubben Bandidos opprettet Bandidos Kapital & Invest AS, og raskt, da man fikk vite at det var Bandidos som stod bak, endret navn til Buskerud Kapital & Invest AS. Det betyr bare at det på dette området er all mulig grunn til å styrke forbrukerne. Og det er all mulig grunn til å være på vakt overfor dem som ønsker å bevege seg i gråsonen. Jeg er overbevist om at de tiltakene som komiteen har tatt opp og utarbeidet i tilslutning til det som har kommet fra Regjeringen, vil være viktige tiltak for å styrke nettopp forbrukerne i denne situasjonen. Det har de krav på. Veldig mange av de svakeste vil på denne måten få et virkemiddel som vil være til nytte for dem. De vil ha et våpen der hvor de tidligere ofte har vært våpenløse.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 9.