Odelstinget - Møte fredag den 11. juni 2004 kl.13.21

Dato: 11.06.2004

Dokument: (Innst. O. nr. 78 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 66 (2003-2004))

Sak nr. 1

Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner

Talarar

Votering i sak nr. 1

Heidi Grande Røys (SV) [13:22:14] (ordførar for saka): Finanskomiteen har handsama Ot.prp. nr. 66, eit forslag som fører til ei samanslåing av Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond til eitt felles fond. Lovforslaget må sjåast i samanheng med fusjoneringa av bankeiningane i tidlegare DnB og Gjensidige NOR til den nye DnB NOR Bank og trongen for endringar som har oppstått i samband med det. Føremålet er å oppnå ei betre spreiing av risiko, då trongen for betre risikospreiing er auka i og med fusjoneringa av bankeiningane.

Komiteen er samrøystes og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag på alle punkt, og viser til at ei samanslåing av fonda vil gi ei betre risikospreiing og med det auka slagkraft. Eg skal berre kort kommentere eit par punkt.

Lovforslaget kom etter eit initiativ frå Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen, og ingen av høyringsinstansane har hatt innvendingar til Regjeringa sitt forslag, som elles i det alt vesentlege er identisk med det opphavlege forslaget frå Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon sjølve.

Det er nemleg slik at Gjensidige NOR har vore medlem av Sparebankenes sikringsfond, medan DnB har vore medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Fordi Gjensidige NOR er overtakande selskap i bankfusjonen, er den nye DnB NOR Bank medlem av Sparebankenes sikringsfond. Men det er etter gjeldande rett ikkje høve til overføring av fondsmidlar mellom dei to fonda. Ei plassering av DnB NOR Bank i Sparebankenes sikringsfond vil difor bety at fondets ansvar aukar monaleg - utan ein samtidig auke i kapitalen som skal medverke til å sikre oppfyllinga av dette ansvaret.

Eit samanslått fond, slik forslaget legg opp til, vil ha ein risikoutjamnande effekt som set fondet betre i stand til å ivareta oppgåva med å sikre innskott i bankane, sjølv om forslaget fører til reduksjon i kravet om ansvarleg kapital i fondet. Dette vil m.a. vere ein føremon for medlemsbankane i høve til å konkurrere med bankar som står utanfor den norske sikringsordninga.

Komiteen framhevar at konsekvensar for vanlege innskytarar i første rekkje vil vere knytte til storleiken av innskottsgarantien. Regjeringa sitt forslag går ut på å halde fast på tomillionarsgrensa, noko som vil gi ein innskytar garanti for full dekning av innskott på inntil 2 mill. kr om ein bank ikkje kan gjere opp for seg. Dette er i samsvar med tidlegare, og altså vesentleg meir enn i andre land, m.a. EU sitt minstekrav. Vi kan difor vanskeleg sjå at ei samanslåing vil ha konsekvensar for forbrukaren.

Vidare sluttar komiteen seg til Regjeringa sitt forslag om at dagens medlemer av Sparebankenes sikringsfond bør kompenserast for at deira fond er høgare kapitalisert, og at dette vert gjort i form av eit særskilt, tidsavgrensa unntak frå plikta til å betale avgift, og at denne perioden med unntak frå avgiftsplikt vert sett til tre år.

Med det vil eg anbefale komiteen si tilråding.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1

(Votering, se nedenfor )

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

l o v

om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om

sikringsordninger for banker og offentlig

administrasjon m.v. av finansinstitusjoner

I

I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

2-1 skal lyde:

2-1. Medlemmer

(1) Sparebank og forretningsbank med hovedsete her i riket skal være medlem av Bankenes sikringsfond. Kongen kan bestemme at andre kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem av Bankenes sikringsfond, jf. 1-1 annet ledd.

2-2 skal lyde:

2-2. Filialer

(1) Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial her i riket, har rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen nevnt i 2-10 dersom innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland ikke kan anses å gi filialens innskytere like god dekning som følger av loven her. Kongen kan fastsette nærmere vilkår for slikt medlemskap.

(2) Kongen kan bestemme at filial av kredittinstitusjon med hovedsete i stat utenfor EØS-området, skal være medlem av innskuddsgarantiordningen nevnt i 2-10.

(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om filialers medlemskap i sikringsfondet, herunder regler om at fondet kan granske filialenes regnskaper og revisjonforhold og vurdere deres forvaltning.

2-4 skal lyde:

2-4. Formål, vedtekter m.v.

(1) Sikringsfondet skal gjennom innskuddsgarantiordningen nevnt i 2-10 sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Fondet kan også yte støtte etter 2-12 til medlemmer nevnt i 2-1.

(2) Fondet er eget rettssubjekt. Ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del av fondet. Konkurs eller akkordforhandlinger kan ikke åpnes i fondet.

(3) Fondets øverste myndighet er generalforsamlingen, jf. 2-14. Fondet ledes av et styre, jf. 2-15. Fondet skal ha vedtekter godkjent av Kongen.

(4) Fondet kan granske medlemsbankenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning. I den sammenheng kan fondet kreve at en medlemsbank skal legge frem dokumenter m.v. og opplysninger som fondet anser nødvendig.

(5) Kongen kan fastsette nærmere regler om fondet og dets virksomhet.

2-5 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Med garantert innskudd menes samlet innskudd inntil 2 millioner kroner fra en innskyter i en medlemsinstitusjon.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

2-6 skal lyde:

2-6. Sikringsfondets størrelse

(1) Sikringsfondets samlede ansvarlige kapital skal til enhver tid minst være lik summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for de institusjoner som er medlemmer etter 2-1.

2-7 annet ledd første punktum skal lyde:

(2) Et medlems årsavgift skal settes til summen av 1 promille av samlet garantert innskudd og 0,5 promille av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet, dog slik at

  • a) for et medlem som har en kjernekapitaldekning på mindre enn 8 prosent skal avgiftsbeløpet forholdes med et prosentvis tillegg på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen er mindre enn 8 prosent,

  • b) for et medlem som har en kjernekapitaldekning som overstiger 8 prosent, skal avgiftsbeløpet reduseres med et prosentvis fradrag på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen overstiger 8 prosent, men ikke i noe tilfelle på mer enn 35 prosent.

2-7 tredje ledd første punktum skal lyde:

(3) For filial som nevnt i 2-2 første og annet ledd skal det hvert år betales en avgift til fondet tilsvarende 1 promille av samlet garantert innskudd i filialen.

2-8 annet ledd første punktum skal lyde:

(2) Fondets styre foretar fordelingen av garantibeløpene og fastsetter hvordan garantiansvaret skal sikres.

2-10 skal lyde:

2-10. Innskuddsgaranti

(1) Sikringsfondet plikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon, med mindre annet følger av reglene i paragrafen her. Som innskudd regnes i denne paragrafen også tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring eller andre vanlige banktjenester, samt ikke forfalte renter.

(2) Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger 2 millioner kroner, plikter ikke fondet å dekke tap på den del av samlede innskudd som overstiger dette beløp. Samlede innskudd skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte forpliktelser etter andre avtaleforhold dersom medlemmet har adgang til å motregne innskudd og forpliktelser. Kongen kan i forskrift bestemme at grensen for pliktig dekning kan settes høyere enn det som følger av første punktum for enkelte spesielle typer innskudd eller for innskudd fra særskilte innskytere.

(3) Fondet plikter ikke å dekke tap på:

  • a) innskudd fra verdipapirfond og andre foretak for kollektiv investering,

  • b) innskudd som har uvanlig høy rente eller andre økonomiske fordeler, når slike fordeler har bidratt til å forverre institusjonens økonomiske situasjon.

(4) Fondet har ikke adgang til å dekke tap på:

  • a) innskudd fra selskaper i samme konsern som medlemsinstitusjonen,

  • b) innskudd som består av utbytte av en straffbar handling det foreligger rettskraftig dom for i forbindelse med en straffbar handling.

(5) Vedtak om å dekke tap utover det sikringsfondet plikter å dekke etter annet og tredje ledd, krever tilslutning fra minst 5 styremedlemmer.

2-11 annet, tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

(2) Ved utbetaling skal fondet sikre at hver innskyter først får dekket et tap på innskudd inntil et beløp i norske kroner som svarer til 20.000 euro. Utover dette kan det fastsettes terminer for forholdsmessige delutbetalinger inntil alle innskytere har fått full dekning.

(3) Utbetaling fra fondet til innskyter i filial som nevnt i 2-2 første og annet ledd skal finne sted i den utstrekning innskyterens tap ikke er omfattet av innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland.

(4) Utbetalinger fra fondet for å dekke tap på innskudd i et medlems filial i en annen EØS-stat, må ikke overstige den utbetaling som ville blitt foretatt av den nærmest sammenlignbare innskuddsgarantiordning i filialens vertsland eller omfatte andre innskytere enn de som er omfattet av denne.

(5) Tvist om fondets avgjørelser etter innskuddsgarantien kan påklages til Kredittilsynet etter forvaltningsloven kapittel VI. Tvist om et krav omfattes av innskuddsgarantien og om retten til dekning under denne, kan prøves av domstolene.

2-12 første, tredje, femte og sjette ledd skal lyde:

(1) For å sikre at et medlem av fondet som nevnt i 2-1, kan oppfylle sine forpliktelser eller videreføre virksomheten, eventuelt få overført virksomheten til annen institusjon, kan fondet yte støtte ved:

  • a) å stille garanti eller gi annen støtte for å sikre innskudd eller dekke tap på innskudd som ikke blir dekket etter 2-10,

  • b) å gi støtteinnskudd, lån eller garanti for lån eller oppfyllelse av andre forpliktelser,

  • c) å tilføre egenkapital eller stille egenkapitalgaranti for at virksomheten kan fortsette eller avvikles,

  • d) å dekke tap som likviditets- og soliditetssvikt har påført kreditorer eller bestemte grupper av disse,

  • e) andre tiltak i samsvar med vedtektene.

(3) Styret kan ikke treffe vedtak etter annet ledd, med mindre fondets gjenværende kapital etter støttetiltaket sammen med fremtidig innbetaling av årsavgift og garantikapital samt annen kapitaltilgang, antas å være tilstrekkelig til å sikre fondets forpliktelser etter innskuddsgarantiordningen. Vedtak om støtte krever tilslutning fra minst fem styremedlemmer og begrunnelsen skal fremgå av fondets styreprotokoll.

(5) Medlemsbank som har mottatt støtte eller garanti fra fondet, skal gjennomføre de bestemmelser som fondets styre fastsetter for å sikre mot tap. Banken skal gi regelmessige innberetninger til fondets styre om medlemmets stilling og virksomhet etter fondsstyrets nærmere bestemmelser. Styret har også ellers til enhver tid adgang til å innhente opplysninger om bankens forhold.

(6) Fondet kan ikke uten Kongens samtykke stille garanti eller påta seg andre forpliktelser i anledning innskuddsgaranti eller støttetiltak etter paragrafen her som til sammen utgjør mer enn to ganger fondets minstekapital etter 2-6.

2-13 skal lyde:

2-13 Regress

(1) Når fondet har dekket et tap under garantien nevnt i 2-10, trer fondet inn i innskyterens rett for et beløp som svarer til utbetalingen. Tilsvarende gjelder ved tap som innskyteren får dekket etter 2-12.

2-14 første ledd skal lyde:

(1) På generalforsamlingen har hvert medlem av fondet én representant og én stemme, med mindre Kongen bestemmer noe annet.

2-15 første og fjerde ledd skal lyde:

(1) Fondet skal ha et styre på syv medlemmer. Fem medlemmer og fem varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Ved sammensetningen skal det legges vekt på hensynet til en balansert representasjon fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Norges Bank og Kredittilsynet oppnevner hver ett medlem med varamedlem.

(4) Det skal føres styreprotokoll. Kredittilsynet kan kreve fondets styreprotokoller fremlagt.

4-1 annet ledd skal lyde:

(2) Bestemmelsene gjelder tilsvarende for morselskap i finanskonsern og for andre kredittinstitusjoner enn bank som er medlem av Bankenes sikringsfond.

4-3 annet ledd første punktum skal lyde:

(2) Gjelder det en bank eller annen kredittinstitusjon, skal Kredittilsynet gi melding til Norges Bank og til sikringsfondet.

5-3 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

(2) Uten hinder av 2-7 første ledd skal medlemmer som har betalt avgift til Sparebankenes sikringsfond ha avgiftsfrihet i en overgangsperiode på tre år fra og med det kalenderår de to banksikringsfondene slås sammen til ett fond. Medlemmer som har betalt avgift både til Sparebankenes sikringsfond og andre sikringsordninger skal innrømmes forholdsmessig avgiftsfrihet. Kongen avgjør i tvilstilfeller i hvilken utstrekning avgiftsfriheten skal gjøres gjeldende.

(3) Kongen kan treffe vedtak om at avgiftsfriheten i annet ledd helt eller delvis skal settes til side dersom det oppstår ekstraordinære forhold som i vesentlig grad svekker sikringsfondets evne til å ivareta sine lovbestemte oppgaver.

(4) Før slike vedtak som nevnt i annet og tredje ledd treffes skal det innhentes uttalelser fra sikringsfondets styre, Norges Bank og Kredittilsynet.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Kongen kan gi overgangsregler.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.