Heidi Grande Røys (SV) [13:22:14] (ordførar for saka): Finanskomiteen har handsama Ot.prp. nr. 66, eit forslag som fører til ei samanslåing av Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond til eitt felles fond. Lovforslaget må sjåast i samanheng med fusjoneringa av bankeiningane i tidlegare DnB og Gjensidige NOR til den nye DnB NOR Bank og trongen for endringar som har oppstått i samband med det. Føremålet er å oppnå ei betre spreiing av risiko, då trongen for betre risikospreiing er auka i og med fusjoneringa av bankeiningane.
Komiteen er samrøystes og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag på alle punkt, og viser til at ei samanslåing av fonda vil gi ei betre risikospreiing og med det auka slagkraft. Eg skal berre kort kommentere eit par punkt.
Lovforslaget kom etter eit initiativ frå Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen, og ingen av høyringsinstansane har hatt innvendingar til Regjeringa sitt forslag, som elles i det alt vesentlege er identisk med det opphavlege forslaget frå Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon sjølve.
Det er nemleg slik at Gjensidige NOR har vore medlem av Sparebankenes sikringsfond, medan DnB har vore medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Fordi Gjensidige NOR er overtakande selskap i bankfusjonen, er den nye DnB NOR Bank medlem av Sparebankenes sikringsfond. Men det er etter gjeldande rett ikkje høve til overføring av fondsmidlar mellom dei to fonda. Ei plassering av DnB NOR Bank i Sparebankenes sikringsfond vil difor bety at fondets ansvar aukar monaleg - utan ein samtidig auke i kapitalen som skal medverke til å sikre oppfyllinga av dette ansvaret.
Eit samanslått fond, slik forslaget legg opp til, vil ha ein risikoutjamnande effekt som set fondet betre i stand til å ivareta oppgåva med å sikre innskott i bankane, sjølv om forslaget fører til reduksjon i kravet om ansvarleg kapital i fondet. Dette vil m.a. vere ein føremon for medlemsbankane i høve til å konkurrere med bankar som står utanfor den norske sikringsordninga.
Komiteen framhevar at konsekvensar for vanlege innskytarar i første rekkje vil vere knytte til storleiken av innskottsgarantien. Regjeringa sitt forslag går ut på å halde fast på tomillionarsgrensa, noko som vil gi ein innskytar garanti for full dekning av innskott på inntil 2 mill. kr om ein bank ikkje kan gjere opp for seg. Dette er i samsvar med tidlegare, og altså vesentleg meir enn i andre land, m.a. EU sitt minstekrav. Vi kan difor vanskeleg sjå at ei samanslåing vil ha konsekvensar for forbrukaren.
Vidare sluttar komiteen seg til Regjeringa sitt forslag om at dagens medlemer av Sparebankenes sikringsfond bør kompenserast for at deira fond er høgare kapitalisert, og at dette vert gjort i form av eit særskilt, tidsavgrensa unntak frå plikta til å betale avgift, og at denne perioden med unntak frå avgiftsplikt vert sett til tre år.
Med det vil eg anbefale komiteen si tilråding.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1
(Votering, se nedenfor )
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å
gjøre slikt vedtak til
l o v
om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75
om
sikringsordninger for banker og offentlig
administrasjon m.v. av finansinstitusjoner
I
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres
følgende endringer:
2-1 skal lyde:
2-1. Medlemmer
(1) Sparebank og forretningsbank med
hovedsete her i riket skal være medlem av Bankenes
sikringsfond. Kongen kan bestemme at andre
kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem av Bankenes
sikringsfond, jf. 1-1 annet ledd.
2-2 skal lyde:
2-2. Filialer
(1) Kredittinstitusjon med hovedsete i annen
EØS-stat som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial her i
riket, har rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen nevnt
i 2-10 dersom innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland ikke
kan anses å gi filialens innskytere like god dekning som følger
av loven her. Kongen kan fastsette nærmere vilkår for slikt medlemskap.
(2) Kongen kan bestemme at filial av kredittinstitusjon
med hovedsete i stat utenfor EØS-området, skal være medlem av innskuddsgarantiordningen
nevnt i 2-10.
(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om
filialers medlemskap i sikringsfondet,
herunder regler om at fondet kan granske
filialenes regnskaper og revisjonforhold og vurdere deres forvaltning.
2-4 skal lyde:
2-4. Formål,
vedtekter m.v.
(1) Sikringsfondet skal
gjennom innskuddsgarantiordningen nevnt i 2-10 sikre innskuddsforpliktelsene
til medlemmene. Fondet kan også yte støtte
etter 2-12 til medlemmer nevnt i 2-1.
(2) Fondet er eget rettssubjekt. Ingen av medlemmene har
eiendomsrett til noen del av fondet.
Konkurs eller akkordforhandlinger kan ikke åpnes i fondet.
(3) Fondets øverste
myndighet er generalforsamlingen, jf. 2-14. Fondet ledes
av et styre, jf. 2-15. Fondet skal
ha vedtekter godkjent av Kongen.
(4) Fondet kan granske
medlemsbankenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres
forvaltning. I den sammenheng kan fondet kreve
at en medlemsbank skal legge frem dokumenter m.v. og opplysninger
som fondet anser nødvendig.
(5) Kongen kan fastsette nærmere regler om fondet og dets virksomhet.
2-5 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Med garantert innskudd
menes samlet innskudd inntil 2 millioner kroner fra en innskyter
i en medlemsinstitusjon.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
2-6 skal lyde:
2-6. Sikringsfondets
størrelse
(1) Sikringsfondets samlede
ansvarlige kapital skal til enhver tid minst være lik summen av
1,5 prosent av samlede garanterte innskudd
hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene
for kapitaldekningskravene for de institusjoner som er medlemmer etter
2-1.
2-7 annet ledd første punktum
skal lyde:
(2) Et medlems årsavgift skal settes til summen
av 1 promille av samlet garantert innskudd
og 0,5 promille av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet,
dog slik at
a) for et medlem som har en kjernekapitaldekning
på mindre enn 8 prosent skal avgiftsbeløpet forholdes med et prosentvis
tillegg på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen
er mindre enn 8 prosent,
b) for et medlem som har en kjernekapitaldekning som overstiger
8 prosent, skal avgiftsbeløpet reduseres med et prosentvis fradrag
på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen overstiger 8
prosent, men ikke i noe tilfelle på mer enn 35 prosent.
2-7 tredje ledd første punktum
skal lyde:
(3) For filial som nevnt i 2-2 første og
annet ledd skal det hvert år betales en avgift til fondet tilsvarende 1
promille av samlet garantert innskudd
i filialen.
2-8 annet ledd første punktum
skal lyde:
(2) Fondets styre
foretar fordelingen av garantibeløpene og fastsetter hvordan garantiansvaret
skal sikres.
2-10 skal lyde:
2-10. Innskuddsgaranti
(1) Sikringsfondet plikter
å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon,
med mindre annet følger av reglene i paragrafen her. Som innskudd regnes
i denne paragrafen også tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring
eller andre vanlige banktjenester, samt ikke forfalte renter.
(2) Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger
2 millioner kroner, plikter ikke fondet å
dekke tap på den del av samlede innskudd som overstiger dette beløp.
Samlede innskudd skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte
forpliktelser etter andre avtaleforhold dersom medlemmet har adgang
til å motregne innskudd og forpliktelser. Kongen kan i forskrift
bestemme at grensen for pliktig dekning kan settes høyere enn det
som følger av første punktum for enkelte spesielle typer innskudd
eller for innskudd fra særskilte innskytere.
(3) Fondet plikter
ikke å dekke tap på:
a) innskudd fra verdipapirfond og andre
foretak for kollektiv investering,
b) innskudd som har uvanlig høy rente eller andre økonomiske
fordeler, når slike fordeler har bidratt til å forverre institusjonens
økonomiske situasjon.
(4) Fondet har ikke
adgang til å dekke tap på:
a) innskudd fra selskaper i samme konsern
som medlemsinstitusjonen,
b) innskudd som består av utbytte av en straffbar handling
det foreligger rettskraftig dom for i forbindelse med en straffbar
handling.
(5) Vedtak om å dekke tap utover det sikringsfondet plikter å dekke etter annet
og tredje ledd, krever tilslutning fra minst 5 styremedlemmer.
2-11 annet, tredje, fjerde og
femte ledd skal lyde:
(2) Ved utbetaling skal fondet sikre
at hver innskyter først får dekket et tap på innskudd inntil et
beløp i norske kroner som svarer til 20.000 euro. Utover dette kan
det fastsettes terminer for forholdsmessige delutbetalinger inntil
alle innskytere har fått full dekning.
(3) Utbetaling fra fondet til
innskyter i filial som nevnt i 2-2 første og annet ledd skal finne
sted i den utstrekning innskyterens tap ikke er omfattet av innskuddsgarantiordningen
i filialens hjemland.
(4) Utbetalinger fra fondet for
å dekke tap på innskudd i et medlems filial i en annen EØS-stat,
må ikke overstige den utbetaling som ville blitt foretatt av den
nærmest sammenlignbare innskuddsgarantiordning i filialens vertsland
eller omfatte andre innskytere enn de som er omfattet av denne.
(5) Tvist om fondets
avgjørelser etter innskuddsgarantien kan påklages til Kredittilsynet
etter forvaltningsloven kapittel VI. Tvist om et krav omfattes av
innskuddsgarantien og om retten til dekning under denne, kan prøves
av domstolene.
2-12 første, tredje, femte og
sjette ledd skal lyde:
(1) For å sikre at et medlem av fondet som nevnt i 2-1, kan oppfylle
sine forpliktelser eller videreføre virksomheten, eventuelt få overført
virksomheten til annen institusjon, kan fondet yte støtte ved:
a) å stille garanti eller gi annen
støtte for å sikre innskudd eller dekke tap på innskudd som ikke
blir dekket etter 2-10,
b) å gi støtteinnskudd, lån eller garanti for lån eller
oppfyllelse av andre forpliktelser,
c) å tilføre egenkapital eller stille egenkapitalgaranti
for at virksomheten kan fortsette eller avvikles,
d) å dekke tap som likviditets- og soliditetssvikt har påført
kreditorer eller bestemte grupper av disse,
e) andre tiltak i samsvar med vedtektene.
(3) Styret kan ikke treffe vedtak etter annet
ledd, med mindre fondets gjenværende
kapital etter støttetiltaket sammen med fremtidig innbetaling av
årsavgift og garantikapital samt annen kapitaltilgang, antas å være
tilstrekkelig til å sikre fondets forpliktelser
etter innskuddsgarantiordningen. Vedtak om støtte krever tilslutning
fra minst fem styremedlemmer og begrunnelsen skal fremgå av fondets
styreprotokoll.
(5) Medlemsbank som har mottatt støtte eller
garanti fra fondet, skal gjennomføre
de bestemmelser som fondets styre fastsetter for å sikre mot tap.
Banken skal gi regelmessige innberetninger til fondets styre om medlemmets
stilling og virksomhet etter fondsstyrets nærmere bestemmelser.
Styret har også ellers til enhver tid adgang til å innhente opplysninger
om bankens forhold.
(6) Fondet kan ikke
uten Kongens samtykke stille garanti eller påta seg andre forpliktelser
i anledning innskuddsgaranti eller støttetiltak etter paragrafen
her som til sammen utgjør mer enn to ganger fondets
minstekapital etter 2-6.
2-13 skal lyde:
2-13 Regress
(1) Når fondet har
dekket et tap under garantien nevnt i 2-10, trer fondet inn i
innskyterens rett for et beløp som svarer til utbetalingen. Tilsvarende
gjelder ved tap som innskyteren får dekket etter 2-12.
2-14 første ledd skal lyde:
(1) På generalforsamlingen har hvert medlem
av fondet én representant og én stemme,
med mindre Kongen bestemmer noe annet.
2-15 første og fjerde ledd skal
lyde:
(1) Fondet skal ha et styre på syv medlemmer.
Fem medlemmer og fem varamedlemmer velges
av generalforsamlingen. Ved sammensetningen
skal det legges vekt på hensynet til en balansert representasjon
fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Norges Bank
og Kredittilsynet oppnevner hver ett medlem med varamedlem.
(4) Det skal føres styreprotokoll. Kredittilsynet
kan kreve fondets styreprotokoller fremlagt.
4-1 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene gjelder tilsvarende for morselskap i
finanskonsern og for andre kredittinstitusjoner enn bank som er
medlem av Bankenes sikringsfond.
4-3 annet ledd første punktum
skal lyde:
(2) Gjelder det en bank eller annen kredittinstitusjon, skal
Kredittilsynet gi melding til Norges Bank og til
sikringsfondet.
5-3 annet, tredje og fjerde ledd
skal lyde:
(2) Uten hinder av 2-7
første ledd skal medlemmer som har betalt avgift til Sparebankenes
sikringsfond ha avgiftsfrihet i en overgangsperiode på tre år fra
og med det kalenderår de to banksikringsfondene slås sammen til
ett fond. Medlemmer som har betalt avgift både til Sparebankenes
sikringsfond og andre sikringsordninger skal innrømmes forholdsmessig
avgiftsfrihet. Kongen avgjør i tvilstilfeller i hvilken utstrekning
avgiftsfriheten skal gjøres gjeldende.
(3) Kongen kan treffe
vedtak om at avgiftsfriheten i annet ledd helt eller delvis skal
settes til side dersom det oppstår ekstraordinære forhold som i
vesentlig grad svekker sikringsfondets evne til å ivareta sine lovbestemte
oppgaver.
(4) Før slike vedtak som
nevnt i annet og tredje ledd treffes skal det innhentes uttalelser
fra sikringsfondets styre, Norges Bank og Kredittilsynet.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.