Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Heidi Larssen (H) [13:05:20] (ordfører for saken): Flere land har opplevd betydelig turbulens i forhold til organisering av sine pensjonssystemer. Komiteen er fornøyd med at de norske reglene om livsforsikring legger stor vekt på soliditet og trygghet for kundene, og at forpliktelsene er fullt ut fondert og sikret mot reduksjon, bortsett fra i de tilfeller hvor kunden selv velger det annerledes.
De endringene i forsikringvirksomhetsloven som nå foreslås, og som et bredt flertall i komiteen stiller seg bak, vil føre til større konkurranse mellom selskapene om livsforsikring, samtidig som prising av forsikringsproduktene blir mer oversiktlig for kundene. På sikt kan dette føre til lavere kostnader og høyere avkastning for kundene.
Forslaget fører til at det blir et klarere skille mellom de forsikredes midler og selskapenes, klarere fordeling av risiko mellom kunde og selskap, forhåndsprising av forsikringsprodukter og opphevelse av kravet om at livs- og fondsforsikring skal holdes i atskilte selskaper.
Det var hovedlinjene, så noen enkeltheter.
En omlegging av pris- og fortjenestemodellen fra dagens system med overskuddsdeling til et system med forhåndsprising er kundevennlig ved at prisingen blir mer synlig og det blir lettere å vurdere ulike tilbud opp mot hverandre. Flertallet støtter derfor ikke en etterskuddsvis innkreving av deler av premien, slik Fremskrittspartiet tar til orde for, da det i realiteten vil være en form for delvis overskuddsdeling og være i strid med sentrale prinsipper i det nye forslaget.
Selskapene beregner premier på grunnlag av pristariffer. Disse kan selvfølgelig endres. Men det har vært reist spørsmål om adgang til prisregulering, med virkning også for allerede opparbeidede rettigheter. For å klargjøre har flertallet uttalt at dersom selskapene endrer beregningsrenten, skal bare premier for forpliktelser som oppstår etter endringen, beregnes på grunnlag av den nye beregningsrenten, dvs. at allerede opparbeidede rettigheter er betalt med endelig virkning og derfor ikke kan endres i ettertid.
For å øke konkurransen, særlig i markedet for fripoliser og andre individuelle forsikringer, har flertallet – alle unntatt Fremskrittspartiet – bedt departementet sørge for at forskriftene om kursreguleringsfond utformes slik at de ikke fører til innelåsing av kundene og dermed virker begrensende på flytteretten. Ved å gjøre det lettere å flytte, bl.a. fripoliser, håper flertallet å oppnå større konkurranse i markedet, bedre oppfølging av kundene og høyere avkastning av pensjonskapitalen.
Kredittilsynet har i høringsrunden til forslaget foreslått en alternativ modell med risikodeling. Hensikten med modellen er å legge forholdene til rette for å kunne investere pensjonsmidlene i mer risikofylte instrumenter, for dermed å bedre muligheten for høyere avkastning over tid. Dette vil gi et større produktspekter tilpasset kundenes behov. Finansdepartementet har etter samråd med Banklovkommisjonen avklart at en slik modell lar seg gjennomføre innenfor de rammer som lovforslaget innebærer, og det er komiteen fornøyd med.
Det er en utfordring for selskapene å tilpasse seg nytt regelverk. Komiteen har derfor forsikret seg om at departementet vil lage fornuftige overgangsregler og gi selskapene relativt romslige frister for innføring av de nye reglene med forskrifter.
Til slutt: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i egne merknader bedt om at departementet ber Banklovkommisjonen utarbeide regler for felles pensjonsordninger for flere foretak. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å be om dette nå, ikke minst fordi det ikke er noen grunn til å løsrive det fra oppfølgingen av Pensjonskommisjonen, en sak som snart kommer til Stortinget, og for det andre at både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven bygger på en struktur der den enkelte bedrift selv avgjør om man vil ha pensjonsordning for sine ansatte eller ikke. Åpner man for en felles pensjonsordning, mister den enkelte bedrift innflytelse over pensjonsordningen. Jeg er ikke sikker på om det er klokt.
Fremskrittspartiet har også et par avvikende forslag, som jeg går ut fra at de selv vil redegjøre for.
Med dette anbefaler jeg innstillingen.
Ranveig Frøiland (A) [13:10:20]: Gjennom dagens handsaming av Ot.prp. nr. 74 om livsforsikringsverksemd vil vi få ei meir moderne lov. Denne lova regulerer utforminga av både tenestepensjonsordningar og individuelle pensjonsordningar. Det er mange tusen personar som har slike pensjonsordningar, og difor er lova viktig.
Dei fleste av forslaga i lova har vorte slik som Regjeringa føreslo, men på nokre punkt vil eg seia at vi gjennom komiteen si handsaming har fått til forbetringar, og her har saksordføraren vore med og påverka. Det skal ho ha ros for. Vi har bl.a. fått til betre reglar for kursreguleringsfondet og ei presisering av reglane for endring av pristariffen. Med presiseringa av reglane for prisendringar er det no heilt klårt at moglegheita til prisregulering ikkje gjeld opparbeidde rettar og dei forpliktingane selskapet har til framtidige avsetningar som er knytte til allereie opparbeidde rettar.
Arbeidarpartiet er oppteke av å styrkja dei ytingsbaserte tenestepensjonsordningane. Kredittilsynet har lagt fram eit framlegg til ei alternativ ordning for risikodeling som bedriftene og selskapa skal kunna inngå ein avtale om å bruka. Meininga med ordninga er å leggja forholda til rette for at selskapa kan ta større risiko og dermed få høgare avkastning over tid. Det vil igjen få betyding for kor høge kostnader bedriftene får til tenestepensjon, og dermed kor gode pensjonsordningar dei kan tilby sine tilsette.
Fleirtalet i komiteen, der Arbeidarpartiet er med, legg til grunn at det er mogleg å utvikla Kredittilsynet si ordning innafor den lova vi no handsamar. Men det kan verta trong for andre lovendringar, og vi går ut frå at Regjeringa kjem attende med forslag om nødvendige endringar for at ordninga med risikodeling skal kunna fungera godt.
Når den nye ordninga har fungert ei stund, reknar Arbeidarpartiet med at Finansdepartementet vil evaluera ho og vurdera om det er behov for å vidareutvikla ordninga for å styrkja dei ytingsbaserte tenestepensjonsordningane.
Med dagens lovverk er det ikkje mogleg for fleire føretak å oppretta ei felles pensjonsordning dersom dei ikkje er del av same konsern. Det er mykje som taler for at både pensjonskassar og forsikringsselskap bør kunna tilby felles pensjonsordningar for fleire føretak. Éin grunn er at det er rimelegare å forvalta store pensjonsordningar enn små, og at små føretak difor kan tena på å slå seg saman. Ein annan grunn er at med fellesordningar for fleire føretak i same bransje vil tilsette som byter jobb, kunna halda oppe medlemskapen sin i pensjonsordninga. Det vil føra til at den enkelte sine pensjonsrettar vil verta meir oversiktlege, og at samanhengen mellom løn og pensjon vil verta klårare. Ein tredje grunn er at store fellesordningar legg til rette for kjønns- og aldersnøytrale premiar.
Finansdepartementet har bedt Banklovkommisjonen om å vurdera om det bør opnast for interkommunale pensjonskassar og felles pensjonskassar for fleire føretak i privat sektor. I eit brev til Banklovkommisjonen den 23. september innskrenkar likevel departementet kommisjonen sitt mandat til berre å gjelda interkommunale pensjonskassar. Bakgrunnen for dette er at det har vorte reist spørsmål om mandatet som vart gjeve, opnar for å vurdera felles pensjonsordningar for enkelte yrkesgrupper eller tariffområde, i strid med eit hovudkrav i føretakspensjonslova og innskuddspensjonslova om at ei pensjonsordning i hovudsak skal omfatta alle tilsette.
Arbeidarpartiet og SV ønskjer at Banklovkommisjonen skal vurdera felles pensjonsordningar for fleire føretak også i privat sektor, og har bedt Regjeringa om å gje dette mandatet til Banklovkommisjonen. Vi meiner at det er mogleg å oppretta pensjonsordningar som dekkjer fleire føretak, utan å bryta med hovudprinsippet om at alle tilsette i eit føretak skal vera medlem i same pensjonsordning.
Dessverre fekk vi ikkje med oss fleirtalet på dette forslaget. Det er synd, særleg med tanke på at Regjeringa har varsla at ein i stortingsmeldinga om oppfølging av Pensjonskommisjonen, som vil verta lagd fram seinare i haust, vil fremja forslag om å etablera pensjonar i arbeidsforhold for dei som ikkje allereie har det.
Eg høyrde at saksordføraren argumenterte mot eit slikt forslag. Det viktigaste for oss hadde vore å få Banklovkommisjonen til å vurdera og greia ut dette, og så kan vi koma tilbake til innhaldet i det.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:15:43]: Framstegspartiet er einig i at forslaga i proposisjonen vil føre til ei modernisering av lovgivinga og leggje til rette for betre konkurranse. Det er bra. Framstegspartiet meiner sjølv at vi synleggjorde ein del forbetringsmoglegheiter som det er leitt at komiteen ikkje såg viktigheita av, og som vi dessverre derfor heller ikkje fekk fleirtal for.
Framstegspartiet er einig i at fastsetjing av prisane på førehand er viktig for at kunden skal kunne ha moglegheit til å vurdere selskapa mot kvarandre i konkurransen. Men ein sunn konkurranse er ikkje avhengig av at heile prisen for forvalting blir kravd inn på førehand, så lenge kunden lett kan vurdere kva prisen er. Under t.d. ulike utfall av avkastninga meiner vi at kunden har eit godt nok beslutningsgrunnlag.
Framstegspartiet meiner avkastninga selskapa oppnår, er viktig for kundane, fordi ho gir eit direkte bidrag til finansieringa av pensjonskostnadene. Kundane har derfor interesse av at selskapa har så gode incentiv som mogleg for å oppnå god avkastning. I tillegg til eit fastbeløp som blir kravd inn på førehand, kunne prisen også ha inneheldt eit element som relaterte seg til eventuell meiravkastning utover berekningsrenta. Dette ville ha gitt selskapa ekstra motivasjon til å oppnå god avkastning. Ein slik pris for forvaltinga ville vore lett forståeleg for kundane. Så lenge satsen er fastsett på førehand, ville ei slik form for prising gitt god føreseielegheit og ikkje minst ei fordelaktig pensjonsoppsparing.
Det er særdeles viktig for kundane at selskapa forvaltar pensjonsmidlane deira på ein langsiktig og god måte. Dagens reglar og forslaget om å lovfeste at tilleggsavsetningar ikkje kan nyttast til å dekkje negativ avkastning, kan hindre ei fornuftig langsiktig forvalting. Kredittilsynet har også poengtert dette. Poenget er særleg relevant sett i lys av dagens låge rentenivå.
Fordelinga av risiko mellom selskap og kunde blir ikkje påverka til gunst for kunden ved å avgrense bruken av tilleggsavsetningar. Konsekvensen av å avgrense bruken av tilleggsavsetningar vil først og fremst vere at selskapa blir tvinga til å avgrense sin risiko på annan måte. Dette vil i praksis bety at dei tilpassar forvaltinga av kundane sine midlar slik at dei på kort sikt unngår negativ avkastning som eksponerer eigenkapitalen for å dekkje opp rentegarantien.
Alle selskap, også livsforsikringsselskap, vil til kvar tid søkje å innrette seg slik at eigenkapitalen ikkje går tapt. Ei negativ avkastning på 1–2 prosentpoeng som må dekkjast av eigenkapitalen, betyr at mellom 25 pst. og 50 pst. av eigenkapitalen går tapt i eit slikt tilfelle.
Selskapa vil så plassere midlane annleis enn om omsynet til kunden si avkastning på lang sikt var det einaste omsynet å ta. Selskapa vil tendere til å kjøpe aksjar dyrt og selje billeg. Det er innlysande at dette ikkje gir best mogleg avkastning på den enkelte sine pensjonsmidlar.
Det er framtidige pensjonistar som først og fremst taper gjennom lågare langsiktig avkastning, som følgje av at tilleggsavsetningar ikkje kan nyttast ved negativ avkastning. Derfor foreslo Framstegspartiet endring på dette området, og vi var ikkje aleine. Både NHO, LO, Kredittilsynet, Norges Bank, Pensjonskasseforeningen og FNH har gitt uttrykk for at ei slik endring ville vere av interesse for kundane.
På bakgrunn av dette vil eg til slutt ta opp Framstegspartiet sine forslag frå finanskomiteen.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslag han refererte til.
Heidi Grande Røys (SV) [13:20:27]: Eg vil starte med å gi ros til saksordføraren for handteringa av denne saka. Det er ikkje lett tilgjengeleg stoff vi har arbeidd med, og eg meiner at ho har hatt komiteen med seg i det arbeidet ho har gjort, og som har gjort at ein no har fått ei tydelegare sak, noko enklare å forstå, forhåpentleg. Mellom anna har ein altså retta opp nokre forslag som vi fekk tilbakemelding på kunne forståast på fleire måtar. Det er viktig at den innstillinga vi leverer frå oss, er til å forstå på éin måte, og det har saksordføraren og komiteen klart.
Forslaget legg altså opp til eit klårare skilje mellom dei forsikra sine midlar og selskapa sine midlar, slik at det vert ei tydelegare og klårare fordeling av risiko mellom kunde og selskap. Prisinga av livsforsikringsprodukt vert meir oversiktleg og gjennomsiktig, noko som er svært viktig for at den enkelte bedrift eller person skal kunne følgje med forsikringa si.
Norske livsforsikringsselskap forvaltar til saman over 400 milliardar kr. Dei forvaltar meir enn 50 milliardar kr relatert til anslagsvis 600 000 fripolisar etter føretakspensjonslova. Det å modernisere regelverket no, slik forslaget legg opp til, er difor av betydning for veldig mange, sjølv om det er ei utfordring å folkeleggjere kva innhaldet i den moderniseringa går ut på.
I den siste tida har mange land opplevd uro kring organisering av pensjonssystem, slik også saksordføraren var inne på. Vi har dessverre sett at mange plassar er det kundane som har tapt. SV er difor godt nøgd med at dei norske reglane legg stor vekt på soliditet og tryggleik for kundane sine krav på framtidige pensjonar. Forsikringsselskapa sine forpliktingar skal vere fullt ut fonderte, og kundane sine midlar skal vere sikra mot reduksjon, med unntak av der kunden sjølv har valt investeringsportefølje utan garanti. Difor støttar vi òg forslaget om at tilleggsavsetningar i selskapa berre skal nyttast til å dekkje manglande positiv avkastning. Fleire høyringsinstansar, og Framstegspartiet, ynskjer at tilleggsavsetningar òg skal kunne dekkje negativ avkastning. Vi meiner det vil føre til ei sterkare skjerming av selskapet sin ansvarlege kapital og vil gi ei uynskt favorisering av selskapet på kostnad av kundane. Vi merkar oss kva side Framstegspartiet vel i denne avveginga.
Ei sak som komiteen har brukt tid på, er reglane om endring av pristariffar. Vi fekk informasjon om at reglane ikkje vart oppfatta eintydig, og at det var usikkert om tilgjenge til prisregulering òg skulle gjelde opparbeidde rettar og dei forpliktingane selskapa har til framtidig avsetning knytt til slike opparbeidde rettar, som det allereie er betalt full premie for etter dagens reglar. Fleirtalet i komiteen slår klinkande klårt fast at det ikkje skal skje. Dersom selskapa endrar berekningsrenta, skal berre premiar for forpliktingar som oppstår etter endringa, bereknast på grunnlag av den nye berekningsrenta. Premiar som er knytte til allereie opparbeidde rettar, er betalte med endeleg verknad og kan difor ikkje endrast i ettertid.
Som representanten Frøiland var inne på, har SV og Arbeidarpartiet nytta forslaget til å peike på moglegheita av å opprette pensjonsordningar som dekkjer fleire føretak, utan at det bryt med hovudprinsippet om at alle tilsette i eit føretak skal vere medlem i same pensjonsforeining.
Det er aukande mobilitet i arbeidsmarknaden, og for arbeidstakarar er det ei ulempe å skifte jobb innan privat sektor og mellom offentleg og privat sektor i forhold til opparbeidde pensjonsrettar. Fellesordningar for fleire føretak i same bransje vil gi arbeidstakaren moglegheit til å oppretthalde medlemskapen sin i pensjonsordninga. Den enkelte sine pensjonsrettar vil òg verte meir oversiktlege, og samanhengen mellom lønn og pensjon vil kunne verte klårare. Vi skulle gjerne sett at Banklovkommisjonen kunne ha fått eit mandat til å greie ut reglar som opnar for at pensjonskasser og livsforsikringsverksemder kan etablere felles pensjonsordningar i fleire føretak. Vi får berre erkjenne at vi ikkje fekk fleirtal denne gongen. Men det kan jo endre seg!
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:24:51]: Hovudføremålet med denne saka er å modernisera lovgjevinga for livsforsikring, slik at det vert eit klårare skilje mellom forsikringstakar sine midlar og selskapa sine midlar, ei klårare fordeling av risiko mellom kunde og selskap og ei meir oversiktleg prising av livsforsikringsprodukt.
Dette er i seg sjølv viktig med omsyn til forholdet mellom kunde og selskap. Men det er òg viktig for konkurransen i livsforsikringsmarknaden.
Forslaga frå Regjeringa er i stor grad i tråd med forslaga frå Banklovkommisjonen, med justeringar føretekne etter innspel som har kome fram i høyringsrunden.
Dagens norske reglar legg stor vekt på soliditet og tryggleik for kunden sine krav på framtidige pensjonar. Regelverket som tek vare på dette omsynet, er ikkje svekt.
Eit viktig punkt i saka er at livselskapa i framtida må basera seg på førehandsbetaling av forvaltingsjobben. Det vil gje større grad av oversikt, betre kontrollmoglegheit og større konkurransemoglegheit i marknaden.
Alt i alt er Kristeleg Folkeparti si vurdering av dei føreliggjande forslaga at dei vil tena forsikringstakarane sine interesser, samstundes som dei òg vil skapa ryddigare forhold for selskapa.
Statsråd Per-Kristian Foss [13:26:35]: Innstillingen innebærer en bred tilslutning til Regjeringens forslag, med enkelte klargjøringer på noen punkter, som har funnet sted i samråd med departementet. Jeg skal derfor ikke gå nærmere inn på enkeltdeler, men vil vise til saksordførerens innlegg og for den saks skyld til de innlegg som er holdt etterpå, og som støtter opp om flertallssynet.
Jeg vil gjerne bare kommentere ett spørsmål, spørsmålet om å be Banklovkommisjonen om en ny utredning om økt adgang til å søke etablert pensjonsordninger mellom ulike foretak. I dag er det altså en slik rett innenfor konsern. Det ble sagt av representanten Grande Røys at ting kan endre seg – ja – men spørsmålet var ikke oppe så sent som da revisjon av lov om foretakspensjon ble behandlet i Stortinget. Og jeg må innrømme at jeg ikke helt kan se hva som har forandret seg dramatisk siden den gang. Det er viktig at bedriftene har innflytelse over sin pensjonsordning. Bedrifter kan utvikle seg ulikt, og det kan jo lede til vanskelige situasjoner om pensjonsutgifter øker også i bedrifter som sliter økonomisk.
Arbeidstakers økte muligheter til å flytte på seg – mobilitet – er jeg en sterk tilhenger av, og jeg er glad for at det nå understrekes så sterkt av SV. Det er klart at vi kommer til å se økt mobilitet også i arbeidslivet, men om etablerte pensjonsordninger kommer til å styre mobiliteten, er jeg noe mer i tvil om. Det er litt vanskelig å tenke seg at man skal fange opp nåværende arbeidstakeres fremtidige arbeidsplasser gjennom å etablere felles pensjonsordninger, så verdien av det i den sammenheng tillater jeg meg å betvile noe. Og skulle man tenke seg å etablere felles ordninger for arbeidstakere, vil det jo oppstå et betydelig styringsproblem i forhold til den betaling som også arbeidsgiver i bedriften her skal stå for.
Men viktigst tror jeg på mange måter er spørsmålet om en pensjonsreform vil avklare hva slags supplerende pensjonsordning – som partene i arbeidslivet har bedt om – Stortinget vil gå inn for. I den pensjonsmeldingen som legges frem i høst, vil vi skissere ulike opplegg, slik at Stortinget får anledning til å velge mellom ferdig utredede modeller et stykke på vei. Det er klart at valg av modeller er viktig å ha på plass før et eventuelt mandat til Banklovkommisjonen om å se på endringer av nåværende lovverk kan utformes, rett og slett. Vi må vite hva det er man skal bruke, før man i så fall skulle be Banklovkommisjonen om å utrede endringer i lov om innskuddspensjon, ytelsesbasert pensjon, i ulike utgaver.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Larssen (H) [13:30:08]: Det var Fremskrittspartiets innlegg som fikk meg til å ta ordet, for Fremskrittspartiet har foreslått å endre gjeldende rett, slik at selskapenes tilleggsavsetninger også kan dekke tap i avkastningen. Det er et godt forslag for selskapene, men ikke for kundene.
Forslaget vil altså innebære en uønsket favorisering av selskapet og dets eiere på bekostning av selskapets kunder. Det er ikke vi enig i, og jeg er litt forundret over Fremskrittspartiet på dette punktet. Vi skal huske på at tilleggsavsetningene inngår som en del av forsikringsfondet, og summen av premiereserve og tilleggsavsetninger skal ikke kunne reduseres på annen måte enn gjennom utbetaling til kundene.
Tilleggsavsetningene er også, i motsetning til selskapets ansvarlige kapital, ubeskattede midler. Så en forutsetning for gunstig skattemessig behandling av tilleggsavsetninger er at de ikke overtar rollen til selskapets ansvarlige kapital. Fremskrittspartiets forslag vil gjøre det, og det er helt klart et selskapsmotivert forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Gjermund
Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet
satt fram forslagene nr. 1 og 2.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om endringer i forsikringsvirksomhetsloven
m.m.
(livsforsikringsvirksomhet)
I
I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres
følgende endringer:
§ 1-1 nytt siste ledd
skal lyde:
Kongen kan gi nærmere
regler om takseringstjenester i skadeforsikringsselskaper.
§ 2-1 nytt annet ledd
skal lyde:
Tillatelse skal nektes
dersom styremedlemmene, administrerende direktør eller annen person
som faktisk leder virksomheten:
1. ikke kan antas
å ha den nødvendige erfaring til å utøve stillingen eller vervet,
2. er dømt for et straffbart forhold,
og det utviste forhold gir grunn til å anta at vedkommende ikke
vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eller
3. i stilling eller ved utøvelsen av
andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig
måte.
Nåværende annet til fjerde
ledd blir nytt tredje til femte ledd.
§ 8-4 skal lyde:
§ 8-4. (gjenforsikring)
Et livsforsikringsselskap
skal til enhver tid ha gjenforsikring som er betryggende sett i
forhold til selskapets risikoeksponering og dets økonomiske stilling.
Styret skal sørge for
at det foreligger oppdaterte retningslinjer for arten og omfanget
av selskapets gjenforsikringer og for at disse blir fulgt opp.
Nytt kapittel 8a skal lyde:
Kapittel 8a. Kollektiv
og individuell livsforsikring
A. Innledende bestemmelser
8a-1. (virkeområde
og definisjoner)
Bestemmelsene i dette
kapittel gjelder for selskaper som yter kollektiv livsforsikring,
individuell livsforsikring eller begge deler, med mindre annet følger
av reglene om kommunale pensjonsordninger i kapittel 8b. Bestemmelsene
i 7-5, 7-6, 8-1 og 8-2 gjelder ikke for livsforsikringsvirksomhet
etter reglene i dette kapittel.
Som kollektiv livsforsikring
regnes kollektive pensjonsordninger etablert i samsvar med foretakspensjonsloven
eller innskuddspensjonsloven, kommunale pensjonsordninger, samt
kollektive livrenteforsikringer, gruppelivsforsikringer og andre
kollektive livsforsikringer.
Som individuell livsforsikring
regnes livsforsikring som ikke er kollektiv livsforsikring.
Kongen kan gi nærmere
regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet
her, herunder nærmere regler for hva som skal regnes som henholdsvis kollektiv
livsforsikring, kommunale pensjonsordninger, individuell livsforsikring,
fripoliser, pensjonskapitalbevis, fortsettelsesforsikringer, engangsbetalte
forsikringer, kontraktfastsatte forpliktelser og forpliktelser knyttet til
verdien av særskilt investeringsportefølje.
8a-2. (skille
mellom virksomhetsregler)
Dersom et selskap som
driver kollektiv livsforsikringsvirksomhet, også driver individuell
livsforsikringsvirksomhet, gjelder reglene i dette kapittel med
tilhørende forskrifter for den samlede virksomhet i selskapet, med
mindre annet følger av annet ledd.
Virksomhetsreglene i kapittel
7 og 8 med tilhørende forskrifter gjelder likevel for selskapets
virksomhet knyttet til individuelle livsforsikringskontrakter med
kontraktfastsatte forpliktelser som er inngått før det tidspunkt
bestemmelsene i kapitlet her trer i kraft, og som selskapet har
skilt ut som egen portefølje. Selskapet skal i så fall føre eget
regnskap for denne porteføljen.
Første og annet ledd gjelder
tilsvarende for et selskap som bare driver individuell livsforsikringsvirksomhet.
B. Pristariffer og premieberegning
8a-3. (pristariffer)
Selskapet skal til enhver
tid ha pristariffer for beregning av premie for samtlige av de produkter
eller produktkombinasjoner som selskapet tilbyr. Pristariffene skal
angi hvilket samlet vederlag selskapet beregner seg for å overta
de ulike typer av risiko som er knyttet til, og for å yte de ulike
typer av tjenester som inngår i, de forskjellige produktene og produktkombinasjonene.
Selskapet skal ved fastsettelsen
av pristariffer skille mellom:
a) pris for dekning
av risiko knyttet til person,
b) pris for forvaltning av midler knyttet
til forsikringskontraktene, herunder selskapets risiko for avkastningsresultatet,
c) pris for forvaltning av midler i
særskilte investeringsporteføljer med investeringsvalg, og i tilfelle
vederlag for avkastningsgaranti knyttet til porteføljene, og
d) pris for administrative tjenester.
Pristariffene kan fastsette
at forsikringstaker, i tillegg til beregnet premie for den enkelte
kontrakt, skal betale et kontraktsgebyr ved begynnelsen av forsikringsforholdet,
og et avbruddsgebyr dersom forsikringstaker avslutter forsikringsforholdet
før forsikringstiden er utløpt. Kongen kan gi nærmere regler om
størrelsen på slike gebyrer, og gjøre unntak for regelen i første
punktum for kollektive livsforsikringer. Utover dette kan selskapet ikke
kreve tillegg til premie beregnet etter gjeldende pristariffer.
For fripoliser og pensjonskapitalbevis
som forvaltes med investeringsvalg kan selskapet hvert år kreve
vederlag for administrative tjenester etter egen pristariff. For fortsettelsesforsikringer
basert på fripoliser eller pensjonskapitalbevis skal pristariffer
for personrisiko og for forvaltning svare til de pristariffer som
ligger til grunn for den aktuelle fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. Kongen
kan gi nærmere regler om pristariffer for fortsettelsesforsikringer,
herunder unntak fra regelen i annet punktum.
Ved utformingen av pristariffene
skal selskapet sørge for at:
a) selskapets
premier vil stå i rimelig forhold til den risiko som overtas og
de tjenester som ytes,
b) selskapets premier vil være tilstrekkelige
til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrakter blir
oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets økonomi, og
c) det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling
mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Kongen kan gi nærmere
regler om pristariffer. Kongen kan også gi nærmere regler om rentesatser
og andre beregningselementer som selskapet kan benytte ved utformingen
av pristariffene.
8a-4. (endring
av pristariffer)
Selskapet kan endre sine
pristariffer, og skal i så fall fastsette fra hvilket tidspunkt
de nye tariffene skal gjelde.
I forhold til inngåtte
kontrakter kan selskapet ikke gjøre endringen gjeldende før første
ordinære premieforfall minst fire måneder etter at forsikringstakeren
har mottatt underretning om den fastsatte endringen.
8a-5. (beregning
av premier mv.)
Ved beregning av premier
skal selskapet benytte de til enhver tid gjeldende pristariffer,
med mindre annet følger av 8a-4 annet ledd. Krav om betaling av
premie skal angi hvilke poster som inngår i beregningen, og forhold
av betydning for premieberegningen.
Premien skal beregnes
for ett år av gangen, og betales forskuddsvis hvert år med mindre
det er avtalt terminvis innbetaling i løpet av året.
Kongen kan fastsette særlige
regler for beregning og betaling av premie for engangsbetalte forsikringer.
8a-6. (meldeplikt
og tilsyn med pristariffer)
Selskapet skal gi melding
til Kredittilsynet om fastsatte pristariffer og prinsippene for
utformingen av tariffene. Det samme gjelder ved endring av pristariffer.
Kongen kan gi nærmere regler om meldeplikten.
Kredittilsynet skal føre
kontroll for å påse at de pristariffer som benyttes er i samsvar
med reglene gitt i eller i medhold av 8a-3 og 8a-4, og at premieberegningen skjer
i samsvar med reglene i 8a-5.
Kredittilsynet kan forby
bruk av pristariffer som Kredittilsynet finner er ubetryggende eller
urimelige.
C. Kapitalforvaltning og tilordning
av avkastning
8a-7. (inndeling
av forvaltningskapitalen)
Selskapets forvaltningskapital
skal deles inn i kollektivporteføljen, investeringsvalgporteføljen
og selskapsporteføljen. Hver av porteføljene kan deles inn i flere
underporteføljer.
Kollektivporteføljen skal
bestå av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger
til dekning av kontraktfastsatte forpliktelser. Som kontraktfastsatte
forpliktelser regnes forpliktelser som ikke er knyttet til verdien
av særskilt investeringsportefølje. Eiendeler som motsvarer erstatningsavsetning
etter 8a-21 og risikoutjevningsfond etter 8a-22 skal også forvaltes
i kollektivporteføljen.
Investeringsvalgporteføljen
skal bestå av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger
til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje.
Eiendeler som motsvarer supplerende avsetning etter 8a-18 tredje
ledd til dekning av særskilt avkastningsgaranti knyttet til kontrakter
i investeringsvalgporteføljen og avsetning etter 8a-18 fjerde
ledd til dekning av selskapets forpliktelse etter foretakspensjonsloven
11-1 fjerde ledd, inngår likevel i kollektivporteføljen.
Eiendeler som motsvarer
de forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktfastsatte
uføre- og etterlatteforpliktelser skal inngå i kollektivporteføljen
selv om midler knyttet til alderspensjonsytelser er plassert i særskilt
investeringsvalgportefølje. Dette gjelder likevel ikke når midlene
knyttet til kontraktfastsatte uføre- og etterlatteforpliktelser
forvaltes i investeringsvalgporteføljen etter reglene i foretakspensjonsloven
11-1.
Selskapsporteføljen skal
bestå av eiendeler som motsvarer selskapets ansvarlige kapital og
eventuell annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene.
Premiefond, innskuddsfond
og pensjonsreguleringsfond anses her som del av den portefølje de
øvrige midler knyttet til kontrakten inngår i, med mindre det følger
av kontrakten at midlene i fondet skal plasseres på annen måte.
Ved valg av eiendeler
til de forskjellige porteføljer, og ved endring av sammensetningen
av porteføljer, skal selskapet overholde krav til god forretningsskikk
og sørge for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av
kunder. Selskapet skal ha retningslinjer for valg av eiendeler og
endring av porteføljer for å unngå at det oppstår interessekonflikter
mellom kunder og kundegrupper eller mellom kunder og selskapet.
I tilfelle av interessekonflikt mellom kunder og selskapet, skal
hensynet til kundene gå foran.
Selskapet skal opprette
et system for registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid
inngår i de ulike porteføljer.
Reglene i paragrafen her
er ikke til hinder for at selskapet etablerer en ordning for samlet
kapitalforvaltning.
Kredittilsynet kan, i
samsvar med bestemmelsene i denne paragrafen, treffe avgjørelse
om hvilken portefølje en kontrakt, og midler som motsvarer en avsetning,
skal inngå i.
8a-8. (forvaltning
av porteføljene)
Midlene i kollektivporteføljen
kan forvaltes i atskilte deler fastsatt ut fra selskapets risiko
for avkastningsresultatet. De kvantitative begrensninger for plassering
av midlene som følger av forskrift gitt med hjemmel i 7-4 annet
ledd gjelder for kollektivporteføljen i sin helhet.
Midlene i investeringsvalgporteføljen
skal plasseres i særskilte investeringsporteføljer for hver kontrakt
i investeringsvalgporteføljen i samsvar med de krav som følger av
kontrakten mellom selskapet og forsikringstakeren og i samsvar med
regler gitt i eller i medhold av lov.
Midlene i selskapsporteføljen
skal forvaltes forsvarlig. Selskapet bestemmer utover dette hvordan
midlene i selskapsporteføljen skal forvaltes.
Votering :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
8a-9. (tilordning
av avkastning, overskudd)
Avkastning ved forvaltning
av midler plassert i kollektivporteføljen skal årlig fordeles mellom
de kontrakter som omfattes. Fordelingen foretas etter forholdet
mellom de forsikringsmessige avsetninger som er knyttet til hver
av kontraktene. Avkastning tilordnet en kontrakt skal etter fradrag
av avsetning etter beregningsgrunnlaget for kontrakten og i tilfelle
tilleggsavsetning etter 8a-17, tilordnes kontrakten som overskudd
på avkastningsresultatet. Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning
av midler som svarer til premiefond, innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond.
Avkastning av midler som svarer til erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond
og supplerende avsetning etter 8a-18 tredje og fjerde ledd forvaltet
i kollektivporteføljen skal tilordnes disse avsetningene og fond.
Avkastning ved forvaltning
av midler plassert i særskilt investeringsportefølje skal årlig
tilordnes den kontrakt porteføljen er knyttet til. Er det knyttet
avkastningsgaranti til en investeringsportefølje, skal garantert
avkastning som ikke dekkes av oppnådd avkastning, dekkes av supplerende
avsetning eller av selskapet. Tilsvarende gjelder tilordning av
avkastning av midler i premiefond, innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond
forvaltet i særskilt investeringsportefølje.
Avkastning ved forvaltning
av midler plassert i selskapsporteføljen skal årlig tilordnes selskapet.
Presidenten: Her foreligger
et forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet
til første ledd nytt fjerde punktum. Forslaget lyder:
«Forsikringsvirksomhetsloven § 8a-9
første ledd fjerde punktum skal lyde:
Selskapet kan gjøre fradrag for inntil
10 pst. av avkastningen eller avkastningen utover en eventuell
garantert minsteavkastning tilordnet kontrakten.»
Votering :
(Voteringsutskrift kl. 13.37.23)Videre var innstillet:
D. Beregning av risikoresultat
8a-10. (overskudd
på risikoresultat)
Selskapet skal hvert år
beregne risikoresultatet særskilt for hver gruppe av pensjonsordninger,
andre kollektivordninger eller kontrakter, og individuelle kontrakter inkludert
fripoliser og pensjonskapitalbevis.
Som overskudd regnes de
på forhånd beregnede risikopremier for en gruppe med fradrag for
de faktiske risikokostnader for gruppen. Det skal ved beregningen
ses bort fra den fortjeneste for selskapet som er bygget inn i pristariffene
for risiko knyttet til person.
Overskudd på risikoresultatet
skal årlig fordeles mellom de enkelte kontrakter i hver gruppe etter
forholdet mellom de risikopremier som er betalt for den enkelte kontrakt.
Selskapet kan likevel bestemme at inntil halvparten av årets samlede
overskudd på risikoresultatet skal avsettes til risikoutjevningsfondet.
Kongen kan gi nærmere
regler om at visse typer kontrakter kan unntas fra bestemmelsene
i første til tredje ledd.
E. Anvendelse av årlig overskudd
8a-11. (styrking
av premiereserve)
Selskapet kan, med samtykke
fra Kredittilsynet, beslutte at hele eller en del av årets overskudd
etter 8a-9 første ledd og 8a-10 skal benyttes til nødvendig
styrking av premiereserve for forsikringsforpliktelser knyttet til
de kontrakter det gjelder.
Når hensynet til selskapets
soliditet tilsier det, kan Kredittilsynet gi selskapet pålegg om
å benytte hele eller en del av overskuddet som angitt i første ledd.
8a-12. (overskudd
tilordnet fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte
forpliktelser)
Bestemmelsene i paragrafen
her gjelder anvendelsen av overskudd etter 8a-9 første ledd tilordnet
fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser. Kongen
kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i paragrafen her også
skal gjelde for andre typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat
negativt for en gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet
dekkes ved fradrag i overskudd på avkastningsresultatet tilordnet
kontrakten.
Selskapet har rett til
inntil 20 prosent av det overskudd på avkastningsresultatet som
er tilordnet kontrakten, i tilfelle etter fradrag for andel av negativt
risikoresultat i samsvar med annet ledd. Selskapet skal fastsette
i vedtektene hvor høy prosentsats det skal benytte. Det er, innenfor
begrensningen i første punktum, adgang til å fastsette forskjellige
fordelingsnøkler ut fra selskapets risiko for avkastningsresultatet.
Kongen kan gi nærmere regler for slik overskuddsdeling.
8a-13. (negativt
risikoresultat for fripoliser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg)
Bestemmelsene i paragrafen
her gjelder fripoliser og pensjonskapitalbevis tilordnet egen investeringsportefølje
med investeringsvalg. Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene
i paragrafen her også skal gjelde for andre typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat
negativt for en gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet
dekkes ved fradrag i avkastning tilordnet kontrakten etter 8a-9
annet ledd eller i verdien av investeringsporteføljen tilordnet
kontrakten.
8a-14. (anvendelse
av overskudd tilordnet kontrakten)
Når annet ikke følger
av 8a-11, 8a-12 eller 8a- 13, gjelder følgende:
a) Overskudd etter
8a-9 første og annet ledd og 8a-10 tilordnet kontrakter som
er regulert av foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven
skal fordeles etter reglene om fordeling av avkastning i disse lovene.
b) Overskudd tilordnet andre kontrakter
skal anvendes i samsvar med det som er bestemt i kontrakten mellom selskapet
og forsikringstakeren.
F. Forsikringsmessige avsetninger
8a-15. (minstekrav
til forsikringsmessige avsetninger)
Selskapet skal i sin årsbalanse
føre opp forsikringsmessige avsetninger. Forsikringsmessige avsetninger
er avsetninger til dekning av:
a) selskapets
forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser,
beregnet etter reglene i 8a-16, 8a-17 og 8a-21,
b) selskapets forpliktelser knyttet
til verdien av særskilt investeringsportefølje, beregnet etter reglene
i 8a-18 og 8a-21,
c) selskapets forpliktelser knyttet
til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond, beregnet etter
reglene i 8a-19, og
d) selskapets øvrige forsikringsmessige
forpliktelser.
Forsikringsmessige avsetninger
til dekning av forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte
forpliktelser, som angitt i første ledd bokstav a), omfatter premiereserve,
tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstatningsavsetning,
risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. Dette gjelder
også avsetninger til dekning av uføre- og etterlatteytelser selv
om midler som motsvarer avsetning til dekning av alderspensjon er
plassert i særskilt investeringsportefølje.
Forsikringsmessige avsetninger
til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje,
som angitt i første ledd bokstav b), omfatter premiereserve, supplerende
avsetning for garantiforpliktelser, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond
og andre tekniske avsetninger. Avsetningene til dekning av alders-, uføre-
og etterlatteytelser knyttet til særskilt investeringsportefølje
etter reglene i foretakspensjonsloven 11-1 kan også omfatte tilleggsavsetninger.
Kongen kan gi nærmere
regler om forsikringsmessige avsetninger. Det kan gjøres fradrag
for gjenforsikret risiko etter regler gitt av Kredittilsynet.
8a-16. (premiereserve
for kontraktfastsatte forpliktelser)
Avsetninger til premiereserve
for kontraktfastsatte forpliktelser skal minst utgjøre forskjellen
mellom kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser og
kapitalverdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv beregningsmetode).
Tilleggsytelser som følge av tilført overskudd medregnes. Nettopremier
er premie beregnet som angitt i 8a-5, med fradrag for pris for
administrative tjenester og pris for forvaltning.
Kongen fastsetter nærmere
regler for hvilken rentesats som skal benyttes ved beregning av
minstekravene til kapitalverdiene. Endres beregningsrenten, beregnes avsetningene
for forpliktelser som oppstår etter endringen, på grunnlag av den
nye beregningsrenten.
Det årlige krav til avsetning
til premiereserve beregnes med utgangspunkt i sparedelen av årets
premie, årlig avkastning i samsvar med beregningsrenten, og det
beløp som etter beregningsgrunnlaget årlig skal tilføres premiereserven
som følge av at selskapets forpliktelse overfor forsikrede som er
død i løpet av året, er bortfalt. Årlig krav til avsetning skal
også omfatte det overskudd som etter 8a-14 skal tilføres premiereserven.
Avsetninger til premiereserve
skal tilordnes de enkelte kontrakter og de forsikrede på grunnlag
av selskapets forpliktelser.
Dersom det i løpet av
året inntrer forsikringstilfeller som gir rett til utbetaling av
uføreytelser eller ytelser til etterlatte, skal avsetningen til
premiereserve fullt ut tilsvare kapitalverdien av selskapets fremtidige
forpliktelser.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
8a-17. (tilleggsavsetninger)
For å sikre sine forpliktelser
under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, kan selskapet
ved utgangen av det enkelte år foreta tilleggsavsetninger ut over minstekravet
til premiereserve. Kredittilsynet kan, når Kredittilsynet finner
at soliditetshensyn tilsier det, pålegge selskapet å foreta tilleggsavsetninger.
Selskapets tilleggsavsetninger
skal være fordelt på de enkelte kontrakter. Selskapet fastsetter
årets tilleggsavsetninger, jf. 8a-9 første ledd, i prosent av
premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt. Kongen kan gi forskrift
om adgang til å bruke en høyere prosentsats for kontrakter med høy
beregningsrente eller lave tilleggsavsetninger.
Dersom avkastningen tilordnet
en kontrakt etter 8a-9 første ledd i et år ikke er stor nok til
å dekke det årlige avsetningskrav etter 8a-16 tredje ledd, kan avsetningskravet
oppfylles ved overføring av tilleggsavsetninger tilordnet kontrakten.
Fører tilleggsavsetninger
tildelt en kontrakt et år til at de samlede tilleggsavsetninger
overstiger et beløp som tilsvarer 12 prosent av premiereserven knyttet
til kontrakten, skal det overskytende beløp tilordnes kontrakten som
overskudd. Summen av premiereserve og tilleggsavsetninger knyttet
til en kontrakt med kontraktfastsatte forpliktelser kan ellers ikke
reduseres på annen måte enn ved utbetaling til forsikrede.
Presidenten: Til tredje ledd foreligger
et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Forsikringsvirksomhetslovens § 8a-17
tredje ledd skal lyde:
Dersom avkastning tilordnet en kontrakt etter § 8a-9 første
ledd i et år ikke er stor nok til å dekke
det årlige avsetningskravet etter § 8a-16
tredje ledd, kan avsetningskravet oppfylles ved overføring
av tilleggsavsetninger tilordnet kontrakten. Det er også adgang
til å anvende tilleggsavsetninger til å dekke
tap i avkastningen (negativ avkastning) tilordnet en kontrakt.»
Fremskrittspartiet har dessuten varslet
at de vil stemme mot fjerde ledd andre punktum.
Det voteres først alternativt mellom
innstillingens forslag til tredje ledd og forslaget fra
Fremskrittspartiet.
Voteringstavlene viste at ved
alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget
fra Fremskrittspartiet stemte 60 representanter
for innstillingen og 13 representanter for forslaget.(Voteringsutskrift kl. 13.38.14)Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt for innstillingen.
Presidenten: Da er innstillingen bifalt med 61
mot 12 stemmer.
Det voteres så over fjerde ledd andre
punktum, som Fremskrittspartiet går
imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.38.48)Presidenten: Det voteres over paragrafens øvrige
ledd og punktum.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
8a-18. (avsetninger
for forpliktelser knyttet til særskilt investeringsportefølje)
De forsikringsmessige
avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av
særskilt investeringsportefølje skal til enhver tid motsvare verdien
av den investeringsportefølje som er tilordnet kontrakten. Andelen
av overskudd på risikoresultatet medregnes.
Dersom en pensjonsordning
eller kontrakt uten kontraktfastsatte alderspensjonsytelser gir
rett til kontraktfastsatte uføre- eller etterlatteytelser, skal
det foretas avsetninger til dekning av slike forpliktelser etter
reglene i 8a-16 og 8a-17. Dersom midler til dekning av uføre- og
etterlatteytelsene forvaltes i særskilt investeringsportefølje etter
reglene i foretakspensjonsloven 11-1, skal det foretas supplerende
avsetning etter fjerde ledd.
Har selskapet knyttet
avkastningsgaranti til en særskilt investeringsportefølje, skal
selskapet også foreta supplerende avsetning til dekning av garantiforpliktelsen.
Kongen kan gi nærmere regler om beregning av avsetningens størrelse.
Supplerende avsetning
til dekning av selskapets forpliktelse etter foretakspensjonsloven
11-1 fjerde ledd skal tilsvare forskjellen mellom kapitalverdien
av selskapets forpliktelser overfor de forsikrede beregnet etter
8a-16 og verdien av investeringsporteføljen.
8a-19. (premie-,
innskudds- og pensjonsreguleringsfond)
De forsikringsmessige
avsetninger for forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond
og pensjonsreguleringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver
tid.
8a-17 gjelder tilsvarende
for slike fond i den grad de skal tilføres avkastning i samsvar
med regelen i 8a-9 første ledd.
Er midler som motsvarer
slike fond plassert i særskilt investeringsportefølje med avkastningsgaranti,
gjelder 8a-18 tredje ledd tilsvarende.
G. Kursreguleringsfond, erstatningsavsetning
og
risikoutjevningsfond
8a-20. (kursreguleringsfond)
Kursreguleringsfondet
skal tilsvare summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler
som inngår i kollektivporteføljen, jf. 8a-7 annet ledd.
Kursreguleringsfondet
skal ikke tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen.
Kongen kan gi nærmere
regler om kursreguleringsfondet.
8a-21. (erstatningsavsetning)
Erstatningsavsetningen
skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller
som ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til
selskapet. Erstatningsavsetningen skal bare tilsvare midler som
ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet
var ferdigbehandlet.
Erstatningsavsetningen
skal ikke fordeles på de enkelte kontrakter.
Kongen kan gi nærmere
regler om erstatningsavsetningen.
8a-22. (risikoutjevningsfond)
Risikoutjevningsfondet
kan bare benyttes til å styrke avsetning til premiereserve vedrørende
risiko knyttet til person.
Risikoutjevningsfondet
skal ikke fordeles på de enkelte kontrakter.
Kongen kan gi nærmere
regler om risikoutjevningsfondet.
§ 8c-7 første
ledd første punktum skal lyde:
En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfatter premiereserve
til sikring av opptjent pensjon, herunder premiereserve
for uføre- og etterlatteytelser, samt tilleggsavsetninger,
pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet.
§ 8c-10 annet ledd skal
lyde:
Tilleggsavsetninger, pensjonistenes overskuddsfond og
premiefond skal etter overføringen
fortsatt være en del av pensjonsordningens midler
og anvendes etter ellers gjeldende regler.
II
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
gjøres følgende endring:
Tittelen skal lyde:
Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
III
I lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag
gjøres følgende endring:
§ 1 første
ledd skal lyde:
Denne lova gjeld tilsyn med ymsesidige
sjøtrygdelag som etter sine
vedtekter har eit geografisk avgrensa virkeområde, og som
ikkje kan teikna større trygd enn kr. 25
000 for eiga rekning på ein vågnad,
og berre trygdar farty, fiskereiskap, utstyr og fengd, og reiaransvar, tidstap
og andre trygdingar som går inn som eit naturleg ledd
i moderne fiskeridrift. Kredittilsynet kan i serlege høve
godkjenne høgare sum enn kr. 25 000 for eiga
rekning på ein vågnad, men ikkje
høgare enn kr. 100 000.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid.
Kongen kan fastsette overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.