Odelstinget - Møte torsdag den 2. juni 2005 kl. 14.45

Dato: 02.06.2005

Dokument: (Innst. O. nr. 87 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 59 (2004-2005))

Sak nr. 1

Innstilling frå forsvarskomiteen om lov om endringar i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)

Talarar

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Halvorsen (A) [14:46:16] (ordfører for saken): Det norske samfunnet er i stadig endring. Faktisk er det slik at endringene skjer raskere og raskere, og at det norske lovverket også må tilpasse seg den nye virkeligheten.

Ett av formålene med proposisjonen er å sikre rettssikkerheten for enkeltmennesket i samfunnet. Spesielt er det verdt å merke seg at forslaget innebærer en viss oppmyking av de strenge reglene som i dag gjelder for sikkerhetsklarering av utenlandske borgere. Forsvarsdepartementet fremmer derfor endringer i saksbehandlingsreglene i klareringssaker, og endringene i saksbehandlingsreglene er forsøkt harmonisert med reglene i forvaltningsloven.

Medlemmene i forsvarskomiteen er enig i det som står i proposisjonen om at en presisering av sikkerhetsloven har vært nødvendig for å få til en tidsriktig lov. Det har vært nødvendig å presisere at sikkerhetsklarering skal gis dersom det ikke foreligger rimelig tvil om den sikkerhetsmessige kvalifikasjon til den aktuelle vedkommende.

Forsvarskomiteen finner det imidlertid nødvendig å presisere at personers eventuelle binding til en fremmed stat ikke i seg selv er grunnlag for klareringsavslag. I hvert enkelt tilfelle må det derfor gjøres en vurdering av den karakter denne bindingen måtte ha for vedkommende.

I tråd med våre intensjoner om åpenhet og likebehandling finner komiteen det altså riktig å slutte seg til det forslaget Forsvarsdepartementet fremmer.

Komiteen er også enig i at det er riktig å slutte seg til intensjonene i § 25 om at den som har blitt sikkerhetsklarert, skal ha rett til å bli gjort kjent med utfallet. § 25 gjelder sikkerhetssamtaler, klareringsavgjørelser og klagerett i tillegg til retten til innsyn i egen klage. Disse endringene er positive. Her har for øvrig SV og Senterpartiet et eget forslag til § 25.

Likevel er det ett område der jeg og komiteen er av en annen mening enn Regjeringen, og det er når det gjelder hvilken struktur klareringsmyndigheten skal ha. Komiteen mener at det i dag er for mange klareringsmyndigheter, og at det eksisterer for mange fullmakter ut fra departementet, som egentlig er den instansen som har rett til sikkerhetsklarering.

Jeg tror vi i større og større grad må se på sikkerhet og sikkerhetsklarering som et eget fag, som sammen med personellhensyn er argumenter som taler for at antall klareringsinstanser må reduseres. Flere av høringsinstansene viser til egen utilstrekkelighet på grunn av svært liten saksmengde. For liten saksmengde er uheldig, og jeg er glad for at komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber Forsvarsdepartementet komme tilbake til Stortinget med en evaluering av dagens ordning, men legger til grunn at det er flertallets syn at målet må være å få færre klareringsstyresmakter. Fremskrittspartiet vil konkludere i dette spørsmålet før Forsvarsdepartementet har utredet dette. Vi er villige til å la departementet komme tilbake til dette, som f.eks. i den varslede proposisjonen om objektsikkerhet.

Jeg vil med dette anbefale flertallets innstilling og forslag til vedtak.

Morten Høglund (FrP) [14:50:27]: Nå redegjorde saksordføreren greit for innstillingen. Fremskrittspartiet har når det gjelder antallet klareringsmyndigheter, helt riktig konkludert med at vi mener det er tilstrekkelig med to, og vi synes at de innspillene som er kommet, særlig gjennom argumentasjonen fra Forsvarets sikkerhetsavdeling, er så overbevisende at det ikke bør være nødvendig nå å gå en ny runde med en evaluering. Dagens situasjon med 60 klareringsmyndigheter er ikke tilfredsstillende. Vi synes at behovet for å finne en god løsning nå på kort sikt er til stede, og at vi ikke behøver å gå en ny runde.

Jeg vil avslutte med å ta opp vårt forslag, som er referert på side 18 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Morten Høglund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørn Hernæs (H) [14:51:50]: Jeg vil i likhet med foregående taler henvise til orienteringen fra saksordføreren, som dekker godt det som er det store flertallets oppfatning i saken.

Som proposisjonen fremhever, er hensikten med justeringen av sikkerhetsloven fra 1998 å gjøre rettssikkerheten for enkeltmennesker i sikkerhetsklareringssammenheng bedre enn det den er i dag. Forslagene bygger på arbeidsgrupperapporten «Grenseland mellom rettssikkerhet og personellsikkerhet». Som proposisjonen foreslår, skal bl.a. den binding til andre stater som norske statsborgere måtte ha, være relevant i vurderingen av sikkerhetsmessig kvalifikasjon.

Proposisjonen inneholder også forslag om at klarering kan gis på vilkår. Det er også foreslått endringer i vilkårene for å gi klarering for utenlandske statsborgere. Her foreslår man en viss oppmyking av den noe rigide og strenge regel som gjelder i dag.

Under behandlingen av denne proposisjonen er det av stor betydning også å fremheve bakgrunnen for sikkerhetsloven. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at den forebyggende sikkerhetstjenesten er av defensiv karakter. Den består derfor av ulike tiltak som skal forhindre at spionasje, sabotasje og terrorhandlinger blir satt i verk mot skjermingsverdig informasjon eller objekt.

Så til spørsmålet om antallet klareringsmyndigheter og farene som er forbundet med et fragmentert fagmiljø. Jeg vil i denne sammenheng slutte meg til forsvarsministerens svar av 3. mai til komiteen. Forsvarsdepartementet går her inn for færre klareringsmyndigheter, noe som vil føre til et mindre desentralisert og fragmentert fagmiljø. Dette spørsmålet har da også vært drøftet ut fra et rettssikkerhetsmessig perspektiv. En sentralisering må imidlertid også vurderes ut fra et sikkerhetsmessig aspekt. Færre, men kvalitativt bedre klareringsmyndigheter vil styrke sikkerhetsarbeidet og dermed bidra til korrekte klareringsavgjørelser. På den annen side er desentralisering og fragmentering ikke ensidig negativt, verken rettssikkerhetsmessig eller sikkerhetsmessig. En fordel med desentralisering er at virksomhetene får større nærhet til sikkerhetsarbeidet. Dette vil skape økt forståelse og bedre lokal forankring. Sterk sentralisering av ansvar vil på den annen side kunne medføre bl.a. uønsket distanse til det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Samlet sett vil den nye og oppdaterte sikkerhetsloven dermed gi oss en lov som er mer tilpasset dagens sikkerhetssituasjon, sett ut fra dagens sikkerhetsperspektiv.

Heidi Sørensen (SV) [14:54:40]: Bakgrunnen for lovendringen er m.a. et ønske om å styrke rettssikkerheten til den enkelte som omfattes av loven. Det synes på erfaringsmessig grunnlag å være et viktig tiltak.

Det er stor enighet i Stortinget om de aller fleste av de foreslåtte tiltakene i denne revisjonen av sikkerhetsloven, som saksordføreren allerede har redegjort for. Jeg vil imidlertid vise til spørsmålet om beskjed ved klareringsvedtak i § 25, Begrunnelse og underretning. SV og Senterpartiet foreslår at den som blir sikkerhetsklarert, skal få beskjed etter klareringsvedtak uansett om utfallet er positivt eller negativt, ikke bare ved negativt utfall, slik flertallet legger til grunn. Dette er i tråd med Datatilsynets vurdering.

Jeg tar med dette opp forslaget fra SV og Senterpartiet.

Til slutt vil jeg peke på at når det gjelder innsyn i egen saksbehandling, mener SV at den enkelte bør ha rett til å se alt som omhandler egen person. Det vil redusere behovet for egen oppnevnt advokat, som kan få innsyn i de delene av saken som eventuelt er unntatt innsyn. En slik advokatordning tjener etter SVs syn ikke vedkommende som advokaten er satt til å representere. Så lenge en advokat får informasjon som denne ikke kan dele med klienten, og et avslag uansett vil kunne påklages, er det vanskelig å se hvilken funksjon og verdi en sånn advokatrolle vil ha. SV ønsker derfor å stemme imot § 25 b ved voteringen.

Presidenten: Representanten Heidi Sørensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Åse Wisløff Nilssen (KrF) [14:56:34]: De endringene som Odelstinget i dag vedtar i sikkerhetsloven, skal bidra til forbedring av enkeltindividets rettigheter, økt kvalitet på saksbehandlingen og økt rettssikkerhet i klareringssaker. Dette er endringer som det er viktig å stå samlet om, og det er viktig med bred politisk enighet om en lov og lovendringer av en slik art.

Da sikkerhetsloven trådte i kraft 1. juli 2001,var lovreglene i stor grad en formalisering av gjeldende praksis. Fokuset lå på å gi reglene lovs form, ikke på realitetsendringer. På det grunnlag, samt at den virkeligheten som loven skal regulere, er i stadig utvikling, er tiden nå moden for endringer.

Vi vedtar i dag noen viktige endringer i sikkerhetsloven når det gjelder vilkårene for sikkerhetsklarering og saksbehandlingsreglene for prosessen. La meg nevne noen:

  • hovedregel om rett til innsyn i egen klareringssak

  • hovedregel om samtidig begrunnelse for klareringsavgjørelsen ved underretning om avgjørelsen. Dersom innsyn/begrunnelse avslås, foreslås en bestemmelse som gir vedkommende etter nærmere vilkår rett til oppnevning av advokat

  • presisering av at norske statsborgeres tilknytning til andre stater er relevant i en sikkerhetsmessig sammenheng

  • en viss oppmyking av vilkårene for når utenlandsk statsborger kan gis klarering

Når det gjelder antallet klareringsinstanser, er Kristelig Folkeparti enig med departementet når de støtter arbeidsgruppens konklusjon om at antallet bør reduseres. Vi er alle enige om at dagens store antall er uheldig. Det er imidlertid ulike vurderinger rundt hvilket antall som er det mest hensiktsmessige.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig å vektlegge de vurderingene som de som til daglig arbeider med sikkerhets- og klareringsspørsmål, har gjort.

Det er imidlertid mange hensyn som må med i en helhetlig vurdering, og Kristelig Folkeparti slutter seg derfor til at departementet bør fortsette sine vurderinger og eventuelt også etter hvert se på andre strukturløsninger.

Dersom en endring av strukturen skulle bli aktuell, er det imidlertid viktig å få endret klagebestemmelsene slik at klageretten, som den sikkerhetsgarantien den i dag utgjør, videreføres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 718)

Da er den reglementsmessige tid for formiddagens møte over, og nytt møte settes kl. 18.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Heidi Sørensen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og

  • forslag nr. 2, fra Morten Høglund på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en felles klareringsmyndighet underlagt NSN, samt å opprettholde en egen klareringsmyndighet for Etterretningstjenesten, gjeldende for Etterretningstjenesten særskilt.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A.

Lov

om endringar i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)

I

I lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) gjøres følgende endringer:

§ 21 første ledd bokstav k skal lyde:

  • k.Tilknytning til andre stater.

Nåværende bokstav k blir ny bokstav l.

§ 21 tredje ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Klareringsmyndigheten skal påse at klareringssaken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse fattes. Sikkerhetssamtale skal gjennomføres der dette ikke anses som åpenbart unødvendig.

§ 21 nytt femte ledd skal lyde:

I særlige tilfeller kan det settes vilkår for sikkerhetsklarering.

§ 22 første ledd skal lyde:

En utenlandsk statsborger kan gis sikkerhetsklarering etter en vurdering av hjemlandets sikkerhetsmessige betydning og vedkommendes tilknytning til hjemlandet og Norge.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 25 skal lyde:

§ 25. Begrunnelse og underretning

Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for avgjørelser om sikkerhetsklarering eller autorisasjon.

Den som har vært vurdert sikkerhetsklarert, har rett til å bli gjort kjent med resultatet. Ved negativ avgjørelse skal vedkommende uoppfordret underrettes om resultatet og opplyses om klageadgangen.

Begrunnelse for en avgjørelse skal gis samtidig med underretningen om utfallet av klareringssaken. Vedkommende har ikke krav på begrunnelse i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysninger som

  • a.er av betydning for Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser,

  • b.er av betydning for kildevern,

  • c.det av hensyn til vedkommendes helse eller hans forhold til personer som står denne nær, må anses utilrådelig at vedkommende får kjennskap til,

  • d.angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin næringsvirksomhet.

Klareringsmyndigheten skal i tillegg utarbeide en intern samtidig begrunnelse hvor alle relevante forhold inngår, herunder forhold som nevnt i tredje ledd.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

Ǥ 25 skal lyde:

§ 25. Begrunnelse og underretning

Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for avgjørelser om sikkerhetsklarering eller autorisasjon.

Den som har vært vurdert sikkerhetsklarert, har rett til å bli gjort kjent med resultatet. Ved fattet avgjørelse skal vedkommende uoppfordret underrettes om resultatet og opplyse om klageadgangen dersom avgjørelsen var negativ.

Begrunnelse for en avgjørelse skal gis samtidig med underretningen om utfallet av klareringssaken. Vedkommende har krav på all informasjon som angår egen person, men ikke krav på begrunnelse i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysninger som

  • a) er av betydning for Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser,

  • b) er av betydning for kildevern,

  • c) det av hensyn til vedkommendes helse eller hans forhold til personer som står denne nær, må anses utilrådelig at vedkommende får kjennskap til,

  • d) angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin næringsvirksomhet.

Klareringsmyndigheten skal i tillegg utarbeide en intern samtidig begrunnelse hvor alle relevante forhold inngår, herunder forhold som nevnt i tredje ledd.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 53 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.47.12)Videre var innstillet:

Ny § 25 a skal lyde:

§ 25 a. Innsyn

Etter at avgjørelse om sikkerhetsklarering er fattet, har den som har vært vurdert sikkerhetsklarert rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Vedkommende har etter samme tidspunkt rett til å se audiovisuelt opptak av egen sikkerhetssamtale.

Vedkommende har ikke krav på innsyn i de deler av et dokument som inneholder opplysninger som nevnt i § 25 tredje ledd. Vedkommende har heller ikke krav på innsyn i et dokument som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen, med unntak av faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.

På anmodning skal den som har krav på innsyn gis kopi av dokumentet. Gjennomsyn av audiovisuelt opptak av sikkerhetssamtale skjer ved oppmøte hos klareringsmyndigheten.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 25 b skal lyde:

§ 25 b. Oversendelse av sak til særskilt oppnevnt advokat

Forsvarsdepartementet oppnevner en gruppe advokater som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Disse skal benyttes i de tilfeller som er nevnt i andre ledd.

Der begrunnelse ikke gis, jf. § 25 tredje ledd, og klagefristen ikke er løpt ut, skal klareringsmyndigheten på begjæring av den som er vurdert sikkerhetsklarert, gjøre sakens dokumenter tilgjengelig for en advokat som er oppnevnt for dette formålet. Det samme gjelder avslag på begjæring om innsyn, jf. § 25 a andre ledd første punktum. Vedkommende må ha utprøvd klageadgangen vedrørende nektet begrunnelse eller avslag på begjæring om innsyn, jf. § 25 c andre ledd, før denne retten til bruk av advokat inntrer.

Advokaten skal ha tilgang til sakens faktiske opplysninger og den begrunnelse som er ukjent for den som har vært vurdert sikkerhetsklarert. Dokument som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen, jf. § 25 a andre ledd siste punktum, skal ikke gis advokaten.

Advokaten skal gi den som er vurdert sikkerhetsklarert råd om hvorvidt vedkommende bør klage.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.47.45)Videre var innstillet:

Ny § 25 c skal lyde:

§ 25 c. Klage

Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende i klareringssaker om ikke annet følger av denne lov eller forskrift om personellsikkerhet.

Negativ avgjørelse om sikkerhetsklarering, herunder vilkår og når klareringssaken tidligst kan tas opp på nytt, kan påklages av den avgjørelsen retter seg mot. Det samme gjelder nektet begrunnelse og avslag på begjæring om innsyn.

Klage på avgjørelse om sikkerhetsklarering sendes vedkommende klareringsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er klageinstans. Departementet er klageinstans for klareringsavgjørelser truffet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i første instans.

Fristen for å klage er tre uker fra den dag underretningen om avgjørelsen, manglende begrunnelse eller avslag på begjæring om innsyn har kommet frem til vedkommende. Dersom det klages på nektet begrunnelse eller avslag på begjæring om innsyn, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist løper fra det tidspunkt underretning om begrunnelse eller innsyn er kommet frem til vedkommende eller på annen måte er gjort kjent med den. I saker der advokat har gjennomgått saken, løper ny klagefrist fra den dag rådet fra advokaten har kommet frem til vedkommende.

II

Lova gjeld frå den tida Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringa legge fram for Stortinget ei evaluering av ordninga med desentralisert klareringsstruktur med tanke på ei mogeleg innstramming av talet på klareringsstyresmakter.

Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.