Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Halvorsen (A) [14:46:16] (ordfører for saken): Det norske samfunnet er i stadig endring. Faktisk er det slik at endringene skjer raskere og raskere, og at det norske lovverket også må tilpasse seg den nye virkeligheten.

Ett av formålene med proposisjonen er å sikre rettssikkerheten for enkeltmennesket i samfunnet. Spesielt er det verdt å merke seg at forslaget innebærer en viss oppmyking av de strenge reglene som i dag gjelder for sikkerhetsklarering av utenlandske borgere. Forsvarsdepartementet fremmer derfor endringer i saksbehandlingsreglene i klareringssaker, og endringene i saksbehandlingsreglene er forsøkt harmonisert med reglene i forvaltningsloven.

Medlemmene i forsvarskomiteen er enig i det som står i proposisjonen om at en presisering av sikkerhetsloven har vært nødvendig for å få til en tidsriktig lov. Det har vært nødvendig å presisere at sikkerhetsklarering skal gis dersom det ikke foreligger rimelig tvil om den sikkerhetsmessige kvalifikasjon til den aktuelle vedkommende.

Forsvarskomiteen finner det imidlertid nødvendig å presisere at personers eventuelle binding til en fremmed stat ikke i seg selv er grunnlag for klareringsavslag. I hvert enkelt tilfelle må det derfor gjøres en vurdering av den karakter denne bindingen måtte ha for vedkommende.

I tråd med våre intensjoner om åpenhet og likebehandling finner komiteen det altså riktig å slutte seg til det forslaget Forsvarsdepartementet fremmer.

Komiteen er også enig i at det er riktig å slutte seg til intensjonene i § 25 om at den som har blitt sikkerhetsklarert, skal ha rett til å bli gjort kjent med utfallet. § 25 gjelder sikkerhetssamtaler, klareringsavgjørelser og klagerett i tillegg til retten til innsyn i egen klage. Disse endringene er positive. Her har for øvrig SV og Senterpartiet et eget forslag til § 25.

Likevel er det ett område der jeg og komiteen er av en annen mening enn Regjeringen, og det er når det gjelder hvilken struktur klareringsmyndigheten skal ha. Komiteen mener at det i dag er for mange klareringsmyndigheter, og at det eksisterer for mange fullmakter ut fra departementet, som egentlig er den instansen som har rett til sikkerhetsklarering.

Jeg tror vi i større og større grad må se på sikkerhet og sikkerhetsklarering som et eget fag, som sammen med personellhensyn er argumenter som taler for at antall klareringsinstanser må reduseres. Flere av høringsinstansene viser til egen utilstrekkelighet på grunn av svært liten saksmengde. For liten saksmengde er uheldig, og jeg er glad for at komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber Forsvarsdepartementet komme tilbake til Stortinget med en evaluering av dagens ordning, men legger til grunn at det er flertallets syn at målet må være å få færre klareringsstyresmakter. Fremskrittspartiet vil konkludere i dette spørsmålet før Forsvarsdepartementet har utredet dette. Vi er villige til å la departementet komme tilbake til dette, som f.eks. i den varslede proposisjonen om objektsikkerhet.

Jeg vil med dette anbefale flertallets innstilling og forslag til vedtak.

Morten Høglund (FrP) [14:50:27]: Nå redegjorde saksordføreren greit for innstillingen. Fremskrittspartiet har når det gjelder antallet klareringsmyndigheter, helt riktig konkludert med at vi mener det er tilstrekkelig med to, og vi synes at de innspillene som er kommet, særlig gjennom argumentasjonen fra Forsvarets sikkerhetsavdeling, er så overbevisende at det ikke bør være nødvendig nå å gå en ny runde med en evaluering. Dagens situasjon med 60 klareringsmyndigheter er ikke tilfredsstillende. Vi synes at behovet for å finne en god løsning nå på kort sikt er til stede, og at vi ikke behøver å gå en ny runde.

Jeg vil avslutte med å ta opp vårt forslag, som er referert på side 18 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Morten Høglund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørn Hernæs (H) [14:51:50]: Jeg vil i likhet med foregående taler henvise til orienteringen fra saksordføreren, som dekker godt det som er det store flertallets oppfatning i saken.

Som proposisjonen fremhever, er hensikten med justeringen av sikkerhetsloven fra 1998 å gjøre rettssikkerheten for enkeltmennesker i sikkerhetsklareringssammenheng bedre enn det den er i dag. Forslagene bygger på arbeidsgrupperapporten «Grenseland mellom rettssikkerhet og personellsikkerhet». Som proposisjonen foreslår, skal bl.a. den binding til andre stater som norske statsborgere måtte ha, være relevant i vurderingen av sikkerhetsmessig kvalifikasjon.

Proposisjonen inneholder også forslag om at klarering kan gis på vilkår. Det er også foreslått endringer i vilkårene for å gi klarering for utenlandske statsborgere. Her foreslår man en viss oppmyking av den noe rigide og strenge regel som gjelder i dag.

Under behandlingen av denne proposisjonen er det av stor betydning også å fremheve bakgrunnen for sikkerhetsloven. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at den forebyggende sikkerhetstjenesten er av defensiv karakter. Den består derfor av ulike tiltak som skal forhindre at spionasje, sabotasje og terrorhandlinger blir satt i verk mot skjermingsverdig informasjon eller objekt.

Så til spørsmålet om antallet klareringsmyndigheter og farene som er forbundet med et fragmentert fagmiljø. Jeg vil i denne sammenheng slutte meg til forsvarsministerens svar av 3. mai til komiteen. Forsvarsdepartementet går her inn for færre klareringsmyndigheter, noe som vil føre til et mindre desentralisert og fragmentert fagmiljø. Dette spørsmålet har da også vært drøftet ut fra et rettssikkerhetsmessig perspektiv. En sentralisering må imidlertid også vurderes ut fra et sikkerhetsmessig aspekt. Færre, men kvalitativt bedre klareringsmyndigheter vil styrke sikkerhetsarbeidet og dermed bidra til korrekte klareringsavgjørelser. På den annen side er desentralisering og fragmentering ikke ensidig negativt, verken rettssikkerhetsmessig eller sikkerhetsmessig. En fordel med desentralisering er at virksomhetene får større nærhet til sikkerhetsarbeidet. Dette vil skape økt forståelse og bedre lokal forankring. Sterk sentralisering av ansvar vil på den annen side kunne medføre bl.a. uønsket distanse til det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Samlet sett vil den nye og oppdaterte sikkerhetsloven dermed gi oss en lov som er mer tilpasset dagens sikkerhetssituasjon, sett ut fra dagens sikkerhetsperspektiv.

Heidi Sørensen (SV) [14:54:40]: Bakgrunnen for lovendringen er m.a. et ønske om å styrke rettssikkerheten til den enkelte som omfattes av loven. Det synes på erfaringsmessig grunnlag å være et viktig tiltak.

Det er stor enighet i Stortinget om de aller fleste av de foreslåtte tiltakene i denne revisjonen av sikkerhetsloven, som saksordføreren allerede har redegjort for. Jeg vil imidlertid vise til spørsmålet om beskjed ved klareringsvedtak i § 25, Begrunnelse og underretning. SV og Senterpartiet foreslår at den som blir sikkerhetsklarert, skal få beskjed etter klareringsvedtak uansett om utfallet er positivt eller negativt, ikke bare ved negativt utfall, slik flertallet legger til grunn. Dette er i tråd med Datatilsynets vurdering.

Jeg tar med dette opp forslaget fra SV og Senterpartiet.

Til slutt vil jeg peke på at når det gjelder innsyn i egen saksbehandling, mener SV at den enkelte bør ha rett til å se alt som omhandler egen person. Det vil redusere behovet for egen oppnevnt advokat, som kan få innsyn i de delene av saken som eventuelt er unntatt innsyn. En slik advokatordning tjener etter SVs syn ikke vedkommende som advokaten er satt til å representere. Så lenge en advokat får informasjon som denne ikke kan dele med klienten, og et avslag uansett vil kunne påklages, er det vanskelig å se hvilken funksjon og verdi en sånn advokatrolle vil ha. SV ønsker derfor å stemme imot § 25 b ved voteringen.

Presidenten: Representanten Heidi Sørensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Åse Wisløff Nilssen (KrF) [14:56:34]: De endringene som Odelstinget i dag vedtar i sikkerhetsloven, skal bidra til forbedring av enkeltindividets rettigheter, økt kvalitet på saksbehandlingen og økt rettssikkerhet i klareringssaker. Dette er endringer som det er viktig å stå samlet om, og det er viktig med bred politisk enighet om en lov og lovendringer av en slik art.

Da sikkerhetsloven trådte i kraft 1. juli 2001,var lovreglene i stor grad en formalisering av gjeldende praksis. Fokuset lå på å gi reglene lovs form, ikke på realitetsendringer. På det grunnlag, samt at den virkeligheten som loven skal regulere, er i stadig utvikling, er tiden nå moden for endringer.

Vi vedtar i dag noen viktige endringer i sikkerhetsloven når det gjelder vilkårene for sikkerhetsklarering og saksbehandlingsreglene for prosessen. La meg nevne noen:

• hovedregel om rett til innsyn i egen klareringssak

• hovedregel om samtidig begrunnelse for klareringsavgjørelsen ved underretning om avgjørelsen. Dersom innsyn/begrunnelse avslås, foreslås en bestemmelse som gir vedkommende etter nærmere vilkår rett til oppnevning av advokat

• presisering av at norske statsborgeres tilknytning til andre stater er relevant i en sikkerhetsmessig sammenheng

• en viss oppmyking av vilkårene for når utenlandsk statsborger kan gis klarering

Når det gjelder antallet klareringsinstanser, er Kristelig Folkeparti enig med departementet når de støtter arbeidsgruppens konklusjon om at antallet bør reduseres. Vi er alle enige om at dagens store antall er uheldig. Det er imidlertid ulike vurderinger rundt hvilket antall som er det mest hensiktsmessige.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig å vektlegge de vurderingene som de som til daglig arbeider med sikkerhets- og klareringsspørsmål, har gjort.

Det er imidlertid mange hensyn som må med i en helhetlig vurdering, og Kristelig Folkeparti slutter seg derfor til at departementet bør fortsette sine vurderinger og eventuelt også etter hvert se på andre strukturløsninger.

Dersom en endring av strukturen skulle bli aktuell, er det imidlertid viktig å få endret klagebestemmelsene slik at klageretten, som den sikkerhetsgarantien den i dag utgjør, videreføres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Da er den reglementsmessige tid for formiddagens møte over, og nytt møte settes kl. 18.