Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Linda Cathrine Hofstad (H) [20:27:48]: (ordfører for saken) I Ot.prp. nr. 86 fremmer Regjeringen forslag til lovendringer for å implementere EU-forordningen av 13. desember 2004 om krav om biometri i EU/Schengen-borgeres pass som gjelder bruk av ansiktsfoto.

Det er lagt opp til at norske reisende skal få tilbud om utstedelse av pass med biometrisk informasjon fra 1. oktober i år. Dette gjøres for å imøtekomme USAs krav om biometrisk informasjon i alle pass utstedt etter 26. oktober 2005. Stortinget har tidligere i kveld samtykket til godkjenning av rådsforordningen.

Teknologien har kommet langt. Ved innføring av biometri i pass og andre reisedokumenter er det viktig at det foreligger en harmonisert sikkerhetsstandard ved bruk av biometriske standarder for pass og reisedokumenter for å hindre forfalskning og misbruk. Bruk av biometriske identifikatorer vil være et viktig bidrag for å forebygge og forhindre terrorhandlinger og annen alvorlig grenseoverskridende kriminalitet fordi det vil forhindre forfalskning og bruk av uriktig pass ved grensekontroller.

Samtidig stiller også bruken av biometri store krav til ivaretakelse av personvern. I proposisjonen foreslås det en rett for den enkelte til innsyn i informasjon om seg selv som er lagret elektronisk i passet, en plikt til å slette biometrisk personverninformasjon innhentet og lagret elektronisk utenfor passet så snart passet er overlevert eller oversendt passinnehaver, samt at biometrisk personinformasjon innhentet til bruk ved passkontroll skal slettes så snart kontrollen er avsluttet ved verifisering av pass og passinnehaver.

Etter komiteens syn ivaretar Regjeringens forslag personvernhensynet på en tilfredsstillende måte. Komiteen har også merket seg at departementet på det nåværende tidspunkt ikke foreslår lovhjemmel for elektronisk lagring av fingeravtrykk i passet, og man er enig med departementet i at man må få en nærmere utredning av personvernspørsmål omkring dette. Det reiser vanskelige spørsmål, men vi står overfor store utfordringer når det gjelder grenseoverskridende kriminalitet. Dette forslaget om biometriske pass vil nok gjøre det veldig mye vanskeligere å forfalske pass. Men når det gjelder fingeravtrykk, er komiteen, og særlig Høyre i dette tilfellet, veldig tilfreds med at departementet skal se videre på den saken.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [20:31:41]: Fra høsten av vil nordmenn kunne få pass med biometriske data lagret i små databrikker. Dette skjer på samme tid som tilsvarende systemer innføres i USA og hele Schengen-området.

Hensikten med å inkludere biometriske data er todelt: Forfalskning skal gjøres vanskeligere, og kontroll ved grensepasseringer skal gjøres enklere, sikrere og mer effektiv. Dette er gode formål, og det er viktig at det systemet som skal innføres, får den tiltenkte effekten. Med dagens utvikling med stadig mer reising er det bra om dette kan skje mer effektivt og slik at passene blir sikrere i bruk for brukere med hederlige hensikter. Dette må skje slik at hensynet til effektiv grensepassering oppfylles uten at det går ut over den enkeltes sikkerhet.

Det kommer ikke til å være uproblematisk å skulle ha et system som skal være effektivt lesbart ved grenser i en rekke ulike land. Dette problemet kommer ikke til å bli mindre når man tenker seg at også land utenfor USA og Schengen-området innfører tilsvarende systemer. ICAO, den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, har vedtatt standardene som skal legges til grunn for passteknologien. Denne organisasjonen har medlemsstater fra alle kontinenter, og ingen kan tro at en innføring av identisk teknologi for avlesing av pass vil være mulig overalt. Når dataene skal lagres på en slik måte at de skal kunne avleses ved ulike grensepasseringer, kan dette innebære lavere sikkerhet og at problemet med uautorisert avlesing fra uvedkommende kan oppstå. Dersom personer med eget avleserutstyr kan identifisere deg uten at du selv er klar over det, står man raskt overfor en situasjon der passene har blitt mindre trygge for brukerne.

Et viktig tema, som også saksordføreren tar opp i forbindelse med denne saken, er innhenting, oppbevaring og sletting av persondata. Samtidig som data på kontrollstedet kun skal brukes til å verifisere at passinnehaveren er den vedkommende utgir seg for, vil det snart også åpnes for en mulighet til å sjekke disse dataene opp mot den enorme basen med biometriske data som i disse dager produseres av Schengen-landene. Når det åpnes for denne muligheten, vil det i større grad bli et politisk spørsmål hvem som står i denne basen som uønskede personer. Jeg viser derfor til SVs forslag om at Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med en avklaring rundt lagring og sletting av slike data, en avklaring som vi mener er spesielt viktig.

Jeg tar opp det forslaget som SV har i innstillinga.

Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Odd Einar Dørum [20:34:06]: Regjeringen framlegger herved forslag til Stortinget om endring av passloven for å gi bruken av biometri en rettslig forankring.

Lovforslaget tar sikte på å implementere EU-forordningen av 13. desember 2004 om krav om biometri i EU/Schengen-borgernes pass, hva gjelder ansiktsfoto. Utenriksdepartementet framlegger parallelt St.prp. nr. 54 for 2004-2005 om samtykke til godkjennelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket Rådsforordning (EF) nr. 2252/2004.

Lovforslaget legger derimot ikke opp til å implementere lagring av fingeravtrykk i pass i denne omgang, selv om EU-forordningen også legger opp til dette, med implementeringsfrist tidlig i 2008. Jeg har valgt å gjøre dette for å muliggjøre en grundigere utredning av viktige personvernsspørsmål før saken legges fram for Stortinget på nytt.

Jeg framlegger lovforslaget for Stortinget nå for å gi norske reisende et tilbud om utstedelse av pass med biometrisk informasjon fra 1. oktober i år. Dette gjøres for å imøtekomme USAs krav om biometrisk informasjon i alle pass utstedt etter 26. oktober 2005. Reisende med pass utstedt før denne dato vil fortsatt kunne reise visumfritt til USA i hele passets gyldighetstid, forutsatt at passet har maskinlesbar tekst. Maskinlesbare pass er blitt utstedt i Norge siden 1999.

Jeg har vært spesielt opptatt av at personvernet skal ivaretas ved innføringen av biometri i pass, da dette reiser nye utfordringer ved håndteringen av personopplysninger ved identifisering av enkeltpersoner. Jeg har derfor foreslått en regel om rett for den enkelte til innsyn i de biometriske data som er lagret i passet, samt en rett til å kreve disse rettet eller slettet. Videre foreslås det at biometriske data innhentet for utstedelse av pass, eller ved senere passkontroll, skal slettes straks formålet er oppnådd.

Jeg vil til slutt understreke at innføring av biometri også vil innebære positive sider for personvernet, ved at denne type pass i større grad vil beskytte borgere mot tyveri og misbruk av deres identitet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.