Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Nordtun (A) [10:55:09] (sakens ordfører): I denne innstillingen, som bunner i Ot.prp. nr. 92 for 2004-2005, fremmer Regjeringen nå en rekke forslag, bl.a. om ny beskatningsmetode for personlige deltakere i deltakerlignede selskaper og for selvstendige næringsdrivende. Forslagene i denne proposisjonen er i stor grad en oppfølging av skattereformen som vi behandlet våren 2004.

Arbeiderpartiet støttet den gangen skattereformen i hovedprinsippene, etter overlegninger med regjeringspartiene. Vi gikk bl.a. inn for å innføre aksjonærmodellen fra 2006, og det ble vedtatt i Stortinget i fjor høst. Denne modellen innebærer at aksjeutbytte og gevinster utover en viss avkastning nå skal skattlegges som alminnelig inntekt. Vi støtter omleggingen fordi vi mener at aksjonærmodellen vil bidra til en mer rettferdig inntektsbeskatning. Samme inntekt vil i stor grad bli beskattet likt, uavhengig av hvilken inntekt man skal ha fremover. Vi gikk imidlertid imot Regjeringens forslag om å redusere satsene i toppskatten, samt å trappe ned og på sikt fjerne formuesskatten. Vi mener dette vil ha svært uheldige fordelingskonsekvenser, og at det ikke er nødvendig for å få gjennomført denne skattereformen.

I skattemeldingen skisserte Regjeringen en modell for deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak som baserte seg på løpende beskatning, den såkalte «skjermingsmodellen». I innstillingen til meldingen bad et flertall i finanskomiteen, det blir altså nå et flertall, om å få utredet muligheten for å innføre en modell for uttaksbeskatning også for deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak. Dersom dette ikke var mulig, bad flertallet den gangen om at konsekvensene av å innføre skjermingsmodellen ble nærmere vurdert, særlig for nyskaping og gründervirksomhet, og at det eventuelt ble fremmet forslag til justeringer av skjermingsmodellen.

I Ot.prp. nr. 92 for 2004-2005 viser Regjeringen til et utvalg, det såkalte Uttaksutvalget. De har utredet beskatning av næringsdrivende, og det ser ut til at Regjeringen i stor grad følger dette utvalget i hovedprinsippet. Risikofri avkastning av kapitalen som er investert i virksomheten, skal skjermes mot ekstrabeskatning. Dette prinsippet blir lagt til grunn både ved skattleggingen av aksjonærer, deltakere i deltakerlignede selskaper og for selvstendig næringsdrivende. Som en fellesbetegnelse foreslås «skjermingsmetoden». Arbeiderpartiet støtter dette forslaget.

Skattemodellen for deltakerlignede selskaper, den såkalte «deltakermodellen», blir svært lik den løsningen som er valgt for aksjeselskaper. Personlige deltakere skal beskattes ved utdeling, og beskatningen skal skje i alminnelig inntekt. Skjermingen skal ta utgangspunkt i skattemessige verdier, og skjermingsrenten settes til årsgjennomsnittet av femårige statsobligasjonsrenter etter – jeg understreker – etter skatt. Skjermingsrenten blir dermed lik i aksjonærmodellen og deltakermodellen.

Når det gjelder skattemodellen for enkeltpersonsforetak, den såkalte «foretaksmodellen», baserer den seg på at ekstrabeskatningen skjer fortløpende og ikke ved utdeling. Inntektsgrunnlaget for ekstrabeskatning skal her være personinntekt, i motsetning til i deltakerlignede selskaper og i aksjeselskaper, hvor utdelingen utover skjermingen skattlegges som alminnelig inntekt.

Regjeringen viser her til at hensynet til nøytralitet mellom foretaksformer kan tale for at også ekstrabeskatning for selvstendig næringsdrivende bør finne sted ved utdeling, men går imot en slik løsning fordi det ville innebære store praktiske problemer. Arbeiderpartiet deler denne vurderingen som Regjeringen har.

Verdsettelsen av skjermingsgrunnlag skal som utgangspunkt baseres på de skattemessige verdiene, men historisk kostpris og ligningsverdi skal benyttes for ikke-avskrivbare eiendeler. Den begrensede muligheten til å legge regnskapsskattemessige verdier til grunn videreføres. Skjermingsrenten settes nå til årsgjennomsnittet av femårige statsobligasjonsrenter før skatt. Igjen understreker jeg: før skatt. Gjeld skal skjermes med faktisk gjeldsrente, noe som særlig vil være en fordel for nystartede virksomheter med stor grad av lånefinansiering.

Arbeiderpartiet ser positivt på at delingsmodellen nå kan avvikles. Delingsmodellen er administrativt krevende, og det er over tid blitt for enkelt å tilpasse seg slik at arbeidsinntekt beskattes som kapitalinntekt. Formålet med delingsmodellen har vært å skille ut den delen av virksomhetsinntekten som stammer fra aktive eieres arbeidsinnsats i virksomheten, slik at denne kan skattlegges som personinntekt. Hensikten med skjermingsmetoden er å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen fra beskatning utover ordinær skatt på alminnelig inntekt.

Skatteskjerpelsen som det vises til her, må ses i sammenheng med at beskatningen under delingsmodellen etter hvert ble svært lempelig, og det ble mye tilpasning. Takreglene innebærer trolig at en del av arbeidsinntekten for dem med høye inntekter skattlegges som kapitalinntekt. Disse reglene blir nå fjernet. Det har videre vært forholdsvis lett å tilpasse seg slik at man ikke ble omfattet av delingsreglene, ved at eierens aktivitet ble holdt under 300 timer. De nye reglene innebærer at det ikke stilles noe aktivitetskrav. Skillet mellom liberale og ikke-liberale yrker foreslås nå opphevet. Dette skillet har av mange vært opplevd som dypt urettferdig. Skatteskjerpelsen for selvstendig næringsdrivende må også ses i sammenheng med at det innføres utbytteskatt for aksjonærer. Deltakermodellen og foretaksmodellen innebærer en likebehandling av de tre selskapsformene som jeg nå har vært inne på.

Så vil jeg komme inn på tre andre forhold som òg er omtalt. Jeg vil spesielt nevne at ESAs reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen innebærer at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger vil være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Medlemslandene innenfor ESA har fått frist til å endre sine støtteordninger innen 30. juli 2005.

Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om at endringene først skal tre i kraft fra inntektsåret 2006, slik at selskapene får noe tid på seg. Arbeiderpartiet er opptatt av at det må være en overgangsordning som er til å leve med for riggselskapene, slik at kompetansen og arbeidsplassene knyttet til de norske riggselskapene, får mulighet til å bli og videreutvikle seg i Norge. Jeg imøteser de overgangsreglene som en enstemmig komite fremmer forslag om at Regjeringen må tilrettelegge for.

Arbeiderpartiet mener imidlertid at det er svært uheldig at disse overgangsreglene ikke er klare nå, like før endringen skal tre i kraft. Dette er litt oppsiktsvekkende, sett i lys av at Regjeringen stadig understreker behovet for forutsigbare og stabile rammebetingelser for næringslivet.

Så er det et punkt om skogbruket: Mange skogeiere vil nå få en skatteskjerpelse som følge av innføringen av foretaksmodellen. Mens skogeiere i dag ofte faller utenfor delingsmodellen på grunn av aktivitetskravet og dermed bare blir beskattet med 28 pst., vil mange av dem med det nye systemet lett kunne komme i toppskattposisjon. Arbeiderpartiet ønsker ikke å lage et eget skattesystem for enkeltnæringer og går derfor inn for at også skogeiere skal omfattes av foretaksmodellen. Vi er imidlertid bekymret for at redusert lønnsomhet vil kunne føre til redusert aktivitetsnivå, noe som vil ha negative konsekvenser for næringer som bearbeider tømmer. Arbeiderpartiet vil vise til at ved behandlingen av den nye skogbruksloven gikk alle partier på Stortinget inn for økt avvirkning i Norge.

Arbeiderpartiet går derfor inn for å gjeninnføre ordningen med gjennomsnittsligning for skogbruket, som vil innebære at inntekt av skogbruk blir fastsatt til det beløp utbyttet har utgjort i gjennomsnitt de fem siste årene. Ordningen ble vedtatt avviklet i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005, mot Arbeiderpartiets stemmer. Ordningen med gjennomsnittsligning vil stimulere til økt utnytting av skogressursene og til mer rasjonell drift. Jeg er glad for at et stort flertall nå støtter en gjeninnføring av gjennomsnittsligning for skogbruket.

Til slutt vil jeg ta opp tre punkt. Det er

• fradrag for kost for pendlere

• skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk

• særfradrag for alder og uførhet

Dette er tre ordninger som Regjeringen for et halvt år siden foreslo å fjerne, og de fikk da støtte fra Fremskrittspartiet til det. Heldigvis gjeninnføres disse ordningene fullt ut slik de var før. Det er Arbeiderpartiet særdeles glad for. Det har vært vårt standpunkt hele tiden. Vi er nå glad for at et stort flertall går inn for å gjeninnføre disse ordningene som ble foreslått tatt bort for et halvt år siden.

Jeg tar til slutt opp Arbeiderpartiets forslag og de forslag der vi er medforslagsstillere.

Geir-Ketil Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp de forslag han refererte til.

Torbjørn Hansen (H) [11:06:30]: Når dagens odelstingsmøte er over, er lovendringene til skattereformen på plass. Da er fritaksmetoden, aksjonærmodellen og skjermingsmodellen vedtatt, og delingsmodellen og RISK- og godtgjørelsessystemet kan avvikles fra 1. januar 2006. Skattesystemet blir da i samsvar med EØS-avtalen, og vedtakene gjøres i god tid før reformen trer i kraft.

Regjeringens forslag til skattereform kombinerer forbedringer i skattesystemet med skattelettelser for alle inntektsgrupper. Skattereformen gjør skattesystemet mer rettferdig og bidrar sammen med Regjeringens øvrige skattepolitikk til økt verdiskaping. Som helhet bidrar skattepolitikken til å trygge arbeidsplasser og sikre et næringsliv som kan bære samfunnets velferdsutgifter også i årene framover.

Omsider kan delingsmodellen avvikles. Dette er antakeligvis den mest urettferdige delen av skattesystemet, fordi enkelte får mulighet til å skattlegge arbeidsinntekter med kapitalskatt på bare 28 pst. Vanlige arbeidstakere har derimot en marginalskatt på inntil 65 pst. inkludert arbeidsgiveravgift. Forskjellen i skatt for ellers identisk innsats blir da ganske formidabel!

Fjerning av delingsmodellen skjer ved at marginalskatten på kapitalinntekter og arbeidsinntekter blir tilnærmet lik. I skattereformen gjøres dette ved at utbytter og gevinster utover skjermingsrenten beskattes med 48 pst. Samtidig må marginalskatt på arbeid reduseres ned mot samme nivå. Da forsvinner gevinsten ved å kamuflere arbeidsinntekter som kapitalinntekter, og delingsmodellen kan avvikles.

Deltakermodellen sikrer likebehandling av inntekter fra deltakerlignede selskaper med inntekter fra aksjeselskaper. Deltakermodellen er for de fleste en klar forbedring i forhold til den opprinnelige skjermingsmodellen, fordi man går over til et uttaksprinsipp langs de samme linjer som for aksjonærmodellen.

Foretaksmodellen skal sikre likebehandling av personlige næringsinntekter med inntekter fra aksjeselskaper og arbeidsinntekter. Foretaksmodellen er ikke en uttaksbasert løsning, men gir fortløpende beskatning. Årsaken til at man ikke kan bruke uttaksprinsippet i foretaksmodellen, er at det nå er rimelig veldokumentert at det er vanskelig å foreta et effektivt skille mellom virksomhetsøkonomi og privatøkonomi for personlig næringsdrivende. I forbindelse med Uttaksutvalgets innstilling har Regjeringen foreslått at lønnsfradraget skal videreføres, og at skjerming av gjeld gjøres til faktiske gjeldsrenter.

Isolert sett gir deltakermodellen og foretaksmodellen en skatteøkning på henholdsvis 500 mill. og 200 mill. kr. Dette er nødvendig for å få til en tilnærming av marginalskatten på kapital og arbeid. I gjennomsnitt vil likevel skattereformen gi lettelser til samtlige inntektsgrupper av næringsdrivende gjennom redusert toppskatt og redusert formuesskatt.

Skal målet om et mer rettferdig skattesystem nås, må marginalskatten på arbeid settes ned. Hvis ikke, vil det fortsatt være store muligheter for å spare skatt på å kamuflere arbeidsinntekter som kapitalinntekter. Det er med ganske stor undring vi registrerer at Arbeiderpartiet legger opp til nettopp en slik tilpasningsmulighet i sitt opplegg. Noe nærmere en skattegave til høytlønte skal man lete lenge etter. En arbeidstaker med en inntekt på 3 mill. kr – og de er det faktisk noen av – kan spare 374 000 kr i skatt bare ved å ta inntekten ut via et aksjeselskap. Grelle avisoppslag om slike skattegaver vil uansett regjering føre til at denne urimelige tilpasningsmuligheten må lukkes. Dette er en grunnleggende brist ved Arbeiderpartiets skatteopplegg, og viser at partiet i denne sammenheng ikke har et godt alternativt skatteopplegg.

Mange i næringslivet oppfatter det som usikkert hva utfallet av stortingsvalget vil ha å si for skattenivået. Det er en reell usikkerhet. Blir det regjeringsskifte, vil næringslivet stå overfor skatteskjerpelser enten ved at skattereformen gjennomføres – uten at formuesskatten og toppskatten reduseres – eller gjennom andre måter å øke skatten på. Jeg registrerer at noen næringsdrivende og Fremskrittspartiet ser ut til å mene at det er Regjeringens skattereform som gir slike skatteskjerpelser – som om en systemreform skulle kunne hindre en rød-grønn regjering i å gjennomføre skatteskjerpelser for næringslivet og arbeidstakerne. Det synes jeg blir noe naivt.

Den særnorske formuesskatten er det mest næringsfiendtlige elementet i skattesystemet og undergraver norsk verdiskaping. Den rammer eierkapitalen blindt, uavhengig av resultatutvikling i bedriftene, uavhengig av kapitalbehovet i bedriftene, og uavhengig av skattyternes betalingsevne, osv. Vekstbedrifter på børs blir presset til å betale utbytte selv om kapitalbehovet er stort, og bedriftene tappes for egenkapital også når bedriftene går med ordinære driftsunderskudd. Noen eiere må selge aksjer for å betale formuesskatten. Formuesskatten er grunnleggende feil og må avvikles! Venstresidens argument for formuesskatt er ikke basert på hensynet til verdiskaping og arbeidsplasser, men på valgkampretorikk om rike og fattige – en retorikk som kan bli kostbar for det norske næringslivet på sikt.

Regjeringspartiene ønsker at formuesskatten skal halveres i 2006 og 2007, for på sikt å avvikles. I Høyres stortingsvalgprogram står det at formuesskatten skal fjernes i neste stortingsperiode. Regjeringen reduserte formuesskatten i 2005 med en halv milliard gjennom å redusere verdsettelsen av børsnoterte aksjer med 35 pst. Nå i revidert vil Arbeiderpartiet kutte rabatten for alle aksjer med 10 pst., og øke eierskatten med 460 mill. kr. Dette er jo nærmest en raritet, fordi forslaget ikke vil gi provenyvirkning med mindre det skrives ut nye skattekort. Skal det gjøres, vil det påløpe store kostnader, som Arbeiderpartiet ikke har tatt med i sitt regnestykke, både for staten og for næringslivet. Nærmere velkjente begrep som harrypenger og kreativ bokføring er det vanskelig å komme.

Skattereformen som system vil uansett føre til et press på formuesskatten, og uttaksbeskatning vil være hovedlinjen i stedet for kildebeskatning.

I forbindelse med behandlingen av foretaksmodellen har det kommet mange innspill fra næringsdrivende innenfor skogbruket. Denne gruppen er svært godt tilpasset delingsmodellen i dag og har et lavt skattenivå. Skjerpelsene i foretaksmetoden vil isolert sett slå sterkt ut for denne gruppen. Som følge av at virkeuttaket fra skog er en sentral innsatsfaktor i treforedlingsindustrien, er det grunnlag for å følge skattleggingen av denne delen av næringslivet nøye. Derfor er det gledelig at en samlet komite går inn for å gjeninnføre gjennomsnittsligning for skogbrukere, og at ligningsverdiene for skogeiendommer er under revisjon. Dette vil gi bedre samsvar mellom skjermingsgrunnlaget og avkastningen for den enkelte skogeier. Komiteen slår også fast at det er behov for å utvide området for betinget skattefritak i forbindelse med frivillig barskogvern, og man ønsker også lempninger i reinvesteringskravene til objekt av samme art. I sum blir dermed hensynet til skogeierne og treforedlingsindustrien godt ivaretatt i innstillingen.

Jeg vil også kort nevne at Regjeringen foreslår en meget viktig endring i overgangsregel E til fritaksmetoden. Endringen medfører at personer som eier mer enn 10 pst. av aksjene i en bedrift, kan legge disse over i et selskap innenfor fritaksmetoden uten skattemessig realisasjon. Dette løser et problem for antakelig flere tusen bedriftseiere og medfører at kapitalen ikke låses inne, men kan reinvesteres og realiseres innenfor næringen uten at den skattlegges. Dette er åpenbart med på å forbedre skattereformen for mange bedriftseiere, og jeg synes det er meget positivt at hele komiteen er med på denne forbedringen.

Gjennomføringen av EUs retningslinjer for statsstøtte medfører at riggselskaper som i dag rederibeskattes, må ut av ordningen fra årsskiftet. Dette innebærer økt skatt i henhold til dagens regelverk. Jeg er veldig glad for at en samlet finanskomite konkluderer med at overgangsregler må på plass i budsjettet for 2006, at disse må innebære at skattebelastningen ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene. Odfjell Drilling, Prosafe og Smedvig er store aktører i Nordsjøen og arbeidsgivere for mer enn 7 000 ansatte. Det er viktig at disse har gode rammevilkår i Norge.

Tar vi med de skatte- og avgiftsendringer som gjøres i revidert budsjett, kommer samlede påløpte netto lettelser i perioden 2001–2005 opp i om lag 23,5 milliarder kr. Dette viser at skattepolitikken har vært gjennom en solid kursendring. Den økonomiske utviklingen i næringslivet, hos folk flest og i offentlig sektor, bekrefter at dette har vært en vellykket og effektiv politikk for å snu den negative utviklingen Regjeringen overtok i norsk økonomi i 2001. Arbeidsplassene blir tryggere, folk får bedre økonomi, og det blir ressurser til å satse på mer offentlig velferd. Mye er gått i riktig retning de siste årene, og skattepolitikken i særdeleshet.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:15:41]: For Framstegspartiet er skatt eit veldig viktig tema. Vi er skattelettepartiet for folk flest. Vi ønskjer ikkje berre lågare skatt, men vi ønskjer også å få til eit enklast mogleg og mest mogleg oversiktleg skattesystem. For oss er ikkje lågare skatt eit mål i seg sjølv, det er eit middel – eit middel for å skape økonomisk vekst. Vi ønskjer å få til mest mogleg skattelette for bedrifter, slik at det blir meir lønnsamt å investere i Noreg. Vi ønskjer også å gi skattelette til folk flest, slik at det lønner seg meir å jobbe, og slik at ein på den måten kan auke arbeidstilbodet.

Dersom ein både får skapt fleire arbeidsplassar og stimulert til at arbeidstilbodet aukar, vil ein også få produsert fleire varer og tenester i Noreg, noko som gjer at vi kan gå framtida tryggare i møte. Vi ønskjer også å redusere kostnaden for innkrevjing av skatt, og det gjer vi best ved at vi får eit enklast mogleg skattesystem.

Statistisk sentralbyrå og mange andre har rekna ut at ein lågare skattesats vil gi den største inntektsreduksjonen for staten i år 1 og år 2, men at han kan bli vesentleg mindre etter som tida går, på grunn av at ein greier å få til ein økonomisk vekst som ein ikkje ville fått til dersom ein ikkje hadde gitt skattelette. Det betyr altså at skattelette kan medføre at den kaka som skal fordelast, blir større, og dermed blir det også lettare å finansiere framtidige utgifter og framtidige velferdsgode, m.a. pensjonar.

Slik det ser ut no, er det urovekkjande at den såkalla skattereforma kan ende opp med at Regjeringa får gjennomslag for sine forslag til skatteskjerpingar, men ikkje for dei skattelettane som var meinte i reforma. Det er sjølvsagt uheldig.

Torbjørn Hansen gjorde eit nummer av at ei skattereform ikkje kan hindre skatteskjerpingar. Det er sjølvsagt riktig, men det er nemleg slik at det er lettare å unngå å redusere formuesskatten, dersom han ikkje er redusert i utgangspunktet, enn å skjerpe ein skatt som er vekk. Det er eit faktum eg ikkje trur det er så lett å komme vekk frå. Viss ein då hadde fått vekk enkelte skattar, er det vanskelegare å erstatte dei og innføre dei på nytt.

Eg vil då gå laus på dei forslaga som er komne i denne innstillinga. Det første gjeld dette med skjermingsreglane. Her har vi gong på gong peikt på at skjermingsrenta er sett altfor lågt. Det burde vore eit risikopåslag på 4–6 prosentpoeng – vi har foreslått 5 pst. Det er sjølvsagt ein risiko å investere i næringsverksemd, og det bør også atterspegle seg i renta.

Skjermingsgrunnlaget er også eit problem. Slik det er no, vil det i mange tilfelle bli sett vesentleg under faktisk verdi. Det er også uheldig på grunn av at då vil utbytteskatten komme raskare til nytte. Vi har også tidlegare peikt på at botnfrådrag burde vore vurdert.

Når det gjeld fritaksmodellen, har den ein del positive sider som vi er fornøgde med. Vi har tidlegare vore kritiske til at private aksjonærar i mange tilfelle kjem dårlegare ut enn dei som har investert via selskap. Derfor synest vi at den nye overgangsregel E er bra. Dersom ein har 10 pst. i selskapet kontra 90 pst. tidlegare, kan ein då ta det inn i eit eige selskap og dermed unngå utbytteskatt før ein tek det ut til eige forbruk.

Når det gjeld enkeltpersonsføretaka, har vi meint at ein burde fått greidd ut om dei kunne akseptere ein strengare rekneskapskontroll mot at dei ikkje betaler utbytteskatt før pengane er tekne ut av bedrifta. Dette har også NARF peikt på. Ein har fått til dette i enkelte andre land, Danmark m.a., og då burde det også vore mogleg i Noreg. Vi konstaterer at det ikkje er fleirtal for det. Under den føresetnaden synest vi det er positivt at regelen med lønnsfrådrag blir vidareført.

Ei av dei gruppene vi har fått fleire kommentarar frå, er skogbrukarane. Den faktiske situasjonen er at hogsten, uttaket av skog, pr. i dag er mykje lågare enn tilveksten. I ein slik situasjon burde vi kanskje stimulert til eit større uttak enn det som er tilfellet. Her innfører fleirtalet derimot ei skattlegging som openbert vil medføre lågare aktivitet, og ein får eit dårlegare økonomisk incitament til å ta ut meir tømmer.

Vi har også gått inn på dette med gevinst på driftsmiddel, som vi har fått ein del kommentarar på. Vi meiner at dei framleis skal kapitalskattleggjast, og vi foreslår det.

Eg vil også vise til eit forslag frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som tek føre seg dette med gjennomsnittslikningar, som ein samrøystes komite – blei det vel til slutt – går inn for. Vi meiner at ein skal kunne velje mellom direkte likning og gjennomsnittslikning for 2005. Det kjem av at det er somme som har retta seg inn på direkte likning for 2005, og at dei dermed skal få eit val.

Ein av føresetnadene for utbytteskatt var at formuesskatten skulle bli fjerna. Dette er ein uheldig skatt. Dei fleste OECD-landa har fjerna denne skatten. Ein slik skatt stimulerer ikkje til sparing og investering, iallfall stimulerer det ikkje alltid til dei rette investeringane og sparingane. Her har altså Regjeringa gått inn for at ein skal halvere han i 2006 og 2007, og at ein deretter skal fjerne han. Eg har notert meg at regjeringspartia sin forlikspartnar når det gjeld skattereforma, Arbeidarpartiet, no i revidert nasjonalbudsjett foreslår å auke formuesskatten for arbeidande kapital. Det er ikkje så veldig positive signal, og vi får håpe at valet til hausten ikkje medfører eit fleirtal for at denne trenden med aukande formuesskatt fortset.

Det at store delar av dei varsla skattelettane først skal gjennomførast neste år etter stortingsvalet, er sjølvsagt lite føreseieleg, og det blir derfor spennande å sjå korleis utviklinga går vidare. I verste fall kan altså skattereforma ende opp med å bli ein fiasko og skape utryggleik for hus, heim og jobb.

Riggselskapa har vi også fått ein del spørsmål frå. Det har samanheng med at ESA har revidert sine retningsliner for statsstøtte til sjøtransportsektoren, og då har ein fått ein del innskjerpingar der. Noreg er eitt av få europeiske land som har ei eiga riggnæring av betydning, og vi er derfor opptekne av at Noreg skal nytte det nasjonale handlingsrommet til å foreslå overgangsreglar. Vi er derfor nøgde med at det blir gitt føringar i forhold til dette i vedtaks form.

Når det gjeld den foreslåtte skattemessige behandlinga av valutagevinstar, meiner vi at desse overgangsreglane som er foreslått, er uheldige, og vi vil derfor gå imot nytt niande ledd i skatteloven § 8-15.

Så til SkatteFUNN. Vi er glade for at vi har fått gjennomslag for at ulønna arbeidsinnsats kan gi rett til SkatteFUNN-midlar. Det er viktig at dette blir gitt tilbakeverkande kraft, ikkje berre for 2002 og 2003, men også for 2004. Vi er også opptekne av at reglane blir utforma enklast mogleg, slik at det går minst mogleg energi og arbeid med til å handheve desse.

Når det gjeld kostskatt for pendlarar, nordsjøarbeidarar og sjøfolk, er vi glade for at vi har fått til ei reversering. Det er viktig at lønnsmottakarane, arbeidarane, kan vere mobile i dag, og derfor meiner vi at det var feil å gjere denne skatteskjerpinga. Vi gjekk imot denne skatteskjerpinga i vårt alternative statsbudsjett for 2005, vi hadde dette også som eit prioritert krav i forhandlingane i haust med regjeringspartia, men vi fekk altså ikkje gjennomslag for det før no under behandlinga av revidert nasjonalbudsjett.

Særfrådrag for alder og uføre er også eit punkt som vi er glade for at vi har fått gjennomslag for. Alt i alt meiner vi derfor at det er mykje bra i dei endringane som har blitt gjorde i skatte- og avgiftslovgivinga, sjølv om det altså kunne ha vore betre på mange punkt. Men det får vi ta ved eit seinare høve.

Til slutt vil eg ta opp våre forslag i innstillinga.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslag han refererte til.

Øystein Djupedal (SV) [11:26:14]: Dagens innstilling er i all hovedsak en oppfølging av Innst. S. nr 232 for 2003-2004, som gikk på de store omlegginger av skatt som Stortinget behandlet i fjor vår.

Det som er interessant, er at både aksjonærmodellen, skjermingsmodellen og foretaksmodellen, som jo ligger i dette, er de deler av skattesystemet som bidrar til større grad av rettferdighet. Vi har hatt den paradoksale situasjon i Norge at vi har flat skatt på kapital, men ikke på arbeidsinntekt. Nå har man innført skatt på aksjeutbytte, som jo vårt parti lenge har tatt til orde for ut fra en rettferdighetsbetraktning. Og det er vel med et visst skjevt smil jeg registrerer at det er Høyre av alle partier som nå innfører igjen skatt på aksjeutbytte. Det er jeg tilfreds med, om enn dette er i en modifisert form. Skatt på aksjeutbytte er rettferdig, simpelthen fordi det finnes ingen rimelighet i at så store inntekter skal unndras beskatning når personinntekter ikke skal det.

Svakheten ved dette som legges fram, er jo at det skal smøres med store skattelettelser. Skattelettelsene i den store omleggingen i fjor vår beløp seg jo til 10–12 milliarder kr, og det er signalisert ytterligere flere milliarder i skattelettelse, særlig på formuesskatt. Det betyr at det igjen er de som har de store formuene og de store inntektene som skal begunstiges, og det gjør at systemet i seg selv ikke vil bidra til mer rettferdighet, selv om modellen er bedre enn en modell uten aksjonærbeskatning. Skjermingsfradraget som også foreslås, har svakheter som vi tidligere har påpekt, nemlig ved at man får skjermingsfradraget ved normal avkastning. Det gir store svakheter for nystartede bedrifter og ikke minst for bedrifter som har liten kapitalverdi. Dette kan gjøre det vanskelig å fastsette hvilken pris en slik bedrift har.

I det store og hele aksepterer vi de endringene som her ligger, og vi tar ikke omkamp på skattereformen som sådan, selv om vi hadde et avvikende syn i den innstillingen Stortinget behandlet i fjor. Det betyr at vi tar til etterretning at stortingsflertallet nå endrer et system, men det er klart at disse store lettelsene som ligger her, er lettelser som vårt parti ikke aksepterer.

La meg kort også ta andre forhold som berøres i innstillingen, og som er viktig. Det første jeg ønsker å berøre, er forholdet til riggselskapene. Det ble opprinnelig foreslått en endring som ville ha medført store kostnader for riggselskapene. Vi er tilfreds med at de går fra et system der man i praksis har nullskatteregime innenfor rederibeskatningen, til et system der man må beskattes, men vi mener det er rimelig at man da innfører overgangsordninger som gjør at disse selskapene fremdeles vil bli i Norge – for det har vært knyttet kompetanse og arbeidsplasser til de norske selskapene. Dette gjelder i all hovedsak tre norske selskap med et betydelig antall ansatte i Norge og en betydelig kompetanse. Vi er tilfreds med at både selskapene og Stortinget for øvrig mener at den rederiskatteordningen de har vært innunder, ikke er god nok, selv om det er EU som i utgangspunktet ber om den endringen. Jeg er også tilfreds med at dette nå vil skje, men vi mener det finnes en rimelighet i at man bruker noe lengre tid på dette, slik at skattebelastningen for selskapene ikke blir urimelig stor.

Vi er også glade for at Regjeringen nå kommer tilbake med en endring i SkatteFUNN for ulønnet arbeidsinnsats, som jo Stortinget har pålagt Regjeringen en rekke ganger, men der Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets pålegg. Den løsningen som nå ligger i denne innstillingen, er etter SVs mening en tilfredsstillende løsning som gjør at man også bør få en tilbakevirkende ordning, slik at de som har trodd at en slik løsning skulle komme på plass, nå får sikkerhet for at det kommer på plass.

En av de sakene som har vakt mest interesse i komiteen som sådan under behandlingen av denne innstillingen, gjelder forholdet til skogbruket og forholdet til beskatning av virke. Skogbruket har den særegenheten ved seg at det tar mange år å få opp virket igjen etter at man har tatt ut hogst. Mange eiendommer er små, slik at man ikke kan ha kontinuerlig høyt virke på bruket. Vi er tilfreds med at man her legger til grunn en gjennomsnittsbetraktning over de siste fem år. Vi mener også at en slik ordning må ha tilbakevirkende kraft for forrige skatteår. Grunnen til det er at man ikke har kunnet påregne de store endringene som Regjeringen her foreslår.

Vi tror at den ordningen som er funnet her, er tilfredsstillende for skogbruket, og det virker som om skogbruket også er tilfreds med det. Bakgrunnen for endringen er jo skogbrukets helt spesielle karakter, simpelthen ved at trær bruker noe tid på å vokse opp, og det må man også ta hensyn til i skattesystemet.

Det siste forholdet jeg ønsker å berøre, er et forslag som ikke har flertall i innstillingen. Jeg vil likevel utfordre statsråden til å kommentere dette, for det er ingen grunn til at ikke dette forslaget burde ha fått flertall. Det gjelder forholdet med arveavgiftsfritak for samboere uten felles barn. Der har Stortinget tidligere gjort endringer som gjør at man får arveavgiftsfritak når man er samboere og har felles barn. Dette er en oppretting av lovverket som går på samboeres stilling knyttet til arv – det gjelder par som i dokumenterte, ekteskapslignende forhold har vært samboere, men som ikke har felles barn. Vi har nå vært vitne til, og sett eksempler på, at den ene plutselig forulykker og den andre sitter igjen uten gjensidig arv, som man ville ha fått i de tilfeller hvor man hadde hatt felles barn, eller selvfølgelig i de tilfeller der vedkommende hadde vært gift.

Samboerutvalget har konkludert med at en toårsregel også bør gjelde for disse. Toårsregelen har man selvfølgelig for at man skal sørge for at det er en viss sammenheng i samboerskapet, og at dette ikke er tilfeldig. Samboerutvalget konkluderer med at man ønsker en slik anbefaling. Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt opp dette forholdet i innstillingen, fordi det spesielt har vært noen saker det siste halve året som har gjort dette nødvendig. Og så ønsker vi tilbakevirkende kraft. Dette forslaget har i praksis ingen proveny, men de få enkeltmennesker som utsettes for en ulykke som gjør at man plutselig sitter igjen uten muligheten til arv selv om man lever i et dokumentert, ekteskapslignende forhold – men som ikke har barn – rammes hardt.

Det som er min utfordring til statsråden, er om han ikke kan se på dette på nytt, for når Stortinget nå har gjort den endringen knyttet til samboere med felles barn, er det etter mitt skjønn ingen saklig grunn til at man skal unndra dem som ikke har felles barn, men som likevel er dokumenterte samboere.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:33:08]: I dag legger vi aller siste hånd på verket når det gjelder skattereformen. Det er gledelig at det nå er bred enighet om et nytt og moderne skattesystem. Det danner grunnlag for et godt og stabilt system for framtiden.

Den delen som det var stor usikkerhet om i fjor da vi behandlet skattereformen, var uttaksbeskatning for næringsdrivende i deltakerlignede selskaper og i enkeltpersonsforetak. Gjennom en ekstra runde med utredninger har en nå kommet fram til modeller også for disse selskapene som gjør at skattereformen blir helhetlig. Jeg ser at det mest ønskelige i utgangspunktet ville vært en uttaksbeskatning for alle selskap. Når en har landet som en har gjort i dag, har det gode grunner, og det skjer på en måte som gjør at helheten blir ivaretatt.

For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å komme fram til gode løsninger for de små og mellomstore bedriftene. Jeg er derfor glad for at en i tillegg til uttaksutvalgets forslag også har videreført et lønnsfradrag som gjør det gunstig å ha folk i arbeid. Videreføring av lønnsfradraget har også vært understreket som særlig viktig av flere som har vært på høring. Jeg synes det har vært viktig å få til en god ordning i forhold til dagens selskapsformer, slik at ingen blir presset inn i selskapsformer som ikke er naturlig for den enkelte bedrift.

Det dette til syvende og sist handler om, er et godt næringsliv og eierskap når det gjelder virksomheter, som trygger og skaper nye arbeidsplasser. For at dette skal bli holdbart, er det viktig at systemet har en god helhet, og at det er stor oppslutning om systemet i Stortinget. Her kan vi krysse av i den positive boksen på begge punkter.

Det er gledelig at tross skattedebatter med høyt støynivå har Arbeiderpartiet valgt å støtte systemendringene i Regjeringens skattereform. Det gir forutsigbarhet uansett flertall i kommende storting. Så skulle jeg gjerne ha sett at Arbeiderpartiet også var med på de skattejusteringene, slik at ikke de rikeste av de rike fortsatt skal få spasere uhindret gjennom låvedøren.

Det er også slik at i et land med et åpent vindu mot verden trenger vi skatteregler som er vel tilpasset internasjonale forhold. Det er også nå tilfellet. Senest i går kom IMF med en positiv omtale av det nye skattesystemet vårt. Det lover godt. Dagens regler er verken tilpasset konkurransesituasjonen utenlands eller de krav vi er pålagt gjennom EØS-samarbeidet.

Skatteproposisjonen som vi behandler i dag, inneholder flere saker enn oppfølgingen av skattemeldingen. Jeg har lyst til å komme spesielt inn på ett område, og det er riggselskapene, som nå må ut av dagens beskatningsordning på grunn av pålegg fra ESA. Bakgrunnen for det hele er at EU nylig har revidert sine retningslinjer for statlig støtte. Det nye regelverket innebærer også at den norske rederiskatten må legges om, ved at rigger og andre flyttbare installasjoner blir kastet ut av rederiskatteordningen.

Jeg er glad for at en samlet komite nå understreker behovet for overgangsregler. Det er viktig at de norske riggselskapene får mulighet til å bli i Norge og videreutvikles her. Derfor er det helt rett at en samlet komite går inn for å be Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 om å komme med forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor.

Det er viktig at egenkapitalen i de norske riggselskapene ikke blir urimelig belastet i overgangsårene. Dette handler om tre norske selskaper, Odfjell, Smedvig og Prosafe, men det handler også først og fremst om norske arbeidsplasser, kompetanse og teknologiutvikling.

Morten Lund (Sp) [11:37:40]: Jeg er skuffet og overrasket over den næringslivsfiendtlighet som flertallet i komiteen viser i deler av denne innstillingen. Jeg er lei for at den karakteristikken også omfatter framtidige samarbeidspartnere i regjering.

Samtidig må det være regjeringspartiene som bærer hovedansvaret for at det ikke er inngått en samlet avtale om den framtidige skattepolitikken, slik som det ble gjort om pensjonsreformen. Nå gjøres vedtak bitvis, noe som ikke gir forutsigbarhet for næringslivet. Det er bare å innse at sterke krefter, ikke minst innenfor næringslivet, raskt vil starte arbeidet for å endre de vedtak som nå fattes. Det vil skje fordi Stortingets flertall ikke har tatt næringslivets innspill på alvor.

Jeg vil sitere fra et felles brev fra HSH, Bedriftsforbundet, Skattebetalerforeningen, Lastebileierforbundet, NARF og Bondelaget:

«For at enkeltpersonforetaket skal forbli et effektivt og reelt alternativ for mindre virksomheter også i fremtiden, er det helt avgjørende at finanskomiteen foretar endringer på disse punktene.»

– Så tar de en del punkter for seg.

Det er grunn til å tro at Regjeringens smøring i reformen, med fjerning av all formuesskatt og halvering av toppskatten, ikke vil bli gjennomført. Senterpartiet fastholder at vi prioriterer reduserte egenandeler ved sykdom framfor redusert toppskatt, og at fjerning av formuesskatten på annet enn næringskapital er uaktuelt for oss. Det kunne vært et solid flertall for en næringsvennlig skattereform om grunnholdningene fra Plaza-forliket høsten 2000 var de samme også i dag. Da var fjerning av formuesskatt på næringskapital en viktig del av avtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Det synes å være bred enighet om at den store gruppen selvstendig næringsdrivende er den som kommer dårligst ut av skattereformen. Mange av dem får økt sin skatt, til dels betydelig, uansett hvordan det går med toppskatt og formuesskatt. I alt teller denne gruppen 170 000, som nå vil måtte vurdere å velge AS-formen for å få gunstige og forutsigbare skattevilkår.

Det er utrolig at så sterke og sammenfallende syn fra ulike næringsorganisasjoner skal vinne så lite gehør som de har gjort i denne saken. Det er mikroskopiske forbedringer av Regjeringens forslag til foretaksmodell som blir resultatet i dag. Man fjerner få fra taperlisten.

Senterpartiet mener at de som kommer inn under den nye foretaksmodellen, må få beholde dagens særfordeler og også få nye særregler som gjenspeiler viktigheten av bitte små bedrifter og den særlige betydningen enkelte har for sysselsetting og bosetting.

Senterpartiet mener at de selvstendig næringsdrivende fortjener særregler som gir gunstigere skatt enn det som gjelder for dem som velger aksjeselskap, for det første fordi de risikerer hus og heim om virksomheten får problemer, for det andre fordi mange av dem er gründere og nyskapere – og i denne gruppen er det få som får fordel av redusert toppskatt og formuesskatt – og for det tredje fordi de mest aktive eierne ikke gis de samme mulighetene til å velge beskatningstidspunkt som passive aksjeeiere.

Senterpartiets endringsforslag for alle innenfor foretaksmodellen er følgende:

• Skjermingsrenten gis et risikotillegg på 5 prosentpoeng.

• Det innføres en fondsavsetningsordning som i Danmark, med ti års inntektsutjamning.

• Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel beskattes fortsatt som kapitalinntekt.

Så mener Senterpartiet at skogbruket gir så spesielt store ringvirkninger der arbeidsplasser trengs mest, at dette gir grunn til særregler. På samme vis som rederivirksomhet er «navet» i den maritime klyngen, på godt og vondt, er det avvirkningen i norsk skog som avgjør omfanget av trenæringene, der 30 000 er ansatt i dag. For Trøndelag er det beregnet at en årlig førstehåndsverdi på 450 mill. kr foredles til totalt 5 800 mill. kr.

Senterpartiet tror på det næringslivet sier, at når nettoen av hogsten reduseres med 20–30 pst. gjennom økt skatt, reduseres den samlede sysselsettingen enda mer. Vi tror også på dem som sier at ved bedrede skattevilkår vil hogsten øke mye, og at dette er det mest effektive tiltak for å øke aktiviteten og ringvirkningene. Vi mener at Stortinget ikke bare kan ønske seg økt aktivitet.

Senterpartiets forslag gir lavere skatter for skogbruket, gir flere arbeid og gir betydelig økt skatteinngang totalt sett. Det er merkelig at Høyre ikke lenger er for en slik dynamisk skattepolitikk, og det er underlig at ikke Arbeiderpartiet ser at det blir arbeid til flere på dette viset. Det er sløseri av verste sort ikke å innfri skogbrukets krav og ta sjansen på at ledigheten øker.

Senterpartiets konkrete forslag til fordel for skogbruket er at skogbruksinntekt skal beskattes med 28 pst., i samme grad som i dag, og at det fortsatt skal gis fritak for skatt på salg til verneformål. Vi gir også subsidiær tilslutning til å gjeninnføre 5 års gjennomsnittsligning, i stedet for fondsavsetning, som er vårt primære forslag.

Jeg vil sette fram Senterpartiets forslag i innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som er utdelt i salen.

Presidenten: Morten Lund har tatt opp de forslag han har referert til.

May Britt Vihovde (V) [11:43:14]: Dei fleste vedtaka vi gjer i denne saka, sikrar gjennomføring av St.meld. nr. 29 for 2003-2004, Om skattereform, og Regjeringa sine forslag til endringar av vårt skattesystem blir i all hovudsak gjennomførde. Endeleg kan eg som Venstre-representant jubla over at delingsmodellen verkeleg blir historie.

Eit skattesystem må bli oppfatta som mest mogleg rettferdig, og det betyr m.a. at like inntekter blir skattlagde likt, uavhengig av korleis inntekta er opptent. Det er i utgangspunktet alle parti einige i. Men når det gjeld gjennomføring, kjem ulikskapane verkeleg til syne.

Venstre har aldri vore prinsipiell motstandar av skatt på utbytte, men kombinasjonen av høg utbytteskatt, delingsmodellen, som no, og vår særnorske formuesskatt vil gi våre bedrifter større skattetrykk enn det deira konkurrentar i andre land har. Dette vil kunna medføra at tusenvis av norske arbeidsplassar blir lagde ned.

Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti seier i ein merknad at like inntekter i større grad skal skattleggjast likt, og at skattelegginga skal gjerast mest mogleg lik, uavhengig av organisasjonsform. Men det skulle jo tilseia at desse to partia støttar Regjeringa sine forslag om å redusera skatten på arbeidsinntekt og fjerna formuesskatten, rett og slett for å få mest mogleg lik skatt på lik inntekt, uavhengig av korleis du tener pengane. For Venstre er prinsipp viktige, men vi snakkar ikkje berre om det i festtalar, vi forsøker òg å gjennomføra vår politikk i tråd med våre prinsipp.

Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti sine forslag vil føra til at dei som får høgare skattenivå enn i dag, og som har moglegheit til å omorganisera til aksjeselskap eller deltakarliknande selskap, vil gjera det. Dette er i hovudsak skattebetalarar med millioninntekter. Skal like inntekter skattleggjast mest mogleg likt, bør ein heller ikkje stilla spørsmål om kva næring ein får sine inntekter frå.

Med delingsmodellen har mange tilpassa seg for å betala 28 pst. skatt. Våre primærnæringar har til dels hatt andre skattereglar enn anna næringsverksemd. Venstre ønskjer at alle næringsdrivande skal behandlast mest mogleg likt. Vårt utgangspunkt var full støtte til Regjeringa når det gjeld dei endringane som galdt skognæringa. Vi innser at desse endringane vil kunna føra til redusert aktivitet i ein periode, nemleg i perioden frå innføring av utbytteskatt og fram til ein får avvikla formuesskatten og redusert marginalskatten.

Vi støttar derfor at ein gjeninnfører gjennomsnittslikning for skogbruket, men meiner at andre verkemiddel enn gjennomsnittslikning kan stimulera til auka aktivitet. Eg nemner utviding av skogfondordninga eller utviding av jordbruksfrådraget til også å gjelda skogbruk. Begge desse tiltaka kan vera betre enn gjeninnføring av gjennomsnittslikninga, og dei vil ikkje bryta med prinsippet om at like inntekter skal skattleggjast mest mogleg likt, utan omsyn til om det er kapitalinntekt eller arbeidsinntekt.

Eg må innrømma at når vi har lytta til innvendingar frå skognæringa, bl.a. frå Noregs Skogeigarforbund og NORSKOG, og i denne omgangen gjeninnfører gjennomsnittslikning, blir det litt drygt at dei i neste omgang ved brev dagsett 12. juni 2005 krev overgangsordningar fordi næringa har drive skattetilpassing i 2005. Det er nettopp det som bør vera eit hovudpoeng ved endringar av skattereglar, nemleg å sørgja for eit skattesystem som gir lik skatt på lik inntekt, og ikkje favoriserer verken enkelte næringar eller måten næringsdrivande organiserer seg på. Eg må berre tilstå at med ein slik argumentasjon kan kanskje enkelte bli freista til å endra standpunkt. Eg registrerer at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Framstegspartiet har fremja eit forslag om dette. Dette forslaget støttar ikkje Venstre.

Til slutt: Vi har i denne stortingsperioden fått fjerna totalt to ulike skattar og avgifter med til dels store proveny: investeringsavgifta og fordelsskatt på eigen bustad. Dette stod øvst på Venstre si liste over kva skattar og avgifter som burde bort. I tillegg blei delingsmodellen fjerna frå årsskiftet, og vi har fått eit flatare skattesystem. Med andre ord: Venstre har fått gjennomslag for mykje av sin skatte- og avgiftspolitikk.

Det var dette eg ønskte å bruka taletida mi til i den siste skattedebatten i dette odelstinget.

Statsråd Per-Kristian Foss [11:48:14]: I tidligere debatter om skattereformen, og også her i dag, får vi gjentatt at Arbeiderpartiet og SV er imot lettelser i toppskatt og formuesskatt på grunn av fordelingsvirkningene. Parolen er at disse lettelsene «gir mye til dem som har mye fra før». Etter min oppfatning er dette en primitiv tilnærming til en skattereform. Formålet med reformen er jo å skape et bedre skattesystem. I det gamle systemet har noen betalt for lite inntektsskatt, mens visse grupper har hatt en urimelig høy skattebelastning sammenlignet med andre. Kort sagt: Kapitalinntektsbeskatningen har vært for lav, mens arbeidsbeskatningen har vært for høy. Det er nødvendig å rette opp begge deler i reformen for at den skal få et helhetlig preg. Både før, under og etter Skauge-utvalgets arbeid har begrensninger i disse ulikhetene vært sentrale konklusjoner og premisser for gjennomføring av reformen. Derfor er det sørgelig at Arbeiderpartiet og SV ikke er med i denne samlede, helhetlige oppretting av mangler i det gamle skattesystemet. De vil bare heve skattenivået der det er lavt, ikke senke de skattesatsene som er for høye. At disse høyeste skattesatsene bare gjelder noen inntektstyper, og langt fra alle, og derfor skaper svære ulikheter i skattesystemet, ser ikke ut til å bekymre disse partiene.

Under punkt 4.2 i innstillingen gir Arbeiderpartiet og SV riktignok en prinsipiell tilslutning til «at like store inntekter i større grad skattlegges likt, og at skattebelastningen gjøres mest mulig uavhengig av organisasjonsform». Dette prinsippet om horisontal likhet i skattesystemet er det all grunn til å ta alvorlig. Men partiene gjør ikke det. I neste avsnitt tar de nemlig avstand fra nettopp de skattelettelsene som ville bidra til en slik økt likhet. Det er prinsippløst, og det er urovekkende, at partier som aspirerer til regjeringsmakt og kontroll over skattepolitikken, setter prinsippet om lik skatt på like store inntekter til side, nærmest på mørkeloftet, med én gang det kan bli alvor av prinsippet, altså når man skal realisere det.

Hva er konsekvensene av Arbeiderpartiets og SVs syn? De er med på å heve marginalskatten for aksjonærer og selskapsdeltakere opp til vel 48 pst., men de er ikke med på å senke den vesentlig høyere marginalskatt på lønn ned til omtrent samme nivå. Denne mangel på sammenheng og horisontal likhet i skattesystemet er påfallende, ikke minst fordi det er lønnstakerne som mangelen går ut over, ikke kapitalistene.

Gjennom å vedta foretaksmodellen her i Odelstinget i dag vil dessuten de personlig næringsdrivende, altså enkeltpersonsforetakene, komme inn under toppskatten. Arbeiderpartiets og SVs syn betyr da også at disse næringsdrivende får en vesentlig høyere marginalskatt enn aksjonærer og selskapsdeltakere. Det er grunn til å stille spørsmålet: Hvor er likheten i skatt på like inntekter uansett organisasjonsform? Jeg viser til mitt tidligere sitat fra Arbeiderpartiets og SVs merknader.

Det ser heller ikke ut til å bekymre disse partiene at slike ulikheter vil føre til betydelige omorganiseringer av nærings- og yrkesaktivitet. De som rammes av det høyere skattenivået, og som kan omorganisere til aksjeselskap eller deltakerlignet selskap, vil selvfølgelig gjøre det, for dermed å komme inn under det lave skattenivået på vel 48 pst. Dette vil ikke minst gjelde de millioninntektene som Arbeiderpartiet og SV ønsker å ramme med sin skattepolitikk og i sin retorikk. Omorganiseringene vil gjøre denne politikken delvis virkningsløs og skape nye ulikheter mellom dem som kan og dem som ikke kan omorganisere sin inntekt. Hvor er rettferdigheten i et system hvor det ikke bare er en ulåst kjøkkendør inn til det lavere skattenivået, men en åpen låvedør?

Regjeringens begrunnelse for å dempe formuesskatten er dels at den virker skjevt, og dels at den økte kapitalbeskatningen gjennom aksjonærmodellen, deltakermodellen og foretaksmodellen nødvendiggjør en slik demping. Konsekvensen av å beholde formuesskatten uendret, slik Arbeiderpartiet og SV vil, vil være fortsatt store ulikheter og skjevheter, bl.a. ulik verdsettelse. Videre blir det en overbelastning av eiere i næringslivet som blir rammet både av økt inntektsbeskatning og uendret formuesskatt.

Jeg håper at Arbeiderpartiet og SV etter hvert kommer på bedre tanker når det gjelder sammensyingen av en helhetlig skattereform. Mange viktige skritt tas nå, men fortsatt viktige skritt gjenstår etter valget til høsten. For stabiliteten i skattepolitikken fremover vil det være en stor fordel om denne helheten i skattereformen kan få gjennomslag også blant opposisjonens partier.

Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tore Nordtun (A) [11:53:21]: Finansministeren er fullstendig klar over at den skattereformen vi hadde til behandling sist år, og denne oppfølgingen vi har i dag, systemomleggingen og modellene, har regjeringspartiene og Høyre forhandlet seg fram til enighet med Arbeiderpartiet om.

Så kom finansministerens klassiske Høyre-innlegg, som vi har hørt i hvert fall i hele etterkrigstiden, nemlig om skattelettelser til dem som har mest fra før. Det må finansministeren tåle å høre! Når folk med over 1 mill. kr, ja, opptil 1,5 mill.–2 mill. kr i inntekt, får 10–15 ganger mer skattelettelser enn de som har en vanlig inntekt, er det klart at vi reagerer på det og har motforestillinger! I tillegg vet vi hvordan inntekten fordeler seg mellom det offentlige og det private forbruket.

Jeg vil til slutt stille finansministeren et spørsmål: I skattereformen var det bl.a. åtte fradrag som skulle finansiere skattelettelsene. Vil han komme igjen til høsten med skattelettelser som skal finansieres via pendlerfradraget og særfradraget for uføre?

Statsråd Per-Kristian Foss [11:54:45]: Budsjettlekkasjer gis ikke fra Stortingets talerstol, så svaret på det spørsmålet gis derfor ikke – i tråd med vanlig praksis.

Jeg tåler gjerne å høre en skattepolitisk argumentasjon, men jeg tåler ikke å høre den falsk! Det er ikke rett at Arbeiderpartiets skatteopplegg vil bringe rettferdighet. Det vil øke urettferdigheten i systemet fordi din mulighet til å påvirke din skattesats, er avhengig av hvilken organisasjonsform du velger. For vanlige lønnstakere er det ingen valgmulighet. For å si det slik: Dette er et stort konsulenthull som Arbeiderpartiet skaper i systemet, som jeg ikke skjønner at man kan forsvare!

Presidenten: Presidenten vil nemne at omgrepet «falsk» vel er på kanten av det ein kan seie frå Odelstingets talarstol, og ber statsråden finne andre uttrykk neste gong.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:55:42]: Eg konstaterer at finansministeren viser til at Arbeidarpartiet ikkje ønskjer skattelettar, og også går inn for skatteskjerpingar. Det viser òg revidert nasjonalbudsjett, at ein m.a. går inn og aukar formuesskatten på arbeidande kapital. Det er veldig uheldig. Det gjer jo at det blir endå gunstigare å eige norsk industri frå utlandet enn det blir å eige norsk industri i Noreg.

No er det slik at Arbeidarpartiet er regjeringspartia sin partnar når det gjeld skattereforma, og der fekk ein altså støtte frå Arbeidarpartiet til å auke utbytteskatten. Så skal ein utsetje til neste periode med å foreta dei skattelettane som ligg i skattereforma.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Vil ikkje det vere å gamble med at desse skattelettane blir gjennomførde? Kvifor kan ein ikkje sikre fleirtal for ein større del av skattelettane medan ein har fleirtalet i Stortinget?

Statsråd Per-Kristian Foss [11:56:56]: Det er i grunnen fordi Fremskrittspartiet ikke har bidratt særlig! La meg si det slik, og det er vel ingen stor hemmelighet – det har vært sagt i det offentlige rom tidligere – at under de siste budsjettforhandlingene var det ikke noe krav fra Fremskrittspartiet at man skulle øke reduksjonen i formuesskatten. Det var heller ikke noe krav fra Fremskrittspartiet om at man skulle øke kuttet i toppskattene – snarere tvert imot, man reduserte det i forhold til Regjeringens forslag. Så jeg skjønner ikke bakgrunnen for spørsmålet. Det hadde selvfølgelig vært bedre om vi hadde klart å gjennomføre reformen uten hensyn til valg. Men for å si det slik: Det er en form som er vår konstitusjon fremmed. Vi satser på at velgerne faktisk vil stole på at denne skattereformen skal videreføres av de partier som har introdusert den.

Jeg håper at Fremskrittspartiet etter hvert slutter seg til skattereformen, selv om de på mange måter i reformens begynnende fase meldte seg litt ut av debatten og ville ha en såkalt flat skatt – flatere, eller hva det nå måtte bli. Denne skattereformen vil bidra til det Fremskrittspartiet ønsker, nemlig redusert marginalskatt og redusert formuesskatt.

Øystein Djupedal (SV) [11:58:19]: Jeg registrerer at finansministeren er i valgkampmodus nå, allerede før sommeren. Han brukte altså hele sitt innlegg til å snakke om Arbeiderpartiets og SVs skattepolitikk, og kalte den urovekkende – «primitiv tilnærming», brukte han til og med som et begrep om vår skattepolitikk! Det får stå for hans regning. Jeg har ikke tenkt å plukke opp den hansken i dag.

Jeg tenkte jeg kunne utfordre ham på det jeg utfordret ham på i mitt innlegg, nemlig arv knyttet til samboere som ikke har felles barn. Stortinget har ryddet opp i ett forhold her; samboere med dokumentert samboerskap som har felles barn. Men for dem som ikke har felles barn, har ikke Stortinget ryddet opp, selv om Samboerutvalget anbefalte dette.

Grunnen til at vi tar opp dette nå i denne innstillingen, er at vi har hatt et par eksempler gjennom våren knyttet til store naturkatastrofer der noen familier er blitt rammet urimelig hardt. Vi ønsker at denne endringen skulle ha skjedd og fått tilbakevirkende kraft. Jeg vil sterkt oppfordre statsråden til å komme tilbake til dette i det statsbudsjettet som legges fram til høsten.

Statsråd Per-Kristian Foss [11:59:23]: Jeg er glad for at jeg fikk anledning til å svare på dette spørsmålet.

Regjeringen varslet i familiemeldingen ytterligere utvidelse av samboerfritaket i arveavgiften. Det er imidlertid viktig at dette vurderes grundig, slik at det er sammenheng mellom ulike lover. Samboerbegrepet som i dag brukes i arveavgiftsloven, er det samme som i folketrygdloven. I tillegg berøres samboerskap bl.a. av familielovgivning og skattelovgivning m.m. Det er viktig å finne en balanse her mellom rettigheter og plikter for dem som lever sammen papirløst og uregistrert. Dette jobber vi med, og vi har varslet en ytterligere lempning. Men jeg vil gjenta at det er viktig at slikt lovarbeid ikke skjer etter tabloide metoder – altså, les avisen, noen er berørt – men at det skjer ut fra en helhetlig betraktning, slik at samboerbegrepet er ensartet i ulike lovverk.

Morten Lund (Sp) [12:00:41]: Finansministeren har sagt at med dagens satser har vi en låvedør av tilpasningsmuligheter for personlig næringsdrivende og høytlønnede. De vil ta ut lønnsinntekten sin som kapitalinntekt.

Trygdeavgiften er en betaling for trygd og pensjonsytelser. Hvis vi ser bort fra trygdeavgiften, betales det 40 pst. i marginalskatt for lønnsinntekt mellom 350 000 kr og 800 000 kr. Over 800 000 kr er marginalskatten på lønn 43,5 pst. Det er 950 mill. kr som kommer inn gjennom trinn 2. 80 000 personer betaler i gjennomsnitt 12 000 kr som hver enkelt ranes for, etter finansministerens mening, hvis de må betale toppskatt 2 i dag.

Regjeringen sier at skatt på kapitalinntekter vil bli 48 pst., altså høyere enn lønn, hvis man ser bort fra trygdeavgiften. Betyr denne låvedørtrusselen fra finansministeren at finansministeren tror at kapitalinntekter i praksis vil få lavere skatt enn 48 pst.? Eller er det det at rike mennesker ikke er opptatt av å sikre seg rimelig gode pensjons- og trygderettigheter, og at de regner trygdeavgift som skatt?

Statsråd Per-Kristian Foss [12:02:03]: Jeg tror nok at i de fleste tabeller som representanten Lund også opererer med, er trygdeavgiften en del av skattesystemet og en del av skattebelastningen. Jeg har ikke sagt at det er dagens satser som åpner en slik låvedør, men det er konsekvensen av de satser som Arbeiderpartiet og SV har gått inn for. Jeg skjønner at Senterpartiet ønsker å regjere sammen med disse partier på disse partiers premisser også i skattepolitikken.

Når jeg siterte fra innstillingen, der det heter at «like store inntekter i større grad skattlegges likt, og at skattebelastningen gjøres mest mulig uavhengig av organisasjonsform», er det et sitat som jeg erklærte meg enig i, men som i praksis ikke følges opp i innstillingen, fordi da må man gjøre noe, både sette skattene ned og samtidig øke utbyttebeskatningen når utbytte tas ut til privat forbruk.

Ranveig Frøiland (A) [12:03:16]: Skattelette og føreseielegheit er Høgre sine mantra.

Så er finansministeren oppteken av rettferd. Det er eg òg, men det er mogleg at vi definerer rettferd litt ulikt, alt etter kven det gjeld.

Eg trur nok at alle dei som fekk skatteskjerping, det gjeld pendlarar, nordsjøarbeidarar, altså vanlege arbeidsfolk, ikkje opplever det som rettferdig at dei skal vera med og finansiera skatteletten for dei rikaste. Det var nemleg det Høgre la opp til, og som dei fekk støtte til frå Framstegspartiet.

Er det slik at dei som er pendlarar, dei som ikkje kan bu der dei jobbar, men som må reisa til arbeidet sitt, kan venta at dei òg skal ha føreseielegheit i framtida, og at Høgre ikkje vil koma med ny skatteskjerping for desse vanlege arbeidarane?

Statsråd Per-Kristian Foss [12:04:34]: Jeg minnes også at Arbeiderpartiet ved en rekke anledninger har bedt om at vi forenkler skattesystemet og fjerner en serie fradragsordninger som ikke virker likt mellom skattytere. Dette gjelder bl.a. beskatning av kost. Stortinget har nå gjort et vedtak som endrer det forrige skattevedtaket på dette området, men det gjeninnfører en ulikhet i beskatning av kost for ulike arbeidstakere. Rettferdighet eller ei, men det er i alle fall ikke likhet for like tilfeller.

Det jeg imidlertid overraskes mest over, er at Arbeiderpartiet vil etablere et system som er slik at konsulenter som organiserer sin arbeidsinntekt gjennom et aksjeselskap, kan skaffe seg lavere skattesats enn det en lønnstaker med samme inntekt kan gjøre. Det er iallfall ikke rettferdighet, og det dreier seg ikke om å gi skattelettelser til dem som har mest fra før, slik Regjeringens forslag betegnes. Det er faktisk Arbeiderpartiet som nå gjør det samme, men med det forbehold at man da er konsulent og kan opprette sitt eget aksjeselskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:05:59]: Bakgrunnen for at eg tek ordet, var finansministeren sitt svar på mitt spørsmål, der han m.a. sa at han ikkje forstod spørsmålet.

Eg må då peike på at i alle fall er det mange i næringslivet som forstår den problemstillinga som blei teken opp, og som er bekymra for at ein kan få eit resultat der det er fleirtal for skatteskjerpingane, men at ein ikkje får fleirtal for skattelettane, dersom stortingsvalet til hausten gir eit anna fleirtal i Stortinget.

Når det gjeld statsbudsjettet for 2005, og at Framstegspartiet gjekk inn for ein mindre lette i toppskatten enn det Regjeringa foreslo, så er det riktig. Men det var på grunn av at vi ville ha ein betre sosial profil, og at det var for små skattelettar for dei med låge og middels store inntekter i forhold til dei lettane som var foreslått gitt til dei med dei verkeleg høge inntektene. Det gav ei sosial slagside som var ein profil som Framstegspartiet ikkje kunne vere med på. Derfor gjekk vi inn og kravde at det skulle vere større lettar for dei med låge og middels store inntekter. Då blei det litt mindre lettar for dei med høge inntekter, men alle fekk store skattelettar.

Når det gjeld formuesskatt, bør det vere klart for dei fleste at Framstegspartiet ønskjer å fjerne han. Vi sa også klart frå at dersom vi skulle vere med og vurdere ei eller anna form for utbytteskatt, måtte vi ha klare forsikringar om og ein klar progresjon i at formuesskatten blei avvikla. Det fekk vi ikkje. Dermed kunne vi heller ikkje støtte innføring av ein utbytteskatt. Sjølv om vi skulle ha vurdert å støtte eit forslag om utbytteskatt, måtte det også ha blitt forbetra på veldig mange punkt i forhold til det som er tilfellet i dag.

Vi har tidlegare foreslått å fjerne formuesskatten. Vi har ikkje fått noko fleirtal for det. Det står tydeleg i partiprogrammet vårt, og det vil vi også stå på i neste periode.

Heidi Larssen (H) [12:08:43]: Flere talere har vært inne på at et av målene med skattereformen er å sikre større likebehandling av reelle arbeidsinntekter ved å redusere satsforskjellene mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalavkastning. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er også enig i at dette er ønskelig. Men når det kommer til praktisk og utøvende politikk, skiller man lag med regjeringspartiene.

Høyre mener at marginalskatten må reduseres ved nedjustering av toppskatt. Ingen bør betale mer enn halvparten av det man tjener, i skatt, enten det kommer fra arbeid eller kapital. Arbeiderpartiet og SV vil ikke redusere skatt på arbeidsinntekter. De tar avstand fra de skattelettene som vil bidra til å øke en slik likhet. Derimot vil de, som flere har vært inne på i innstillingen, styrke progressiviteten i skattesystemet. Arbeiderpartiet sier også i sitt program for neste stortingsperiode:

«at skatt mellom arbeid og kapital jevnes ut slik at de med høye kapitalinntekter betaler mer skatt»

SV sier i sitt program:

«foreslå å øke kapitalbeskatningen»

Dette er altså programmer som gjelder for neste periode, altså den som kommer etter denne perioden. Man står da altså med to spørsmål om disse partiers politikk, slik jeg ser det. Enten vil disse to partiene at lønnstakere og selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonsforetak på den ene siden, skal betale mye mer i skatt enn aksjonærer og selskapsdeltakere på den annen side, eller så ønsker de å skjerpe skatten på kapitalinntekter, slik at den kommer godt over 50 pst., kanskje nærmere 60 pst. Kanskje de til og med går inn for å innføre et progressivt element i denne kapitalbeskatningen også, slik de sier i innstillingen. Det hadde ikke vært så dumt å få svar på disse spørsmålene i dag. Hva kan vi vente oss med en eventuell rød-grønn regjering til høsten? Vil man ha likebehandling gjennom reduksjon i personbeskatningen, eller vil man ha likebehandling ved økt kapitalbeskatning? Eller vil man ha ulike behandling? Det kan jo også være.

Jeg lurer på hvorfor Arbeiderpartiet ikke foreslår å ta bort hele rabatten på aksjer, verdipapirer og grunnfondsbevis når den først og fremst, som de selv sier, innebærer lettelser til grupper med høye inntekter og store formuer. Hvorfor bare nøye seg med å redusere den fra 35 pst. til 25 pst.? Jeg lurer på hvorfor man ikke like godt tar hele rabatten, når man sier at den faktisk innebærer lettelser til grupper med høye inntekter.

Øystein Djupedal (SV) [12:11:49]: Jeg vil komme med noen få betraktninger på slutten av denne debatten, som vel er den siste skattedebatten av betydning i denne stortingsperioden.

Statsråden sier at trygdeavgiften er å betrakte som skatt. Det er selvfølgelig slik det oppleves for de fleste, men den har en helt annen karakter i skattesystemet. La meg bare ta en parallell til det som Stortinget nylig behandlet som gikk på pensjon. Regjeringspartiene understreket der som et spesielt poeng at en pensjonsavgift har en annen karakter enn alminnelig skatt. Det betyr at statsråden ikke har noen konsistens i sin argumentasjon om dette. Det betyr at med en likebehandling av skattesatser i utgangspunktet er trygdeavgift en viktig premiss. Man forutsetter en annen premiss i dette enn det man gjør for selvstendig næringsdrivende.

Man kan selvfølgelig tilpasse seg. Det finnes mange tilpasninger i et skattesystem, for dem som måtte ønske det. Å tette alle skattehull tror jeg er svært vanskelig. Å delta i dette sikkerhetsnettet i velferdsstaten, som trygdeavgiften delfinansierer, er det svært mange som ser et poeng i. Mennesker er som monomandyr. Mange er nok kanskje det, men likevel vil nok de fleste også se at det er et poeng i at man deltar i dette spleiselaget som jo velferdsstaten rent faktisk er. Det vil man selv få gevinst av.

Det er flere som har etterlyst hva SV måtte mene om skatt. La meg si følgende: Det står i vårt alternative statsbudsjett hva SV mener om skatt. Vi går ikke inn for en senking av formuesskatten, bare så det er veldig klart. Formuesskatten er i dag det progressive elementet i kapitalbeskatningen. Vi har altså det paradoksale system i dag at vanlig lønnsinntekt har progressivitet og relativt høye skattesatser, mens skatt på kapital ikke har det. Der er det formuesskatten kommer inn som en del av det som de med de største formuene skal bidra med til fellesskapet. Å fjerne denne får selvfølgelig en forferdelig grov sosial slagside. Det er ikke uten grunn at det er de menneskene som har størst formue i Norge, som gir størst bidrag til Høyres valgkamp, for de har direkte glede av at man fjerner formuesskatten. Man vil selvfølgelig gi bidrag til Per-Kristian Foss’ kasse, for det i seg selv vil gjøre dem godt.

Formuesskatten har åpenbare svakheter ved seg. Det er riktig. Men det å fjerne formuesskatten bidrar til en større sosial urettferdighet og et mindre rettferdig skattesystem. Skattesystemet må ha som utgangspunkt at det skal oppleves som sosialt rettferdig, at de som har mest, bidrar mest. Det gjør man ikke med det kapitalskattesystemet man nå innfører, for skjermingsfradraget gjør at man må ha relativt store utbytter før aksjeutbytte kommer til beskatning. I teorien ser skattesystemet veldig fint ut, for skattesatsene er noenlunde harmonisert, men i praksis vil det fremdeles være slik at de med store kapitalinntekter, ikke betaler på langt nær så mye skatt i prosent som de som har vanlig lønnsinntektsskatt. SV er derfor veldig tydelig på at formuesskatten må bestå. Den bør nok gjennomgås for å rette opp noen åpenbare svakheter i formuesskatten som system, men formuesskatt er et godt og rettferdig system for helheten i skattesystemet.

Morten Lund (Sp) [12:15:14]: Finansministeren sa i sitt replikksvar til meg at med dagens skattesatser er det ingen låvedører av tilpasningsmuligheter, men det kan komme til å bli det hvis det blir et regjeringsskifte.

Høyres representant sa det som statsråden tidligere har sagt, at med dagens skattesatser er det en slik låvedør.

Det ble sagt tidligere i debatten at det er forferdelig slik næringslivet behandles i dag med dagens satser. 300 000 kr kan de spare ved å tilpasse seg. I virkeligheten er det 12 000 kr i gjennomsnitt som betales av dem som har trinn 2. 80 000 personer er det som betaler det. Vær så snill ikke å overdrive, det er ikke tilfellet at dette er så problematisk. Jeg tror ikke så mange vil benytte seg av tilpasningsmulighetene.

Så sier statsråden at trygdeavgift regnes som skatt. Pensjonskommisjonen foreslo en pensjonsavgift på 17 pst., og fortsatt kan det være aktuelt å vurdere. Gjennom et sånt vedtak får folk beskjed om at det en betaler gjennom trygdeavgift, rett og slett er en sikkerhet for pensjon. Det er betaling for noe du får tilbake. Tilpasser du deg, får du ikke det. Jeg synes at en finansminister burde forklare folk akkurat dette: Trygdeavgift er betaling for noe. Lurer du deg unna trygdeavgiften og betaler som om dette var kapitalinntekt, mister du et tilbud fra det offentlige. Det synes jeg burde være en oppgave for en finansminister.

Senterpartiet vil ikke ha en utvikling slik at alle selskap må bli AS. Så sier også finansminister Foss det. Vi må ikke få en forskjellsbehandling som gjør at alle må tilpasse seg til et AS. Men næringslivet sier at med det som nå vedtas, er det nettopp det som vil skje. Flere bedrifter er nødt til å si at enkeltpersonsforetak også må bli AS. De har sagt hva de venter å få av endringer. De har sagt at en må få et risikopåslag, for for dem som er enkeltpersonsforetak, er det annerledes, de risikerer rett og slett hus og hjem. De risikerer mye mer enn andre. De har sagt at vi må få formuesskatten redusert nå, og hvis vi ikke kan ta bort alt sammen, må vi ta bort det som handler om formuesskatt på arbeidende kapital. Det er det Senterpartiet har lagt fram forslag om. Vi kan ta det grepet nå, og så kan vi skape forutsigbarhet for næringslivet ved å innføre den modellen som Sverige innførte for alt næringsliv fra 1997, og som de mener de har gode erfaringer med. Jeg synes vi i Norge også kunne lage så gode og forutsigbare vilkår for næringslivet vårt.

Tore Nordtun (A) [12:18:38]: Jeg tror det var representanten Heidi Larssen som spurte om framtiden for Arbeiderpartiets skattepolitikk, om det bare vil bli skatteøkninger. Det har vi aldri sagt. Jeg påpekte også overfor finansministeren at når det gjelder systemomleggingen, har vi vært enige, for vi ser at det er viktig å få systemomlegginger som kan ligge fast over tid, at man kjenner til hvilke rammebetingelser både enkeltpersoner og næringsliv har. Vi har sagt at de samlede skatteinntektene skal være på om lag 2004-nivå. Det har vi sagt, det står vi ved. Det ligger der.

Men det vi har reagert på hele tiden, og det må også høyresiden finne seg i, er nettopp fordelingen av disse skattene, som vi mener kan være dypt urettferdig. Det har vi sett ved siste års budsjett og delvis nå også i revidert. Det kan ikke bli oppfattet som rettferdig når de med de høyeste inntektene får de desidert største skattelettelsene – det reagerer vi på.

Til og med Fremskrittspartiet reagerte på dette i høst og sa at nå er nok nok. Det gjaldt det øverste innslagspunktet for toppskatt. Vi måtte bl.a. også heve bunnfradragene og ikke senke det punktet. Til og med de gjorde det. Dette har ikke folk forståelse for. Vi skal ha et skattesystem som folk kan leve med og ha en viss forståelse for, og som ikke bare kommer enkeltgruppene til gode. Når vi i tillegg ser at skattelettelser finansieres ved hjelp av det som ble foreslått, men som nå heldigvis ble satt i revers – fradrag for pendlere, for sjøfolk, særfradrag for dem med store sykeutgifter, osv. – er det klart vi reagerer når vi ser dette i sammenheng. I høst fikk vi en momsøkning i tillegg – det har jo med fordeling å gjøre totalt sett. Det kommer vi til å forfekte framover i våre skattepolitiske debatter og i de avgjørelsene vi kommer til å ta i framtiden på dette området.

Jeg kan gå enda lenger når det gjelder måten disse skattelettelsene er finansiert på. Hvorfor skal karensdagene for de arbeidsledige økes til fem dager? Hvorfor skal ikke de arbeidsledige som har vanlige inntekter i Norge, få feriepenger? Det blir kuttet med over 20 000 kr i året. Det er disse som trenger pengene, og ikke de som tjener 1,5 eller 2 mill. kr. Høyresiden og Høyre må tåle å bli minnet på disse tingene, at dette ikke er et rettferdig skattesystem. Da må man ikke bare henge seg opp i modeller hele tiden, men det er også viktig hvor satsene blir satt.

Torbjørn Hansen (H) [12:21:55]: Representanten Lund var inne på mitt eksempel med låvedøren i Arbeiderpartiets skatteopplegg. Det er riktig at dette ikke gjelder for flere hundre tusen arbeidstakere, men det gjelder noen tusen svært godt betalte arbeidstakere i Norge. Mitt eksempel var basert på de skattesatsene som venstresiden ønsket for 2004, sett opp mot aksjonærmodellen. Da kan man, hvis man flytter 3 mill. kr i inntekt fra den type arbeidstakerbeskatning inn i et aksjeselskap, spare 374 000 kr. Det er riktig at når man gjør det, går man ut av trygdesystemet, men jeg tror nok at de fleste advokater, konsulenter og rådgivere vil foretrekke å spare 374 000 kr i skatt og heller kjøpe seg en privat pensjonsforsikring enn å stå som arbeidstaker. Det er klart at en slik tilpasningsmulighet vil bli benyttet av alle som har anledning til å organisere seg på den måten. Det betyr at venstresiden fjerner delingsmodellen, som er grunnleggende urettferdig, uten at man tilpasser systemet i forhold til det. Det vil man nok se mange eksempler på, f.eks. i media, når man beskriver hvordan folk kan tilpasse seg et slikt smutthull dersom man opprettholder det i en tenkt situasjon hvor man får muligheten til å påvirke skattesystemet.

Så var representanten Djupedal inne på det med formuesskatten. I SVs alternativ til skattesystem har man droppet skjermingsfradraget i aksjonærmodellen. Det vil bety at folk som har bankinnskudd, også vil få en slik høy beskatning, og det vil faktisk bety at pensjonister i Norge i dag vil ha over 100 pst. effektiv beskatning av sine renteinntekter. Det synes jeg er litt drøyt, og det tror jeg også pensjonistene hadde syntes hvis de hadde vært klar over hva SV har foreslått her i dag.

Presidenten: Gjermund Hagesæter har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:24:01]: Eg vil knytte nokre kommentarar til det som representanten Nordtun var inne på då han sa at til og med Framstegspartiet reagerte på skattelettane for dei høgtlønte i statsbudsjettet for 2005.

Det er riktig, men det er likevel ein grunnleggjande forskjell mellom Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, for det var ikkje først og fremst skattelettane til dei høgtlønte vi reagerte på. Vi reagerte på manglande skattelettar til dei med lågare og middels store inntekter. Det var det som var vårt utgangspunkt i forhandlingane. Det går ikkje an å gi store skattelettar til dei rike når ein ikkje gir skattelettar til dei med vanlege inntekter i det heile. Den profilen fekk vi snudd, og det er vi veldig stolte av. Berekningar viser også at ved å redusere skatten på dei lågaste inntektene vil ein òg auke arbeidstilbodet i desse gruppene.

Heidi Larssen (H) [12:25:13]: Representanten Nordtun sa at Arbeiderpartiet hadde vært enig i skattereformen så langt. Men etter regjeringspartienes mening er ikke denne skattereformen hel før et av de viktigste elementene, nemlig å redusere og etter hvert fjerne formuesskatten, er gjennomført.

Dette må ses på som en helhet. Formuesskatten er jo en særnorsk skatt på eierskap og kapital som hindrer etablering av nye arbeidsplasser og hemmer norsk verdiskaping. Jeg synes egentlig det er litt merkelig at Arbeiderpartiet ikke ser de utfordringene man har i den globaliserte verden i forhold til dette, og er enig med regjeringspartiene når det gjelder denne særnorske skatten.

Ellers er jo Arbeiderpartiet opptatt – og på hugget, for å si det sånn – av utfordringene ved å leve i en globalisert verden. Men her klarer de ikke helt å følge med. Så jeg lurer litt på om man er blitt for opphengt i ikke å gi skattelettelser til dem som ifølge Arbeiderpartiet «har mest fra før», slik at det å sikre norske arbeidsplasser faktisk settes i fare på bakgrunn av det, at man liksom blir så opphengt i den ene tingen at man ikke tenker på at dette faktisk kan gå ut over norske arbeidsplasser.

Tore Nordtun (A) [12:26:58]: Jeg kan si meg helt enig med representanten Larssen i at hvis et skattesystem skal være framtidsrettet, må det også være tilpasset omgivelsene, slik at vi ikke får flukt verken den ene eller den andre veien av arbeidsplasser og etableringen av selskap der de er. Dette må være under konstant overvåking og kontroll.

Men det er ikke formuesskatten vi for tiden ser som det aller viktigste å gjøre noe med. Nå er det andre omlegginger som har vært prioritert også fra vår side. Jeg kan bl.a. si at vi har overhodet ingen planer om å gjeninnføre boligbeskatningen – overhodet ikke. Men jeg kan gå litt videre på akkurat det systemet og spørre: Synes man at fastsettingen av ligningsverdiene på eiendommene i Norge i dag er riktig? Overhodet ikke. At det ikke blir opprør når vi kan se at to hus som er oppført samme år, har samme standard osv. – og der huseierne kan sitte og se på hverandre i stuevinduet – har forskjellig ligningsverdi fordi husene tilfeldigvis ligger i to forskjellige kommuner! Dette skyldes at vi ikke har tatt fatt i takstgrunnlaget og derfor ikke har et takstsystem i Norge som er skikket.

Den dagen vi kan få et skikket takstsystem på plass, skal mye kunne rettes opp, både på den ene og den andre måten, inklusiv formuesbeskatningen, for skatt på eiendom er noe som den øvrige – jeg holdt på å si – verden har fått mye bedre grep på og et mye mer rettferdig takseringssystem for. Eiendom kan ikke flyttes. Derfor er det viktig at vi får et rettferdig system, og at ikke, som i dag, kapital settes inn i eiendom kun fordi det der er mye mindre beskatning og vanskeligere å få fatt i – mye mindre beskatning, og det går til mindre produktivt arbeid. Hadde vi fått vridd dette over til mer produktivt arbeid i bedriftene, hadde det vært mye bedre enn å plassere pengene i fast eiendom.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet.