Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 65 minutt, og at taletida blir fordelt slik:

Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkordskifte.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Reidar Sandal (A) [11:08:44] (ordførar for saka): Regjeringa har i Ot.prp. nr. 77 for 2005-2006 lagt fram ei rekkje endringar i skatte- og avgiftslovgivinga. Ein stor del av forslaga har fått tilslutning frå ein samrøystes finanskomite. Enkelte forslag er det derimot politisk strid om, slik det vanlegvis er i skattepolitikken.

Etter mitt syn er forslaga frå Regjeringa godt funderte, både fagleg og politisk. Derfor er det tilslutning frå fleirtalet i finanskomiteen på alle punkt.

Derimot vil eg ikkje dele ut ein like sterk attest når det gjeld den språklege utforminga som proposisjonen har fått. Rett nok finst det enkelte passasjar som er tilfredsstillande, men eg vil be om at finansministeren for ettertida syter for ein betre språkleg standard på dokumenta som blir leverte.

Regjeringa foreslår ei viktig endring i eigedomsskattelova. Verkeområdet for lova blir utvida dersom kommunane ønskjer det. Etter gjeldande lov kan ein kommune skrive ut eigedomsskatt i område som

«heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang».

Denne avgrensinga er ikkje nærmare definert i den eksisterande lovteksten. I sin tur har det ført til mykje diskusjon, usemje og rettstvistar mellom skattytarar og kommunar. Etter mitt syn er avgrensinga uklar.

Ei rekkje instansar har over tid peikt på vesentlege innvendingar mot noverande lovtekst. Dette synet kom m.a. til uttrykk i innstillinga frå Skatteutvalet, jf. NOU 2003:9. Der slo ein kategorisk fast at avgrensinga til eigedommar i område som er utbygde på byvis og på verk og bruk utanfor slike område, er svakt grunngitt.

I mange kommunar har det vore ønske om å skrive ut eigedomsskatt, men ein har late det vere, ikkje fordi det var eit ønskjeleg standpunkt, men fordi det har herska tvil om kvar grensa for eigedomsskatt skulle trekkjast, eller fordi det ville føre til ei forskjellsbehandling av same type eigedommar i kommunen.

Derfor er det prisverdig at Regjeringa no foreslår å rydde opp i den uklare rettstilstanden som har eksistert. Det blir gjort framlegg om å gi dei kommunane som ønskjer det, rett til å skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen. Det skal vere eit alternativ til den noverande avgrensinga til område som er utbygde på byvis. På denne måten blir alle eigedommane i ein kommune behandla likt. Når det gjeld landbruks- og skogbrukseigedommar, kjem eg tilbake til dei seinare.

Det er den enkelte kommune som suverent skal bestemme om det skal innførast eigedomsskatt i heile kommunen, innanfor område som er utbygde på byvis og/eller på verk og bruk. I den politiske debatten har det vore hevda at Regjeringa foreslår å innføre ein obligatorisk eigedomsskatt. Påstanden er ukorrekt.

Det finst heller ikkje sakleg grunnlag for påstanden om at det no skal innførast ein eigen hytteskatt.

Regjeringa foreslår derimot å fjerne den urimelege ordninga som no eksisterer, og som opnar for at ein må betale skatt på små leilegheiter i bystrøk, mens ein for kostbare hus utanfor ei kunstig sett grense kan sleppe skattlegging.

I lovproposisjonen blir det i all hovudsak foreslått å vidareføre dei fritaksreglane som gjeld i eigedomsskattelova. Den retten som kommunestyret har til å gjere fritak for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedommar, blir gjord obligatorisk. Fritaket vil ha same omfanget som gjeldande regel.

I svært mange kommunar er det sterk tilslutning til forslaget om å utvide verkeområdet for eigedomsskatten. Det gir lokalpolitikarane ein ny og betre sjanse til å ha ei hand på rattet og dermed bestemme i kva for retning den politiske kursen skal gå.

Høgre gjer eit nummer av at eigedomsskatten er usosial, og at han rammar skeivt. Dessutan blir det poengtert at partiet er mot eigedomsskatt som prinsipp. Det er eit paradoks at Høgre argumenterer på denne måten i dag. Då partiet var i regjeringsposisjon dei føregåande fire åra, kom det ikkje noko forslag i den retninga. Då heitte det frå regjeringskvartalet at avgrensinga i eigedomsskattelova var svakt grunngitt, og at kommunane burde få større valfridom. Som kjent var finansministeren som målbar saka, ein svært sentral Høgre-politikar. I merknadene til Høgre i innstillinga er det kjemisk fritt for det tidlegare resonnementet.

Regjeringa foreslår skattefritak for hyretillegget for sjøfolk. Det skal vere ei øvre beløpsgrense for kor stort tillegget kan vere, totalt 16 500 kr pr. år. Reduksjonen i skatt vil maksimalt bli knapt 4 000 kr for inneverande år. I 2007 vil fritaket utgjere 8 000 kr. Formålet med endringa er å slå fast at det er skattelova som skal bestemme nivået på skattefordelen. På den måten unngår ein at det blir avtalt eit svært høgt skattefritt beløp.

Saka om skattefritak for hyretillegget for sjøfolk blei reist med full tyngd under budsjettbehandlinga i fjor. Regjeringspartia signaliserte då at saka måtte underleggjast ei ny vurdering i vårsesjonen 2006. Det blir no gjort. Regjeringa har skissert ei ordning som er både fagleg og politisk god, og som får brei tilslutning i finanskomiteen.

Eg konstaterer at Norsk Sjømannsforbund, som i særleg grad organiserer den delen av sjøfolka som har lågast lønn, ikkje har levert kritiske synspunkt til forslaget. Framstegspartiet fyrer derimot av ei breiside mot også dette skatteforslaget frå Regjeringa. Skuldinga om løftebrot er sett fram på sviktande grunnlag. Den ordninga som blir foreslått, gir ei konsistent lovgiving. Det foreslåtte fribeløpet på 16 500 kr pr. år korresponderer med det som er lagt til grunn i tariffavtala mellom Norsk Sjøoffisersforbund og NHO. Dette faktumet viser at Regjeringa og fleirtalet i finanskomiteen har eit trygt grunnlag for vurderingane sine. Overbodet frå Framstegspartiet taler for seg.

Stortinget vedtok under behandlinga av statsbudsjettet for 2006 å fjerne skattefritaket for fri kost for tilsette på kontinentalsokkelen. Representantane for regjeringspartia bad om at saka blei vurdert på nytt i samband med budsjettrevisjonen våren 2006. Det er gjort. Regjeringa foreslår at det blir innført skattefritak for fri kost for tilsette på sokkelen med ei samla årleg personinntekt på inntil 600 000 kr. Ordninga skal gjelde frå 1. juli i år. Forslaget reduserer skatten på fri kost for den aktuelle arbeidstakargruppa med ca. 3 800 kr for ein person som betaler toppskatt trinn 1. Fordelingsprofilen blir betra. Det er berre Framstegspartiet som går mot den endringa som Regjeringa her foreslår.

Regjeringa fremmar elles ein del avgiftsforslag i proposisjonen. Det gjeld f.eks. dokumentavgift ved innløysing av festetomter, dokumentavgift ved kjøp av bygning på framand grunn og endringar når det gjeld meirverdiavgift for overnattingstenester. I desse sakene har finanskomiteen slutta seg til forslaga frå Regjeringa, anten samrøystes eller med eit breitt fleirtal.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:18:32]: Eg vil først slutte meg til ytringane frå saksordføraren om at dette dokumentet med fordel kunne hatt ein betre språkleg standard. I tillegg meiner eg at innhaldet på ei rekkje punkt kunne ha vore betre politisk sett. Det vil eg komme nærmare inn på undervegs.

Eg vil innleiingsvis seie kva vi legg til grunn i skatte- og avgiftspolitikken. Skattar og avgifter er eit viktig område for Framstegspartiet. Vi ønskjer eit enklare skattesystem. Vi ønskjer eit lågare skattenivå. Det er viktig. Vi er eit lite land. Vi har store avstandar i dette landet, høge transportkostnader og eit høgt lønnsnivå. Det siste skal vi sjølvsagt vere stolte av at vi har, men då er det viktig at vi ikkje har høgare skattar og avgifter enn våre konkurrentland. Tvert imot burde vi hatt vesentleg lågare skattar og avgifter enn våre konkurrentland for å vere konkurransedyktige.

Framstegspartiet har fokus både på bedriftsskattelette og på personskattelette. Bedriftsskattelette vil medverke til at det blir meir attraktivt å etablere verksemd i Noreg. Det vil også medverke til at det blir meir attraktivt å utvikle verksemder i Noreg, slik at dei iallfall ikkje flaggar ut. Eit lågare og enklare bedriftsskattesystem vil også bidra til at vi får fleire bedrifter og også fleire arbeidsplassar i Noreg enn dersom vi ikkje gjer noko med skattesystemet.

Vi er også opptatt av personskattelette, fordi det vil gjere det meir lønnsamt å jobbe. Fleire utrekningar viser at spesielt dei med lågare og gjennomsnittlege inntekter vil auke arbeidsinnsatsen sin dersom skatten på lønn går ned og det blir meir lønnsamt å jobbe fleire timar.

Personskattelette vil også sikre lønnsmottakarane auka kjøpekraft utan at ein er nøydd til å få store bruttotillegg i lønna, noko som igjen vil auke konkurransekrafta. Vi er derfor overbeviste om at skatte- og avgiftslette vil føre til at verdiskapinga blir høgare. Skatteinntektsbortfallet for det offentlege i år éin vil dermed bli redusert etter kvart som åra går og verdiskapinga aukar. Det blir altså eit større overskott å skattleggje og også fleire lønnsinntekter å skattleggje.

Offentlege utrekningar har også vist og slått fast at det kostar samfunnet 20 øre å skattefinansiere ei krone. Andre utrekningar har vist at det kostar opptil 50 øre å skattefinansiere ei krone. Det betyr altså at når ein belastar lønnstakarane og bedriftene med 1 milliard kr i auka skattar og avgifter, vil ikkje staten få inn like mykje – kanskje berre 80 pst. eller kanskje berre 50 pst.

Derfor er det viktig for å sikre velferda på lang sikt at vi bidreg til gode og fornuftige skatte- og avgiftsletter, og at vi får forenklingar på dette området. Dette konstaterer vi at òg Regjeringa indirekte er einig i. Når vi ser på saka frå i går om differensiert arbeidsgivaravgift, er jo nettopp det verkemidlet ein nyttar for å få betre rammevilkår og redusert skatt, det som skal til for å auke verdiskapinga og sikre dei arbeidsplassane i Distrikts-Noreg som er utsette. Når vi ser litt større på det, er det slik at i europeisk samanheng er Noreg eit lite distrikt som ligg litt avsides til. På same måten som at dei som bur i enkelte avsides regionar i Noreg, har lågare skatt enn dei som bur i dei sentrale regionane, er det derfor viktig at vi i Noreg har lågare skatt enn dei har i resten av Europa. Det har vi ikkje i dag.

Eg konstaterer òg med glede at Det internasjonale pengefondet, IMF, er einig i at reduserte skattar må til, spesielt gjeld det skatt på arbeid, for å forbetre konkurransekrafta i norsk næringsliv.

Dessverre er mange av dei endringane i skattelovgivinga som vil bli gjorde i dag, endringar som går i feil retning. Men nokre få går i riktig retning. Éi av dei er at ein går inn for å auke sparinga for sjølvstendig næringsdrivande frå 2 pst. til 4 pst. Det trur vi er positivt, og Framstegspartiet vil følgje denne utviklinga og vurdere jamleg om det òg er fornuftig med ein vidare auke, til 8 pst.

Når det gjeld forslaget om innstrammingar i IPA og livrenter, er det vanskeleg å sjå nokon logikk her. Dette er ordningar som har fungert svært bra, spesielt ordninga med IPA, og det er vanskeleg å sjå ting i den norske økonomien som gjer at vi bør stimulere til å spare mindre, slik som ein gjer når ein tek bort denne ordninga. Dersom ein er oppteken av at det er i ferd med å danne seg eit press i norsk økonomi, bør ein nettopp stimulere til sparing, og ikkje fjerne dei ordningane som er gunstige i forhold til det. Uansett er det vanskeleg eller bortimot umogleg å forsvare at det hastar så mykje at ein er nøydd til å gjere dette i eit budsjettår utan overgangsordningar.

Vi har òg ei problemstilling med omsyn til dei som allereie har innbetalt IPA i år: Korleis skal ein stille seg til dei? Er pengane deira låste, trass i at dei ikkje får nokon skattefordel i inneverande år, eller kan dei få pengane tilbake? Det har eg ikkje fått noko svar på.

Det er òg foreslått auka skattlegging når det gjeld attførings- og rehabiliteringspengar som er kombinerte med uførepensjon. Det er vanskeleg å sjå noka god grunngiving for at det skal vere nødvendig med ei skatteskjerping for denne gruppa. No er ein jo blitt fortalt at når det gjeld skatteskjerpingar, er det dei rike som skal få dei, dei med sterkast rygg, som er eit omgrep som er brukt. Eg tviler på at finansministeren på alvor meiner at det er dei som får attførings- og rehabiliteringspengar, som er dei rike og dei med sterkast rygg i dette samfunnet.

Saksordføraren var inne på dette med fri kost for sokkelarbeidarar og skattefritak for hyretillegg, og viste til at Framstegspartiet fyrer laus og kjem med overbod i denne saka. Det gjer vi slett ikkje, men her var det klare lovnader frå regjeringspartia i valkampen som ikkje er oppfylte. Ein lovte å reversere dette, på same måten som Framstegspartiet fekk reversert det for eitt år sidan då regjeringa Bondevik II prøvde å innføre det. Det er det same som vi står på no igjen. Vi synest det er uforståeleg at ein skal innføre ein ny toppskatt, ein særeigen toppskatt for oljearbeidarar, og at dei som tener over 600 000 kr, skal få denne skatten. Det er liknande avgrensingar for hyretillegg, nemleg at ein set ein maks sum på 16 500 kr. Det er etter vår oppfatning òg eit løftebrot at dette blir gjort berre frå 1. juli og ikkje allereie frå 1. januar, slik det blei gitt klart uttrykk for i valkampen. Det er òg uheldig at ein innfører arbeidsgivaravgift på ei skattefri yting. Denne endringa, ved at ein både skal ha ein ny toppskatt for oljearbeidarar og avgrensingar på andre område, vil medføre at det vil bli auka byråkrati og meirarbeid både for arbeidstakaren, for arbeidsgivaren og for likningskontoret.

Det er òg foreslått ein del endringar når det gjeld dokumentavgifta. Det desse forslaga viser, er at dokumentavgifta er ei uheldig avgift, som skaper mange vanskelege problemstillingar. Derfor ønskjer vi på sikt å fjerne dokumentavgifta. Denne fungerer på mange måtar som ein slags flytteskatt, som rammar tilfeldig og ulikt. Mellom anna vil dei som av ulike årsaker er nøydde til å flytte på seg på grunn av arbeidsmarknaden osv., bli ramma hardare av dette enn dei som kan slå seg til ro og bli buande på den same staden stort sett heile livet. Dersom ein har ei høg dokumentavgift, vil dette kunne ramme mobiliteten i arbeidsmarknaden, noko som vil vere veldig uheldig.

Det er òg gjort ein del endringar i meirverdiavgiftslovgivinga. Vi har forståing for at det er nødvendig å gjere enkelte avgrensingar, men vi er likevel kritiske til nokre av endringane. Og vi er sjølvsagt opptekne av det som var nemnt innleiingsvis, nemleg å få eit enkelt skatte- og avgiftssystem. Meirverdiavgiftsregelverket er allereie veldig komplisert, og det er kanskje i ferd med å bli endå meir komplisert med desse endringane. Det er òg viktig å unngå konkurransevriding og å sikre at ein ikkje får særnorske reglar.

Så til utvidinga av grunnlaget for eigedomsskatten, der kommunane òg for dei områda som ikkje er utbygde på byvis, skal kunne påleggje eigedomsskatt. Det er heilt korrekt, slik som saksordføraren var inne på, at dette er noko som Framstegspartiet er sterkt imot. Vi er overtydde om at dette er ei uheldig utviding, og dette er òg ei lov som vi er imot. Det er allereie skattlagde pengar som ein her skal påleggje eigedomsskatt. At ein utvidar dette, vil gjere det meir attraktivt å investere i anna enn t.d. hytte i Noreg. Det vil gjere det mindre attraktivt å eige hytte i Noreg, og òg bustader i område som ikkje er utbygde på byvis. Kvar desse pengane tek vegen, veit ein ikkje. Det er klart at dette vil få ein viss verknad, for når realitetane i denne saka vil vise seg, trur eg ganske klart at veldig mange kommunar vil nytte denne moglegheita, og veldig mange både bustadeigarar og hytteeigarar vil få ekstra belastningar av dette.

Vi går som sagt mot denne utvidinga, og foreslår òg å fjerne heile lova om eigedomsskatt frå 1. januar 2007. Det meiner vi er eit gjennomtenkt og forsvarleg forslag. Dersom det får fleirtal – det er det vel ikkje sannsynleg at det får – vil det likevel føresetje at ein har ein del overgangsordningar for dei kommunane som kjem spesielt dårleg og hardt ut.

Vi har òg ein del andre forslag som eg ikkje skal gå inn på i detalj. Eg vil berre nemne den saka som var SV sin slager i valkampen, auking av avskrivingssatsane for maskinar, som nestleiar i SV, Øystein Djupedal, forfekta. Der er det eit forslag som ligg på bordet som det er fritt fram for SV å støtte, slik dei lova i valkampen.

Dei andre forslaga går eg ikkje igjennom. Då gjenstår det til slutt å fremje på nytt dei forslaga som Framstegspartiet står bak anten aleine eller saman med andre parti.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har teke opp dei forslaga han refererte til.

Svein Flåtten (H) [11:32:27]: Saksordføreren var innledningsvis opptatt av den språklige standarden i proposisjonen. Jeg synes kanskje han burde vært litt mer opptatt av den innholdsmessige standarden, og skal knytte noen kommentarer til det.

Den forrige regjeringen holdt stø kurs i skattepolitikken. Med skattereformen som rettesnor gav dette 24 milliarder kr i skattelettelser til bedrifter, arbeidstakere og privatpersoner. Det bidrog til økt virksomhet og verdiskaping i næringslivet, etablering av nye arbeidsplasser og økt grunnlag for velferden. Disse resultatene er nå synlige og udiskutable, og skattepolitikken er uomtvistelig et viktig verktøy.

Kursen fra denne regjeringen er minst like stø, men i omvendt retning. Ingen anledning forsømmes, heller ikke en beskjeden budsjettrevisjon, til å foreta nye omdreininger av skatteskruen. Det er ikke uventet, for det er varslet. Men det som er uventet, er at det synes å skje etter innfallsmetoden, slik at det rammer tilfeldig. Forslaget i revidert om innstramninger i IPA-ordningen og livrenteordningene er en dramatisk beskatning av privat sparing. Norske sparere som bruker disse ordningene – og dem er det mange av – mister med et pennestrøk skattefradraget, og dette blir borte som spareform.

Pensjonskommisjonen, senere pensjonsforliket her på Stortinget, bygde på tre bærebjelker i pensjonssystemet: folketrygden, arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger og privat pensjonsoppsparing. En av forutsetningene er faktisk med dette fjernet. Dette er ekstra skatt på vanlige menneskers sparing, ikke på velstående menneskers formuesoppbygging, slik finansministeren synes å ha blitt kortsluttet til å tro da revidert nasjonalbudsjett ble skrevet, hvor man i dokumentene antar nettopp dette. Jeg skjønner at en slik antakelse er en fin anledning for en finansminister fra SV som man ikke kan la gå fra seg. Men i svar til Høyres stortingsgruppe medgir departementet at over 50 pst. av dem som benytter IPA-ordningene, har en bruttoinntekt på under 400 000 kr, og en betydelig andel har under 250 000 kr. Det betyr at selv i budsjettdokumentene må en lete bak «mer til de rike»-retorikken for å finne realitetene. Forsikringsbransjens opplysninger understøtter dette. Ved utgangen av 2005 var det over 800 000 som hadde slike konti.

Det er en svært lang og god norsk sparetradisjon som nå brytes ved å ta vekk dette skattefradraget. Det tas vekk uten forutgående konsekvensutredning, og uten at Finansdepartementet egentlig vet hvem det rammer. Det rammer rett og slett alle dem som har behov for å spare til en bedre pensjon. De er mange, de har minimumsløsninger på pensjon, lave pensjoner, de er ikke i jobb eller faller utenfor av andre grunner. Vi vil nå få det strengeste skatteregimet på personlig sparing i EØS-området. Det er helt på tvers av norsk tradisjon og væremåte, og det gir en klar signaleffekt. Dette verdiger ikke saksordføreren et eneste ord i sin innledning, mens han finner plass til å snakke om den språklige standarden, som i og for seg er viktig nok.

Jeg vil gjerne nevne spesielt en gruppe som kommer særlig dårlig ut av det varslede livrenteforslaget, hvor det blir full formuesbeskatning. Det er mennesker med engangserstatninger som setter erstatningen i livrente. Typisk er det unge trafikkofferet som vil spe på over livstid med avkastningen på engangserstatningen. Interesseforeningen opplyser at veldig mange naturlig nok innretter seg på en slik måte med erstatningene sine. Med formuesbeskatningen nå vil den årlige avkastningen etter skatt kanskje bli redusert med 20–40 pst. Jeg synes det er overraskende at man ikke har sett en så opplagt konsekvens for kanskje noen av de vanskeligste skjebnene som finnes, unge mennesker uten mulighet for et yrkesliv senere. Denne gruppen er rett og slett blitt oversett, og det betyr at forslaget er mangelfullt utredet, men det er også dårlig sosialt gjennomtenkt.

Like forunderlig er det at en regjering som tar mål av seg til å være de svakes forsvarer, mener at mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger er en gruppe som bør ilegges skatteøkninger, noe som også foreslås ved denne budsjettrevisjonen. Innstramninger i retten til særfradrag og i skattebegrensningsregelen vil være en betydelig skatteskjerpelse for slike grupper. Det er selvfølgelig heller ingen god motivasjon til å inspirere flere til å utnytte sin restarbeidsevne.

Ønsket om å beskatte hus og hytter sterkere føyer seg inn i rekken av dette. Denne økte beskatningen er det saksordføreren kaller en opprydning av rettstilstanden. Jeg kaller dette for et ønske om økt beskatning av vanlige hus og hjem. Norske sparere og skattebetalere bør stålsette seg både mot revidert og mot neste budsjett som kommer.

Som et mulig alternativ til denne utviklingen tar jeg opp de forslagene som Høyre har fremmet sammen med andre i innstillingen.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har teke opp dei forslaga han refererte til.

Heikki Holmås (SV) [11:37:51]: Som seg hør og bør i et revidert nasjonalbudsjett gjør vi stort sett ingen store endringer i skatteopplegget. Vi gjør en del mindre endringer, og noen litt viktige endringer. De større grepene kommer vi tilbake med i forbindelse med den ordinære behandlingen av statsbudsjettet.

I tråd med filosofien bak omleggingen av pensjonsorganiseringen og sparingen der, styrker vi sparingen i organisert form både innenfor obligatoriske tjenestepensjoner – som vi behandlet i fjor, og som nå innføres i arbeidslivet – og i denne sammenhengen de selvstendige næringsdrivendes muligheter til å spare med skattefradrag. I tillegg avvikler vi de skattefordelene som ligger i de individuelle pensjonsavtalene.

Det andre vi gjør, er at vi får på plass det vi bad om en vurdering av fra Finansdepartementet, nemlig skattefritaksordningene på fordelene ved gratis mat og hyretillegg for sjøfolk. Samtidig gjør vi endringer for å innføre det, sånn at det er Stortinget som har ansvaret og muligheten til å fastsette grensene for sjøfolk, og vi innfører en sterkere fordelingsprofil i forhold til hyretillegget.

Jeg tenkte at jeg skulle bruke mesteparten av innlegget mitt til å snakke om eiendomsskatten, som det har vært noen ordentlige debatter om. Jeg har hatt gleden av å diskutere den i mange kanaler, med mange Høyre-folk. Jeg synes det er grunn til å si at eiendomsskatten er en god skatt, det er en lokal skatt, og det er en skatt med potensial for god fordelingsprofil, fordi det er ingenting som er så skjevt fordelt her i landet som formue, og fordi formue også kommer i kraft av eiendom. Det er bare å se seg rundt, så ser man klart at dette skinner igjennom i alle deler av samfunnet.

I romanen Forføreren tas Jonas Wergeland – som er hovedpersonen, og som vokser opp i en drabantby i Oslo – med av sin venninne opp i Holmenkollåsen for å se på redernes villaer, for at han skal skjønne at det finnes klasseforskjeller i Norge. For en guttunge som har vokst opp i en drabantby, der stort sett alle bor i mer eller mindre like store leiligheter, er det klart at dette blir et sjokk. Flere mennesker burde ta seg en tur opp i Holmenkollåsen på søndagsturene sine, for å skjønne at det finnes klasseforskjeller i Norge, og for å forstå at eiendomsskatten faktisk er en god lokal skatt som kan ha gode fordelingsvirkninger, hvis den fordeles på riktig måte.

I det fremskrittsparti-/Høyre-styrte Oslo taper innbyggerne 0,7–1 milliard kr i forbedret kollektivtrafikktilbud, eldreomsorg og skoletilbud, fordi byrådspartiene mener at eiendomsskatten prinsipielt er en gal skatt, og fordi de dermed gir de største skattelettene til dem som har de største formuene.

Etter å ha sittet fire år i kommunalkomiteen, opplever jeg at det er én ting som står som en påle i budskapet fra Høyre-ordførere, senterpartiordførere, Kristelig Folkeparti-ordførere og arbeiderpartiordførere i kommuner over hele landet, og det er at eiendomsskatteloven sånn som den er i dag – altså før vi i dag vedtar de endringene som er nødvendige – er gammeldags og krever fornying. Det unisone budskapet fra de fleste ordførerne er at det er helt nødvendig å kunne kreve eiendomsskatt fra hele kommunen, ikke bare fra de delene som er utbygd på «byvis».

Det er flere gode grunner for en sånn endring. En er at det ikke finnes særlig gode grunner i dag for en deling mellom de områdene som er utbygd på «byvis», og de som ikke er det. Det har vært mange rettssaker, med ulik praksis fra område til område og fra kommune til kommune. Det er ulikheter mellom ellers like hus, og det skaper ulikheter i beskatningen mellom ellers like hytter. I Bergen har skillet gått sånn at de som bor i blokkleiligheter i drabantbyene, betaler eiendomsskatt, mens de som bor i de største villaene i litt mer grisgrendte strøk i Fana, ikke betaler eiendomsskatt. Og det er ofte de som har de største formuene. Det er altså sånn at et menneske som bor i en liten hytte i et hyttefelt i Vinje, kan komme til å betale eiendomsskatt, mens folk som bor i hyttepalasser i mer grisgrendte områder som ikke er utbygd på «byvis», ikke betaler eiendomsskatt.

Denne ulikheten sørger vi nå for å gjøre noe med. Det vil fortsatt være en lokal skatt, som lokalpolitikerne bestemmer, og det er viktig for oss i arbeidet videre.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:43:20]: Jeg hadde egentlig tenkt å komme tilbake til eiendomsskatten mot slutten av mitt innlegg, men jeg synes det kan være greit å følge opp litt av det representanten Holmås sa. Det var for øvrig nytt for meg at Fana er et grisgrendt strøk, men jeg får ta meg en tur!

Jeg vil vel si det slik at Holmås må ha misforstått. Den kommunale eiendomsskatten tar overhodet ikke hensyn til om man har en positiv formue eller ikke. Den får man uavhengig av hvordan nettoformuessituasjonen er. Jeg har et pragmatisk syn på eiendomsskatt, og utfordringen er vel hvordan man skal få en eiendomsskatt som fungerer, med likningstakster som er rettferdige, og som også tar hensyn til at det kan være mennesker som bor i et relativt stort hus, men som har liten inntekt. Men det kan vi jo komme tilbake til i en annen sammenheng.

I Kristelig Folkeparti er vi for en eiendomsskatt som er en frivillig, kommunal skatt, og vi er enig i at det som har vært et problemområde, nemlig dette med utbygd på «byvis», har gitt vanskelige avgrensninger. Men vi må også peke på at det skal og bør være et visst samsvar mellom de skatter og avgifter som innbetales, og de tjenester som kommunen yter. Da snakker jeg ikke om avgifter som ilegges i tillegg. I mange kommuner kan det være betydelige forskjeller mellom tjenester i tettbygde strøk kontra i mer grisgrendte strøk. Det savner vi en vurdering av i det framlagte forslag fra Regjeringen. Nå varsles det jo i proposisjonen at man vil komme tilbake til ytterligere endringer i eiendomsskatteloven, og vi ser fram til det. Da skulle vi ønske at en slik vurdering som jeg henviste til, også kunne finne sted. Vi vil absolutt vurdere å gi vår tilslutning til et opplegg som gir en mer forutsigbar mulighet for kommunene og innbyggerne til å vite hva en eiendomsskatt på kommunalt nivå egentlig innebærer.

Representanten Holmås var også inne på at det var mindre endringer. Jeg er litt usikker på om de som sparer i en individuell pensjonsordning – det er flere hundre tusen i dette landet – er helt enig i at det nærmest er ubetydelige endringer som skjer ved det skatteopplegget som Regjeringen har presentert. Jeg synes ikke dette er noe å hoppe bukk over. Vårt pensjonssystem har tre hovedpilarer. Det er folketrygden, det er det kollektive pensjonssystem, og det er – har vært, i hvert fall – den individuelle sparingen. Den fjernes i stor grad med et pennestrøk, ved at man ikke gir de skatteincitamenter som man til nå har hatt. Det er jo ikke slik, det var også representanten Flåtten inne på, at dette er noe for de høyere inntektsgrupper. Tvert imot, flertallet av dem som sparer, tjener under 400 000 kr. Forutsigbar politikk kan det i hvert fall ikke sies å være. Fra Kristelig Folkepartis side har vi heller ikke tenkt å la denne saken ligge. Den har faktisk med hele det langsiktige pensjonssystem i dette landet å gjøre.

Vi gir vår tilslutning til flere av de forslagene som Regjeringen fremmer, så dem skal jeg ikke bruke mye tid og krefter på. Jeg vil bare peke på at vi er litt overrasket over den skatteleggingen som man nå foreslår for dem som går på attføring og rehabilitering, og som i tillegg mottar en uførepensjon. Der sier Regjeringen selv at det kan være et skattepåslag på opp mot nærmere 20 000 kr, og man lager et klasseskille mellom dem som er tilstått denne trygderettigheten i dag, og dem som skal ha den i framtiden. Det tilsier vel at man selv har litt problemer med rettferdigheten i forhold til det man har foreslått.

Så vil jeg henvise til det forslaget vi tar opp når det gjelder merverdiavgiftsunntaket for frivillige organisasjoner. Det er prisverdig at Regjeringen har kommet med et slikt unntak, men det er én hake som vi gjerne skulle ha rettet opp, og det gjelder de frivillige organisasjoner som også har noe, men svært lite, ekstern tjenesteyting. Vi bygger her på den høringsuttalelsen som både Arbeiderpartiet og LO har inngitt i saken, ved at vi gjør unntak for dem som har mindre enn 5 pst. eksterne tjenester, slik at også de kan innbefattes i dette merverdiavgiftsunntaket.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:48:57]: Dagens innstilling inneholder en rekke lovendringer. En av de mest sentrale er endring når det gjelder fradrag for innskudd fra sjølstendig næringsdrivende til egen pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 andre ledd, og beregningsgrunnlaget for innskudd etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Senterpartiet er glad for at det nå blir lovfestet at sjølstendig næringsdrivende og personlige deltakere i deltakerlignede selskaper kan ha anledning til å spare inntil 4 pst. av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget vil svare til den beregnede personinntekten som ligger mellom 1 og 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er imidlertid behov for å se nærmere på om ikke den laveste grensen, på 1 G, bør fjernes ut fra fordelingsmessige hensyn ved en senere anledning.

Videre er det positivt at vi nå har fått til en endring av skattefritak for sjøfolk og ansatte på sokkelen, som har vært et stridsspørsmål som det ikke minst har vært viktig for denne regjeringa å kvittere ut som en del av det vi varslet i valgkampen før Regjeringa ble etablert.

Ellers vil jeg understreke at Senterpartiet er varm tilhenger av skatt etter evne. Progressiv inntekts- og formuesskatt er en sjølsagt oppfølging av dette prinsippet. Eiendomsskatt har i denne tradisjonen bare hatt et lite korrigerende omfang for å hente inn deler av spesielt store verdier som følge av offentlig politikk. Dette er fortsatt Senterpartiets standpunkt.

Eiendomsskatt på kraftverk og boliger i bymessig strøk har kommunestyret en frivillig adgang til å innføre i dag. Kommunestyret kan i dag skrive ut eiendomsskatt i

«klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbyggig er i gang».

Dette endres nå i § 3 i eiendomsskatteloven til at kommunestyret kan – og jeg understreker kan – skrive ut eiendomsskatt på fast eiendom i hele kommunen, samtidig som dagens frivillige alternativer for skatteavgrensning beholdes.

Landbrukets faste produksjonsmidler er obligatorisk unntatt. Dette er en logisk konsekvens av formålet og har brei internasjonal aksept, og det er det viktig å understreke. For boliger og fritidshus på landbrukseiendommer skal det ved taksering i henhold til dagens regler tas hensyn til et lovverk som regulerer salg og verdsetting av slike bygninger.

Endring i eiendomsskatteloven vil kreve videre arbeid framover for å sikre skatt etter evne-prinsippet, samtidig som spesielt verdifulle boliger og fritidseiendommer kan eiendomsskattelegges dersom kommunestyret vedtar det.

Lars Sponheim (V) [11:52:21]: Venstre støtter de fleste av de foreslåtte endringene i skatte- og avgiftslovgivningen fra Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 77, med unntak av forslaget om å avvikle ordningen med skattefavorisering av individuell pensjonssparing og livrente, den såkalte IPA-ordningen, og forslaget om skattlegging av attførings- og rehabiliteringspenger i kombinasjon med uførepensjon fra andre enn folketrygden. Utover dette mener Venstre at det burde ha vært innført begrensede overgangsregler for tap på aksjer i deltakerlignede selskaper realisert etter 12. mai, slik det ble gjort for aksjeselskaper ved innføring av fritaksmetoden, og at også eksterne tjenester i frivillige organisasjoner der disse utgjør en svært lav prosentandel av det totale omfanget av tjenesten, får momsunntak. Venstre er også avventende til de forslag som skisseres i forbindelse med skattlegging av innbyggere bosatt på Svalbard, og vi vil forbeholde oss retten til å vurdere de ulike forslagene i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

I tillegg fremmer Venstre, enten alene eller sammen med andre, en rekke forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Det gjelder forslag om å justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid i veldedige eller frivillige organisasjoner, det gjelder forslag om å innlemme inntekter fra skognæring i bunnfradraget i jordbruksfradraget, det gjelder forslag om å styrke ansattes mulighet til medeierskap i sin egen bedrift gjennom dobling av den skattefrie rabatten ved kjøp av aksjer i egen bedrift, og det gjelder forslag om å øke avskrivningssatsene for maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst.

På tross av moderate endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006 er det med stor uro Venstre ser på den utviklingen som nå skjer under den rød-grønne regjeringen på skatte- og avgiftssiden, hvor det meste av skatteskjerpelsene skjer målrettet mot norsk næringsliv, norske bedrifter og norske arbeidsplasser, så også nå gjennom forslaget om å avvikle IPA-ordningen, som i stor grad rammer selvstendig næringsdrivende.

Skattepolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Resultatene fra den forrige regjeringens politikk viser dette klart. Skattepolitikken ble brukt på en slik måte at vi klarte å både stimulere økonomien, skape flere bedrifter og arbeidsplasser og samtidig øke skatteinngangen til det offentlige – det som Jens Stoltenberg hevdet var umulig og kalte for voodooøkonomi.

Forslaget om å fjerne den skattestimulerte IPA-ordningen er på sett og vis dobbelt dramatisk. For det første skjer det helt uten gjenstand for høring eller en forsvarlig konsekvensutredning. Det er over 800 000 individuelle IPA- og livrenteavtaler, og til sammen ble det innbetalt nesten 8 milliarder kr til slike ordninger i 2005. Til sammenligning utgjør markedet for obligatorisk tjenestepensjon – som ble meget grundig utredet – kun om lag 3 milliarder kr i årlige innskudd.

For det andre er det et dramatisk brudd med det pensjonsforliket som Stortinget inngikk for ett år siden. Det har hele tiden vært en forutsetning for Venstre at pensjonsreformen skulle bygge på tre grunnpilarer: folketrygden, obligatorisk tilleggspensjon og privat pensjonssparing. Det er tydelig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå finner løsninger i pensjonsspørsmål mer og mer med andre – jeg tenker på regjeringskollega SV og LO – enn med de partiene som de for ett år siden inngikk et bredt forlik med. Det ser vi i denne saken, og vi så det i saken om AFP tidligere i vår. Det dramatiske nye nå er at forlikspartnerne ikke engang ble konsultert før forslag ble fremmet.

Regjeringspartiene, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i spissen, varslet en offensiv politikk på mange områder før valget. For Arbeiderpartiets del dreide det seg om en aktiv og offensiv nærings- og eierskapspolitikk, for Senterpartiet var det nye virkemidler for jordbruksnæringen og for det frivillige Norge som stod i sentrum. Nå når disse partiene har mulighet til å gjøre valgkampretorikken om til praktisk politikk, sviktes det fundamentalt. Forslag om å styrke frivillige organisasjoner gjennom å justere beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsfritak i tråd med den generelle lønnsveksten og forslag om å innlemme inntekter fra skognæringen inn i bunnfradraget i jordbruksfradraget, noe som både ville ført til økt hogst og økt lønnsomhet for de minste skogeiendommene, stemmer Regjeringen, med Senterpartiet i spissen, imot, uten at det i og for seg er gitt en eneste saklig begrunnelse. Det er i og for seg problemet med hele innstillingen – mangel på debatt og argumentasjon. Det samme gjelder forslagene om aktiv nærings- og eierskapspolitikk gjennom økning av avskrivningssatser og dobling av den skattefrie rabatten ved kjøp av aksjer i egen bedrift.

Helt til slutt litt om forslaget om endringene i eiendomsskatteloven. Venstre støtter Regjeringens forslag. Det innebærer ikke at vi gir en generell støtte til økt eiendomsskatt, men at det ryddes opp i noen åpenbare urimeligheter, og at kommunene og kommunepolitikerne får større mulighet til å fatte beslutninger som angår kommunens egne borgere. For Venstres del vil det i de aller, aller fleste tilfeller medføre at det ikke blir eiendomsskatt i kommunene, f.eks. på vanlige hytter og hus.

Jeg tar med dette opp de forslag jeg har referert til i innlegget.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:57:39]: I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legges det ikke fram noen omfattende endringer i skattesystemet. Men det er gjort noen justeringer som saksordføreren og andre talere fra regjeringspartiene har vært nøye innom, derfor skal jeg bare nøye meg med noen kommentarer.

Den endringen som gjøres i loven om eiendomsskatt, er viktig i forhold til mange av de problemstillingene som nå eksisterer rundt omkring i Kommune-Norge.

Dette innebærer en frivillig mulighet for kommunene til å innføre eiendomsskatt i hele kommunen og ikke bare i områder som er utbygd på byvis. Bakgrunnen for at eiendomsskatteloven fra tidligere tider hadde en begrensning som dreide seg om «utbygd på byvis», var knyttet til de goder man på den tiden hadde ved å bo i sentrale strøk i kommunen, f.eks. oppkobling til vann og kloakk osv. Nå er jo dette i betydelig grad endret, og servicen til kommunens innbyggere er normalt sett like god over hele kommunen og finansieres også ofte gjennom avgifter. Vi vet at mange kommuner har en betydelig utfordring i forhold til f.eks. følgende situasjon: Små leiligheter i sentrum av en kommune kan få eiendomsskatt, mens store villaer i utkanten av en kommune kan slippe eiendomsskatt helt. Endringen gir altså en mulighet for kommunene til å innføre en mer rettferdig måte å gjennomføre eiendomsskatt på, men det er den lokale valgfriheten som skal råde.

Så til et par andre saker som har vært oppe i debatten. For det første har jeg lyst til å kommentere det som dreier seg om en endring i forhold til skattlegging av attførings- og rehabiliteringspenger. Dette dreier seg om en endring som Stortinget gjorde med virkning fra 2002. Da ble det slik at attførings- og rehabiliteringspenger ble gjort til en pensjonsgivende inntekt. Samtidig ble nivået på disse ytelsene hevet, slik at det ikke skulle være til ulempe, men til fordel for dem som mottok attførings- og rehabiliteringspenger.

I den sammenhengen var det ingen oppmerksomhet rundt det at det fantes noen av disse, både i offentlig og privat sektor, som i tillegg hadde tjenestepensjonsordninger med uføredekning. Det er altså en forskjellsbehandling i dag i skattlegging blant dem som går på attføring og uførepensjon på bakgrunn av om de har tjenestepensjon med uføredekning eller ikke.

Derfor er denne endringen gjort. Den er jo ikke gjort for dem som er inne i systemet i dag, men for nye tilfeller. Og det er nettopp fordi det kan føre til betydelige skatteendringer som vi har ment ikke skal komme overraskende på folk. Så hvis Stortingets mindretall mener det de gjør, bør man egentlig gå tilbake på den endringen som skjedde i 2002, fordi dagens ordning betyr betydelig forskjellsbehandling blant dem som i dag går på attføring og rehabilitering. Det er bakgrunnen for endringen. Den er gjort så myk som mulig for ikke å ramme folk som i utgangspunktet ikke har god råd, og for å sikre likebehandling.

Så noen kommentarer til slutt om det som dreier seg om skattlegging av IPA og livrente. Det viktigste forslaget til pensjon som ligger i det som nå fremmes fra Regjeringen, er jo at selvstendig næringsdrivende skal ha like gode muligheter som arbeidstakere i forhold til tjenestepensjon. Derfor ligger det et forslag her om en skattestimulering fra 2 til 4 pst. for selvstendig næringsdrivende også. Det er blitt veldig godt mottatt blant selvstendig næringsdrivende som en mulighet og likebehandling i forhold til å sikre pensjonen. Men Regjeringen har ikke hatt et utgangspunkt som dreier seg om at skattestimulering av pensjonssparing skulle utvides. Det er bakgrunnen for at baksiden av medaljen når det gjelder tjenestepensjon, er endringene i IPA og livrente.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Marianne Aasen Agdestein (A) [12:02:40]: Enkelte representanter har etterlyst en lengre begrunnelse for endringene av IPA m.m. Nå har finansministeren gitt noen kommentarer om det, men jeg fortsetter der hun slapp.

For om lag et halvt år siden fattet denne nasjonalforsamling et historisk vedtak i verdenssammenheng, sågar omtalt i Wall Street Journal den 19. desember 2005. Som det første vesteuropeiske landet vedtok vi en lov som påbød alle private bedrifter å tilby tjenestepensjon til sine ansatte. Som alle er kjent med, har ansatte i det offentlige lenge hatt slike tilleggspensjoner. I løpet av dette året, og med økonomisk virkning fra 1. juli i år, innføres ordningen som vil gi mange kommende pensjonister en økonomisk mye tryggere tilværelse.

Fram til tjenestepensjonen ble obligatorisk for alle, nå også selvstendig næringsdrivende, har private kunnet tegne ulike pensjons- og spareavtaler – såkalt IPA og individuelle og kollektive livrenter – med skattemessig inntektsfradrag. Behovet for dette tilbudet er ikke til stede på samme måte som før. Derfor går Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet inn for å avvikle selve skattestimuleringen for disse ordningene.

Dette gjelder tre ordninger.

For det første: IPA, individuell pensjonsavtale, som er en pensjonsspareordning med fradrag i skattbar inntekt i innbetalingsåret, samt fritak for formuesskatt og skatt på avkastning. Ved utbetaling skattes beløpet som pensjonsinntekt. Tall fra SSB viser at 95 pst. av dem som har IPA enten er lønnstakere eller selvstendig næringsdrivende. De aller fleste vil derfor bli dekket av ny obligatorisk tjenestepensjon.

I tillegg vet vi at personer med høy inntekt i større grad sparer i IPA, og de sparer i snitt mye mer enn de med lavere inntekter. Dette betyr at selve skatteskjerpelsen det medfører at ordningen nå bortfaller, i stor grad vil ha virkning for dem med høye inntekter og i liten grad for dem med lave inntekter.

For det andre: Individuell livrente er mer å betrakte som en ordinær spareordning med en viss bindingstid. Man får fritak for formuesskatt, og man blir ikke skattet løpende av avkastningen. Avkastningen blir først beskattet ved uttak, og blir da ikke skattet som pensjonsinntekt, men som alminnelig kapitalinntekt. Her er det i meget stor grad skattestimulans for de velstående, ved at personer med høy inntekt og formue i meget stor grad får skattefordelene. Dessuten betaler ikke de med lav formue formuesskatt. Dette understreker klart at tilbudet er svært gunstig for dem med høyest inntekt og høyest formue.

Det er likevel ingen grunn til å legge skjul på at begge disse produktene brukes av mennesker i alle inntektsgrupper. Det viser tallene fra Finansdepartementet, som også selskapene kjenner til. Men tallene viser framfor alt at det spares i større grad og med større beløp dess større inntekt og formue man har, og at skattefordelene i sum i det alt vesentlige mottas av dem med høye inntekter og høye formuer.

For det tredje: Kollektiv livrente er en pensjonsspareordning som benyttes av grupper av ansatte der de ordinære kollektive ordningene med skattestimulering ikke har vært tilstrekkelige. Trolig brukes denne ordningen i størst grad til ekstrapensjon på toppen av kollektive tilleggspensjonsordninger, eller som førtidspensjonsordninger for ledere. Men selvsagt vil det finnes eksempler der ansatte med mer normale inntekter har slike ordninger.

Det viktige for dem som i dag har disse spareproduktene, er at ordningene kan videreføres. Og det kan de, men uten skattefordelen. Eksisterende IPA-avtaler gjøres om til IPA-fripoliser. Innbetalingene vil ikke være fradragsberettigede lenger, men de øvrige fordelene vil eksistere videre for det som allerede er satt av til pensjon gjennom IPA. Det betyr at det som allerede er innbetalt, vil ha fritak for skatt på opptjent avkastning og formue, og utbetalingen skattes som pensjonsinntekt. Endringene for livrenteproduktene vil gjelde fra og med inntektsåret 2007, og vil ikke endres for dem som i løpet av dette året bruker spareordningen.

Det er dessuten viktig å understreke at privat sparing til egen pensjon ikke fjernes. Det er skattefordelene som fjernes. Og det er på bakgrunn av at Norge har innført en tjenestepensjonsreform som har gitt alle, absolutt alle, lønnstakere rett til tilleggspensjon betalt av arbeidsgiver.

Det er en stor reform. For alle i privat sektor gjøres den gjennom private selskaper. Det er en pensjonsreform som er kollektiv og utjevnende, og det er en reform som er helt unik i internasjonal sammenheng.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:07:13]: Mens representanten Lundteigen sier at det kommer en rekke lovendringer her, ønsker jeg å gå et skritt lenger og si at denne proposisjonen også legger fram en rekke skatteøkninger.

IPA, som siste taler var inne på, er overhodet ikke noe som i all hovedsak velstående mennesker benytter seg av. 830 000 nordmenn bruker faktisk IPA og livrenteordninger. Deres medianinntekt er 300 000 kr. 50 pst. av dem som benytter IPA og livrente, har en inntekt under 400 000 kr. Et betydelig antall av disse har en inntekt under 250 000 kr. Hvis dette er Norges velstående, tror jeg virkelig Regjeringen har truffet blink.

Livrente, for å trekke det et skritt videre, har en gruppe som godt kan sees på som velstående, nemlig trafikkskadde som har fått én stor utbetaling, og som ønsker å bruke den utbetalingen over lengre tid, og bruke livrenteordningen. Det at man nå fjerner skattesparingen og skattestimulansen for dem, betyr en betydelig lavere avkastning og dermed kanskje også at man i sterkere grad må leve på det offentlige. Man fjerner også her en av de tre pilarene i pensjonsforliket, og i forhold til dagens regelverk straffer man privat sparing til egen pensjon. Det støtter ikke Høyre opp om.

Når det gjelder hytteskatten, kan man konstatere at den nå har kommet for fullt. Mens man hadde en sentrum–Høyre-regjering som både fjernet fordelsbeskatningen av egen bolig og senket formuesskatten for boliger og fritidsboliger, og som også ønsket å avvikle formuesskatten totalt sett, har denne regjeringen nå gått enda et skritt opp på skattestigen. Dette betyr utelukkende økt skatt.

Det er ikke uvanlig, spesielt på Sørlandet, å ha en hytte som er svært verdifull. Ofte har man fått den som følge av arv. Når denne regjeringen går ut og sier retorisk at man ønsker å ta dem som har mest, er det for så vidt riktig at man har mye i form av på papiret-penger, men i den eiendommen ligger det en stor affeksjonsverdi. Det er heller ikke alle som faktisk har muligheten til det vedlikeholdet de ønsker på sine fritidseiendommer, som de har fått gjennom arv, stort sett. Det å skru til skatteskruen for disse er ikke å ta dem som har mest, men det vil være å ta dem som allerede sliter i dag.

Det er også slik at eiendomsskatt rammer svært skjevt, og det slår svært ulikt ut sosialt. Det er ikke prisverdig å øke skatten for folk flest. Også en ny taksering av hele eiendomsskattegrunnlaget, som mange kommuner nå ønsker å gjennomføre, kan være med på å bidra til økt eiendomsskatt.

Høyre er motstander av eiendomsskatt. I de kommuner hvor vi sitter i posisjon, som i Oslo, har vi ofte eiendomsskatten som en av våre hovedsaker – vi ønsker å fjerne eller minimere den.

Så ønsker jeg bare å legge til kort at Høyre støtter sterkt opp om det representanten Syversen sier når det gjelder frivillige organisasjoner, deres momsplikt på eksterne tjenester og det forslaget som opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står bak.

La meg avslutningsvis komme inn på at en samlet opposisjon er glad for at Regjeringen har et framlegg om omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og liknende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom knyttet til slik virksomhet. Det opposisjonen har problemer med, er avgrensningen. Avgrensningen mellom merverdiavgiftspliktige og ikke merverdiavgiftspliktige tjenester må legges opp slik at man ikke får en konkurransevridning. Man får tilbakemeldinger på at det regelverket regjeringspartiene ønsker å innføre, ville bety at en privat hytteutleier kan se seg nødt til å etablere en campingplass for å få merverdiavgiftsfradrag. Dette er problematisk. Derfor har også en samlet opposisjon i Innst. S. nr. 205 for 2005-2006 fremmet et forslag som ber Regjeringen se på nettopp dette.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Hagebakken (A) [12:12:38]: At det kun er blitt lagt eiendomsskatt på hus og hytter som ligger i bymessige strøk, oppleves urettferdig når de som eier eiendommer som ligger nær lokalsenteret, skal bære hele eiendomsskatten alene. Det kan eksempelvis virke urimelig at kommunestyret kan vedta å kreve inn eiendomsskatt for en liten blokkleilighet, mens store hus og hytteeiendommer utenfor bykjernen blir fritatt. I tillegg har ordningen skapt en rekke grense- og tvilstilfeller. Dette har vært opphav for mange tvister og rettssaker.

Mange kommuner har med tanke på dette unngått hele problemstillingen ved å la være å innføre eiendomsskatt. Dette blir nå mye klarere, og kommunene kan i større grad selv bestemme kriteriene for eiendomsskatten. Til og med Høyre har tidligere vært kritisk til dagens høyst uklare grenser, og de har også ønsket større kommunalt selvstyre innenfor dette feltet. Men det var før, ikke nå. Nå tiltror ikke Høyre lokalpolitikerne denne muligheten.

Jeg synes dessuten det er greit å si rett ut at dette er en kjærkommen inntektskilde for mange kommuner, inntekter som kommer alle innbyggerne til gode. La meg ta tre eksempler: Borgerlig styrte Kristiansand kommune får inn 130 mill. kr i eiendomsskatt. Til sammenlikning er Kristiansands netto kulturbudsjett på 110 mill. kr. Fredrikstad kommune har en inntekt fra eiendomsskatten på 190 mill. kr årlig. For å gi et bilde av hva det betyr, tilsvarer det 40 pst. av skolebudsjettet. Sørreisa kommune, som er en vesentlig mindre kommune enn de to nevnte, innførte eiendomsskatt med virkning fra i år. Det betyr en million kroner ekstra i kommunekassen dette første året. For Sørreisa er det penger som kommer godt med, med tanke på tjenestetilbudet. Jeg tør våge den påstand at muligheten for å innføre skatten i hele kommunen ville gjort denne saken enklere, eksempelvis i Sørreisa, fordi det ville ha blitt oppfattet mer rettferdig. For mange kommuner, store og små, betyr inntektene fra eiendomsskatten mye for hva slags velferdstilbud en er i stand til å gi sine innbyggere.

Den foreslåtte endringen er også et skritt i riktig retning når det gjelder å styrke lokaldemokratiet. Jeg er glad for at kommunene nå vil stå fritt til å kunne skattlegge alle, enten for å øke inntektene eller for å fordele byrden på en annen måte enn i dag. Eiendomsskatten er en høyst frivillig skatt for kommunene, og kommunene får nå selv mulighet til å bestemme hvordan de mener eiendomsskatten blir mest mulig rettferdig. Etter min oppfatning er det på høy tid at vi får denne lovendringen.

Jan Tore Sanner (H) [12:15:40]: Jeg har lenge lurt på hva som egentlig er definisjonen på rød-grønn politikk. I løpet av denne debatten tror jeg jeg har funnet svaret. Svaret er at ser du en urettferdighet, løser du den urettferdigheten med å innføre en ny urettferdighet. Når de rød-grønne partiene irriterer seg over at det er noen som ikke betaler eiendomsskatt, så innfører man en lov som gjør det mulig, og som – skal man lytte til de rød-grønne politikerne – vil føre til at alle skal betale eiendomsskatt. Når de rød-grønne politikerne oppdager at det er noen med høy inntekt som sparer i privat pensjonsforsikring, ja, så løser man det problemet ved å ta også de andre som betaler inn til privat pensjonsforsikring.

Det slår meg med hvilken begeistring Arbeiderpartiets og SVs talere snakker om at nå kan de innføre skatt i hele kommunen, for da vil man kunne øke velferden. Men tenker man ikke på velferden til de menneskene som må begynne å betale eiendomsskatt, for det er ikke slik at skattegrunnlaget i boligen eller eiendommen nødvendigvis tilsvarer den inntekten eller pensjonen man har! Vi vet at det er mange pensjonister, mange lærere og mange sykepleiere som sitter i en hytte som de kanskje har arvet.

Men det som provoserer meg like sterkt, er at man i revidert nasjonalbudsjett med et pennestrøk fjerner den private individuelle pensjonssparingen ved livrente. Statsråden har i brev til Høyres stortingsgruppe erkjent at over halvparten av dem som sparer i privat pensjonsforsikring, tjener under 400 000 kr – og så fortsetter man en retorikk i denne sal og sier at det er de høytlønte som har privat pensjonsforsikring – ja, faktisk er det en betydelig andel som tjener under 250 000 kr. Det er ikke slik, som statsråden sier, at når man har innført obligatorisk tjenestepensjon som en mulighet også for selvstendig næringsdrivende, må det føre til at man tar den private pensjonsforsikringen. For det er kun 15 pst. som er selvstendig næringsdrivene, mens 85 pst. er andre mennesker. Vi vet at når det gjelder livrente – Høyre har vært i kontakt med Trafikkskaddes Landsforening – er det mange trafikkskadde som setter inn en engangssum på en livrente, og som lever av det hele livet. Jeg skulle gjerne høre statsråden svare på hvordan hun ser på at en person som har fått en engangsutbetaling på 3 mill. kr, får 30 000 kr mindre å rutte med i løpet av ett år. Dette er overhodet ikke utredet. Dette har skjedd med et pennestrøk. Og spør du meg, tror jeg det er statsråd Kristin Halvorsen som i en sen nattetime har hatt mangel på penger, og dermed så fjernet man den private pensjonsforsikringen uten å se på de betydelige konsekvensene det vil kunne få.

Torgeir Micaelsen (A) [12:18:55]: Det kunne være fristende å dra opp Høyres raljering over innføring av en mer rettferdig eiendomsskatt, men for at dette ikke skal ta for lang tid, skal jeg la det ligge. Men det må være lov til å si at man kanskje skulle gjøre rent i eget hus først før man raljerer over en helt åpenbar endring som må til for å få til et mer rettferdig system for gjennomføring av eiendomsskatt i Kommune-Norge.

Jeg skal bare komme med noen korte betraktninger over noen av de endringene som nå kommer i avgiftsopplegget i revidert. Det foreslås flere endringer som bidrar til å rydde opp i eksisterende regelverk, og for så vidt også noen satsinger i form av avgiftslettelser på enkeltområder.

Det som først og fremst har vært framme i debatten, handler om forslaget om fritak for CO₂-avgift for det miljøvennlige drivstoffet bioetanol. Bioetanol er, som kjent, laget av et biologisk materiale som ikke bidrar til nettoutslipp av CO₂. Forslaget går ut på at denne typen drivstoff fritas for avgift når det blandes i bensinen. Samtidig varsler departementet at dette med den noe særnorske, pussige ordningen som gjør at denne type drivstoff vil kunne bli rammet av alkoholavgiftslovgivningen, vil det nå bli ryddet opp i – for å si det sånn – og jeg ser at Halvorsen smiler godt på første rad i salen. Dette er bra for miljøet. Det som også er bra for miljøet, er at det nå varsles at ved kjøp av hydrogenbiler med forbrenningsmotor gis det et midlertidig fritak for engangsavgift. Tidligere har vi i denne salen varslet at vi skal komme tilbake med en full gjennomgang av de ordinære bilavgiftene. Disse forslagene varsler en modig linje når det gjelder å få fram en mer miljøriktig bilpark i Norge. Det ser også ut som om disse forslagene har bred tilslutning i denne salen.

Så var representanten Skovholt Gitmark innom saken om et unntak for merverdiavgift for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Dette har vært et ønske fra organisasjonene selv. Hovedinnspillene fra disse høringene om dette lovforslaget er fulgt opp. Men det er riktig at det springende punktet, som gjenstår, er en eventuell mulighet for at disse organisasjonene skal beholde en type unntaksbestemmelse, selv om en liten del av tjenestene tilbys eksternt. Her registrerer jeg at det er noe delte meninger i innstillingen blant partiene i komiteen. Man kunne sagt mye teknisk om dette, men hovedargumentene mot å gjøre noe slikt nå handler om at det vil by på betydelige avgrensningsproblemer å få det til. Men i denne salen, fra denne talerstolen, vil jeg gjerne si – og jeg har også sagt det til dem som har spurt meg – at vi skal overvåke hvordan dette slår ut. Vi skal høre på virkelighetsbeskrivelsene fra organisasjonene om hva dette vil bety i praksis, og så skal vi ta en ny vurdering av det hvis det eventuelt skulle vise seg at det byr på vanvittige problemer for organisasjonene.

Ulf Leirstein (FrP) [12:22:10]: Jeg har gjennom lang tid observert at regjeringspartiene gang på gang har uttalt at de ønsker å lytte til folk, og at de ønsker å få innspill. Det var noe de sa før valgkampen, i valgkampen og etter valgkampen. Så kommer disse endringene nå som går på å fjerne skattefordelen av individuell pensjonssparing, som lyn fra klar himmel.

Vi har hatt høring i finanskomiteen om de foreslåtte lovendringene og skatte- og avgiftsendringene fra Regjeringen. Samtlige høringsinstanser der har vært veldig klare på at dette kom meget overraskende, og det er mange ulemper knyttet til det.

Nå er det mange som har vært oppe her i dag og argumentert godt for hvorfor man ikke burde foreta endringer. Det jeg stusser over, er at man velger å komme med et slikt forslag mer eller mindre over bordet, og sørger for at det skal gjennomføres uten at jeg føler at man gir en skikkelig god begrunnelse til alle de flere hundre tusen menneskene som dette berører.

Da man diskuterte obligatorisk tjenestepensjon, ble det ikke sagt noe verken i denne sal eller i forslaget fra regjeringen den gang om at dette ville få store, dramatiske konsekvenser på bl.a. dette området. Det ble fra en av representantene fra regjeringspartiene varslet at man kanskje måtte se på noen endringer, men at man skulle fjerne dette fullstendig, kom, som sagt, som lyn fra klar himmel. Jeg hadde håpet at vi kunne fått en bedre begrunnelse i debatten her i dag for hvorfor man velger å gjøre det.

Så noen ord om eiendomsskatt. For veldig mange mennesker som berøres av ordningen med eiendomsskatt i Norge, må det ha vært ganske skremmende å høre innlegget til representanten Holmås fra SV. Å sammenligne stort sett alle som betaler eiendomsskatt, med de såkalte rikingene som bor i Holmenkollåsen, er ganske drøyt. Det er veldig mange mennesker som sitter – helt riktig – med ganske store hus, men som faktisk er minstepensjonister og mennesker som ikke har god råd. De har, noe jeg faktisk trodde også var SVs boligpolitikk, skaffet seg en fast eiendom hvor de ønsker å bo.

Veldig mange mennesker får ganske store utgifter på grunn av eiendomsskatten mange steder i Norge. Og da å komme med en argumentasjon om at dette er en «god skatt», synes jeg er ganske drøyt, men det får stå for SVs regning. Jeg tror veldig mange, inkludert mange av SVs egne velgere, opplever denne skatten som veldig urettferdig. Det er ikke de rike som har og får de store problemene. De rike – hvem det måtte være, det er noen av dem – har mulighet til å betale eiendomsskatten, men det er ganske mange andre som har store utfordringer ved å betale denne skatten.

Jeg har registrert at Regjeringen har snakket om at man skal tilbake til skattenivået for 2004. Siden dette er en lokal skatt, antar jeg at de som får denne økte regningen, ikke er med i det regnestykket. Derfor er det en del steder i dette landet hvor flere nå vil måtte betale skatter langt utover det som var skattenivået for 2004.

Svein Flåtten (H) [12:25:34]: Senterpartiets representant Lundteigen har alltid vært en ivrig talsmann for at folks vanlige hus, og hytter for den saks skyld, ikke skal være gjenstand for ekstra beskatning. Derfor lyttet jeg nøye til innlegget hans for å høre om jeg kunne fange opp noe som ikke stod i merknadene – ja, nå var det for øvrig ingen merknader fra regjeringspartiene ved denne anledning.

Han snakker om «skatt etter evne», og innrømmer vel egentlig at fordelingspolitisk er ikke eiendomsskatten særlig bra. Så skal man hente inn deler av de store verdiene som finnes i enkelte eiendommer. Vi finner ingenting igjen av det man tidligere har ment i Senterpartiet om at vanlige eiendommer ikke bør være gjenstand for beskatning. Det er underlig at man ikke har maktet i hvert fall å vise noe av dette i regjeringssamarbeidet, noe av den oppfatningen man har om dette. Det er skuffende av Senterpartiet. Nå slår man seg sammen med Heikki Holmås og går søndagstur i Holmenkollen for å se på hvilke hus man skal plukke ut for å beskatte. – Det kan det jo være bra å gjøre på søndager!

Så en liten kommentar til Aasen Agdestein, som gjentar dette, som ikke er riktig, at det er de med størst inntekter og formue som benytter seg av IPA-ordningene. Jeg anbefaler Arbeiderpartiets representanter også å lese svarene som kommer til opposisjonen og til Høyre, for dette er gjendrevet i svar på spørsmål nr. 73. Som om ikke det skulle være nok, anbefaler jeg også statssekretær Grams innlegg i Dagens Næringsliv i dag, hvor han skriver:

«Det er imidlertid ingen grunn til å tro at inntektsnivået til dem som sparer i ipa er representative for inntektsnivået til dem som bruker individuell livrente.»

Dette kommer etter at han har snakket om at de som bruker individuell livrente, er de som tjener mest og har de største formuene. Sett den andre veien, han er nå enig i, selvfølgelig, sitt eget svar om at det er et flertall som har lave inntekter. Man burde ha hatt en nærmere kontakt med departementet og, som sagt, også lest svarene til oss før man forfattet sine innlegg.

Til slutt: Jeg synes det er beklemmende å høre at en statsråd fra Sosialistisk Venstreparti møter og forsvarer fjerning av minstefradrag og fjerning av skattebegrensingsregelen for folk som har bare pensjoner å leve av, med teknikaliteter.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:28:43]: Først noen ord om eiendomsskatten og de som gjerne vil gå tur i Holmenkollåsen. Man ville antakelig oppdage at for de flotte villaene der betaler man ikke særlig høy eiendomsskatt, fordi de er bygd for ganske mange år siden, og man betaler langt mindre eiendomsskatt der enn for nyere leiligheter som er bygd i sentrum av f.eks. en by som denne, dersom man hadde hatt lokal eiendomsskatt. Noe av poenget her er at man bør rydde opp i hele takseringssystemet for eiendomsskatten. I den grad Regjeringen ønsker å gjøre noe med det, er vi absolutt lydhøre.

Så har både Aasen Agdestein og statsråden forsvart det at man fjerner skattefradragsmuligheten ved individuell sparing med at de aller fleste vil bli ivaretatt. Det er jo ikke dem vi er ute etter å forsvare først og fremst, det er de som faller igjennom på grunn av det vedtaket som i dag skal fattes. Det er særlig de marginale gruppene som ikke vil nyte godt av obligatorisk tjenestepensjon eller andre ordninger. Hvilket svar har man til de gruppene? Intet!

Så til det Torgeir Micaelsen sa om de frivillige organisasjonene. Vi er veldig glad for at de nå stort sett vil slippe moms, men jeg tror nok at det som vil skje, er at man vil tilpasse seg og sørge for at man ikke har noen ekstern fakturering utover 5 pst. Poenget med det opplegget Regjeringen har presentert – hvis man i det hele tatt fakturerer eksternt – er jo at all virksomhet i frivillige organisasjoner vil bli momsbelagt, og at det er en tilsiktet effekt av det man har foreslått, har jeg faktisk vondt for å tro. Her synes jeg man godt kan lese Arbeiderpartiets egen høringsuttalelse til det regelverket man har presentert for Stortinget. Og også i denne saken avfeier man det med å si at det blir vanskelige avgrensningsspørsmål. Jeg synes kanskje de frivillige organisasjonene hadde fortjent at man gikk inn i den avgrensningen og presenterte et bedre opplegg, som ville gjøre at de blir enda mer solide aktører i det norske samfunn enn det som det positive opplegget som går på generelt momsfritak, innebærer.

Lars Sponheim (V) [12:31:43]: Dette er en av de første skattedebattene vi har etter at vi har fått en flertallsregjering og en viss rokering i det politiske landskapet, og det er interessant. Skattepolitikk, retningen i skattepolitikken og hvilken kurs man staker ut, er viktig for den samlede politikken. Derfor synes jeg vi bør stoppe litt opp og bruke denne anledningen til å utdype og diskutere noen av disse temaene.

Selv om det i og for seg ikke er de store skrittene og endringene som tas i denne sammenhengen, er det likevel politisk interessant å se hvilken vei dette går. Min utfordring går spesielt til Senterpartiets finanspolitiker, Lundteigen, som nå møter Stortinget som en del av et parlamentarisk grunnlag for en ny rød-grønn regjering. Jeg hadde gleden av å sitte sammen med Senterpartiet i Bondevik I-regjeringen for noen år siden. Senterpartiet hadde da finansministeren, og mange av spørsmålene i debatten i dag, er spørsmål som daværende finansminister fra Senterpartiet hadde et betydelig engasjement i, og som i hvert fall den gangen klarere var etablert i hva jeg vil kalle nøkterne, tradisjonelle sentrumsverdier, som det å stimulere til sparing framfor å forbruke i nuet – en veldig tradisjonell verdi som man har delt i sentrum, og som man nå slår ganske hardt ned på ved å fjerne den individuelle pensjonssparingen. Jeg har selv sittet på kammerset i regjeringsapparatet og hørt hvor sterkt f.eks. Senterpartiet har forsvart disse ordningene tidligere. Det gjelder det å stimulere frivillige organisasjoner i større grad, og ikke minst medeierskap i egen bedrift, og hvordan sikre lokale eiere som bor og lever i sitt eget nærmiljø. Senterpartiet er ikke hjemme på noen av disse områdene i den innstillingen som foreligger i dag, og det er fristende å utfordre Senterpartiets talsmann på hva hans tanker rundt dette er. Kommer det, er det veldig bra, og da kunne det vært interessant å ha fått et lite signal angående dette.

Så til spørsmålet om eiendomsskatt, hvor Venstre ikke deler Høyres standpunkt. Vi synes det er rett å gjøre en rettferdighetsreform i eiendomsskatten ved at kommunene selv kan bestemme, men da må de også ta med det som ligger utenfor bymessige områder. Men jeg vil advare veldig sterkt mot en utvikling der dette er starten på en situasjon hvor eiendomsskatt er noe som egentlig alle kommuner tvinges til for å få regnskapet til å gå rundt og få en økt skatteproveny i alle kommuner. Det er en fare for at denne utvidelsen kan være en glideskala mot en generell høy eiendomsskatt som er en ny beskatningsform i Norge, og som definitivt ikke er skatt etter evne. Jeg mener det er viktig å gjerde dette inn, f.eks. ved at vanlige hytter og hus ikke blir gjenstand for den typen eiendomsbeskatning gjennom et høyt bunnfradrag i takstsystemet. Det kunne vært veldig interessant å høre hvor Senterpartiet står i dette mangfold av et regjeringssamarbeid som opposisjonen i dag møter i skattepolitikken.

Marianne Aasen Agdestein (A) [12:35:00]: Det er mange som har tatt følgende verb i sin munn, nemlig «å bruke» IPA. Det kan gjøres på forskjellige måter. Man kan tegne en IPA-kontrakt – det kan man gjøre – men man trenger ikke å putte penger inn i den hvert år. Det er helt frivillig. Man kan putte inn 1 000 kr hvis man vil, og man kan putte inn mye mer. Man kan fylle opp til maks beløp, og man kan bare ha en sovende IPA-avtale – begge deler er fullt mulig. Når man snakker om «å bruke» i denne sal, kan det å ikke skille på dette etter min mening skape misforståelser, fordi tallene viser at det spares i større grad og med større beløp desto større inntekt og formue man har. Det er det som har vært vårt poeng. Poenget vårt er ikke at det er mange mennesker som har helt normale inntekter, som også bruker denne spareformen, men at de bruker den i mye mindre grad, og at det er de velstående som bruker den mest. Det betyr at det er de rikeste som har fått den største delen av skattelettelsen, og de med lavest inntekt har ikke fått så stor del av skattelettelsen, tilsvarende skjerpelsen.

4 pst. av skatteskjerpelsen vil komme i de tre nederste inntektsdesilene, om det går an å si det slik, mens 60 pst. av skatteskjerpelsen vil komme i de to øverste inntektsdesilene, når man deler hele befolkningen inn i ti desiler.

Presidenten: Neste taler er Jan Tore Sanner, som er sist inntegnede taler.

Jan Tore Sanner (H) [12:36:48]: Jeg håper ikke jeg blir siste taler, for jeg har tenkt å stille finansministeren noen spørsmål.

Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at saksordføreren ikke nevner fjerning av skattestimulansen av livrente og IPA med et eneste ord. Jeg synes også det er ganske oppsiktsvekkende at finansministeren kun nevner det i en parentes.

Representanten Marianne Aasen Agdestein er så bekymret fordi de rikeste får størst skatterabatt med IPA, og da er hennes svar at Olga som tjener 200 000 kr, vil miste den skatterabatten som hun faktisk er ganske glad for. Man angriper kanskje noe av det mest verdifulle i vårt samfunn, nemlig at enkeltmennesker tar ansvar for seg selv og for sin framtid og dermed sparer til sin alderdom. Dette er verdifullt. Det er noe vi bør ta vare på.

Jeg har tre spørsmål til finansministeren. Realiteten er nemlig at det gjennom IPA og livrente betales inn 8 milliarder kr pr. år, mens Banklovkommisjonen sier at det i obligatorisk tjenestepensjon kun er et marked på 3 milliarder kr. At man nå fjerner et marked for privat pensjonsforsikring på nesten 8 milliarder kr, opplever finansministeren det som en bagatell? Synes hun ikke at det fortjener litt bedre utredning? Det var det første spørsmålet.

Det andre spørsmålet er: Er det riktig eller er det galt at over halvparten av dem som bruker IPA, har en bruttoinntekt på under 400 000 kr?

Det tredje spørsmålet er: Er det riktig eller galt at vi nå får det strengeste regelverket i hele EØS-området når det gjelder privat individuell pensjonssparing?

Og det fjerde spørsmålet som jeg også ønsker et svar på, er: Hva er finansministerens beskjed til de trafikkskadde som har fått en engangsutbetaling, og som sparer denne i livrente, når de kanskje får redusert sin årlige utbetaling med mellom 10 000 og 30 000 kr? Hva er finansministerens beskjed til disse menneskene? Hvordan mener hun at de skal få kompensert for det inntektsbortfallet de får, når finansministeren får gjennomslag for sine skatteendringer?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:39:22]: Senterpartiet er et nøkternt økonomisk parti som legger stor vekt på sparing, slik at man skal ha reserver i forhold til det som livet bringer med seg.

Det som er tatt opp her, er forholdet mellom skattestimulans for obligatorisk tjenestepensjon kontra videreføring av skattestimulering for de private spareordningene knyttet til IPA og livrente. For å si det enkelt: Det har ikke vært noe problem for Senterpartiet å gå inn for Regjeringas forslag, sjølsagt fordi vi er motstandere av en pose og sekk-politikk som innebærer at man skal videreføre tidligere skattestimulerte spareordninger, samtidig som man innfører nye skattestimulerte spareordninger. Det hører med til politikken at det må prioriteringer til, og det er det vi står for her.

Når det gjelder frivillig arbeid, er Senterpartiet ganske opptatt av de regler som gjelder for frivillig sektor. Vi vil komme tilbake til det, slik at man bl.a. i moms- og arbeidsgiverregelverket kan sikre at det frivillige arbeidet blir mer verdsatt enn det er i dag.

For øvrig har jeg ikke oppfattet at opposisjonen har særlig vektlagt at man skal gå inn for et skattesystem basert på skatt etter evne – for så vidt ikke overraskende. Det er et sterkt signal for oss i Senterpartiet at det ikke er større oppslutning om dette, når vi vet at vi er nødt til å ha et høyt felles forbruk framover, og dermed også en høy total skattlegging. Det er for oss veldig sentralt at vi beholder skatt etter evne som det sentrale prinsippet.

Jeg kan forsikre folk om at det er få som vil se Senterpartiets finanspolitiske talsmann i Holmenkollen når det gjelder boligbeskatning. Til det har jeg god nok oversikt over situasjonen der oppe. Jeg vil bare henlede oppmerksomheten på – og det går også på prioriteringer – at vi i dag er inne i en tid da det brukes samfunnsressurser i forhold til ekstra standard på boliger og hytter som er i overkant av hva som er klokt. Hva man vil gjøre, er opp til den enkelte, men det er myndighetenes ansvar å sikre at dette blir behandlet, slik at de som ønsker å være ekstravagante når det gjelder utforming av boliger og hytter, samtidig som vi har fullt skattefradrag for gjeldsrenter, også må regne med å møte en beskatning som korrigerer denne systemfeilen som vi har i økonomien i dag.

Det er imidlertid viktig for Senterpartiet å gjenta det jeg sa i innlegget mitt, nemlig at endringen i eiendomsskatteloven vil kreve et videre arbeid framover for å sikre skatt etter evne-prinsippet, samtidig som spesielt verdifulle boliger og fritidseiendommer kan eiendomsskattlegges, dersom kommunestyret vedtar det. Vi har altså mye arbeid igjen.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:42:52]: Det som behandles av skatteforslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som jo er det vi diskuterer i dag, er ikke bagateller, heller ikke det som gjelder pensjon. Særlig er det ikke en bagatell at vi har innført en ordning med obligatorisk tjenestepensjon for ansatte, og nå en endring i forhold til tjenestepensjonen for selvstendig næringsdrivende, som er veldig god. Det er ingen bagatell. Det fører til at 600 000 ansatte får en bedre pensjonsordning, og i den sammenheng får de også en betydelig skattestimulering.

Det er riktig, som representanten Lundteigen sa, at vi ikke har hatt et ønske om å gi skattestimulanser i pose og sekk. Det er bakgrunnen for forslagene i denne innstillingen når det gjelder IPA og livrente.

Det er riktig, det som står i svaret fra Finansdepartementet til Høyres stortingsgruppe, at 50 pst. av dem som har IPA, har under 400 000 kr i inntekt. Men det er også riktig, som representanten Aasen Agdestein i flere sammenhenger har understreket, nemlig at IPA ikke er ett bestemt beløp og bare det. IPA kan være et lite beløp. Det er dokumentert når det gjelder de laveste inntektene. De store skattefordelene av dette går til folk som har betydelig inntekt. Det er også dokumentert i det svaret som er sendt til Høyre. Slik sett har dette en god fordelingsprofil. Det som prinsipielt sett gjøres her nå, er at man kobler skattestimulans i forbindelse med pensjon til arbeidsinntekt og ikke til kapital. Det er også en fornuftig innretning når man skal gjøre såpass store endringer i pensjonssystemet som det vi gjør nå. Det har stor betydning og er en stor fordel for både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. På stående fot kan jeg ikke si hvordan EU-regelverket er i forhold til det norske når det gjelder de samlede skattestimuleringene av pensjonssparing, men det jeg kan si, er at det systemet vi nå har for tjenestepensjon, obligatorisk tjenestepensjon for alle ansatte, og det tilbudet man nå har for selvstendig næringsdrivende, er meget godt i europeisk sammenheng.

At enkelte grupper som har benyttet livrente, kan ha spesielle og helt bestemte historier som bakgrunn for det, har det ikke vært fokusert på i forhold til IPA og avvikling av livrente. Denne typen situasjoner vil oppstå når man gjør generelle endringer.

Presidenten: Svein Flåtten har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [12:46:09]: Bare en kort kommentar til den belæringen særlig Høyres gruppe har fått fra både finansministeren og representanten Aasen Agdestein om at veldig mange av disse 830 000 er konti som det mer eller mindre ikke befinner seg noe på. Det vet vi selvfølgelig, men vi vet også – og det går jeg ut fra at også de som er i posisjon, vet – at det er akkurat så mange mennesker man tar fra muligheten til å spare i det hele tatt.

Så er jeg glad for at man nå har blitt enige om at det er svært mange – over 50 pst. – som har relativt lave inntekter. Når det gjelder innlegget fra representanten Lundteigen om at Senterpartiet er for skatt etter evne, og at det reflekteres i at de er for disse nedskjæringene på IPA-siden, vil jeg svare at det er nettopp det spørsmålet vi har stilt; om dette er beskatning etter evne.

Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan Tore Sanner (H) [12:47:26]: La meg si at statsrådens svar bekrefter vår bekymring, nemlig at man ikke har utredet og ikke har sett på konsekvensene av sine generelle endringer. Når statsråden sier at hun ikke har vurdert konsekvensen for f.eks. en trafikkskadd som sparer gjennom livrente, så erklærer hun jo med full åpenhet at dette har man ikke vurdert skikkelig. Det bør man gjøre, for det er i møte med enkeltmennesker at man får testet ut de konkrete reglene.

La meg ellers hjelpe statsråden når det gjelder EU og EØS-området. Statsråden har i svar til Høyres stortingsgruppe erkjent at vi nå får de strengeste reglene i hele EØS-området når det gjelder privat pensjonsforsikring. Jeg er overrasket over at statsråden ikke kommenterer spørsmålet om det markedet på 7 milliarder kr pr. år der det spares i privat pensjonsforsikring. Men det får vi komme tilbake til, for Høyre kommer ikke til å slippe denne saken. Vi er med på pensjonsforliket, og for oss er det tredje beinet, nemlig den individuelle og private pensjonsforsikringen, en viktig del av pensjonsforliket, og det kommer vi til å følge opp.

Presidenten: Lars Sponheim har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Sponheim (V) [12:48:55]: La meg begynne der representanten Sanner sluttet, nemlig med IPA som en del av pensjonsforliket eller forutsetningen for det. Det er det helt åpenbart for Venstres vedkommende, og vi opplever som noe av det dramatiske ved dette at de to regjeringspartiene i komiteen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, her springer fra en avtale. Til og med får Senterpartiets representant seg til å si at det aldri har vært Senterpartiets politikk å føre en «pose og sekk»-politikk – det var altså da de inngikk avtale med noen av oss andre. Noen av oss har en bestemt moral når vi inngår avtaler: Vi står ved dem. Men dette har altså aldri vært den politikken.

Men om det ikke er dramatisk nok å svikte avtalepartnere på denne måten, bør det iallfall være dramatisk når det er 800 000 brukere der ute som så å si over natten får denne beskjeden. Det er å ta for lett på noe som er så alvorlig for mennesker i dette landet, som det å spare til sin alderdom.

La meg også avslutningsvis si at når representanten Lundteigen varsler at det er en systemfeil i økonomien, så opplever jeg det som en så dramatisk melding fra regjeringspartiene at jeg regner med at her kommer det betydelige opprettinger, enten det er knyttet til rentefradrag eller andre ting, allerede i statsbudsjettet for 2007.

Reidar Sandal (A) [12:50:22]: Representanten Sanner har i debatten svinga seg opp til tilnærma store retoriske høgder ved å insinuere at statsråden og eg som saksordførar i det stille har gått forbi to viktige tema i innstillinga, nemleg spørsmålet om IPA og livrente.

Vi kunne omtrent lese mellom linjene at korkje statsråden eller eg hadde ønske om – eller torde – å debattere det temaet. Eg gjer merksam på at dersom representanten Sanner hadde teke seg bryet med å følgje med, ville han ha høyrt at ein av representantane frå Arbeidarpartiet hadde eit eige innlegg nettopp om dette temaet. Ho belyste vårt standpunkt og Regjeringa sitt syn i full breidd. Slik er det når ein deler på oppgåvene og det ikkje er slik at somme skal ta alt.

Elles er det slik at i skattepolitikken kjem regjeringspartia til å skuffe representanten Sanner opptil fleire gonger, for vi har andre synspunkt og andre prioriteringar i desse sakene. Derfor trur eg at representanten Sanner må leve med at det kan bli eit klårt konfliktnivå når vi debatterer skattepolitiske spørsmål i Stortinget og i Odelstinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen.