Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Lise Christoffersen (A) [10:58:50] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et forslag fra Fremskrittspartiet om endring i samordningsloven. Loven gjelder samordning av folketrygdens ytelser med brutto tjenestepensjoner fra det offentlige. Samordningsloven ble innført i 1959, da behovsprøving av daværende alderstrygd ble opphevet, for å sikre at ingen fikk doble pensjoner. Samordningsfradraget gjøres i tjenestepensjonen. Alderspensjonen, og senere folketrygden, utbetales i sin helhet. Det er en praktisk ordning og spiller ingen rolle for den enkelte pensjonist. Det som spiller en rolle, er hvor stort fradraget egentlig blir, og der er det noen forskjeller.

Grunnpensjonen i folketrygden trekkes fra med 75 pst. av grunnbeløpet. En del av grunnpensjonen holdes altså utenom, og det er likt for alle. Så er det folketrygdens tilleggspensjon. Hvor mye skal trekkes fra der? Ja, det avhenger av den enkeltes opptjenestehistorie. Hovedregelen er at hele tilleggspensjonen trekkes fra, men ikke alltid. Har du hatt inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden, skal den delen holdes utenfor – kravet om parallellitet. Har du hatt pensjonsgivende inntekt før eller etter ansettelsesforholdet i det offentlige, skal også den delen holdes utenom – kravet om samtidighet.

I 1962 krevde en gruppe statspensjonister at de, tross loven om det motsatte, skulle ha doble pensjoner, alderstrygd og statspensjon, uten samordning. Høyesterett avviste kravet og viste til at samordningsfradraget i tjenestepensjonen skulle erstattes fullt ut i utbetalt alderstrygd, senere folketrygd. Det er også det som skjer. Ingen får mindre enn full erstatning. Folketrygden utbetales i sin helhet, så alle får egentlig litt mer når deler av grunnpensjonen holdes utenfor.

Så finnes det også noen som får mer enn litt mer, fordi også deler av tilleggspensjonen fra folketrygden holdes utenfor samordningen. Og hvem er det? Det er f.eks. offentlig ansatte enker som delvis ble forsørget av ektefellen, et mønster som ikke var så uvanlig tidligere. Folketrygdens inntektsprøvde etterlattepensjon sikrer alle forsørgede ektefeller mot å gå altfor mye ned i levestandard ved ektefellens død. Vi som måtte bli enker, er i jobb og tjener like bra eller bedre enn ektefellen, får ingenting ekstra fra trygden, heller ikke som pensjonister. Vi forsørger oss selv og trenger det ikke. Men den som helt eller delvis har vært forsørget av ektefelle, trenger det. Vi kan kalle det folketrygdens solidaritetstillegg, en positiv ordning for etterlatte. En alderspensjonert enke får den tilleggspensjonen som er best – sin egen eller 55 pst. av summen av egen og ektefellens.

Hvis du så jobber i det offentlige, fins det en gunstig regel til. Hvis du har tilleggspensjon fra folketrygden, der én del er arvet fra avdød ektefelle fordi ektefellen tjente mer, holdes differansen mellom egenopptjent og arvet tilleggspensjon også utenfor samordning. Alle andre stats- og kommunepensjonister med egenopptjent pensjon får trukket fra hele tilleggspensjonen. Så vi snakker altså i realiteten om en positiv effekt ved arvet tilleggspensjon. Du får mer enn full erstatning når tilleggpensjonen fra folketrygden samordnes med egen tjenestepensjon fra stat eller kommune.

Noen mener at den positive effekten er for liten. De vil at hele den arvede tilleggspensjonen skal holdes utenfor samordning, og kaller det en negativ effekt av å ha tjent egne penger at det bare er differansen som holdes utenom i dag. Det regnestykket skulle jeg gjerne ha sett. Inntekten over livsløpet er jo høyere når man har tjent egne penger, tjenestepensjonen blir høyere, og man har en gunstigere samordning enn andre statspensjonister med samme kronebeløp i tilleggspensjon, men som har tjent opp alt selv. Var det noen som skulle snakke om negativ effekt, var det vel egentlig de som har tjent opp hele tilleggspensjonen sin selv. Men ennå er det ingen som har sagt at de misunner disse enkene den lille fordelen. Det kunne fort ha blitt annerledes dersom forskjellen hadde blitt enda større, ved at hele den arvede delen av tilleggspensjonen, 55 pst. eller mer, skulle holdes utenfor samordning.

Noen mener likevel at vi skal forskjellsbehandle disse enkene mer. En del av enkene mener det også selv, og hevder at det handler om jus. Fremskrittspartiet støtter dem altså i sitt lovforslag. Det er et politisk standpunkt og har ingenting med jus å gjøre. Politisk står Fremskrittspartiet alene om å gjøre den positive effekten av samordningsloven for disse etterlatte større enn den allerede er. Jeg overlater til Fremskrittspartiet selv å redegjøre for sitt syn, slik det framgår av representantforslaget.

De øvrige partiene innstiller på at forslaget ikke bifalles.

Robert Eriksson (FrP) [11:03:54]: Vi i Fremskrittspartiet vil gjerne redegjøre for vårt syn.

Saken dreier seg egentlig – veldig enkelt fortalt – om den negative effekten som oppstår. Og hvordan oppstår den effekten? Jo, den oppstår i de tilfeller der enken eller enkemannen kan tape på å ha tjent opp egne pensjonspoeng når pensjonen samordnes med avdøde ektefelles pensjon.

Lise Christoffersen etterlyste i sitt innlegg et regnestykke, og et regnestykke skal hun få. En avdød mann hadde tjent opp en tilleggspensjon på 60 000 kr pr. år, og enken, som hadde jobbet i 30 år i staten, har full opptjent pensjon. Så lenge hun er yngre enn 67 år, får hun ikke utbetalt egenopptjent tilleggspensjon fra folketrygden, og hun rammes ikke av feilen. Så blir hun 67 år og får honorert egenopptjening i folketrygden. Den gir en utbetalt effekt på 22 000 kr pr. år. Siden hun har full egenopptjent pensjon fra før, skal hun ikke ha noe mer, og en riktig samordning ville gå ut på at hun får et såkalt samordningsfradrag i statspensjonen på 22 000 kr, og hun får ingen nytte av egenopptjeningen i folketrygden. Folketrygden øker med andre ord med 22 000 kr, og statspensjonen reduseres med det samme beløp. Netto blir resultatet 0 kr i dette eksemplet. Regjeringen og departementet har funnet ut at de kan redusere statspensjonen med 40 000 kr, og dermed oppstår det en negativ effekt der enken i dette tilfellet taper 18 000 kr. Det er i disse tilfellene Fremskrittspartiet nå ønsker å foreta endringer. Det er i disse tilfellene vi ønsker å få bort denne urettferdigheten og denne vederstyggeligheten – som jeg oppfatter det som.

De fleste som blir rammet av dette, er kvinner. Stortinget har ved to anledninger, både i 1989 og i 1992, gitt store kompensasjoner for å rette opp store deler av den negative effekten. Videre er det fortsatt slik at det er en god del som rammes av negativ effekt, og det er overfor denne gruppen vi nå ønsker å rette opp.

I 2001 vedtok Stortinget at man skulle rette opp dette. Det har gått sju år uten at Stortinget har gjort noe med det. To regjeringer har sittet uten at man har fått effektuert denne saken.

Jeg vil også minne om at den 14. mai 2002 sa daværende statsminister Kjell Magne Bondevik at det var Regjeringens «fordømte plikt» å følge opp stortingsvedtak. Hvor blir det av Regjeringens plikt i denne saken til å følge opp stortingsvedtak? Er det en rask håndtering at det nå har tatt sju år? Med respekt å melde: Jeg synes ikke det virker som en rask og god behandlingsmåte.

I tillegg ønsker jeg å vise til Riksrevisjonens uttalelser i Dokument nr. 1 for 2008–2009, hvor det står:

«Riksrevisjonen konstaterer at Stortinget gjennom en 15-årsperiode har tatt opp problemet med at enkelte tjenestepensjonister taper på å få medregnet rettigheter til tilleggspensjon i folketrygden, såkalt negativ effekt. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere samordningen i arbeidet med pensjonsreformen. Avklaring av problemstillingene har tatt lang tid, og mange pensjonister har ikke fått de ytelsene som Stortinget opprinnelig la til grunn. Det kan derfor stilles spørsmål ved om framdriften i arbeidet til nå har vært i tråd med Stortingets forutsetninger.»

Det er en ganske klar presisering fra Riksrevisjonen om at man her har forventet at man skulle ha effektuert denne saken for lenge siden. Jeg vil også få lov til å benytte meg av anledningen til å sitere noe av det Steinar Gullvåg skriver i Tønsbergs Blad 7. juni 2008:

«Det rare er at de fleste som setter seg inn i saken, erkjenner at dagens samordningsregler virker urimelige og at det derfor bør tas affære. Haken er at det koster noen kroner.»

Det er nok der det ligger: Man er mer opptatt av å spare noen penger enn av at disse pensjonistene skal få sine rettmessig opptjente pensjonsrettigheter. Så sier han videre:

«Det hender når saker settes på spissen, at vi blir nødt til å stemme mot forslag som vi i realiteten er for, fordi vi stemmer som partigrupper og ikke etter individuelle oppfatninger.»

Jeg vil henstille til Gullvåg å stemme i henhold til sin overbevisning, og anmode om at han lar partipisken i Arbeiderpartiet få lov til å ligge.

Med dette tar jeg opp vårt forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har teke opp det forslaget han refererte til.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:09:10]: Ingen skal kunne påstå at samordningsregelverket er enkelt og oversiktlig. Ikke alle konsekvenser av samordningen er alltid like enkle å forklare.

Men i sum står det likevel fast at de offentlige tjenestepensjonsordningene er et gode for alle som omfattes av dem. 66 pst. av sluttlønn er en god pensjonsytelse.

For den konkrete gruppen som omfattes av samordningsfritaket som vi diskuterer i dag – forskjellen på 55 pst. av kombinert tilleggspensjon og egenopptjent tilleggspensjon – gjelder det i tillegg at de uansett får enda høyere ytelse enn disse 66 pst.

Også Kristelig Folkeparti har vansker med å forstå hvordan Fremskrittspartiets forslag i denne sak faktisk skal kunne gjennomføres i praksis. Det har vært grundige utredninger av problemstillingen siden anmodningsvedtaket i 2001. Det er konkludert med at såkalt praksisendring ikke er mulig å gjennomføre uten lovendring. Og ulike lovendringer er blitt vurdert, men det er konkludert med at enten ville det være til ugunst for flere av dem som har vært opptatt av denne saken, eller så ville det skape nye urettferdigheter overfor andre grupper.

Jeg har vanskelig for å se at enda flere runder i denne saken vil kunne gi et annet resultat.

På denne bakgrunn støtter også Kristelig Folkeparti innstillingen om å avvise representantforslaget.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:11:07]: Det framsatte lovforslaget gjelder endring av samordningsloven, og dreier seg konkret om samordningen mellom offentlig tjenestepensjon og kombinert tilleggspensjon fra folketrygden.

Tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor sikrer alle offentlig ansatte en alders- og uførepensjon, egenpensjon, på minst 66 pst. av sluttlønnen ved full opptjeningstid. Tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden tilpasses hverandre gjennom samordning. Samordningen innebærer at pensjon fra folketrygden utbetales fullt ut, mens tjenestepensjonen reduseres gjennom et samordningsfradrag.

Helt siden folketrygden ble innført i 1967, har flere sider ved samordningen blitt kritisert fra ulike hold, og et av de områdene som det har vært mest fokus på, er nettopp samordningen med kombinert tilleggspensjon. Det er også i denne forbindelse uttrykket negativ effekt har oppstått, og det blir framstilt slik at man gjennom samordningen taper på å tjene opp egen tilleggspensjon.

Det må konstateres at dagens samordning er i samsvar med gjeldende regler. Det ble slått fast av Høyesterett allerede i 1994. Dermed er det ingen som får utbetalt for lite i forhold til gjeldende bestemmelser.

Dagens tjenestepensjoner i offentlig sektor må anses å være gode. Ingen får lavere samlet alders- eller uførepensjon enn 66 pst. av sluttlønnen. Jeg vil også understreke at det er ingen som taper i samlet pensjon på å motta kombinert tilleggspensjon. Disse får også alltid en samlet pensjon minst lik den egenopptjente pensjonen, som igjen alltid vil være minst like stor som bruttogarantien på 66 pst. av sluttlønnen.

For meg har det i denne saken hele tiden vært viktig å få klarlagt om noen taper økonomisk på å ha vært i arbeid og tjene opp egen tilleggspensjon. På bakgrunn av den gjennomgangen jeg har gjort, kan jeg ikke se at det er tilfellet. Jeg har heller ikke sett eksempler på at noen ikke har positiv effekt av å ha kombinert tilleggspensjon. Pensjonister som har kombinert tilleggspensjon, kommer gjennomgående gunstigere ut av samordningen enn de som bare har egenopptjent pensjon. Min konklusjon er derfor at det ikke er grunnlag for å forandre samordningsreglene på det punktet.

Jeg registrerer at forslagsstillerne, som også utgjør mindretallet i denne saken, i innstillingen har presisert at forslaget er å forstå slik at en ønsker en samordning for denne gruppen som innebærer at det ikke gjøres fradrag for mer enn det egenopptjeningen i folketrygden øker med.

Ingen får fradrag i tjenestepensjonen for et høyere beløp enn det egenopptjeningen i folketrygden utgjør eller øker med.

Saken om såkalt negativ effekt har nå versert i nærmere 20 år. Den har vært grundig utredet mange ganger. Høyesterett fastslo for snart 15 år siden at samordningen i disse tilfellene er i samsvar med loven. Saken er tatt opp og behandlet i Stortinget en rekke ganger.

Jeg ser stortingsflertallets konklusjon som en nødvendig avklaring av spørsmålet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [11:14:18]: Et gammelt ordtak sier at det er ikke lett å innbille en bonde at reven legger egg.

Statsråden sendte et brev til komiteen den 18. november, der han sa det han gjentar fra talerstolen i dag, at det ikke er noen som taper på samordningen.

Men hvis det er slik at det ikke er noen som taper, hvorfor kan ikke da Regjeringen støtte vårt forslag? Og hvis det er slik at det ikke er noen som taper, hvorfor er det da slik at departementet mener at å gjennomføre vårt forslag vil innebære en betydelig merkostnad? Den merkostnaden burde jo ikke ha kommet hvis det ikke er noen som taper allerede i dag.

For meg virker det som om statsråden ikke har innsett at det er to vidt forskjellige ordninger vi her snakker om – som det er betalt inn til, og som det skal utbetales fra.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:15:19]: Som også saksordføreren gjorde grundig rede for, snakker vi om tilfeller der en etter en kombinert tilleggspensjon ender opp med en pensjonsytelse som i de fleste tilfeller er betydelig over det en har i egenopptjent pensjon. I dette ligger at ingen taper i forhold til egenopptjent pensjon.

En ganske typisk ytelsesgrad for dem som har kombinert tilleggspensjon, vil ligge mellom 75 pst. og 80 pst. av den lønnen en hadde da en sluttet. Haken ved forslaget til Fremskrittspartiet er at noen av dem som kommer godt ut med dagens ordning, kunne få en ytelse helt opp mot 95 pst. 95 pst. er høyere enn 78 pst., men det er altså ikke noe tap i forhold til egenopptjent pensjon.

Robert Eriksson (FrP) [11:16:20]: Jeg har lyst til å utfordre statsråden videre på det han tar opp her, for det han konsentrerer seg om, er kun egen tilleggspensjon som er opptjent. Han vil tydeligvis ikke i det hele tatt touche at det her er betalt inn til en pensjonsordning en etterlattedel som skal sikre inntekt ved bortfall av den ene. Det er jo i disse tilfellene og med den problematikken man taper.

Og når man ser på samordningsfradragene, er det helt opplagt at den gruppen vi snakker om i dette forslaget, får et større fradrag enn det som er deres egen tilleggsopptjening. Vil statsråden endre samordningsfradraget slik at alle får samme samordningsfradrag, ut fra hvordan samordningsloven skal forstås og praktiseres?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:17:19]: Denne saken har nå vært diskutert – som jeg og andre har sagt – gjentatte ganger i mange år. Jeg har selv vært engasjert i spørsmålet før jeg ble statsråd, bl.a. vært i tett kontakt med aksjonskomiteen og gått inn i saken med utgangspunkt i at jeg synes det er urimelig at noen skal tape pensjon på å ha vært i jobb. Jeg har invitert aksjonskomiteen til å komme med tall fra personer de har kontakt med, som kan dokumentere at noen faktisk får mindre som etterlatte enn det de har i egenopptjent pensjon. Det finnes ikke noe slikt tilfelle.

Når representanten nå spør om jeg vil komme tilbake med saken på nytt, må jeg minne om at Stortinget også behandlet denne saken på bakgrunn av regjeringen Bondeviks forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2003. Til tross for det har altså Bjarne Håkon Hanssen tatt opp og jeg videreført en ny gjennomgang av saken, og konklusjonen er altså slik den nå foreligger i brevet fra meg, i tråd med innstillingen fra komiteens flertall.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Robert Eriksson (FrP) [11:18:51]: Jeg vil avslutningsvis få si at jeg er veldig skuffet over den retorikken som både statsråden og representanten Christoffersen i sitt hovedinnlegg som saksordfører har lagt seg på, der man bevisst konsentrerer seg om den ene pensjonsordningen og ikke ser på begge pensjonsordningene.

Det er jo nettopp når man ser begge pensjonsordningene i sammenheng, man så tydelig ser at det er en liten gruppe kvinner som blir rammet av negativ effekt. Jeg synes det er synd at vi i denne salen har et klart flertall som gir uttrykk for at man ikke har til hensikt å endre det, men at man fortsatt aksepterer at en del kvinner skal diskrimineres når det gjelder pensjonsrettigheter. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi drømt om at partier som SV og Arbeiderpartiet skulle være de som stod fremst for å fremme denne diskrimineringen.

Det er også riktig, som statsråden sier, at denne saken har vært til behandling en rekke ganger. Den har vært utredet. Men Stortinget – og det er det som er clouet her – vedtok i 2001 at man skulle fjerne negativ effekt for den gruppen vi snakker om i dette forslaget. Det har gått sju år – med to regjeringer – uten at man har effektuert vedtaket.

Statsrådens forgjenger i nåværende regjering, Bjarne Håkon Hanssen, sa også at man skulle se dette i sammenheng med pensjonsreformen. Det kom ingenting i pensjonsreformen om negativ effekt. Heller ikke da man la fram forslag til ny lov om alderstrygd, kom det noe om negativ effekt.

I våre merknader i innstillingen viser vi til at Norsk Pensjonistforbund har bedt om en redegjørelse av tolv punkter, men de har ennå ikke, meg bekjent, fått svar fra departementet. Hvorfor kan man ikke på en enkel måte besvare disse spørsmålene? Hvis dette er utredet og man sitter med klare svar, bør man iallfall kunne meddele Stortinget de svarene. Men saken er – slik jeg opplever det – at man ikke har til hensikt å endre dette, ikke har til hensikt å gi folk den rettigheten som de har opptjent.

Jeg vil nok en gang, helt avslutningsvis, minne om at her er det betalt inn til to forskjellige pensjonsordninger, der to forskjellige hensyn skal ivaretas. Det ene gjelder bl.a. inntektsbortfall ved ektefelles død. Og på det området er statsråden ikke i nærheten av å gi et svar.

Lise Christoffersen (A) [11:22:06]: Jeg synes ikke det kan stå uimotsagt når Fremskrittspartiet gang på gang, både i innlegg og i replikker, framstiller dagens samordningsregler som om det er noen som taper. Det er feil. Det er noen som vinner.

Og når representanten Robert Eriksson sier at flertallet – alle de andre partiene i denne salen – har en diskriminerende holdning overfor kvinner, synes jeg det på en måte faller på sin egen urimelighet. Jeg følte behov for å ta ordet fordi Femskrittspartiet legger et regelverksrøykteppe over det som saken egentlig handler om, og snur hele saken på hodet.

Det er altså slik at i samordningsregelverket for personer som er medlemmer av Statens Pensjonskasse, og som blir etterlatte, er det lagt inn en fordel for de etterlatte som tjener mindre enn avdød ektefelle, nettopp for at de etterlatte skal slippe å gå veldig mye ned i levestandard når ektefellen faller fra, fordi de helt eller delvis har vært forsørget av ektefellen. Det er i stor grad et generasjonsfenomen. For dem som tjener like mye som ektefellen, samordnes det som for alle andre med egenopptjent tilleggspensjon i folketrygden dersom de skulle miste ektefellen.

Jeg kan ta meg selv som eksempel. Før jeg begynte på Stortinget, var jeg medlem av Statens Pensjonskasse. Jeg tjener omtrent det samme som min samboer. Han betaler også til folketrygden, som har en etterlattedel. Hvis han skulle falle fra, kunne jeg da teoretisk sagt at halvparten av min tilleggspensjon egentlig er tjent opp av ham, for han har betalt inn til folketrygden i den tiden han var yrkesaktiv. Og så skulle jeg ha en gunstigere samordning enn en enslig person som er medlem av Statens Pensjonskasse og i likhet med meg har betalt inn alt selv til Statens Pensjonskasse, og har betalt inn alt selv til folketrygden.

Det Fremskrittspartiet egentlig foreslår her, er at slike som meg, som har vært så heldig å ha en samboer, eller de som har vært gift, skal få en gunstigere samordning enn enslige som har hatt akkurat den samme inntekten, og som har betalt inn akkurat like mye. Det er realiteten i denne saken.

Vi har en positiv effekt for dem som trenger noe ekstra for å opprettholde levestandarden etter at de er blitt etterlatte, og den skal ingen av oss misunne dem. Men vi skal ikke utvide det til at alle skal ha gunstigere samordningsregler. Vi har faktisk en positiv effekt i samordningsreglene i dag for etterlatte som har tjent mindre enn ektefellen. Det er det saken handler om.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:25:17]: Jeg tok, i likhet med representanten Christoffersen, ordet for å kommentere det at vi ikke skulle ha tatt hensyn til de forskjellige innbetalingene her. Det er jo helt feil. Det er nettopp ved å ta utgangpunkt i og sammenligne de totale ytelsene at en tar hensyn både til summen av innbetalingsgrunnlagene og den samordning som skjer. Det er altså slik at det i alle tilfeller faller bedre ut enn egenopptjent pensjon. Det er å ta hensyn til begge innbetalingene.

Så er det en viss logikk i, som representanten Christoffersen var inne på, at når en som etterlatt skal ha kompensasjon for den forsørgelse en tidligere har hatt, er behovet for den kompensasjonen mindre hvis en har hatt stor inntekt selv, altså delvis vært forsørget eller likeverdig forsørget, som representanten Christoffersen kom med et eksempel på.

Jeg er enig i at sju år er lang tid. Som jeg sa: Den forrige regjeringen omtalte saken i revidert budsjett 2003, og Stortinget kom da ikke til noen annen konklusjon. Jeg er enig i at sju år er lang tid, og fem år er også lang tid. Selv om saken ble behandlet i revidert budsjett 2003, tok altså min forgjenger, Bjarne Håkon Hanssen, saken opp på bakgrunn av henvendelser fra aksjonskomiteen, og han har gått grundig inn i saken. Jeg har selv gjort det, lenge før jeg ble statsråd. Det gjorde – og det kan jeg godt innrømme nå – at jeg forsinket denne saken fra juni/juli og fram til mitt brev gikk til Stortinget, fordi jeg ønsket at aksjonskomiteens argumenter ytterligere en gang skulle prøves, både i samtaler, ved dokumentasjon og i møter i departementet med fagfolk, med politikere og med aksjonskomiteen.

Etter en slik grundig gjennomgang ser vi altså at de som får en positiv effekt av regelverket, har en tilleggsytelse utover egenopptjent pensjon, og at det ikke kan dokumenteres eksempler på at noen kommer dårligere ut enn egenopptjent pensjon – tvert imot kommer mange veldig godt ut. Mange av dem som kommer veldig godt ut, ville ha kommet mye bedre ut hvis Fremskrittspartiets forslag til regelverk hadde blitt vedtatt.

Derfor mener vi, som tidligere konkludert, at det ikke er noe grunnlag for å forandre et regelverk som gir en merytelse til dem som er en del av denne samordningen, utover egenopptjent pensjon – til en pensjon som i utgangspunktet gir et godt ytelses- og kompensasjonsnivå. Det er nok andre som heller trenger styrking av sin pensjon i framtiden.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 217)