Presidenten: Etter ønske frå komiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5
minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Arild Stokkan-Grande (A) [11:29:21] (ordfører for saken): Prinsippene i EØS-avtalen artikkel 1 om fri personmobilitet
omfatter retten til innreise, opphold og arbeid i et annet medlemsland for borgere
av et EØS-land og deres familiemedlemmer. Ikke-diskrimineringsprinsippet forbyr
forskjellsbehandling av borgere fra de ulike EØS-landene på grunnlag av
nasjonalitet.
Direktiv 2004/38/EF gjelder retten til å kunne ferdes fritt for EØS-borgere og
deres familiemedlemmer. Det samler og erstatter tidligere forordninger og direktiv
på området. Direktivet samler og erstatter flere rettsakter om at personer kan
ferdes fritt, og i tillegg blir mye av den rettsutviklingen som er skjedd gjennom
fortolkningene til EF-domstolen, regelfestet.
Direktivet klargjør EØS-retten og innebærer også noen materielle endringer og
administrative forenklinger, særlig om retten til innreise og opphold.
EØS-komiteen vedtok den 7. desember 2007 å innlemme direktivet i EØS-avtalen,
forutsatt at Stortinget samtykket i det. Stortinget gav sitt samtykke den 23. mai
2008.
Ot.prp. nr. 72 for 2007–2008 foreslår hvordan direktivet kan gjennomføres i norsk
rett. Dette er en oppfølging av komiteens arbeid i forbindelse med resten av
utlendingsloven i Innst. O. nr. 42 for 2007–2008, jf. Ot.prp. nr. 75 for
2006–2007, der forhold knyttet til EØS-borgere ikke ble drøftet. Ot.prp. nr. 72
har også relevans for tjenestedirektivet og tjenestemobilitet for EØS-borgere og
tredjelandsborgere. Jeg vil poengtere at flertallet har en positiv holdning til
arbeidsinnvandring fra både nye og gamle EU-land.
EF-domstolens avgjørelse i den såkalte Metock-saken har skapt reaksjoner i flere
land. Flere har uttrykt bekymring for at dommen kan føre til misbruk av
EØS-avtalens bestemmelser. Vi er også kritiske til dommen. Saken følges nå opp ved
at EU-kommisjonen vil utarbeide retningslinjer for hvordan direktivet skal tolkes.
Retningslinjene ventes å bli lagt fram i juni 2009.
Komiteen har mottatt brev fra statsråd Dag Terje Andersen, datert den 28. november
og den 8. desember i år. I brevene kommer det fram at Regjeringen vil følge
prosessene i EU nøye. Flertallet vil med bakgrunn i disse brevene foreslå en
presisering av forskriftshjemmelen i § 110 femte ledd første punktum for
eventuelle justeringer eller restriksjoner som følge av kommisjonens
retningslinjer for tolkning av direktivet.
Flertallet ber Regjeringen vurdere om det er behov for regelendringer for å unngå
misbruk av EØS-avtalens bestemmelser, og komme tilbake til Stortinget på en egnet
måte. Flertallet mener det er viktig å sikre at det er det norske regelverket som
ligger til grunn i slike saker også framover. Vi forutsetter at personer som
omfattes av direktivet, skal ha lovlig opphold, og vi ber Regjeringen foreta
skritt dersom dommen blir stående og det oppdages misbruk.
Med dette vil jeg anbefale innstillingen fra flertallet.
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:32:49]: Direktiv 2004/38/EF er i utgangspunktet et uproblematisk direktiv etter
intensjonene. Derfor var det også forventet at dette skulle være et direktiv som
ville gå igjennom i Stortinget uten stor uenighet. Fremskrittspartiet stiller seg
også bak intensjonen i det såkalte oppholdsdirektivet. Men etter at Stortinget
tilsluttet seg direktivet i sommer, kom den såkalte Metock-dommen i EU, som i
praksis setter til side vesentlige deler av nasjonale innvandringsregler i
EU-land.
Metock-saken fant sted i Irland. Det var en situasjon hvor asylsøkere som hadde
fått avslag på opphold, likevel klarte å få opphold etter EUs regler. På tross av
en kjennelse i irsk høyesterett fikk man altså opphold i Irland som
familieinnvandrere. Dette er problematisk. Det er problematisk for flere
europeiske land som har ytret seg ganske sterkt mot direktivet. Særlig Danmark har
beklaget sterkt direktivets virkning, og mange har pekt på at den virkningen man
ser av Metock-dommen, aldri var tiltenkt. Derfor har det også vært tatt initiativ
for å forsøke å få endret direktivet. Men i forrige uke ble det altså ganske klart
at EU så langt har satt foten ned, og det ser ikke ut til at man med det første
har store muligheter for å endre direktivet – og det særlig til Danmarks sterke
beklagelse.
Dette vil også få virkning for Norge. Direktivet vil gripe rett inn i nasjonale
innvandringsregler. Det vil få konsekvenser for de varslede såkalte
asylinnstramminger som Regjeringen legger opp til skal komme til neste år. Da blir
dette veldig spesielt, all den tid Stortinget ikke har oversikt over virkningene
av Metock-dommen, og all den tid virkningene av disse lovendringene som vi nå
foretar på grunnlag av direktivet, er ukjente. Det er en rekke vesentlige faktorer
her som Stortinget ikke er kjent med.
Proposisjonen nevner ikke Metock-dommen, fordi den var laget før Metock-dommen var
et faktum. Jeg var tidligere ordfører for denne saken da vi utsatte saken to
ganger i komiteen. Jeg følte det nødvendig å trekke meg som saksordfører fordi
Fremskrittspartiet mener at disse lovendringene er direkte uansvarlige, fordi EU
visstnok har truet Norge med såkalte artikkel 102-prosedyrer. Fordi vi ikke er
raske nok til å implementere direktiv i norsk lovgivning, går Odelstinget til det
skritt i dag – dessverre – å gjennomføre lovendringer basert på et direktiv som vi
ikke er kjent med konsekvensene av. Dette er intet annet enn direkte uansvarlig.
Så må man gjerne si – og det hører jeg mange gjør – at man har håp om at prosesser
i EU skal rydde opp i denne situasjonen. Men det er veldig vanskelig å se at det
vil la seg gjøre med det første, for som jeg sa tidligere i mitt innlegg, har man
i hvert fall i første runde fått et klart nei fra EU. Da synes jeg det burde være
en selvfølge at Odelstinget nå sendte saken tilbake til Regjeringen og bad om en
skikkelig utredning, som komiteen og Stortinget kunne ta stilling til, istedenfor
at det nå presses igjennom på uansvarlig vis.
Derfor fremmer Fremskrittspartiet i utgangspunktet forslag om å sende saken
tilbake til Regjeringen. Dersom forslaget faller i Odelstinget, noe det dessverre
kan se ut til at det gjør, ser vi oss faktisk nødt til å stemme imot denne
lovendringen. Det er ikke noe Fremskrittspartiet gjør ofte i tilknytning til
direktiv, men vi mener man først og fremst har et ansvar i forhold til de lover og
regler som skal gjelde nasjonalt. Da får hensynet til EØS komme i andre rekke.
Jeg tar opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:38:07]: Denne saken viser et av EØS-avtalens mange dilemmaer. Da en skrev under
EØS-avtalen på starten av 1990-tallet, var det veldig klart og avgrenset hva EØS
handlet om. En ser så at en på område etter område kommer inn i nye gråsoner.
Denne saken er også en konsekvens av at det er nye gråsoner der EØS-avtalen går
inn i nasjonal innvandringspolitikk.
Det som er et hoveddilemma i saken, er om arbeidsinnvandrere har andre rettigheter
enn norske statsborgere som ønsker familieinnvandring, og hvilke konsekvenser det
har. Det er også noe av problemstillingen i forhold til de dommene som tidligere
har vært referert i debatten. Derfor var det viktig for Senterpartiet at en fikk
en veldig klar merknad i forhold til at det er det nasjonale regelverket som skal
ligge til grunn, og at det fortsatt skal være nasjonal politikk som er styrende på
feltet slik at en ikke igjen får et nytt felt der EØS-avtalen overstyrer nasjonal
politikk. Vi er i alle fall glade for den brede, samlede merknaden i forhold til
at den nasjonale politikken fortsatt skal være den dominerende.
Statsråd Dag Terje Andersen [11:39:44]: Den foreliggende lovproposisjonen avslutter et langvarig arbeid både i EFTA og
her. Loven vil gi EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å ferdes og
oppholde seg fritt i medlemslandene. Proposisjonen med nødvendige tillegg og
endringer i utlendingslovgivningen er en oppfølging av Stortingets vedtak
tidligere i år om å innlemme direktiv 2004/38/EF i EØS-avtalen. Retten til å
ferdes og oppholde seg fritt i medlemslandene tilhører kjerneområdene i
EØS-avtalen. Lovforslaget klargjør og forenkler regelverket og videreutvikler de
rettighetene som alt følger av EØS-avtalen. Lovforslaget er i all hovedsak en
videreføring av gjeldende rett, samtidig som enkelte viktige nye ordninger blir
innført. Det vil forenkle det å slå seg ned og arbeide i andre land vesentlig, noe
vi vil ha stor glede og nytte av.
EØS-borgeres og deres familiemedlemmers rett til varig opphold etter fem år og
rettigheter for familiemedlemmene om f.eks. EØS-borgeren dør, er viktig og vil
redusere den enkeltes betenkeligheter ved å ta arbeid i et annet land, f.eks.
Norge. De administrative forenklingene er også viktige. Tyngende byråkratiske
ordninger skal ikke lenger prege den første tiden av en EØS-borgers opphold i
landet. Ordningen med søknader om oppholdstillatelse blir avløst av en
registreringsordning – en fordel både for den enkelte og for forvaltningen.
Jeg er svært tilfreds med den store graden av enighet om de fleste forslagene,
ikke minst forslagene knyttet til det med rask og enkel saksbehandling og
muligheten for varig oppholdsrett med varig oppholdsbevis for EØS-borgere. Når det
er sagt, vil jeg også kommentere dommer som er avsagt av EF-domstolen etter at
Stortinget gav sin tilslutning til å innlemme direktiv 2004/38/EF i EØS-avtalen,
og etter at Regjeringen fremmet lovproposisjonen som nå behandles.
Avgjørelsene i den såkalte Metock-saken setter visse grenser for hvilke nasjonale
innvandringsregler som er forenlige med EF-retten. Helt siden EØS-avtalen ble
inngått, har kvinner og menn fra andre EØS-land hatt rett til å ha med seg sin
familie når de gjør bruk av retten til å bevege seg fritt i EØS-området. Den
retten gjelder både når familiemedlemmene er borgere av et EØS-land, og når de er
tredjelandsborgere. Metock-dommen innebærer at det ikke kan kreves at
familiemedlemmet allerede har lovlig opphold i EØS. De bestemmelsene dommen bygger
på, finner man igjen i dagens EØS-avtale, men de har ikke blitt satt slik på
spissen tidligere. Det innebærer at ikke å innlemme direktivet i EØS-avtalen ved
foreliggende lovforslag neppe vil ha reell betydning for våre forpliktelser. Jeg
kan derfor ikke se at det har noen hensikt å gjøre som Fremskrittspartiet
foreslår, nemlig å sende proposisjonen tilbake til Regjeringen.
Samtidig er det bekymringsfullt at domstolens tolkning begrenser mulighetene for å
stille en del formelle krav som kan motvirke misbruk av innvandringsreguleringen.
Det har skapt debatt i flere EU-land, og også her. Som nevnt i brev til kommunal-
og forvaltningskomiteen, vil Norge delta i det arbeidet som EU-kommisjonen har
satt i gang med å gi retningslinjer for hvordan direktivet skal tolkes.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen er kommet fram til en løsning som gjør at
vi kan få etablert de ordningene som er foreslått, og samtidig kan arbeide videre
sammen med andre land for å hindre misbruk og omgåelser av
innvandringsregelverket.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:43:34]: Gjennom to brev som har gått mellom komiteen og statsråden, har statsråden i
realiteten gjort rede for at det er heftet en vesentlig grad av usikkerhet ved
virkningen av Metock-dommen for praktiseringen av nasjonal innvandringspolitikk.
All den tid vi må innse at vi vet for lite om hva dette kan bety for
praktiseringen av ikke minst – som jeg nevnte i mitt innlegg – de såkalte
asylinnstrammingene som Regjeringen legger opp til neste år, hvordan er det da
mulig å gå imot en skikkelig utredning, slik Fremskrittspartiet ønsker? Er det
slik at det her er hensynet til EØS-avtalen som i realiteten går foran nasjonale
hensyn?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:44:41]: Det er riktig at jeg har kommentert spørsmål fra komiteen i to brev. Det som går
fram av de brevene, er at konsekvensene av den dommen som det refereres til,
sannsynligvis ville ha vært de samme, uavhengig av innføringen av direktivet, i
forhold til eksisterende EØS-rett. Da mener vi den riktige strategien for å unngå
utilsiktede virkninger er at de som faktisk utformet direktivet, jobber sammen med
EU for å sørge for at vi får en presisering av det regelverket som allerede er
der, noe EU-kommisjonen jobber med og kommer til å jobbe videre med.
Jeg vil for øvrig si at det er ganske spesielt at representanten mener at de
tiltak som er foreslått av Regjeringen i forhold til å stramme noe inn på
asylinstituttet – ikke for dem som har beskyttelsesbehov, men for de mange som
kommer uten å ha det – skulle bli rammet av dette, i og med at representanten
tidligere har omtalt det som totalt virkningsløst.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:45:54]: Arbeidsinnvandring er positivt, arbeidsinnvandring er nødvendig for norsk økonomi,
og reglene for familiegjenforening for dem som kommer hit som arbeidsinnvandrere,
bør kunne forenkles. Det er engang slik at de aller fleste arbeidsinnvandrere
innenfor EØS-området som kommer til Norge, blir her kort tid og reiser hjem igjen.
Ut fra det synes Kristelig Folkeparti det er positivt at man gjør det lettere for
arbeidsinnvandrere å slå seg ned i Norge. Det sa vi også da vi behandlet denne
saken tidligere i år.
Så er det oppstått noen komplikasjoner som statsråden har redegjort for. Kristelig
Folkeparti synes det er riktig å støtte flertallet i denne salen i dag i å innføre
dette direktivet, men vi må være åpne for å gjøre endringer dersom det blir
nødvendig.
Det eneste jeg vil spørre statsråden om, er: Frykter statsråden at vi vil se et
omfattende misbruk av dette direktivet? Det ligger under i spørsmålet mitt at jeg
ikke frykter det. Jeg tror ikke vi vil se mange proformaekteskap – vi har
lovgivning som hindrer det. Frykter statsråden at vi får et problem med dette
direktivet?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:46:56]: Punkt 1: Det er ikke grunn til å tro at vi får et problem av stort omfang. Punkt
2: Det er grunn til å tro at det problemet ville vi hatt uavhengig av
implementeringen av direktivet.
Når det er sagt, vil jeg si at jeg er opptatt av at de regler vi utvikler, ikke
skal kunne omstøtes av den typen dommer, når det heller ikke er tilsiktet av dem
som faktisk laget direktivet i sin tid. Derfor kommer vi til å jobbe tett sammen
med EU-kommisjonen for å sørge for at direktivet blir fortolket på en måte som er
i tråd med intensjonen og ikke kan utvides av domstolen. Jeg er enig med
representanten i at arbeidsinnvandring grunnleggende sett er positivt. Det er noe
vi har hatt behov for i Norge, og det er noe vi kommer til å ha behov for i Norge.
Jeg er glad for at det er klare kjøreregler og mindre byråkrati rundt det. Det
blir et resultat av det vedtaket Odelstinget er i ferd med å fatte.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:48:03]: I min forrige replikk viste jeg til at Metock-dommen faktisk kan få negative
virkninger for de bebudede innstrammingene i forbindelse med asyl som Regjeringen
legger opp til neste år. Det gjelder særlig innstramminger i reglene for
familieinnvandring for personer som har opphold i Norge på humanitært grunnlag, de
kan bli berørt. Men Stortinget har ikke engang fått utredet konsekvensene. Man
vedtar nå en lovendring som kan få utilsiktede virkninger. Det spesielle her er at
oppholdsdirektivet i varierende grad er implementert i diverse EU-land. Norge skal
altså igjen gå foran og implementere lovendringer etter direktivet, gå foran det
som EU gjør.
Hvordan går det an å forsvare det, all den tid det hersker usikkerhet rundt
Metock-dommen?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:49:15]: Det å si at vi går foran EUs egne medlemsland blir litt spesielt, når vi vet at vi
allerede har lagt bak oss den datoen da direktivet skulle vært implementert. Vi er
faktisk sent ute med implementeringen. I dette tilfellet oppfattet jeg komiteen
slik at det er et felles ønske om at de regler vi lager og krangler om politisk i
Norge, skal kunne følges opp selv innenfor det europeiske regelverket. Det er vi
enige om. Den beste strategien for det er å påvirke kommisjonens videre arbeid, og
være blant de mange andre land som er opptatt av at en ikke skal kunne få
utilsiktet familiegjenforening via en omgåelse av det som i veldig mange land er
regelverket – at en faktisk må ha oppholdstillatelsen på plass i det landet det
gjelder. Det ønsker Regjeringen å følge opp i nært samarbeid med EU-kommisjonen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3
(Votering, se side 217)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen sett fram eit forslag på vegner av
Framstegspartiet. Det blir votert over forslaget, som lyder:
«Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) sendes tilbake til Regjeringen.»
Votering:
Forslaget frå Framstegspartiet blei med 60 mot 17 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 16.10.27)Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringar i utlendingslovgivinga (reglar for EØS- og EFTA-borgarar o.a.)
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven) gjerast følgjande endringar:
Overskrifta i kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Opphold i forbindelse med arbeid og studier mv.
Kapittel 13 skal lyde:
Kapittel 13 Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det
europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse
av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen)
§ 109 Saklig virkeområde
Dette kapittelet regulerer retten til innreise og opphold i riket for utlendinger
som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.
Oppholdsrett etter dette kapittelet gir rett til å ta opphold og til å ta arbeid
eller drive ervervsvirksomhet i hele riket med mindre det er fastsatt
begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne loven.
Oppholdsrett etter dette kapittelet er ikke til hinder for oppholdstillatelse for
utlendinger som nevnt i første ledd etter lovens alminnelige bestemmelser.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om gjennomføring av bestemmelsene i
dette kapittelet og om forholdet til lovens alminnelige bestemmelser, herunder for
de tilfellene der en utlending som nevnt i første ledd, får oppholdstillatelse
etter lovens alminnelige bestemmelser.
§ 110 Nærmere om hvem kapittelet gjelder for
Borgere av land som omfattes av EØS-avtalen, heretter omtalt som EØS-borgere,
omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet. Kongen kan i forskrift gi
bestemmelser om at borgere av land som omfattes av EFTA-konvensjonen, men ikke
EØS-avtalen, helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet.
Familiemedlemmer til en EØS-borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet så
lenge de følger eller gjenforenes med en EØS-borger. Familiemedlemmer til en norsk
borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet dersom de følger eller
gjenforenes med en norsk borger som returnerer til riket etter å ha utøvet retten
til fri bevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS-land
eller EFTA-land.
Med familiemedlem menes
a) ektefelle,
b) samboer, dersom det foreligger en varig tilknytning til EØS-borgeren og
denne tilknytningen kan dokumenteres,
c) slektning i direkte nedstigende linje fra en EØS-borger eller fra en
utlending nevnt i bokstav a eller b, som er under 21 år eller som forsørges
av EØS-borgeren, og
d) slektning i direkte oppstigende linje fra en EØS-borger eller fra en
utlending nevnt i bokstav a eller b som forsørges av EØS-borgeren.
En utlending som faller utenfor bestemmelsene i første til tredje ledd, men som er
arbeidstaker i et foretak etablert i et EØS-land, omfattes likevel av
bestemmelsene i dette kapittelet så langt de passer i forhold til det oppdraget
som skal utføres her i riket, når vedkommende
a) skal utføre arbeid etter reglene om fri bevegelighet for tjenester i
EØS-avtalen, eller
b) skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hvem som omfattes av
annet ledd, at også andre familiemedlemmer enn utlendinger som nevnt i tredje
ledd, helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet og om
kravet til varig tilknytning og dokumentasjon som nevnt i tredje ledd bokstav b.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvem som omfattes av fjerde ledd.
§ 111 Oppholdsrett i inntil tre måneder
En EØS-borger som har gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil
tre måneder, forutsatt at vedkommende ikke blir en urimelig byrde for offentlige
velferdsordninger.
Første ledd gjelder tilsvarende for et familiemedlem som ikke er EØS-borger, så
lenge familiemedlemmet følger eller gjenforenes med EØS-borgeren og har gyldig
pass. Første ledd gjelder tilsvarende for utlendinger som nevnt i § 110 fjerde
ledd og som har gyldig pass.
En utlending som nevnt i første ledd og som er arbeidssøkende, og dennes
familiemedlemmer, har rett til opphold i inntil seks måneder og i særlige
tilfeller også utover seks måneder.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om beregning av
oppholdstid og om hva som ligger i begrepet urimelig byrde for offentlige
velferdsordninger. Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om når det
foreligger særlige tilfeller som nevnt i tredje ledd, om meldeplikt for
arbeidssøkende, hvilken myndighet utlendingen skal melde seg for og hvordan
melding skal skje.
§ 112 Oppholdsrett i mer enn tre måneder for
EØS-borgere
En EØS-borger har oppholdsrett utover tre måneder så lenge vedkommende
a) er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende,
b) skal yte tjenester,
c) råder over tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle
medfølgende familiemedlemmer og er omfattet av en sykeforsikring som dekker
alle risikoer under oppholdet, eller
d) er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at
formålet med oppholdet hovedsakelig er utdanning, herunder yrkesrettet
utdanning, at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle
risikoer under oppholdet, og avgir en erklæring om at vedkommende har
tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle
familiemedlemmer.
En utlending som oppholder seg i riket etter første ledd bokstav a, men som
opphører å være arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, bevarer likevel
sin status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende
a) er midlertidig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke,
b) dokumenterer å være ufrivillig arbeidsløs etter å ha hatt lønnet arbeid i
mer enn ett år, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og
velferdsetaten,
c) dokumenterer å være ufrivillig arbeidsløs etter utløpet av en
tidsbegrenset arbeidskontrakt av mindre enn ett års varighet eller
ufrivillig ha mistet sitt arbeid i løpet av de første tolv månedene, og har
meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten, eller
d) påbegynner en yrkesrettet utdanning. Med mindre vedkommende ufrivillig er
arbeidsløs, bevares status som arbeidstaker eller selvstendig
næringsdrivende etter første ledd bokstav a bare så lenge den yrkesrettede
utdanningen har sammenheng med vedkommendes tidligere arbeid.
I tilfeller som nevnt i annet ledd bokstav c, bortfaller status etter første ledd
bokstav a etter seks måneder.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hva som skal anses som
tilstrekkelige midler etter første ledd bokstav c, om godkjente
utdanningsinstitusjoner og om krav til erklæringen nevnt i første ledd bokstav d.
§ 113 Oppholdsrett i mer enn tre måneder for
familiemedlemmer som er EØS-borgere
En EØS-borger som er familiemedlem og følger eller gjenforenes med en EØS-borger
som har oppholdsrett etter § 112 første ledd bokstav a, b eller c, har rett til å
oppholde seg i riket så lenge EØS-borgerens oppholdsrett består.
En EØS-borger som er ektefelle, samboer eller forsørget barn under 21 år og som
følger eller gjenforenes med en EØS-borger med oppholdsrett etter § 112 første
ledd bokstav d, har rett til å oppholde seg i riket så lenge EØS-borgerens
oppholdsrett består.
Ved EØS-borgerens utreise fra riket eller død bevarer familiemedlemmer som er
EØS-borgere oppholdsretten så lenge de selv oppfyller vilkårene i § 112 første
ledd. Uansett bevarer EØS-borgerens barn og den personen som har foreldreansvaret,
oppholdsretten så lenge barnet er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon.
Ved skilsmisse eller opphør av samboerskap bevarer familiemedlemmet til en
EØS-borger oppholdsretten så lenge vedkommende selv oppfyller vilkårene i § 112
første ledd.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om en videre oppholdsrett for
personer med foreldreansvar som nevnt i tredje ledd.
§ 114 Oppholdsrett i mer enn tre måneder for
familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere
Bestemmelsene i § 113 første og annet ledd gjelder tilsvarende for utlendinger som
ikke er EØS-borgere, dersom de er familiemedlemmer til en EØS-borger med
oppholdsrett etter § 112 første ledd bokstav a, b eller c, eller dersom de er
ektefeller, samboere eller forsørget barn under 21 år som følger eller gjenforenes
med en EØS-borger med oppholdsrett etter § 112 første ledd bokstav d.
En utlending som nevnt i § 110 fjerde ledd, har oppholdsrett i mer enn tre måneder
så lenge dette skjer som ledd i utøvelsen av en tjeneste eller det er nødvendig
for etableringen av en virksomhet i riket. Kongen kan gi nærmere bestemmelser i
forskrift.
Ved EØS-borgerens død bevarer et familiemedlem som ikke er EØS-borger,
oppholdsretten hvis vedkommende har hatt opphold i riket som familiemedlem i ett
år før dødsfallet og oppfyller vilkårene i § 112 første ledd bokstav a, b eller c
eller oppholder seg i riket som familiemedlem til en person som oppfyller
vilkårene i § 112 første ledd bokstav a, b eller c. Ved en EØS-borgers utreise fra
riket eller død bevarer uansett EØS-borgerens barn og den personen som har
foreldreansvaret, oppholdsretten så lenge barnet er opptatt ved en godkjent
utdanningsinstitusjon.
Ved skilsmisse eller opphør av samboerskap bevarer EØS-borgerens familiemedlemmer
som ikke er EØS-borgere, oppholdsretten så lenge de selv oppfyller vilkårene i §
112 første ledd bokstav a, b eller c, eller er familiemedlem til en person som
oppfyller vilkårene i § 112 første ledd bokstav a, b eller c, forutsatt at
a) ekteskapet på separasjonstidspunktet hadde vart i tre år og herunder ett
år i riket,
b) foreldreansvaret til barn av EØS-borgeren ved avtale eller dom er
overført til ektefellen som ikke er EØS-borger,
c) ektefellen som ikke er EØS-borger, eller eventuelle barn har vært utsatt
for vold eller andre alvorlige overgrep i ekteskapet, eller
d) ektefellen som ikke er EØS-borger, ved avtale eller dom utøver samvær med
barn i riket.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om en videre oppholdsrett for
personer med foreldreansvar eller samværsrett som nevnt i tredje og fjerde ledd,
og ved opphør av samboerskap etter fjerde ledd.
§ 115 Varig oppholdsrett for EØS-borgere
En EØS-borger som etter §§ 112 og 113 har hatt sammenhengende lovlig opphold i
riket i fem år, får varig oppholdsrett. Midlertidig opphold utenfor riket er under
visse omstendigheter tillatt uten at kravet til sammenhengende opphold berøres.
Den varige oppholdsretten består uavhengig av om vilkårene for opphold i §§ 112 og
113 er oppfylt. Den varige oppholdsretten bortfaller hvis innehaveren oppholder
seg utenfor riket i mer enn to påfølgende år.
En EØS-borger som oppholder seg i riket etter § 112 første ledd bokstav a, får
varig oppholdsrett selv om vedkommende ikke har hatt sammenhengende opphold i fem
år hvis vedkommende
a) ved opphør av sin yrkesaktivitet går over på førtidspensjon eller har
nådd den alderen som er fastsatt i lovgivningen for rett til alderspensjon,
og har hatt sammenhengende opphold i riket i mer enn tre år og arbeid i
riket i minst de tolv forutgående månedene,
b) har oppholdt seg sammenhengende i riket i mer enn to år og blir varig
arbeidsufør, eller
c) etter å ha arbeidet og oppholdt seg i riket i tre sammenhengende år,
arbeider i et annet EØS-land, men fortsatt oppholder seg i riket og vender
tilbake til bostedet daglig eller minst en gang i uken.
Hvis uførheten etter annet ledd bokstav b skyldes arbeidsulykke eller yrkessykdom
som helt eller delvis gir vedkommende rett til offentlige ytelser, stilles ingen
krav til oppholdets varighet.
En EØS-borger som er familiemedlem og bor sammen med en person som nevnt i annet
ledd, får varig oppholdsrett på det tidspunktet varig oppholdsrett etter annet
ledd inntrer.
En EØS-borger som er familiemedlem og bor sammen med en EØS-borger med
oppholdsrett etter § 112 første ledd bokstav a, får varig oppholdsrett ved
EØS-borgerens død selv om avdøde ikke hadde varig oppholdsrett etter første eller
annet ledd, hvis
a) avdøde hadde hatt opphold i riket i to sammenhengende år før dødsfallet,
eller
b) dødsfallet var forårsaket av en arbeidsulykke eller yrkessykdom.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hva som skal anses som
sammenhengende lovlig opphold, om hva som ligger i midlertidig opphold utenfor
riket, herunder om gyldige fraværsgrunner, om hva som ligger i vilkåret om å bo
sammen og om bortfall av den varige oppholdsretten.
§ 116 Varig oppholdsrett for familiemedlemmer som ikke er
EØS-borgere
Et familiemedlem som ikke er EØS-borger, og som etter § 114 første ledd har bodd
sammen med en EØS-borger og har hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i fem
år, får varig oppholdsrett. Det samme gjelder et familiemedlem som ikke er
EØS-borger og som etter § 114 tredje ledd første punktum eller fjerde ledd har
hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i fem år. Midlertidig opphold utenfor
riket er under visse omstendigheter tillatt uten at kravet til sammenhengende
opphold berøres. Den varige oppholdsretten består uavhengig av om vilkårene for
opphold i § 114 er oppfylt. Den varige oppholdsretten bortfaller hvis innehaveren
oppholder seg utenfor riket i mer enn to påfølgende år.
Varig oppholdsrett etter § 115 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for
familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hva som skal anses som
sammenhengende lovlig opphold, om hva som ligger i midlertidig opphold utenfor
riket, herunder om gyldige fraværsgrunner, om hva som ligger i vilkåret om å bo
sammen og om bortfall av den varige oppholdsretten.
§ 117 Registreringsbevis for utlendinger med oppholdsrett
etter §§ 112 eller 113
En EØS-borger som oppholder seg i riket etter §§ 112 eller 113 i mer enn tre
måneder, skal registrere seg. Fristen for registrering er tre måneder fra
innreisedatoen. Når EØS-borgeren framlegger dokumentasjon som nevnt i annet og
tredje ledd, utstedes straks et registreringsbevis.
For registrering av en EØS-borger med oppholdsrett etter § 112 kan det i tillegg
til gyldig identitetskort eller pass kreves framlagt
a) bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse eller bevis for at utlendingen
utøver selvstendig næringsvirksomhet eller bekreftelse på avtale om
tjenesteytelse, jf. § 112 første ledd bokstav a og b,
b) sykeforsikring og dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige
midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer,
jf. § 112 første ledd bokstav c,
c) bekreftelse på at vedkommende er opptatt ved en godkjent
utdanningsinstitusjon, sykeforsikring og erklæring om at vedkommende råder
over tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle
familiemedlemmer, jf. § 112 første ledd bokstav d.
For registrering av en EØS-borger som oppholder seg i riket som familiemedlem med
oppholdsrett etter § 113, kan det i tillegg til gyldig identitetskort eller pass
kreves framlagt
a) dokument som attesterer familieforholdet som er grunnlaget for
oppholdsretten,
b) registreringsbevis til EØS-borgeren som utlendingen følger eller
gjenforenes med, og
c) dokumentasjon på forsørgelse i tilfeller hvor status som familiemedlem er
betinget av at utlendingen forsørges, jf. § 110 tredje ledd bokstav c og d.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hvilken myndighet som
registrerer og utsteder registreringsbevis og om å fastsette gebyr for
utstedelsen. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om arbeidssøkerens plikt til å
registrere seg når EØS-borgeren finner arbeid etter utløpet av fristen i første
ledd.
§ 118 Oppholdskort for utlendinger med oppholdsrett etter §
114 som ikke er EØS-borgere
En utlending som oppholder seg i riket etter § 114 i mer enn tre måneder, plikter
å anskaffe oppholdskort. Søknadsfristen for oppholdskort er tre måneder fra
innreisedatoen. Når utlendingen framlegger dokumentasjon som nevnt i annet ledd,
utstedes straks et bevis for at søknad om oppholdskort er levert.
Ved søknad om oppholdskort for familiemedlemmer skal det framlegges
a) gyldig pass,
b) dokument som attesterer familieforholdet som er grunnlaget for
oppholdsretten,
c) registreringsbevis til EØS-borgeren som utlendingen følger eller
gjenforenes med,
d) dokumentasjon på forsørgelse i tilfeller hvor status som familiemedlem er
betinget av at utlendingen forsørges, jf. § 110 tredje ledd bokstav c og d.
Ved søknad om oppholdskort for utlendinger som nevnt i § 110 fjerde ledd skal det
framlegges
Søknad om oppholdskort avgjøres innen seks måneder etter at søknaden er levert.
Oppholdskortet er gyldig i fem år eller for EØS-borgerens oppholdsperiode hvis
varigheten av denne antas å bli kortere enn fem år. Med mindre særlige grunner
foreligger, opphører oppholdskortets gyldighet ved opphold utenfor riket i mer enn
seks måneder per år.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hvilken myndighet som
mottar søknad om og utsteder oppholdskort og om å fastsette gebyr for utstedelsen.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om dokumentasjon etter annet og tredje ledd, om
varigheten av oppholdskortet og om gyldighet ved opphold utenfor riket etter
fjerde ledd.
§ 119 Oppholdsbevis og oppholdskort for utlendinger med
varig oppholdsrett etter §§ 115 og 116
En EØS-borger som oppholder seg i riket etter § 115, gis etter søknad varig
oppholdsbevis.
En utlending som oppholder seg i riket etter § 116, gis etter søknad varig
oppholdskort. Søknad om varig oppholdskort skal leveres før utløpet av
gyldighetsperioden for oppholdskort utstedt etter § 118.
Utlendingsdirektoratet avgjør søknader om varig oppholdsbevis og varig
oppholdskort etter denne bestemmelsen.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hvilken myndighet som
mottar søknad om og utsteder varig oppholdsbevis og varig oppholdskort og om
fastsettelse av gebyr for utstedelsen. Kongen kan fastsette at politiet gis
myndighet til å innvilge søknader etter denne bestemmelsen.
§ 120 Krav til vandel mv. Tilbakekall av
oppholdsdokumenter
En utlending som ellers fyller vilkårene for oppholdsrett etter dette kapittelet,
har ikke slik rett dersom det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å
nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket etter andre bestemmelser i
loven. Det samme gjelder dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige
opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning.
Registreringsbevis, oppholdskort, varig oppholdsbevis og varig oppholdskort kan
tilbakekalles av grunner som nevnt i første ledd.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om tilbakekall etter annet ledd.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 121 Bortvisning
EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan bortvises når
a) de ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument eller visum
når dette er nødvendig,
b) de reiser inn eller oppholder seg i riket uten rett til innreise,
oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113, 114, 115 eller
116, og de heller ikke har rett til innreise eller oppholdstillatelse etter
lovens alminnelige bestemmelser, eller
c) det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning.
Bortvisning etter første ledd bokstav a og c må skje ved innreise eller senest
innen sju dager etter innreise.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om bortvisning.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om at bortvisning etter
første ledd bokstav a og c kan treffes av politiet.
§ 122 Utvisning av hensyn til offentlig orden og
sikkerhet
En utlending med oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113 eller 114 kan utvises når
hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. Det er et vilkår for
utvisning at det hos utlendingen foreligger, eller må antas å foreligge,
personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig
trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere
bestemmelser om hva som er omfattet av offentlig orden og sikkerhet.
En utlending som kan utvises etter første ledd, kan likevel ikke utvises når
utlendingen
a) har varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116 med mindre tungtveiende
hensyn til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det,
b) er EØS-borger som har oppholdt seg ti år i riket, med mindre det er
tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, eller
c) er EØS-borger som er mindreårig, med mindre det er tvingende nødvendig av
hensyn til offentlig sikkerhet. Dette gjelder likevel ikke overfor
mindreårige hvis utvisning av den mindreårige er nødvendig for å ivareta
hensynet til barnets beste.
En utlending som har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt
trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik
forbrytelse, kan utvises uavhengig av bestemmelsene i annet ledd.
Utvisning etter bestemmelsene i denne paragrafen besluttes ikke dersom det i
betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket, vil utgjøre
et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller familiemedlemmene. Ved
vurderingen av om utvisning utgjør et uforholdsmessig tiltak, skal det blant annet
legges vekt på varigheten av vedkommendes opphold i riket, alder, helsetilstand,
familiesituasjon, økonomisk situasjon, sosial og kulturell integrering i riket og
tilknytning til hjemlandet. I saker som berører barn, skal barnets beste være et
grunnleggende hensyn.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 123 Utvisning av hensyn til folkehelsen
En utlending med oppholdsrett etter § 111 kan utvises når det er nødvendig av
hensyn til folkehelsen og myndighetene har iverksatt beskyttelsestiltak i forhold
til egne borgere.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 124 Innreiseforbud og vedtaksmyndighet
Utvisning er til hinder for senere innreise. Innreiseforbudet kan gjøres varig
eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom enn to år. Ved vurderingen skal
det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 122 første ledd.
Innreiseforbudet kan etter søknad oppheves dersom nye omstendigheter tilsier det.
Dersom særskilte omstendigheter foreligger, kan den som er utvist, etter søknad få
adgang til riket for kortvarig besøk selv om innreiseforbudet ikke oppheves, men
som regel ikke før ett år er gått fra utreisen.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om utvisning etter bestemmelsene i §§ 122 og
123, og avgjør også søknad om adgang til riket fra en utlending som er utvist.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 125 Overgangsordninger for nye avtaleparter til
EØS-avtalen
Ved utvidelse av EØS-avtalen til nye avtaleparter kan Kongen i forskrift fastsette
overgangsordninger som avviker fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Noverande §§ 124 og 125 blir §§ 126 og 127.
II
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven) vert gjort følgjande endringar:
§ 37 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtalene
mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom
Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges
i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat, gjelder
reglene i § 37 e.
Ny § 58 b skal lyde:
§ 58 b Midlertidig gjennomføring av bestemmelsene i direktiv
2004/38/EF
Kongen kan i forskrift innføre en ordning med registreringsplikt for
EØS-borgere. Kravet om oppholdstillatelse for en EØS-borger etter dette
kapitlet, jf. §§ 50, 51, 54 og 55 bortfaller hvis EØS-borgeren oppfyller
registreringsplikten.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om at EØS-borgere og deres
familiemedlemmer som kan dokumentere fem års sammenhengende lovlig opphold i
riket, etter søknad kan gis varig oppholdsrett.
III
I lov 30. juni 2006 nr. 37 om endringar i utlendingslova vert endringa i lov 24.
juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven) § 37 femte ledd oppheva.
IV
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan fastsetje at dei enkelte
føresegnene tek til å gjelde til ulik tid.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 60 mot 17 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 16.11.03)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten går ut frå at Framstegspartiet også her vil røyste imot.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedteken med 58 mot 17
røyster.(Voteringsutskrift kl. 16.11.28)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.