Ingrid Heggø (A) [15:42:36] (ordførar for saka): Det er ein samla komité – men med litt ulik entusiasme, vil
eg seia – som støttar gjennomføringa av betalingsdirektivet i norsk rett. Også
spørsmålet om misbruk av konto og betalingsinstrument og reguleringar av tilfelle
der kunden sjølv gjer feil ved betalingsoverføring, vert handsama her, og
endringane vert støtta av komiteen.
Direktivet styrkjer i det store og heile forbrukarane sine rettar.
Fleirtalet meiner direktivet i utgangspunktet er eit fullharmoniseringsdirektiv,
men at det gjev rom for nasjonale særreglar på enkelte område. Dette
handlingsrommet har Regjeringa nytta seg av, bl.a. når det gjeld behandlingstid.
Direktivet legg opp til eit anna system enn kva Noreg har i dag, der det er
nullfloat. Noreg har oppgjer mellom betalingsinstitusjonane, f.eks. DnB NOR og
Sparebanken NOR som utgangspunkt, medan direktivet har utgangspunkt i betalar og
mottakar. Direktivet legg ikkje opp til dette nullfloatsystemet, som både
Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon støttar fullhjarta.
Direktivet legg opp til ein dags float, noko som vil gje store ekstra inntekter
til finansnæringa, på kundane sin kostnad.
Sidan både Sparebankforeninga og Finansnæringas Hovudorganisasjon ikkje ønskjer
endring i floatreglane for overføringar innanlands, reknar fleirtalet med at dei
vil greia å finna tenlege løysingar på problemet. Likevel har vi stor forståing
for at ein kan trenga litt omrømingstid for å tilpassa seg nye reglar, og at tida
fram til 1. november 2009 vert i knappaste laget. Derfor har vi lagt inn
overgangsreglar i tråd med direktivet for papirbaserte tenester til 2012.
Eksemplet som oftast vert nytta på kva for konsekvensar nullfloatreglar kan ha for
kundar, er betaling av husforsikring. Siste dagen for det siste varslet vert
kunden friteken for ansvaret ved å levera giroen i banken. Det same gjeld betaling
i nettbank, men der vil det ikkje verta problem med nye reglar.
Brenn huset om natta, er det forsikringsselskapet sitt ansvar så lenge ein har
levert giroen i banken. Med nye reglar vil det verte sett «cut-off time», gjerne
før banken si stengjetid, og kunden er ikkje friteken for ansvar. Brenn det om
natta, er det kunden sitt problem. Til det har eg to kommentarar. Den første er:
Finst det verkeleg bankar i Noreg i dag som ikkje har ein PC? Den andre er: Kor
mange slike tilfelle er det i løpet av eit år? Svaret på den første er sjølvsagt
at alle bankane har PC, og kan såleis puncha inn alle opplysningane akkurat slik
som når vi betalar i nettbank, og kunden er dermed fri ansvaret. Det andre er at
det er svært få tilfelle. Eldre vert ofte brukte som eksempel på at dei likar å
levere i banken og brukar ikkje nettbank. Dei fleste eldre leverer inn giroar i
god tid før forfall. Det er i alle fall mi erfaring. Så vert jo dette ein
konkurranse mellom bankane om kven som tek best vare på også dei eldre kundane som
føretrekkjer papirbaserte tenester. Problemet oppstår når bedrifter leverer
bunkevis med giroar rett før stengetid. I dag vert desse sende til BBS for
handsaming, og då er ein også avhengig av postgangen. Problemet vil truleg vera
størst for små bankar, så derfor gjev vi, som sagt, overgangsreglar til 2012.
Komiteen har også i ulikt språkval bedt om at viss det i ettertid viser seg at
direktivet skal tolkast annleis, så må ein koma attende til Stortignet med dette
på eigna måte.
Styrking av rettane til forbrukaren handlar det òg om når ein støttar at ein går
frå to vekers varsling til to månaders varsling ved nedsetjing av renta på
innskot. Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon seier at bankane
truleg vil tilpassa seg og finna andre løysingar. Eg nemner til og med lægre rente
for å ta høgd for forlenga varslingstid eller forskjellige referanserenter.
Forskjellige referanserenter vil gjera det vanskeleg for kunden å samanlikna dei
forskjellige tilboda. Ein samla komité har såpass tru på finansnæringa at vi trur
at dei ønskjer at kundane skal kunna samanlikna produkta, og at dette dermed ikkje
vil skje. Også opplysingsplikta før avtaleinngåelse vert utvida, og det vert ei
samordning med opplysingskrav etter angrerettslova ved fjernsalstilfella.
Feil ved overføring i nettbank vert handsama her, og det er to hovudpunkt ein bør
merka seg. Det første er at bankane har ansvar for at nettbankane har forsvarleg
sikkerheit, elles er bankane sjølve ansvarlege for feil. Det andre er at maksimalt
ansvar for kunden er sett til 12 000 kr. Det er viktig å få på plass reguleringar
for dei tilfella der kunden sjølv gjer feil ved overføring.
Komiteen har merka seg innspela frå både Sparebankforeningen og Finansnæringens
Hovedorganisasjon, men vil òg visa til at desse var representerte i arbeidsgruppa
som kom med framlegget som danna grunnlaget for dei endringane vi handsamar her i
dag. Innspela er også komne i høyringsrunden.
Heilt til slutt vil eg peika på at det er kome inn eit feil ord under komiteens
merknad på side 13, andre kolonne, 8. avsnitt, første setning. Ordet «dugeleg»
skal vera «eigna». Nokon har vore vel ivrig i nynorsk rettskriving her. Slutten av
setninga vert såleis … «komme attende til Stortinget med dette på eigna måte» –
ikkje på dugeleg måte.
Presidenten: Presidenten regner med at det blir rettet opp i innstillingen.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 927)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i finansavtaleloven mv.
(gjennomføring av de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF)
I
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
(2) Med lignende institusjoner menes i denne loven
a) statsbank
b) finansmeglerforetak
c) finansagent eller finansrådgiver
d) samvirkeforetak
e) pensjonsinnretning som omfattes av forsikringsloven
f) institusjon som loven gjelder for etter forskrift med hjemmel i femte ledd bokstav a
g) betalingsforetak
h) e-pengeforetak
i) postgirokontor
j) den europeiske sentralbank og nasjonal sentralbank,
når disse ikke handler i egenskap av offentlig myndighet
k) stat, lokal eller regional myndighet, når disse ikke
handler i egenskap av offentlig myndighet.
§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 14, § 16 første til tredje ledd og fjerde
ledd første punktum, § 19 første ledd første punktum, § 20 tredje ledd, § 24
annet til fjerde ledd, § 24 a, § 26 a, § 26 b, § 27, §
29 annet ledd annet til femte punktum, § 34, § 37 første ledd første og annet
punktum med unntak av reklamasjonsfristen på 13 måneder, § 39 b første ledd
annet punktum, § 39 c, § 43, § 48 og § 61 samt kapitlene 5 og 6 kan
likevel ikke fravikes til skade for kunden.
Overskriften til kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Innskudd og betalingstjenester
§ 9 første og annet ledd skal lyde:
(1) Dette kapitlet gjelder for rammeavtaler om innskudd
og betalingstjenester, jf. § 11,med finansinstitusjoner eller lignende institusjoner som
nevnt i § 1 annet ledd. Dersom det er knyttet en kredittordning til en rammeavtale, gjelder også reglene i kapittel 3.
(2) Bestemmelsene i avsnitt VI gjelder forholdet mellom betaleren og mottakeren
ved betalingsoverføringer mv.
§ 9 tredje ledd første punktum oppheves. Nåværende annet og tredje punktum blir
nytt første og annet punktum.
§ 9 fjerde til sjette ledd skal lyde:
(4) Bestemmelsene i § 29 annet ledd annet til femte punktum,
§ 39 c og § 42 annet ledd gjelder bare for betalingstransaksjoner der både
betalerens og betalingsmottakerens institusjon er etablert innenfor Det
europeiske økonomiske samarbeidsområdet, og dersom tjenesten ytes i euro
eller i valutaen i en stat innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet som ikke er euro. Bestemmelsene i § 27 gjelder bare for
betalingstransaksjoner i euro eller i valutaen i en stat innenfor Det
europeiske økonomiske samarbeidsområdet som ikke er euro. Bestemmelsene i §
29 annet ledd første punktum, § 38 og § 39 gjelder ikke for
betalingstransaksjoner til og fra utlandet.
(5) Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler om
betalingstransaksjoner til og fra land utenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet og for innenlandske valutatransaksjoner i andre valutaer
enn euro eller valutaen i en stat innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet som ikke er euro.
(6) Bestemmelsene i § 23 gjelder betalingstjenester som
består i enkeltstående betalingstransaksjoner som ikke er omfattet av en
rammeavtale. § 11, § 12, § 13, § 14, § 14 a, § 24 annet til fjerde ledd, §
24 a, § 26 a, § 26 c, § 28, § 29 annet ledd, § 33 a og avsnitt V, VI og VII
gjelder tilsvarende for slike betalingstransaksjoner.
§ 11 skal lyde:
§ 11 Betalingstjenester
(1) Med betalingstjenester menes i kapitlet her
a) tjenester som gjør det mulig å sette inn på og ta
kontanter ut av en konto og alle transaksjoner som er nødvendige for
forvaltning av kontoen
b) gjennomføring av betalingstransaksjoner, herunder
overføring av midler som står på en konto eller er dekket av en
kredittlinje, ved direkte debiteringer, herunder direkte
engangsdebiteringer, betalingstransaksjoner ved betalingskort eller annet
betalingsinstrument eller kreditoverføringer, herunder faste
betalingsordre
c) utstedelse av betalingsinstrument og innløsning av
transaksjoner hvor slike instrumenter er benyttet
d) pengeoverføringer, jf. § 12 bokstav k
e) gjennomføring av betalingstransaksjoner hvor
betalerens samtykke til transaksjonen er meddelt ved hjelp av
telekommunikasjons-, digital- eller IT-utstyr, og betalingen skjer til
operatøren av nettverket eller kommunikasjons- eller IT-systemet som bare
opptrer som et mellomledd mellom kunden og leverandøren av varer eller
tjenester.
(2) Kapitlet gjelder likevel ikke for
a) kontante betalinger direkte fra betaleren til
betalingsmottakeren uten mellomledd, jf. likevel §§ 38 og 39
b) betalingstransaksjoner fra betaleren til
betalingsmottakeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til å
forhandle eller inngå avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester
på vegne av betaleren eller betalingsmottakeren
c) yrkesmessig fysisk pengetransport
d) betalingstransaksjoner som består i innsamling og
utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller
veldedighet utenfor næringsvirksomhet
e) kontantuttak ved varekjøp
f) veksling av kontanter uten at midlene står på en konto
g) betalingstransaksjoner basert på papirbaserte
reisesjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisninger
h) betalingstransaksjoner som gjennomføres i et system
for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter,
sentrale motparter, oppgjørssentraler og/eller sentralbanker samt andre
deltakere i systemet og ytere av betalingstjenester
i) betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av
verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger, eller
innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for oppgjør som
nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner,
foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller
kapitalforvaltningsforetak som utfører investeringstjenester, og alle
andre foretak som har tillatelse til å ha finansielle instrumenter i
depot
j) tjenester levert av ytere av tekniske tjenester som
støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt å komme i
besittelse av midlene som overføres
k) betalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets
datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at
noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme konsern
medvirker som mellomledd
l) tjenester som gjelder uttak av kontanter i
kontantautomater på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som
yter uttakstjenesten, ikke deltar i rammeavtalen med kunden som tar ut
penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester
m) betalingstransaksjoner som gjennomføres ved hjelp av
telekommunikasjons-, digital- eller IT-utstyr, hvor de ervervede varer
eller tjenester leveres til og skal anvendes ved hjelp av
telekommunikasjons-, digital- eller IT-utstyr, forutsatt at
telekommunikasjons-, digital- eller IT-operatøren ikke utelukkende
opptrer som mellomledd mellom kunden og leverandøren av varer og
tjenester
n) tjenester basert på betalingsinstrument som bare kan
benyttes til å kjøpe varer eller tjenester hos en leverandør i dennes
forretningslokaler eller innenfor et begrenset nettverk av leverandører
eller for et begrenset utvalg av varer eller tjenester. §§ 34 til 37 skal
likevel gjelde for slike betalingsinstrumenter.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Definisjoner
I dette kapitlet betyr
a) betalingstransaksjon: handling som iverksettes av en
betaler eller betalingsmottaker for å innbetale, overføre eller ta ut
midler, uten hensyn til eventuelle underliggende forpliktelser mellom
betaleren og betalingsmottakeren
b) betalingsordre: anmodning fra en betaler eller
betalingsmottaker til en institusjon om å foreta en betalingstransaksjon
c) betalingsinstrument: personlig instrument eller sett
av prosedyrer som er avtalt mellom kunden og institusjonen, og som kunden
benytter for å iverksette en betalingsordre
d) betalingsmidler: pengesedler og mynter samt innskudd
og kreditt på konto og elektroniske penger som definert i lov 13.
desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak § 1-1 annet ledd
e) betaler: fysisk eller juridisk person som er innehaver
av en konto og tillater en betalingsordre fra denne kontoen, eller,
dersom vedkommende ikke har noen konto, som gir en betalingsordre
f) betalingsmottaker: fysisk eller juridisk person som er
den tiltenkte mottakeren av midlene som inngår i en betalingstransaksjon
g) rammeavtale: avtale om betalingstjenester som
regulerer den fremtidige gjennomføringen av enkeltstående og gjentatte
betalingstransaksjoner, og som kan inneholde forpliktelser og vilkår for
oppretting av en konto
h) konto: en betalingskonto i navnet på én eller flere
kunder som benyttes for å gjennomføre betalingstransaksjoner
i) unik identifikasjonskode: kombinasjon av bokstaver,
tall eller symboler oppgitt av institusjonen til kunden, og som kunden
skal benytte for utvetydig å identifisere en annen kunde og/eller dennes
konto i forbindelse med en betalingstransaksjon
j) direkte debitering: betalingstjeneste for belastning
av betalerens konto der betalingstransaksjonen iverksettes av
betalingsmottakeren på grunnlag av betalerens samtykke meddelt til
betalerens egen institusjon, betalingsmottakerens institusjon eller
betalingsmottakeren
k) pengeoverføring: betalingstjeneste hvor det mottas
midler fra en betaler uten at det opprettes en konto i
betalingsmottakerens eller betalerens navn, utelukkende med sikte på å
overføre et tilsvarende beløp til en betalingsmottaker eller til en
institusjon på vegne av en betalingsmottaker og/eller der midlene tas
imot på mottakerens vegne og stilles til mottakerens rådighet
l) referansevekslingskurs: vekslingskurs som benyttes til
å beregne en valutaveksling, og som stilles til rådighet av institusjonen
eller stammer fra en offentlig tilgjengelig kilde
m) referanserentesats: rentesats som benyttes ved
beregningen av renten som skal benyttes, og som stammer fra en offentlig
tilgjengelig kilde som begge partene i en avtale om betalingstjenester
kan kontrollere
n) varig medium: enhver innretning som gjør det mulig for
kunden å lagre informasjon som er rettet personlig til kunden på en måte
som tillater fremtidig søking i et tidsrom tilpasset formålet med
informasjonen, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede
informasjonen
o) virkedag: dag hvor den relevante institusjonen til
betaleren eller betalingsmottakeren som er involvert i gjennomføringen av
en betalingstransaksjon, holder åpent som påkrevd for slik gjennomføring
p) valuteringsdag: referansetidspunkt som benyttes av en
institusjon for å beregne rente på midlene som belastes eller godskrives
en konto
q) autentisering: en prosedyre som gjør det mulig for
institusjonen å verifisere bruken av et bestemt betalingsinstrument,
herunder dets personlige sikkerhetsanordninger
r) småpengeinstrument: betalingsinstrument som i henhold
til rammeavtalen utelukkende gjelder individuelle betalingstransaksjoner
på høyst 30 euro, eller som har en beløpsgrense på 150 euro, eller som
ikke på noe tidspunkt lagrer mer enn 150 euro. Kongen kan gi forskrift om
at beløpsgrensene reduseres eller dobles når det gjelder nasjonale
betalingstransaksjoner, og om at de økes til 500 euro for forhåndsbetalte
instrumenter.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Alminnelige vilkår
(1) De alminnelige vilkår for innskudd og betalingstjenester som en institusjon benytter, skal holdes tilgjengelig
for kundene på ekspedisjonsstedene.
(2) Alminnelige vilkår for betalingstransaksjoner skal
opplyse om høyeste antall virkedager for å gjennomføre betalingstransaksjoner, jf. § 26 c.
§ 14 første ledd skal lyde:
(1) Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta imot innskudd eller utføre
betalingstjenester på vanlige vilkår.
I avsnitt I skal ny § 14 a lyde:
(1) Institusjonen kan ikke kreve gebyr av kunden for
opplysninger som skal gis etter §§ 15, 18, 21, 23 eller 30. Institusjonen og
kunden kan imidlertid avtale gebyrer for at det på kundens forespørsel gis
ytterligere eller hyppigere informasjon enn de nevnte bestemmelsene krever,
eller for at informasjonen stilles til rådighet ved hjelp av andre
kommunikasjonsmetoder enn de som følger av rammeavtalen. Dersom gebyr kan
kreves i samsvar med annet punktum, skal gebyret være passende og stå i forhold
til institusjonens faktiske kostnader.
(2) Institusjonen kan ikke kreve gebyr av kunden for
oppfyllelse av sine plikter til å gi informasjon eller utføre korrigerende
eller forebyggende tiltak etter §§ 14, 24 a, 28, 33 a, 34, 35, 37, 40 eller 43
med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt i de nevnte bestemmelsene. Slike
gebyrer skal være avtalt mellom kunden og institusjonen, være passende og stå i
forhold til institusjonens faktiske kostnader.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Opplysningsplikt mv.
(1) Institusjonen skal veilede kunden i valget mellom de ulike typer av kontoer
og betalingstjenester som den tilbyr. På forespørsel fra en betaler skal institusjonen opplyse om det
høyeste antall virkedager for å gjennomføre en bestemt betalingstransaksjon og
om gebyrer som må betales. Dersom det er relevant, skal enkeltelementer i
gebyrene spesifiseres.
(2) I rimelig tid før kunden blir bundet av en rammeavtale skal
institusjonen gi kunden følgende opplysninger:
a) om institusjonen:
1. institusjonens navn og adresse, samt adressen til en
filial eller agent etablert her i landet dersom dette er relevant, og
enhver annen adresse, herunder e-postadresse, som er relevant for å
kommunisere med institusjonen
2. relevant tilsynsmyndighet, det offentlige register
hvor institusjonens tillatelse er registrert, og registreringsnummeret
eller tilsvarende identifikasjonsopplysninger
b) om tjenesten:
1. tjenestens viktigste egenskaper
2. de opplysningene eller den unike identifikasjonskode
som kunden må oppgi for at en betalingsordre skal kunne gjennomføres
korrekt
3. form og prosedyre for å gi og tilbakekalle samtykke
til å gjennomføre en betalingstransaksjon, jf. § 24 tredje ledd
4. tidspunktet for når en betalingsordre anses mottatt,
og eventuelle avskjæringstidspunkter fastsatt av institusjonen, jf. § 26
a
5. det høyeste antall virkedager for å gjennomføre en
betalingstransaksjon, jf. § 26 c
6. om det er mulig å avtale belastningsgrenser for bruk
av betalingsinstrument, jf. § 24 a første ledd
c) om gebyrer, renter og vekslingskurser:
1. alle gebyrer som kunden skal betale til
institusjonen, eventuelt med en spesifikasjon av enkeltelementene
2. når det er relevant, rentesatsene og vekslingskursene
som skal benyttes, eller, dersom det benyttes en referanserentesats eller
referansevekslingskurs, beregningsmetoden for den faktiske renten og den
relevante dato og indeks eller grunnlag for fastsetting av slik
referanserentesats eller referansevekslingskurs
3. dersom dette er avtalt, om den umiddelbare anvendelse
av endringer i referanserentesatsen eller referansevekslingskursen og om
hvordan det opplyses om disse endringene, jf. § 18 fjerde ledd
d) om kommunikasjon:
1. når det er relevant, om kommunikasjonsmetode partene
har avtalt å benytte for opplysninger og meldinger, herunder om de
tekniske kravene til kundens utstyr
2. måten opplysninger etter kapitlet her skal meddeles
på og hvor ofte dette skal skje
3. hvilket eller hvilke språk rammeavtalen vil bli
inngått på og som det vil kommuniseres på under avtaleforholdet
4. kundens rett til å motta avtalevilkårene og andre
opplysninger etter § 16 fjerde ledd
e) om beskyttelsesmekanismer og korrigerende
tiltak:
1. når det er relevant, om de forholdsregler kunden må
iaktta for å beskytte et betalingsinstrument og om hvordan underretning
til institusjonen etter § 34 første ledd annet punktum skal foretas
2. vilkårene for en eventuell avtalt rett for
institusjonen til å sperre et betalingsinstrument, jf. § 24 a annet ledd
3. institusjonens og kundens ansvar for uautoriserte
betalingstransaksjoner etter § 35, herunder om de relevante beløp
4. institusjonens ansvar for gjennomføring av
betalingstransaksjoner etter § 40, jf. § 41
5. hvordan og innen hvilken frist kunden skal underrette
institusjonen om en urettmessig betalingstransaksjon eller en
betalingstransaksjon som ikke er korrekt gjennomført, jf. § 37 første
ledd, jf. § 40 fjerde ledd
6. vilkårene for tilbakebetaling etter § 33 a
f) om endringer i og opphør av avtalen:
1. dersom det er avtalt, om at avtalevilkårene kan
endres med mindre kunden innen den foreslåtte ikrafttredelsesdatoen gir
institusjonen melding om at endringene ikke aksepteres
2. avtalens varighet
3. kundens rett til å si opp avtalen, jf. § 20 første
ledd, og eventuelle avtaler om oppsigelse, samt eventuelt om
begrensninger i kundens oppsigelsesrett etter § 20 annet ledd
g) om tvisteløsning:
1. eventuelle bestemmelser om lovvalg og verneting i
avtalen
2. utenrettslige tvisteløsningsordninger, jf. § 4, og
muligheten for å klage til tilsynsmyndigheten
h) om hvilke regler som gjelder for
innskuddsgaranti.
(3) Opplysningene nevnt i annet ledd skal gis på en klar og
forståelig måte på papir eller annet varig medium på norsk eller et annet språk
partene avtaler. Opplysningsplikten kan oppfylles ved å gi kunden en kopi av
utkast til rammeavtale inneholdende opplysningene nevnt i annet ledd.
(4) For småpengeinstrumenter må institusjonen bare opplyse
kunden om de viktigste egenskapene ved tjenesten, herunder om hvordan
betalingsinstrumentet benyttes og om ansvar, priser og annen vesentlig
informasjon som er nødvendig for at kunden skal kunne ta en informert
beslutning. Institusjonen skal også gi kunden en angivelse av hvor
opplysningene nevnt i annet ledd er stilt til rådighet på en lett tilgjengelig
måte.
(5) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i annet ledd skal være
tilgjengelig for alle kunder. Brosjyrer og lignende markedsføringsmateriell om
innskudd og betalingstjenester skal alltid inneholde
opplysninger som nevnt i annet ledd bokstav c og opplysninger
om eventuelle begrensninger i oppsigelsesrett som nevnt i annet ledd bokstav f
nr. 3. I annet markedsføringsmateriell der det gis opplysninger om nominell
rente knyttet til en konto, skal det opplyses om kostnader ved å etablere, ha
eller avvikle kontoen, og det skal gis representative eksempler på effektiv
rente.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Rammeavtalen
(1) Rammeavtalen skal være skriftlig. Den skal inneholde
navn og adresse samt fødselsnummer eller organisasjonsnummer på kunden og enhver som skal disponere en eventuell
konto. Dersom slikt nummer ikke eksisterer, skal fødselsdato eller annen
entydig identifikasjon benyttes.
(2) Rammeavtalen skal inneholde opplysninger som nevnt i
§ 15 annet ledd. Opplysninger som nevnt i § 15 annet ledd
som institusjonen har gitt før avtalen ble inngått, skal i alle tilfeller regnes
som en del av rammeavtalen.
(3) Et vilkår som ikke er tatt inn i rammeavtalen, er
ikke bindende for kunden med mindre institusjonen
godtgjør at vilkåret er vedtatt av kunden.
(4) Institusjonen skal gi kunden et eksemplar av avtalen
eller på annen måte gjøre avtalen tilgjengelig for kunden.
Kunden har til enhver tid under avtaleforholdet rett til å motta
avtalevilkårene samt vilkårene og opplysningene nevnt i § 15 annet ledd på
papir eller annet varig medium.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Endring av rammeavtalen
(1) Er partene enige om å endre rammeavtalen, gjelder §§
15 og 16 tilsvarende så langt de passer.
(2) Endring av vilkårene i rammeavtalen til kundens skade kan tidligst settes i verk to måneder etter at institusjonen har sendt
varsel til kunden om endringen. Varselet skal gis på samme måte som nevnt i § 15 tredje ledd, med
mindre det gjelder et småpengeinstrument, og det fremgår av rammeavtalen at
endringer kan varsles på annen måte.
(3) Dersom det er avtalt at kunden skal anses for å ha
akseptert en endring hvis kunden ikke varsler institusjonen om det motsatte før
iverksettelsesdatoen, jf. § 15 annet ledd bokstav f nr. 1, skal institusjonen
opplyse om dette og om at kunden har rett til å si opp avtalen straks og
vederlagsfritt innen iverksettelsesdatoen.
(4) Endring i rentesats eller vekslingskurs kan anvendes straks
og uten varsel dersom dette er avtalt i rammeavtalen og endringen bygger på
referanserentesatsen eller referansevekslingskursen som er avtalt etter § 15
annet ledd bokstav c nr. 2 og 3. Kunden skal informeres om enhver endring i
rentesatsen så snart som mulig i samsvar med § 15 tredje ledd, med mindre det
er avtalt at opplysningene skal stilles til rådighet med en bestemt hyppighet
eller på en bestemt måte. Endringer i rentesatser eller vekslingskurser som
benyttes i betalingstransaksjoner, skal beregnes og gjennomføres på en nøytral
måte uten forskjellsbehandling mellom kundene.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Vederlag ved avvikling
(1) Institusjonen kan bare kreve vederlag (gebyr) for avvikling av rammeavtalen eller deler av den i
den utstrekning dette følger av rammeavtalen. Vederlaget skal
være passende og stå i forhold til institusjonens kostnader. Institusjonen kan
uansett ikke kreve vederlag for oppsigelse av en rammeavtale inngått på
ubestemt tid eller for en bestemt periode på mer enn tolv måneder hvis kunden
sier opp avtalen etter utløpet av tolv måneder, bortsett fra i tilfeller av
bindingstid som nevnt i § 20 annet ledd første punktum.
(2) Dersom det kreves løpende gebyr, kan institusjonen bare
kreve gebyr for perioden frem til oppsigelsestidspunktet. Forhåndsbetalte
gebyrer skal tilbakebetales forholdsmessig. Kunden skal få utbetalt pengene på
kontoen med påløpte renter frem til oppsigelsestidspunktet, eller saldoen hvis
rammeavtalen gjelder et forhåndsbetalt betalingsinstrument.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Kundens oppsigelse og heving
(1) Kunden kan til enhver tid si opp rammeavtalen med mindre
det er avtalt en oppsigelsesfrist, som ikke kan overstige én måned.
(2) Rammeavtalen kan likevel fastsette at en konto ikke kan
sies opp i en bestemt tidsperiode der det ikke kan foretas
betalingstransaksjoner til eller fra kontoen. En slik betingelse kan ikke
gjøres gjeldende dersom institusjonen endrer avtalevilkår til kundens skade,
jf. § 18 annet ledd, og kunden sier opp rammeavtalen innen fire uker etter at
varsel etter § 18 annet ledd er sendt til kunden.
(3) Uten hensyn til hva som er avtalt i rammeavtalen, kan
kunden heve avtalen dersom det fra institusjonens side
foreligger vesentlig brudd på opplysningsplikten eller rammeavtalen. Krav om heving må fremsettes innen rimelig tid etter at
kunden ble eller burde ha blitt klar over
hevingsgrunnen.
(4) Avsluttes en rammeavtale etter tredje ledd eller annet ledd annet punktum, har kunden rett til å få utbetalt pengene på kontoen med påløpte renter,
eller saldoen hvis rammeavtalen gjelder et forhåndsbetalt
betalingsinstrument, og uten fradrag for vederlag som nevnt i § 19 første ledd.Kunden har i disse tilfeller også rett til å få
tilbakebetalt en forholdsmessig del av forhåndsbetalt periodeavgift.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Institusjonens oppsigelse og heving
(1) Dersom det er avtalt i rammeavtalen, kan
institusjonen si opp rammeavtale inngått på ubestemt
tid med minst to måneders varsel på samme måte som nevnt i § 15 tredje ledd dersom det
foreligger saklig grunn og det ikke er avtalt bindingstid i
samsvar med § 20 annet ledd. Grunnen til oppsigelsen skal opplyses. §
20 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(2) Institusjonen kan skriftlig heve avtalen ved vesentlig mislighold fra kundens side. Grunnen til hevingen skal opplyses.
Nåværende § 22 oppheves.
Nåværende § 23 blir ny § 22.
Ny § 23 skal lyde:
§ 23 Enkeltstående betalingstransaksjoner
(1) Før kunden blir bundet av en avtale om en enkeltstående
betalingstransaksjon som ikke omfattes av en rammeavtale, skal institusjonen på
en lett tilgjengelig måte gi kunden opplysninger som nevnt i § 15 annet ledd
bokstav b nr. 2 og 5 og bokstav c nr. 1. I tillegg skal institusjonen, når det
er relevant, opplyse om den faktiske vekslingskursen eller
referansevekslingskursen som skal anvendes ved transaksjonen. Når det er
relevant, skal institusjonen også på en lett tilgjengelig måte gi andre
relevante opplysninger som nevnt i § 15 annet ledd. Opplysningene skal gis på
en klar og forståelig måte, på norsk eller et annet språk avtalt mellom
partene. Dersom kunden ber om det, skal institusjonen gi opplysningene på papir
eller annet varig medium. Opplysningsplikten kan oppfylles ved å gi kunden en
kopi av avtaleutkast eller utkast til betalingsordre inneholdende opplysningene
nevnt i første til tredje punktum.
(2) Umiddelbart etter mottak av en betalingsordre skal
betalerens institusjon gi eller stille til rådighet for betaleren opplysninger
som nevnt i § 30 annet ledd.
(3) Umiddelbart etter at betalingstransaksjonen er gjennomført,
skal betalingsmottakerens institusjon uten ugrunnet opphold gi
betalingsmottakeren opplysninger som nevnt i § 30 tredje ledd bokstav a, c og
e. I tillegg skal institusjonen opplyse om beløpet for betalingstransaksjonen i
den valuta midlene er stilt til rådighet for betalingsmottakeren, og om
vekslingskursen benyttet av betalingsmottakerens institusjon og det mottatte
beløp før valutaomregningen.
(4) Dersom betalingsordren for en enkeltstående
betalingstransaksjon gis ved bruk av et betalingsinstrument som omfattes av en
rammeavtale med en annen institusjon, skal institusjonen som utfører
transaksjonen, ikke gi opplysninger som allerede er gitt eller vil bli gitt
kunden etter rammeavtalen med den andre institusjonen.
Overskriften til avsnitt III i kapittel 2 skal lyde:
III. Bruk av konto, betalingstransaksjoner mv.
§ 24 skal lyde:
§ 24 Disponering av konto. Samtykke til
betalingstransaksjoner
(1) Kunden kan bruke konto og
betalingsinstrument til innskudd, uttak og andre
betalingstransaksjoner i samsvar med rammeavtalen.
(2) En betalingstransaksjon anses bare som autorisert dersom
betaleren har gitt samtykke til transaksjonen. Samtykket kan gis før
betalingstransaksjonen gjennomføres, eller, dersom det er avtalt mellom
betaleren og dennes institusjon, etter gjennomføringen.
(3) Samtykke til å gjennomføre en betalingstransaksjon eller
gjentatte betalingstransaksjoner gis i den form og på den måte som er avtalt
mellom betaleren og dennes institusjon.
(4) Samtykket kan tilbakekalles, men ikke senere enn
tidspunktene angitt i § 28. Et samtykke til å gjennomføre gjentatte
betalingstransaksjoner kan tilbakekalles slik at fremtidige transaksjoner anses
som uautoriserte, jf. også § 26 femte ledd.
Ny § 24 a skal lyde:
§ 24 a Belastningsgrenser for betalingsinstrument.
Sperring
(1) Det kan avtales belastningsgrenser for et
betalingsinstrument som benyttes til å samtykke til en betalingstransaksjon.
(2) Institusjonen kan i rammeavtalen forbeholde seg rett til å
sperre et betalingsinstrument av saklige grunner knyttet til
betalingsinstrumentets sikkerhet eller mistanke om uautorisert eller svikaktig
bruk. For betalingsinstrument det er knyttet kreditt til, kan institusjonen
også forbeholde seg rett til å sperre instrumentet ved vesentlig forhøyet
risiko for at betaleren ikke kan oppfylle sin betalingsforpliktelse.
(3) Institusjonen skal på avtalt måte varsle kunden om sperring
etter annet ledd og om årsaken til sperringen. Varsel skal gis før
betalingsinstrumentet sperres, eller, dersom dette er umulig, umiddelbart etter
sperringen, med mindre varsel ville skade saklig begrunnede sikkerhetshensyn
eller stride mot lov eller bestemmelser fastsatt i medhold av lov.
(4) Når årsaken til sperring er bortfalt, skal institusjonen
oppheve sperringen av betalingsinstrumentet eller erstatte det med et nytt.
§ 26 første og annet ledd skal lyde:
(1) Denne bestemmelsen gjelder for avtale om gjentatte direkte
debiteringer eller fast betalingsordre der belastning skal kunne foretas av
institusjonen av eget tiltak.
(2) Kunden skal gi institusjonen skriftlig melding om
avtale om gjentatt direkte debitering inngått med
betalingsmottakeren eller betalingsmottakerens institusjon.
§ 26 femte ledd skal lyde:
(5) Kunden kan endre eller tilbakekalle fullmakten ved
melding til institusjonen, jf. § 24 fjerde ledd annet
punktum. Institusjonen skal gjennomføre endringen eller tilbakekallet
senest første virkedag etter at meldingen er kommet fram.
§ 26 sjette ledd skal lyde:
(6) Bestemmelsene i annet til femte ledd kan fravikes ved
avtale om innenlandske direkte debiteringer i euro og ved avtaler om direkte
debitering til eller fra utlandet.
Ny § 26 a skal lyde:
§ 26 a Mottak av betalingsordre
(1) En betalingsordre, enten denne er gitt direkte av betaleren
eller av eller via betalingsmottakeren, anses mottatt på det tidspunktet
betalerens institusjon mottar betalingsordren. Institusjonen kan fastsette at
betalingsordre som mottas på et tidspunkt nær slutten av en virkedag, skal
anses mottatt først den påfølgende virkedagen.
(2) Dersom kunden som iverksetter en betalingsordre, og dennes
institusjon har avtalt at betalingsordren først skal gjennomføres på en bestemt
dag eller ved utløpet av en bestemt periode eller på den dagen da betaleren har
stilt midler til rådighet for sin institusjon, skal betalingsordren ved
anvendelsen av § 26 c anses mottatt den avtalte dagen hvis dette er en
virkedag, og ellers den påfølgende virkedagen.
Ny § 26 b skal lyde:
§ 26 b Avvisning av betalingsordre
(1) Ved avvisning av betalingsordre skal kunden underrettes om
avvisningen og, om mulig, om grunnen til den og om fremgangsmåten for å rette
eventuelle faktiske feil som ledet til avvisning, med mindre noe annet er
bestemt i lov eller i medhold av lov.
(2) Underretningen skal gis eller gjøres tilgjengelig snarest
mulig på avtalt måte og innenfor fristene etter § 26 c. Institusjonen kan kreve
gebyr for underretning hvis dette følger av rammeavtalen og avvisningen er
objektivt begrunnet.
(3) For småpengeinstrumenter kan det avtales at institusjonen
ikke må underrette kunden om avvisning av betalingsordre hvis avvisningen
fremgår tydelig av sammenhengen.
(4) Institusjonen kan ikke nekte å gjennomføre en autorisert
betalingsordre hvis alle vilkårene i betalerens rammeavtale er oppfylt, med
mindre noe annet er fastsatt i lov eller i medhold av lov.
(5) En betalingsordre som er avvist, regnes ikke som mottatt
etter bestemmelsene i § 26 c, jf. § 40.
Ny § 26 c skal lyde:
§ 26 c Overføringstid
(1) Betalerens institusjon skal sørge for at beløpet overføres
til betalingsmottakerens institusjon senest innen utløpet av virkedagen etter
at betalingsordren ble mottatt. Overføringstiden kan forlenges med én virkedag
for papirbaserte betalingstransaksjoner. For innenlandske
betalingstransaksjoner i norske kroner skal beløpet dessuten godskrives
betalingsmottakerens institusjon samme dag som betalerens konto belastes.
(2) Når en betalingsordre er iverksatt av eller via
betalingsmottakeren, skal betalingsmottakerens institusjon oversende
betalingsordren til betalerens institusjon innen fristen avtalt med
betalingsmottakeren, ved direkte debiteringer slik at oppgjør kan skje på
avtalt forfallsdag.
(3) Dersom betalingsmottakeren ikke har konto hos institusjonen
som mottar beløpet på dennes vegne, skal institusjonen stille de overførte
midlene til rådighet innen fristen etter første ledd. Dersom
betalingsmottakeren har konto, skal midlene stilles til rådighet i samsvar med
§ 27 annet ledd.
(4) For småpengeinstrumenter kan det avtales andre
overføringstider enn dem som er fastsatt i første til tredje ledd.
(5) Reglene i første til tredje ledd kan ikke fravikes ved
avtale for innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner,
betalingstransaksjoner i euro der både betalerens og mottakerens institusjon er
etablert innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, eller for
betalingstransaksjoner innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som
bare omfatter en valutaomregning mellom euro og norske kroner der
valutaomregningen foretas i Norge og en eventuell grensekryssende overføring
skjer i euro. For andre betalingstransaksjoner kan det avtales lengre
overføringstid, men likevel ikke mer enn fire virkedager fra mottak av
betalingsordren for betalingstransaksjoner innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet. Ved betalingstransaksjoner til land utenfor Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet skal overføringstiden være høyst åtte virkedager
fra mottak av betalingsordren dersom det ikke er avtalt en annen tidsramme.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Renteberegning ved godskriving og belastning av konto (valutering) mv.
(1) Ved innbetaling i kontanter på konto tilhørende en
forbruker skal institusjonen stille beløpet til rådighet for kunden med
valuteringsdag umiddelbart etter at institusjonen har mottatt midlene. Dersom
kunden ikke er forbruker, skal beløpet stilles til rådighet med valuteringsdag
senest virkedagen etter at beløpet er mottatt.
(2) Ved annen godskriving av konto skal valuteringsdagen for
godskrivingen ikke være senere enn virkedagen når beløpet blir godskrevet
institusjonens konto, og beløpet skal stilles til rådighet umiddelbart etter at
det er godskrevet institusjonens konto.
(3) Valuteringsdagen for belastning av konto skal ikke være
tidligere enn tidspunktet når beløpet belastes kontoen.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Tilbakekall
(1) Kunden kan ikke tilbakekalle en betalingsordre etter at
ordren er mottatt av betalerens institusjon, med mindre noe annet følger av
annet til fjerde ledd.
(2) Når en betalingstransaksjon iverksettes av eller via
betalingsmottakeren, kan betaleren ikke tilbakekalle betalingsordren etter at
betaleren har gitt sin betalingsordre eller meddelt sitt samtykke til
transaksjonen til betalingsmottakeren. Ved direkte debitering kan betaleren
likevel tilbakekalle betalingsordren senest innen utgangen av virkedagen før
den avtalte belastningsdagen.
(3) I tilfeller som nevnt i § 26 a annet ledd kan kunden
tilbakekalle betalingsordren senest innen utgangen av virkedagen før den
avtalte dagen.
(4) Etter utløpet av fristene etter første til tredje ledd kan
en betalingsordre bare tilbakekalles hvis det er avtalt mellom kunden og dennes
institusjon. I tilfeller som nevnt i annet ledd kreves i tillegg samtykke fra
betalingsmottakeren. Institusjonen kan kreve gebyr for tilbakekallet hvis det
er avtalt i rammeavtalen.
(5) For småpengeinstrumenter kan det avtales at en
betalingsordre ikke kan tilbakekalles etter at ordren er avgitt, eller etter at
betaleren har gitt samtykke til gjennomføring av betalingstransaksjonen til
betalingsmottakeren.
§ 29 annet ledd skal lyde:
(2) Institusjonen kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning i
betalingsmidler som institusjonen har til disposisjon for å utføre en betalingsordre. Institusjoner og andre involvert i
betalingstransaksjoner skal overføre hele beløpet for transaksjonen uten å
trekke fra gebyrer. Betalingsmottakeren kan likevel avtale med sin institusjon
at institusjonen skal trekke fra sine gebyrer fra det overførte beløpet før det
godskrives betalingsmottakeren. I så fall skal beløpet for transaksjonen og
gebyrene skilles fra hverandre i opplysningene som gis betalingsmottakeren.
Dersom gebyrer trekkes fra det overførte beløpet i andre tilfeller enn nevnt i
tredje punktum, skal betalerens institusjon dersom betalingstransaksjonen er
iverksatt av betaleren, eller betalingsmottakerens institusjon dersom
betalingstransaksjonen er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, sørge for
at betalingsmottakeren mottar det fulle beløpet for transaksjonen.
Overskriften til avsnitt IV i kapittel 2 skal lyde:
IV. Føring av konto mv.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Informasjon om konto og betalingstransaksjoner
(1) Institusjonen skal jevnlig, og minst én gang i året, skriftlig informere kunden om rente- og gebyrsatser for alternative typer kontoer som institusjonen tilbyr.
(2) Etter at et beløp er belastet betalerens konto, eller,
dersom betaleren ikke har konto, etter mottak av betalingsordren, skal
institusjonen på måten fastsatt i § 15 tredje ledd uten ugrunnet opphold
opplyse betaleren om
a) en referanse så betaleren kan identifisere hver
betalingstransaksjon, og, når det er relevant, informasjon om
betalingsmottakeren
b) beløpet for betalingstransaksjonen i den valuta det
har blitt overført fra betalerens konto eller i valutaen anvendt i
betalingsordren
c) eventuelle gebyrer for betalingstransaksjonen eller
renten som betaleren skal betale, og, når det er relevant, med en
spesifikasjon av enkeltelementene i gebyrene
d) når det er relevant, vekslingskursen betalerens
institusjon har benyttet i betalingstransaksjonen og det overførte beløp
etter valutaomregningen
e) valuteringsdatoen, jf. § 27 tredje ledd, eller datoen
da betalingsordren ble mottatt.
(3) Etter at en betalingstransaksjon er gjennomført, skal
betalingsmottakerens institusjon på måten fastsatt i § 15 tredje ledd uten
ugrunnet opphold opplyse betalingsmottakeren om
a) en referanse så betalingsmottakeren kan identifisere
betalingstransaksjonen, og, når det er relevant, informasjon om
betaleren, samt eventuelle ytterligere opplysninger som fulgte
transaksjonen
b) beløpet for betalingstransaksjonen i den valutaen
betalingsmottakerens konto ble godskrevet
c) eventuelle gebyrer for betalingstransaksjonen eller
renten som betalingsmottakeren skal betale, og, når det er relevant, med
en spesifikasjon av enkeltelementene i gebyrene
d) når det er relevant, vekslingskursen benyttet av
betalingsmottakerens institusjon og det mottatte beløp før
valutaomregningen
e) valuteringsdatoen, jf. § 27 annet ledd tredje punktum.
(4) For småpengeinstrumenter kan det avtales at institusjonen
bare skal opplyse om eller stille til rådighet en referanse som gjør det mulig
for kunden å identifisere betalingstransaksjonen, det overførte beløp og
gebyrene. Dersom det er tale om flere betalingstransaksjoner av samme art til
samme betalingsmottaker, skal det bare opplyses om det samlede beløp og de
samlede gebyrer. Det er ikke nødvendig å gi opplysninger som nevnt i første og
annet punktum dersom småpengeinstrumentet brukes anonymt eller det ikke er
teknisk mulig for institusjonen å gi opplysningene. Institusjonen må likevel gi
kunden mulighet til å kontrollere instrumentets saldo.
(5) Rammeavtalen kan fastsette at opplysninger som nevnt i
annet til fjerde ledd skal gis eller stilles til rådighet periodisk minst hver
måned på en avtalt måte som gjør det mulig for kunden å lagre og reprodusere
informasjonen uendret.
(6) Dersom kunden har fått
uriktige opplysninger om disponibelt beløp på kontoen og i god tro har belastet
kontoen for større beløp enn disponibelt, kan institusjonen ikke kreve
overtrekksrente av kunden før kunden har fått rimelig tid til å rette på forholdet.
I avsnitt IV skal ny § 33 a lyde:
§ 33 a Tilbakebetaling der eksakt beløp ikke ble godkjent
(1) Betaleren har rett til tilbakebetaling fra sin institusjon
av det fulle beløpet for en betalingstransaksjon iverksatt av eller via
betalingsmottakeren hvis betaleren kan påvise at
a) betaleren ikke har autorisert det eksakte beløpet for
betalingstransaksjonen, jf. § 24 annet ledd første punktum, og
b) beløpet oversteg hva betaleren med rimelighet kunne ha
forventet ut fra sitt tidligere bruksmønster, vilkårene i rammeavtalen og
omstendighetene for øvrig.
(2) Endringer i valutakursen kan ikke påberopes etter første
ledd bokstav b dersom kursen ble beregnet på grunnlag av en avtalt
referansevekslingskurs.
(3) Det kan avtales i rammeavtalen mellom betaleren og
betalerens institusjon at betaleren ikke har rett til tilbakebetaling etter
første ledd dersom samtykket til å gjennomføre betalingstransaksjonen ble gitt
direkte til betalerens institusjon og, når det er relevant, opplysning om den
fremtidige betalingstransaksjonen ble gitt eller stilt til rådighet for
betaleren minst fire uker før forfallsdagen av institusjonen eller
betalingsmottakeren.
(4) For direkte debiteringer kan betaleren i rammeavtalen gis
rett til tilbakebetaling også der vilkårene i første ledd ikke er oppfylt.
(5) Betaleren må overfor institusjonen fremsette krav om
tilbakebetaling senest åtte uker etter belastningsdagen.
(6) Innen ti dager etter å ha mottatt et krav om
tilbakebetaling skal institusjonen enten tilbakeføre det fulle beløpet for
betalingstransaksjonen eller gi et begrunnet avslag på kravet med opplysning om
tvisteordning som er etablert etter § 4. Institusjonen kan ikke avslå et krav
om tilbakebetaling i tilfeller som nevnt i fjerde ledd.
§ 34 skal lyde:
§ 34 Plikter ved bruk av betalingsinstrument
(1) En kunde som har rett til å bruke et betalingsinstrument,
skal bruke det i samsvar med vilkårene for utstedelse og bruk, og skal herunder
ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte de personlige
sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet så snart instrumentet
er mottatt. I tillegg skal kunden uten ugrunnet opphold underrette
institusjonen, eller den institusjonen har oppgitt, dersom kunden blir
oppmerksom på tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av
betalingsinstrumentet, eller på uautorisert bruk.
(2) Institusjonen som utsteder et betalingsinstrument, skal,
uten at det har betydning for kundens plikter etter første ledd, sørge for at
de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til et betalingsinstrument ikke er
tilgjengelige for andre enn den kunden som har rett til å bruke
betalingsinstrumentet. I tillegg skal institusjonen sørge for at kunden til
enhver tid kan foreta underretning som nevnt i første ledd annet punktum eller
be om at eventuell sperring av betalingsinstrumentet oppheves, jf. § 24a fjerde
ledd. Institusjonen skal også sørge for at kunden i 18 måneder fra underretning
som nevnt i forrige punktum kan dokumentere å ha foretatt slik underretning, og
skal dessuten hindre enhver bruk av et betalingsinstrument etter at
underretning etter første ledd annet punktum er foretatt.
(3) Det kan avtales at første ledd annet punktum og annet ledd
tredje punktum ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter hvis det ikke er mulig
å sperre instrumentet for bruk.
(4) Institusjonen skal ikke sende betalingsinstrument
uoppfordret, bortsett fra til utskiftning av betalingsinstrument som tidligere
er utlevert til kunden. Institusjonen har risikoen for sending av
betalingsinstrument til kunden og personlige sikkerhetsanordninger knyttet til
instrumentet.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Misbruk av konto og betalingsinstrument
(1) Institusjonen er ansvarlig for tap som skyldes uautoriserte
betalingstransaksjoner, med mindre noe annet følger av paragrafen her. En
betalingstransaksjon er uautorisert dersom kunden ikke har gitt samtykke til
transaksjonen, jf. § 24.
(2) Kunden svarer med inntil kr 1 200 for tap ved uautoriserte
betalingstransaksjoner som skyldes bruk av et tapt eller stjålet
betalingsinstrument dersom personlig sikkerhetsanordning er brukt, eller som
skyldes uberettiget tilegnelse av et betalingsinstrument dersom kunden har
mislyktes i å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene og personlig
sikkerhetsanordning er brukt.
(3) Kunden svarer for hele tapet ved uautoriserte
betalingstransaksjoner dersom tapet skyldes at kunden ved grov uaktsomhet har
unnlatt å oppfylle en eller flere av sine forpliktelser etter § 34 første ledd.
Dersom betalingstransaksjonen har skjedd ved bruk av et elektronisk
betalingsinstrument, svarer kunden likevel bare med inntil kr 12 000. Dersom
tapet skyldes at kunden forsettlig har unnlatt å oppfylle forpliktelsene etter
§ 34 første ledd, skal kunden bære hele tapet. Det samme gjelder dersom tapet
skyldes at kunden har opptrådt svikaktig.
(4) Kunden svarer ikke for tap som skyldes bruk av tapt,
stjålet eller uberettiget tilegnet betalingsinstrument etter at kunden har
underrettet institusjonen i samsvar med § 34 første ledd annet punktum, med
mindre kunden har opptrådt svikaktig. Kunden svarer heller ikke for tap som
nevnt i første punktum hvis institusjonen ikke har sørget for at kunden kan
foreta slik underretning, jf. § 34 annet ledd annet punktum.
(5) Dersom kunden nekter for å ha autorisert en
betalingstransaksjon, jf. § 24 annet ledd, skal bruken av et
betalingsinstrument ikke i seg selv anses som tilstrekkelig bevis for at kunden
har samtykket til transaksjonen, eller for at kunden har opptrådt svikaktig
eller forsettlig eller grovt uaktsomt unnlatt å oppfylle en eller flere av sine
forpliktelser etter § 34 første ledd. Det påhviler institusjonen å bevise at
transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av
teknisk svikt eller annen feil.
(6) Det kan avtales at bestemmelsene i første til tredje ledd
samt femte ledd ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter som anvendes anonymt,
eller dersom institusjonen av andre grunner knyttet til betalingsinstrumentets
karakter ikke vil kunne bevise at en betalingstransaksjon ble autorisert. Det
kan avtales at fjerde ledd ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter som ikke
kan sperres for bruk. For elektroniske penger som definert i lov 13. desember
2002 nr. 74 om e-pengeforetak § 1-1 annet ledd gjelder likevel første til
fjerde ledd med mindre institusjonen ikke kan sperre kontoen eller
betalingsinstrumentet.
§ 36 skal lyde:
§ 36 Lemping av kundens ansvar
(1) Kundens ansvar etter § 35
kan lempes dersom måten kontoen kan disponeres på ikke er betryggende, eller
dersom betalings- eller kontokortsystemet ikke oppfyller forsvarlige standarder
for identifikasjons-, kontroll- og varslingsrutiner, og den uautoriserte betalingstransaksjonen har sammenheng med dette. Det kan
også tas hensyn til arten av de personlige
sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet som ble benyttet ved
den uautoriserte transaksjonen, og omstendighetene knyttet til hvordan
instrumentet ble tapt, stjålet eller uberettiget tilegnet, samt til
manglende aktsomhet eller andre forhold på institusjonens side som har medvirket
til at den uautoriserte transaksjonen kunne skje. Lemping kan ikke skje hvis tapet ved den uautoriserte
betalingstransaksjonen skyldes at kunden har opptrådt svikaktig eller
forsettlig unnlatt å oppfylle sine forpliktelser etter § 34 første ledd.
(2) Kundens ansvar kan også nedsettes dersom en
leverandør av varer eller tjenester som har mottatt betalingen, forsto eller burde
forstå at bruken av betalingsinstrumentet var urettmessig. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 37 første og annet ledd skal lyde:
(1) I den utstrekning kunden ut fra reglene i § 35 bestrider å ha ansvar for en uautorisert betalingstransaksjon, skal institusjonen tilbakeføre beløpet
og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kunden setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at
denne ble eller burde ha blitt kjent med forholdet, og senest
13 måneder etter belastningstidspunktet. Fristen på 13 måneder gjelder ikke der
institusjonen ikke har gitt kunden de opplysninger om betalingstransaksjonen
som kreves etter loven her. Plikten til tilbakeføring etter første
punktum gjelder ikke for egenandel etter § 35 annet ledd.
(2) Første ledd gjelder ikke dersom
a) kunden skriftlig har erkjent ansvar for betalingstransaksjonen, eller
b) institusjonen innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra
kunden har anlagt søksmål eller brakt saken inn
for en nemnd som nevnt i § 4 første ledd.
§ 37 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Institusjonen kan kreve at en tredjeperson tilbakebetaler
betalingsmidler som vedkommende urettmessig har mottatt som følge av en
uautorisert betalingstransaksjon. Tilbakebetalt beløp som overstiger
institusjonens tap, skal benyttes til å dekke kundens andel av tapet.
§ 39 annet ledd bokstav a skal lyde:
§ 39 tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom en mottatt betalingsordre ikke skal utføres straks, regnes avbruddet av
betalingsfristen fra den avtalte betalingsdagen.
§ 39 fjerde ledd skal lyde:
(4) Betalingsfristen avbrytes ikke dersom betalingstransaksjonen ikke blir gjennomført og dette skyldes betalerens
eget forhold. Institusjonen skal i så fall varsle betaleren om dette i samsvar med § 26 b.
I avsnitt VI skal ny § 39 a, ny § 39 b og ny § 39 c lyde:
§ 39 a Veksling
(1) Betalinger skal foretas i den valutaen som er avtalt.
(2) En betalingsmottaker eller en annen som på salgsstedet
tilbyr en valutaomregning til betaleren før en betalingstransaksjon
iverksettes, skal opplyse betaleren om gebyrer og om vekslingskursen som vil
bli benyttet ved vekslingen. Betaleren skal samtykke til vekslingen på dette
grunnlaget.
§ 39 b Gebyr for bruk av et bestemt
betalingsinstrument
(1) Dersom en betalingsmottaker krever gebyr eller gir rabatt
for bruk av et bestemt betalingsinstrument, skal betaleren opplyses om dette
før en betalingstransaksjon iverksettes. Institusjonen kan ikke hindre
betalingsmottakeren i å kreve gebyr eller gi rabatt som nevnt. Kongen kan i
forskrift forby eller begrense retten til å kreve slike gebyrer for å fremme
konkurranse og bruk av effektive betalingsinstrumenter.
(2) Dersom institusjonen eller noen annen krever gebyr for bruk
av et bestemt betalingsinstrument, skal kunden opplyses om dette før en
betalingstransaksjon iverksettes.
§ 39 c Fordeling av gebyrer
Dersom en betalingstransaksjon ikke omfatter en valutaveksling,
skal betaleren betale sin institusjon gebyrene denne krever, og
betalingsmottakeren skal betale sin institusjon gebyrene denne krever.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Ansvar for betalingstransaksjoner som ikke
gjennomføres korrekt
(1) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av betaleren,
er betalerens institusjon ansvarlig overfor betaleren for korrekt gjennomføring
av betalingstransaksjonen, med mindre institusjonen kan bevise at mottakerens
institusjon har mottatt beløpet for transaksjonen innen utløpet av
overføringstiden, jf. § 26 c første ledd. Er institusjonen ansvarlig etter
første punktum, skal den uten ugrunnet opphold overføre beløpet for
betalingstransaksjonen til betaleren og eventuelt gjenopprette tilstanden på
betalerens konto slik den ville vært om den mangelfullt gjennomførte
betalingstransaksjonen ikke hadde funnet sted. Etter at betalingsmottakerens
institusjon har mottatt beløpet, er denne institusjonen ansvarlig overfor
mottakeren for korrekt gjennomføring av transaksjonen, og skal i tilfelle
umiddelbart sørge for at beløpet for transaksjonen gjøres disponibelt for
betalingsmottakeren, eventuelt godskrives dennes konto.
(2) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av eller via
betalingsmottakeren, er mottakerens institusjon overfor mottakeren ansvarlig
for korrekt oversending av betalingsordren til betalerens institusjon, jf. § 26
c annet ledd, og skal i tilfelle umiddelbart oversende betalingsordren til
betalerens institusjon på nytt. Betalingsmottakerens institusjon er også
ansvarlig overfor betalingsmottakeren for oppfyllelse av sine forpliktelser
etter § 27 annet ledd, og skal sørge for at beløpet for betalingstransaksjonen
gjøres disponibelt for betalingsmottakeren umiddelbart etter at det er
godskrevet institusjonens konto. Dersom betalingsmottakerens institusjon ikke
er ansvarlig etter første og annet punktum, er betalerens institusjon ansvarlig
overfor betaleren og skal i så fall overføre beløpet for betalingstransaksjonen
til denne uten ugrunnet opphold og gjenopprette tilstanden på betalerens konto
til slik den ville vært om den mangelfullt gjennomførte betalingstransaksjonen
ikke hadde funnet sted.
(3) Ansvar etter første og annet ledd omfatter i tillegg til
det overførte beløp gebyrer og renter som må betales, og rentetap som skyldes
at en betalingstransaksjon ikke er blitt korrekt gjennomført.
(4) § 37 første ledd om reklamasjon fra kunden gjelder
tilsvarende.
(5) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av betaleren,
skal betalerens institusjon på forespørsel umiddelbart forsøke å spore
betalingstransaksjonen og melde fra til betaleren om utfallet. Ved
betalingstransaksjoner som er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, skal
mottakerens institusjon på forespørsel umiddelbart forsøke å spore
betalingstransaksjonen og melde fra til mottakeren om utfallet.
(6) Dersom kunden hevder at en betalingstransaksjon ikke er
korrekt gjennomført, påhviler det institusjonen å bevise at transaksjonen er
korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller andre feil.
§ 41 skal lyde:
§ 41 Annet tap
(1) De institusjonene som forestår betalingstransaksjonen, er i samsvar med
ansvarsfordelingen fastsatt i § 40, ansvarlige for annet direkte tap,
herunder kurstap, inkassogebyrer o.l., som betaleren eller mottakeren er påført
som følge av at en betalingstransaksjon ikke er blitt korrekt
gjennomført.
(2) For indirekte tap som betaleren eller mottakeren har lidt, er institusjonen
ansvarlig dersom tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra
institusjonens side. Ved betalingstransaksjoner til og fra
utlandet gjelder første punktum bare dersom tapet er voldt ved grov uaktsomhet
eller forsett fra institusjonen selv.
(3) Dersom institusjonen særskilt har påtatt seg ubetinget ansvar for at betaling
skal være kommet fram til mottakeren innen en bestemt frist, kan kunden uten
hensyn til reglene i paragrafen her kreve tapet erstattet av institusjonen.
§ 42 skal lyde:
§ 42 Omstendigheter utenfor kontroll. Regress
(1) Institusjonen kan ikke gjøres ansvarlig etter §§ 40 og 41
for tap som skyldes usedvanlige omstendigheter utenfor institusjonens kontroll
som institusjonen ikke kunne forutse eller unngå følgene av, selv med enhver
anstrengelse for å unngå dem, eller som skyldes plikter pålagt institusjonen
etter annen lov eller i medhold av lov.
(2) En institusjon som har erstattet tap etter §§ 40 eller 41
som skyldes forhold hos en annen institusjon eller mellomledd, kan kreve
tilbakeføring hos denne.
§ 43 skal lyde:
§ 43 Feil unik identifikasjonskode mv.
(1) En betalingsordre som er gjennomført i samsvar med den
unike identifikasjonskoden, skal anses som korrekt gjennomført når det gjelder
betalingsmottakeren den unike identifikasjonskoden utpeker.
(2) Institusjonen kan ikke gjøres ansvarlig etter §§ 40 til 41
dersom den unike identifikasjonskoden kunden har oppgitt, ikke er korrekt.
Dersom kunden i tillegg til identifikasjonskoden har oppgitt ytterligere
informasjon, skal institusjonen likevel bare være ansvarlig for gjennomføring
av betalingsordren i samsvar med den unike identifikasjonskoden kunden har
oppgitt.
(3) Selv om institusjonen ikke kan gjøres ansvarlig for at
betalingstransaksjonen ikke gjennomføres korrekt, skal institusjonen likevel
treffe rimelige tiltak for å få beløpet tilbakeført. Det kan kreves gebyr for
dette hvis det er avtalt i rammeavtalen. § 37 fjerde ledd første punktum
gjelder tilsvarende overfor en tredjeperson som urettmessig har mottatt
betalingsmidler som følge av at kunden har oppgitt uriktig informasjon i
betalingsordren.
Ny § 43 a skal lyde:
§ 43 a Erstatningsansvar for manglende sikkerhet i nettbaserte
betalingstjenester
(1) Har kunden ved bruk av personlig kode eller annen lignende
sikkerhetsanordning knyttet til en nettbasert betalingstjeneste gitt en
betalingsordre som ved en feil har fått et annet innhold enn tilsiktet, kan
kunden kreve at institusjonen erstatter tap som følge av at betalingsordren
blir gjennomført dersom institusjonens nettbaserte betalingstjeneste ikke gir
den sikkerhet mot slik feilbruk som en kunde eller allmennheten med rimelighet
kunne vente.
(2) Institusjonen er ikke ansvarlig etter første ledd for tap
som skyldes at kunden da betalingsordren ble gitt, bevisst har oversett en
særskilt varslingsordning etablert for å hindre slik feilbruk. Det samme
gjelder tap som skyldes forsettlig eller grovt uaktsom feilbruk fra kundens
side.
(3) Ved avgjørelsen av om tapet skyldes grov uaktsomhet fra
kundens side, skal det blant annet legges vekt på om slike krav til
forsiktighet og egenkontroll som med rimelighet kan stilles til brukere av
nettbaserte betalingstjenester er blitt klart tilsidesatt, og i hvilken
utstrekning den nettbaserte betalingstjenesten gir slik sikkerhet mot feilbruk
som en kunde eller allmennheten med rimelighet kunne vente.
§ 45 første ledd skal lyde:
(1) Uten særskilt samtykke fra låntakeren kan långiverens fordring bare overdras
til en finansinstitusjon eller til en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet
ledd bokstav a, d, e eller f.
II
I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved
fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) gjøres følgende
endringer:
§ 7 a annet ledd skal lyde:
Hvis fjernsalgsavtalen gjelder betalingstjenester som definert
i finansavtaleloven § 11, skal tjenesteyteren istedenfor opplysninger som nevnt
i første ledd bokstav a, b, c, e, l, m, o, p og q gi opplysningene nevnt i
finansavtaleloven § 15 annet ledd, eventuelt opplysningene nevnt i
finansavtaloven § 23 første ledd hvis det gjelder en enkeltstående
betalingstransaksjon som ikke er omfattet av en rammeavtale.
Nåværende annet til femte ledd blir nytt tredje til sjette ledd.
I sjette ledd skal nytt annet punktum lyde:
Dette gjelder ikke ved fjernsalg av betalingstjenester som
definert i finansavtaleloven § 11.
III
I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. oppheves § 13.
IV
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Frem til 1. januar 2012 kan betaleren og dennes institusjon ved unntak
fra § 26 c første ledd første punktum avtale en overføringstid på høyst tre
virkedager. Dette kan forlenges med en virkedag for papirbaserte
betalingstransaksjoner. Bestemmelsene her gjelder ikke for innenlandske
betalingstransaksjoner i norske kroner. Frem til 1. januar 2012 gjelder § 26
c første ledd tredje punktum ikke for papirbaserte betalingstransaksjoner.
3. I inntil seks måneder fra ikrafttredelsen av loven kan endringer i
eksisterende avtalevilkår til ugunst for kunden med sikte på å bringe
avtalevilkårene i overensstemmelse med lovens krav til rammeavtaler, jf. §
16, iverksettes én måned etter at institusjonen har sendt varsel til kunden
om endringene. Institusjonen skal i varselet opplyse om at dersom kunden
ikke motsetter seg endringene innen iverksettelsesdatoen, anses kunden å ha
akseptert endringene i avtalevilkårene. I varselet skal kunden videre
opplyses om retten til å si opp avtalen straks og vederlagsfritt innen
iverksettelsesdatoen. For øvrig gjelder § 18 tilsvarende så langt den
passer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.