Inge Myrvoll (SV):
Jeg har også
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Senest i debatten om omgjøringa av
Televerket til aksjeselskap har Regjeringa understreka at Televerkets
distriktspolitiske profil skulle opprettholdes og utvikles. I
omorganiseringsarbeidet som pågår, skjer det en klar sentralisering av
oppgaver, og nedbygginga i distriktene er markert.
Er utviklinga i Televerkets
organisasjon i pakt med Regjeringas og Stortingets forutsetninger?
Statsråd Kjell Opseth:
Dei
lokaliseringspolitiske retningslinene for Televerket er nedfelte i
St.meld.nr.67 (1991-1992), Om omorganisering av Televerket, og gjennom
Stortinget si handsaming av denne meldinga. Ei sentralisering av oppgåver
vil ikkje vere i samsvar med nemnde stortingsmelding.
I den omorganiseringa som vart
gjennomført pr. 1. januar 1993, og i den pågåande oppfølginga av denne,
meiner Televerket at desse retningslinene er følgde opp.
Den teknologiske utviklinga inneber at
det må skje ei generell nedbemanning i Televerket. Det har vore ein
føresetnad at teknologien blir nytta aktivt til å fremje arbeidsplassar i
distrikta, og at nedbemanninga skjer på ein mest mogleg balansert måte i
heile landet.
Televerket har òg ei klar plikt til å
syte for eit fullverdig og kostnadseffektivt tenestetilbod i alle delar av
landet. Televerket vil difor kontinuerleg ha behov for å justere
organisasjonen sin og lokaliseringane sine i høve til utviklinga i drifta i
eit kortsiktig perspektiv, og i høve til teknologi, marknadsutvikling og eit
lågare prisnivå i eit meir langsiktig perspektiv. Ei strukturendring av
ulike arbeidsoppgåver er difor naudsynt, men eg føreset at dette skjer etter
gjeldande retningsliner, det vil seie etter ein desentralisert modell.
Inge Myrvoll (SV):
Jeg synes
statsrådens svar var litt ullent.
Televerket legger opp til en generell
nedbemanning, jeg har sett på to tall, 3,5 pst. og 4,2 pst. - la oss si 4
pst. på landsbasis. Dette er jo ikke lenger en del av vår
budsjettbehandling etter AS-ifiseringa, men i premissene for utskillinga lå
det at det fortsatt skulle være politisk styring, og at Televerket skulle ha
en distriktspolitisk profil. Disse ca. 4 pst. er så viselig fordelt at man
nå bygger opp administrasjonen i Oslo så den blir større, mens i
teleregionen nord planlegges det kutt på bemanningen med 7,8pst., altså det
dobbelte av det som er landsgjennomsnittet. Er det en distriktspolitisk
profil?
Ikke bare rammes region nord spesielt
hardt, men innenfor regionen skjer det også en klar sentralisering, hvor for
eksempel Sandnessjøen, Leknes og Finnmark blir spesielt hardt rammet. Ut
fra den informasjonen jeg sitter inne med, foreslås Finnmark kuttet med
drøyt 40 stillinger, ca. 30pst. Er dette den distriktspolitiske profil som
Regjeringens og Stortingets forutsetninger la opp til?
Statsråd Kjell Opseth:
Dei eventuelle
endringane i region nord som representanten Myrvoll no synte til, er henta
frå eit arbeidsdokument som administrasjonen har hatt oppe til drøfting med
dei tilsette sine representantar. Difor er det for tidleg å dra nokon
slutningar om kva som blir resultatet ved den endringa som blir så vel i
struktur som i nedbemanning i region nord. Eg kan elles opplyse at også
departementet har fått mange førespurnader om det same tema, og at
spørsmålet er reist overfor Televerket si sentrale leiing.
Inge Myrvoll (SV):
Det må jo være
nokså tvilsomt når man i Televerket opererer med arbeidsdokumenter som klart
er i strid med de forutsetninger regjering og storting har lagt for
omorganisering av Televerket. Hva er hensikten med den type dokumenter hvis
de ikke er i pakt med det som skal gjøres i virkeligheten? Sjølsagt er
tanken bak slike arbeidsdokumenter at de er tenkt gjennomført.
Som jeg sa i mitt tidligere spørsmål:
Det planlegges en oppbygging sentralt og en klar nedbygging ute, og jo
lenger vi kommer fra sentrene i distriktene, Bodø, Tromsø osv., jo sterkere
nedbygging. Finnmark, Lofoten og Sandnessjøen rammes hardest. Det er en
sentralisering som jeg håper statsråden nå får politisk styring på - for han
hevdet i alle fall da vi var i tvil om styringa med AS-et, at det fortsatt
kom til å bli en politisk styring. Så jeg forutsetter at statsråden nå tar
styring over omorganiseringsarbeidet i Televerket.
Statsråd Kjell Opseth:
No vil eg
gjerne få lov til å minne representanten Myrvoll om at Televerket framleis
er ei forvaltingsbedrift og sånn sett underlagt dei styringsmekanismar som
gjeld. I den samanhengen er den ikkje særleg annleis enn den som gjeld om
det blir eit AS. Eg har i mitt hovudsvar gjeve uttrykk for at Televerket
skal bruke sin teknologi til å ha eit desentralisert mønster for sine
tenester. Det er Televerket aldeles klar over, men eg gjentar: Det må vere
høve for Televerket til å ha strukturendringar som gjer at dei kan bli
effektive og rasjonelle. For det viktigaste for oss alle saman er at vi har
moderne og effektive tenester til så låg pris som råd er. Det er først og
fremst Distrikts-Noreg tent med.
Presidenten: Presidenten vil her ta
opp spørsmål 31.