Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til helseministeren, som skal svare på vegne av
justisministeren:
Fergekatastrofen i Østersjøen
aktualiserer også beredskapen i Oslofjorden. Hvert døgn befinner det seg ti
tusen mennesker om bord på ferger og andre fartøy i Oslofjord-området, men
det finnes ikke et eneste større redningshelikopter eller en brannberedskap
som kan settes inn på kort varsel.
Hva kan statsråden bidra med for å
styrke beredskapen?
Statsråd Werner Christie:
Katastrofen
med passasjerfergen « Estonia » i Østersjøen for kort tid siden var et sjokk for
oss alle. Våre tanker går først og fremst til alle de pårørende som har
mistet sine nærmeste ved denne ufattelige ulykken. Men vi må også bruke
anledningen til å lære av det som skjedde, og kritisk gå igjennom norske
regler, rutiner og sikkerhetsopplegg. På denne måten kan vi - så langt det
er menneskelig mulig - forsikre oss om at noe tilsvarende ikke skal få lov
til å skje igjen.
Redningshelikopterberedskapen i
området Oslofjorden/Skagerrak, som representanten Hedstrøm stiller spørsmål
om, dekkes av basen på Sola. Videre har 720-skvadronen på Rygge pålegg om
generell redningsberedskap i Oslofjorden, og helikopteret der er blant annet
utstyrt med redningsheis.
En regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe
vurderte i 1992 beredskapsforholdene i redningshelikoptertjenesten, og
arbeidsgruppens anbefalinger er fulgt opp ved at det nå er utplassert et
redningshelikopter på Svalbard, og to nye Sea King helikoptre er bestilt og
vil bli levert i løpet av 1996.
Stortinget bad i desember 1992
Regjeringen om å vurdere innleie av et flerbrukshelikopter på Vigra.
Berørte departementer vurderte dette og kom til at beredskapen på Stadlandet
var tilfredsstillende dekket fra basene på Sola og Ørland.
I salderingsdebatten den 17. desember
1993 fattet imidlertid Stortinget et vedtak der de bad Regjeringen legge
fram forslag om stasjonering av et flerbrukshelikopter på Vigra. Dette blir
nå fulgt opp. Regjeringen vurderer fortløpende
redningshelikopterberedskapen generelt.
Når det gjelder brannvesenets
redningsoppgaver til havs, sorterer dette under Kommunal- og
arbeidsdepartementet. Lov om brannvern ble endret på bakgrunn av
« Scandinavian Star »-ulykken, slik at brannvesenet etter anmodning har plikt
til å bistå ved branner og andre ulykkessituasjoner i sjøområder i eller
utenfor norsk territorialfarvann. En prøveordning som innebærer at visse
regioner blir spesielt opplært og utstyrt til slik innsats, er også utredet.
Denne prøveordningen vil bli iverksatt i 1995.
Oslo, Larvik, Kristiansand og Bodø er
forutsatt å inngå i prøveordningen. I løpet av neste år vil røykdykkere fra
de nevnte brannvesen få spesialopplæring, trening og utstyr for å kunne
bistå ved redningsaksjoner til havs hvor det er behov for spesialopplært
mannskap. Det er foreslått bevilget 3 millioner kr til interkommunalt
samarbeid på budsjettet for 1995. Midler avsatt til dette formålet
forutsettes også brukt til å finansiere denne prøveordningen.
Jeg vil presisere at det er skipets
ansvar å ha en forsvarlig brannberedskap om bord, og at de spesialopplærte
mannskapene er ment å yte bistand der skipets egne ressurser blir
utilstrekkelige.
Ulike norske myndigheter følger nå med
stor oppmerksomhet det granskingsarbeid som skjer fra estisk, finsk og
svensk side. Justisdepartementet har tatt initiativ overfor finske
myndigheter for å få en orientering om redningsarbeidet i forbindelse med
« Estonia »-ulykken. Vi er svært interessert i hva som blir konklusjonen når
det gjelder årsak til ulykken og vurderingen av hvordan de ulike
redningstiltak fungerte. Vi skal bruke all den informasjon og erfaring
ulykken fremskaffer, til å gjøre vårt til at det ikke skal kunne skje igjen.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Hovedredningssentralen prioriterer nå
beredskapen med helikopter i Oslofjorden og Skagerrak basert på denne
regionens befolkningstetthet og aktivitet. Forsvaret har mellomstore
helikoptre på Rygge, men ingen av dem har akseptabel kapasitet ved en større
katastrofe. De er ypperlige til søk og enklere redningsoppdrag, men er lite
egnet til søk og redning i dårlig vær over sjø. Et egnet Sea King
redningshelikopter fra Sola, Ålborg eller Gøteborg kan inklusiv reaksjons-
og flytid bruke nær tre timer for å nå Færder, og tidsfaktoren er viktig.
Ved « Scandinavian Star »-brannen i 1990
var det et Puma helikopter fra Torp i Sandefjord som først nådde havaristen.
Det ble benyttet som en reservemaskin fordi Rygge-helikoptrene var på
service.
For få dager siden hevdet Jan Harsem i
Støttegruppen etter « Scandinavian Star »-ulykken at svært få av løftene som var
blitt gitt den gang om å forebygge og forhindre tragedier, var blitt
oppfylt. Mener ikke statsråden nå, også i kjølvannet av « Estonia »-ulykken, at
det må tas et krafttak når det gjelder redningsberedskapen i Oslofjorden? I
hovedsvaret kom det ingenting konkret. Er det mulig for statsråden å si noe
mer om dette?
Statsråd Werner Christie:
Som det
fremgikk av mitt forrige svar, er det bestilt to nye Sea King helikoptre som
vil bli levert i 1996. Den endelige plasseringen av disse er ikke avgjort,
men en styrking av helikopterberedskapen i Oslofjorden/ytre Skagerrak vil
bli vurdert i denne sammenhengen i samråd med Forsvarsdepartementet.
I tillegg finner jeg grunn til å nevne
at også i dag kan Oslofjorden nås fra Sola ved maksimum 90 minutters flytid,
slik at det også er mulig å bistå fra denne stasjonen.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker for
tilleggssvaret fra statsråden. Ja, vi får håpe at det nå blir de riktige
prioriteringene som blir gjort når man får de to nye Sea King helikoptrene.
Regjeringen ønsker nå å styrke den
landbaserte beredskapen med 3 millioner kr, som statsråden nevnte. Hvis man
skal ha røykdykkere, utstyr og annet brannpersonell om bord på båtene, så
trenger man helikoptre, og ikke noen kjede blir sterkere enn det svakeste
ledd i kjeden. Jeg håper derfor at man også tar med disse synspunktene når
man vurderer plasseringen av nye redningshelikoptre.