John Alvheim (Frp):
Jeg skal få stille
den ærede helseminister følgende spørsmål:
For å redusere ventetiden for hele 700
pasienter med grå stær i Nordland, har Nordland Sentralsykehus i Bodø bedt
departementet om å få operere på kveldstid mot en høyere egenandel fra
pasientene.
På hvilket grunnlag og med hvilken
hjemmel i lov har helseministeren nektet Nordland Sentralsykehus å gi
pasientene dette prisverdige tilbudet?
Statsråd Werner Christie:
I
sykehuslovens §12 ellevte ledd er departementet gitt fullmakt til ved
forskrift å bestemme hva pasientene skal betale i egenandel for poliklinisk
behandling. Pasientbetalingen reguleres i forskrift av 1. juli 1993 for
godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved
helseinstitusjoner på fylkeskommunal helseplan og ved statlige
helseinstitusjoner.
Ved kirurgiske inngrep kan sykehuset
belaste pasienten for utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmidler,
begrenset oppad til henholdsvis 25 og 75 kr. Utover dette er det ikke
hjemmel for ytterligere pasientbetaling. Sykehuset vil imidlertid motta en
refusjon på 2900 kr fra Rikstrygdeverket for hver grå stær-operasjon som
gjennomføres. Sykehuset får dermed dekket en rimelig andel av sine
kostnader forbundet med denne type operasjoner. Øvrige kostnader skal som
vanlig belastes innenfor sykehusets ordinære driftsrammer.
Å operere pasienter på kveldstid mot
en forhøyet egenandel innebærer at pasienter som har økonomi til det, kan
kjøpe seg fram i helsekøen. Dette er i strid med norsk offentlig
helsevesens prinsipp om likebehandling uavhengig av pasientens økonomi.
Vi vil i årene fremover nøye vurdere
finansieringen av en del lavere prioriterte tjenester. Her kan økt eller
gradert brukerbetaling være et alternativ. Gradert brukerbetaling
forutsetter imidlertid at det er mulig å foreta vanskelige grenseoppganger
for å unngå utilsiktede og urimelige virkninger. De fordelingsmessige
konsekvensene av økt brukerbetaling vil også måtte bli grundig vurdert.
Prioritert behandling vil imidlertid uansett bli skjermet for
brukerbetaling, ut fra at pasientene har rett til slik behandling innenfor
vårt offentlige helsevesen.
Når det gjelder grå stær, er dette en
alvorlig funksjonshemming som det i utgangspunktet bør være et offentlig
ansvar å dekke kostnadene for.
I henhold til sykehusloven har
fylkeskommunen ansvaret for utgiftene til drift av fylkeskommunale sykehus.
Det kan derfor ikke aksepteres at konsekvensene av dårlig økonomi og
manglende prioritering veltes over på de enkelte pasienter. Det å tillate
slik virksomhet som foreslått av et enkelt sykehus, vil kunne innebære en
uthuling av fylkeskommunenes økonomiske ansvar samt sykehusets ansvar for
interne prioriteringer og at disse skjer i samråd med overordnede
prioriteringer her i huset og i den øvrige helsepolitikken.
Regjeringen er klar over at mange
fylkeskommuner og sykehus sliter med en vanskelig økonomi. I forslaget til
statsbudsjett for 1995 synliggjør vi våre intensjoner om videreutvikling av
velferd og satsing i helsesektoren. Sosial- og helsedepartementets budsjett
får en vekst på 2 milliarder kr fra 1994, en økning på 1,78 pst.
Budsjettforslaget totalt er på 117,3 milliarder kr. Vi er trygg på at en
del av dette også vil komme grå stær-pasienter til gode.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker for
svaret, men jeg må si jeg er ganske rystet over det. Jeg hadde i det
lengste håpet at det skriftlige, negative svaret fra departementet til
Sentralsykehuset i Bodø var en glipp. Det var det altså ikke.
Det var prisverdig av Nordland
Sentralsykehus å gå ut med dette tilbudet. Det vitner om pasientinnlevelse
og omsorg for enkeltmennesket. Svaret fra departementet virker stikk
motsatt.
Jeg er så freidig at jeg tør spørre
igjen: Vil helseministeren revurdere sitt standpunkt? Jeg går ut fra at
lover og bestemmelser ikke er til hinder for at Nordland Sentralsykehus kan
gi dette tilbudet til pasientene. Eller mener helseministeren at det
fortsatt i dagens Norge skal være forbudt å bruke egne penger på egen helse,
slik det nå vitterlig legges opp til?
Statsråd Werner Christie:
Jeg kan
bekrefte representanten Alvheims påstand om at det på ingen måte er forbudt
å yte dette tilbudet. Men det som er forbudt, er å kreve ekstra betaling
for egne tilbud etter eget forgodtbefinnende fra norske sykehus. Jeg tror
det i de fleste leire vil være forståelse for at det vil føre til uholdbare
forhold hvis ikke dette skjer på en likeverdig og velordnet måte på
landsbasis, og slik at det ikke rammer dem med alvorlige sykdommer i første
rekke.
Det er derfor vi har valgt å sørge for
at dette blir finansiert innenfor de ordinære rammer og ikke slik at
operasjoner ved enkeltsykehus, basert på enkeltlegers behov for å jobbe
utover arbeidstid, blir utslagsgivende for hvorvidt pasienter får et tilbud
eller ikke. Vi vet at ved en rekke andre sykehus er det mulig å få løst
dette problemet innenfor de rammer og de romslige bevilgninger som gis. Og
det er gjort en rekke ekstratiltak for å få dette til, uten at det har vært
nødvendig å gå ut og kreve midler av pasientene av den grunn.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker igjen
helseministeren for svaret og registrerer at man fortsatt opprettholder den
såkalte solidaritet i den offentlige helsekø, med de konsekvensene dette gir
for den enkelte pasient. Vi skal være klar over at her er det en avtale
mellom pasient og sykehus. Pasientene er villig til denne betalingen for å
bli behandlet og bli kvitt sin halvblindhet eller blindhet. Da er det
merkelig at ikke det skal være tillatt.
En annen ting er at for hver pasient
som ble behandlet der oppe med forhøyet egenbetaling, ville de andre som
stod i køen, komme en plass nærmere behandling ved sykehuset, og det syns
jeg også måtte være et viktig moment i denne saken.