Marit Arnstad (Sp):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kommunalministeren:
Stortinget har vedtatt at ordlyden ved
folkeavstemningen den 28. november 1994 skal være: « Bør Norge bli medlem av
EU (Den europeiske union)? »
Hvorfor benyttes ikke den korrekte
ordlyd i departementets kunngjøringer om folkeavstemningen?
Statsråd Gunnar Berge:
Målet med en
lovtekst er at den er absolutt korrekt også i den forstand at den er
uttømmende og ikke etterlater usikkerhet om innholdet. I en lovtekst er det
derfor naturlig å skrive et navn fullt ut i stedet for å bruke en
forkortelse, eventuelt skrive navnet fullt ut i tillegg til en forkortelse,
slik det er gjort i folkeavstemningsloven § 1 om avstemningstemaet.
Målsettingen for departementets
annonsekampanje om folkeavstemningen er å formidle til flest mulig velgere
den kunnskap som er nødvendig å ha om gjennomføringen av folkeavstemningen
for å kunne benytte stemmeretten.
Når informasjon skal formidles gjennom
annonser og til så ulike lesergrupper som det her er snakk om, må annonsen
gjøres lettlest. Det vil si at teksten må være kortest mulig, og at den må
formuleres så enkelt som mulig. Ved formuleringen av annonsetekstene har
departementet derfor lagt hovedvekten på å bruke enkelt, dagligdags språk og
forsøkt å unngå tekniske formuleringer og formell språkbruk. I daglig tale
er det få som snakker om Den europeiske union. Forkortelsen EU har fått
fullt gjennomslag i dagligtale og i medias omtale.
Årsaken til at departementet ikke har
gjengitt lovens ordlyd direkte i informasjonen om folkeavstemningen i
avisannonsene, er kort sagt at hovedvekten er lagt på informative hensyn og
ikke på juridiske hensyn.
Jeg kan for øvrig opplyse at
departementet har trykt opp særskilte plakater der avstemningstemaet er
gjengitt. Plakatene er sendt til alle kommunene til opphenging i
stemmelokalene. På disse plakatene er avstemningstemaet gjengitt slik det
er formulert i loven, med Den europeiske union i parentes.
Marit Arnstad (Sp):
Jeg er enig i at
en lovtekst må være korrekt, og den må også være uttømmende formulert og
ikke etterlate usikkerhet. Men det samme gjelder jo også det temaet folk
skal stemme over ved folkeavstemningen. Det må også være uttømmende og ikke
etterlate noen form for usikkerhet. Nettopp derfor synes jeg det er viktig
at Stortingets vedtak gjengis korrekt i departementets materiell.
Statsrådens vektlegging av at dette
skyldes informative hensyn, oppfatter jeg nærmest som en liten beklagelse av
det som er skjedd, for det ville jo ha vært enkelt og ikke kostet så veldig
mye plass å bruke hele teksten, og det ville neppe ha skapt særlig
forvirring heller. Tvert imot ville det for en del kanskje vært litt
klargjørende.
Det som er viktig, er jo at det altså
er en sjelden sak at noe utlegges til folkeavstemning i Norge, og dersom
Stortinget i lovs form har fattet vedtak om hva temaet skal være i den
norske folkeavstemningen, bør det i slike tilfeller gjengis korrekt i det
materiellet som departementet bruker.
For øvrig må jeg også få bemerke at
heller ikke i materiellet til kommunene er temaet korrekt gjengitt, og jeg
spør statsråden om han synes det er for mye forlangt å be om at Stortingets
vedtak gjengis korrekt.
Statsråd Gunnar Berge:
Det var faktisk
ikke min hensikt å beklage noe som helst i denne saken. Det er klart at
Stortingets vedtak gjengis korrekt i de sammenhenger hvor man gjengir
lovteksten. Man kan selvfølgelig ikke unngå det, og alt annet ville vært et
risikabelt eksperiment fra statsrådens side. Men i de tilfeller hvor det er
snakk om å nå fram til et bredt publikum med et budskap - det er også et
viktig hensyn - så kan det altså slik som jeg ser det, være hensiktsmessig å
benytte seg av forkortelser. Og jeg tror forkortelsen EU har gått hjem hos
det norske folk, så hvis man bruker den og finner det hensiktsmessig i
enkelte sammenhenger, så skaper det allikevel ikke grunnlag for
misforståelse.