Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Jeg
ønsker å stille følgende spørsmål til sosialministeren:
I media sist uke har vi fått kjennskap
til overgrep av psykisk utviklingshemmede mot psykisk utviklingshemmede.
Hvordan kan rettssikkerheten til disse
klientene ivaretas slik at overgrep unngås?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Først vil
jeg få lov å minne om at nettopp rettssikkerhetsforholdene var en viktig del
av begrunnelsen for HVPU-reformen. Det lukkede systemet som
institusjonsomsorgen utgjorde, viste seg i en del tilfeller å skjule klare
overgrep. Etter integreringen i kommunene er miljøet rundt de psykisk
utviklingshemmede blitt mer åpent og mer gjennomsiktig. Forholdene vil
derfor ligge bedre til rette for at vi kan oppdage og hindre overgrep.
Dette innebærer i seg selv en viktig og reell styrking av rettssikkerheten
for psykisk utviklingshemmede.
På den annen side innebærer reformen
for mange flytting til et mer selvstendig - men dermed også mindre
kontrollert - liv i lokalsamfunnet. Dette innebærer at psykisk
utviklingshemmede i likhet med alle andre i samfunnet kan utsettes for
overgrep. Også for psykisk utviklingshemmede er det politi og rettsapparat
som skal ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Å sikre seg helt mot overgrep
overfor psykisk utviklingshemmede vil ikke være mulig selv med en strengt
kontrollerende form for tjenesteyting - som dessuten vil begrense den
enkeltes frihet og selvstendighet betraktelig.
Det viktigste vi kan gjøre for å sikre
rettssikkerheten for personer med psykisk utviklingshemming, er derfor først
og fremst å sørge for at de som skal gi tjenester, har den kunnskap som er
nødvendig for å kunne hanskes med slike situasjoner. De må for det første
ha kjennskap til den enkelte persons evne til å ta vare på seg selv. I
tillegg kreves det kunnskap om når og i tilfelle hvordan det kan gripes inn.
Det er også aktuelt å styrke de psykisk utviklingshemmedes opplæring, både
når det gjelder utvikling av evnen til å sette grenser for seg selv og når
det gjelder kunnskap om hvor grensen for hva som normalt aksepteres, går i
forskjellige situasjoner.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Jeg
vil understreke at spørsmålsstillingen rundt dette problemområdet er svært
vanskelig, og jeg takker statsråden for svaret.
Vi er blitt vitne til flere overgrep
mot psykisk utviklingshemmede også av andre mennesker enn de som er psykisk
utviklingshemmede selv. Balansegangen mellom det å gi frihet kontra evnen
til å sette grenser er ganske vanskelig innenfor dette området. Det er
viktig for meg å understreke de foresattes hverdag og deres ønske om
rettssikkerhet for de av sine som har fått egen leilighet.
Jeg ønsker at departementet, nå når vi
er inne i den avsluttende fase av gjennomføringen av HVPU-reformen, kunne ta
en del av disse signalene og gjennomføre en evaluering av reformen med både
de positive og de negative sidene av den og dermed ruste opp, slik at de
negative utslagene blir så små som mulig og selvsagt helst helt vekk.
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg må
først få lov å si at jeg er helt enig i representanten Svarstad Hauglands
vurdering av hvilken vanskelig balansegang det er å skape frihet og
selvstendighet for mennesker med psykisk utviklingshemming og samtidig sikre
seg best mulig mot at de ikke skal utsettes for overgrep eller overlast av
forskjellig karakter.
Men jeg må også benytte anledningen
til å si at alle de evalueringene vi har gjort så langt av reformen for
mennesker med psykisk utviklingshemming, jo viser at de aller fleste viktige
mål i reformen er nådd. De har gitt et bedre liv for de berørte personene.
Departementet er i gang med å evaluere
resultatene på en rekke områder innenfor reformen. Selvfølgelig er ikke
minst spørsmål omkring rettssikkerhet interessant i den sammenheng. I så
måte vil jeg bare klart påpeke at de signalene som ligger i dette
spørsmålet, også er problemstillinger som må bringes inn i de evalueringene
vi foretar.