Stortinget - Møte onsdag den 19. oktober 1994

Dato: 19.10.1994

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 33

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

I media sist uke har vi fått kjennskap til overgrep av psykisk utviklingshemmede mot psykisk utviklingshemmede.

Hvordan kan rettssikkerheten til disse klientene ivaretas slik at overgrep unngås?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Først vil jeg få lov å minne om at nettopp rettssikkerhetsforholdene var en viktig del av begrunnelsen for HVPU-reformen. Det lukkede systemet som institusjonsomsorgen utgjorde, viste seg i en del tilfeller å skjule klare overgrep. Etter integreringen i kommunene er miljøet rundt de psykisk utviklingshemmede blitt mer åpent og mer gjennomsiktig. Forholdene vil derfor ligge bedre til rette for at vi kan oppdage og hindre overgrep. Dette innebærer i seg selv en viktig og reell styrking av rettssikkerheten for psykisk utviklingshemmede.

På den annen side innebærer reformen for mange flytting til et mer selvstendig - men dermed også mindre kontrollert - liv i lokalsamfunnet. Dette innebærer at psykisk utviklingshemmede i likhet med alle andre i samfunnet kan utsettes for overgrep. Også for psykisk utviklingshemmede er det politi og rettsapparat som skal ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Å sikre seg helt mot overgrep overfor psykisk utviklingshemmede vil ikke være mulig selv med en strengt kontrollerende form for tjenesteyting - som dessuten vil begrense den enkeltes frihet og selvstendighet betraktelig.

Det viktigste vi kan gjøre for å sikre rettssikkerheten for personer med psykisk utviklingshemming, er derfor først og fremst å sørge for at de som skal gi tjenester, har den kunnskap som er nødvendig for å kunne hanskes med slike situasjoner. De må for det første ha kjennskap til den enkelte persons evne til å ta vare på seg selv. I tillegg kreves det kunnskap om når og i tilfelle hvordan det kan gripes inn. Det er også aktuelt å styrke de psykisk utviklingshemmedes opplæring, både når det gjelder utvikling av evnen til å sette grenser for seg selv og når det gjelder kunnskap om hvor grensen for hva som normalt aksepteres, går i forskjellige situasjoner.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg vil understreke at spørsmålsstillingen rundt dette problemområdet er svært vanskelig, og jeg takker statsråden for svaret.

Vi er blitt vitne til flere overgrep mot psykisk utviklingshemmede også av andre mennesker enn de som er psykisk utviklingshemmede selv. Balansegangen mellom det å gi frihet kontra evnen til å sette grenser er ganske vanskelig innenfor dette området. Det er viktig for meg å understreke de foresattes hverdag og deres ønske om rettssikkerhet for de av sine som har fått egen leilighet.

Jeg ønsker at departementet, nå når vi er inne i den avsluttende fase av gjennomføringen av HVPU-reformen, kunne ta en del av disse signalene og gjennomføre en evaluering av reformen med både de positive og de negative sidene av den og dermed ruste opp, slik at de negative utslagene blir så små som mulig og selvsagt helst helt vekk.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må først få lov å si at jeg er helt enig i representanten Svarstad Hauglands vurdering av hvilken vanskelig balansegang det er å skape frihet og selvstendighet for mennesker med psykisk utviklingshemming og samtidig sikre seg best mulig mot at de ikke skal utsettes for overgrep eller overlast av forskjellig karakter.

Men jeg må også benytte anledningen til å si at alle de evalueringene vi har gjort så langt av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming, jo viser at de aller fleste viktige mål i reformen er nådd. De har gitt et bedre liv for de berørte personene.

Departementet er i gang med å evaluere resultatene på en rekke områder innenfor reformen. Selvfølgelig er ikke minst spørsmål omkring rettssikkerhet interessant i den sammenheng. I så måte vil jeg bare klart påpeke at de signalene som ligger i dette spørsmålet, også er problemstillinger som må bringes inn i de evalueringene vi foretar.