Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål, som nærings- og energiministeren skal svare på på vegne av handelsministeren:

I forbindelse med iverksettelsen av GATT/WTO-avtalen er det viktig å sikre handelsnæringen og norske forbrukere mot tollsatser som gir økte matvarepriser.

Vil handelsministeren sikre at importvernet praktiseres slik at det blir reell konkurranse for alle matvaregrupper og i hovedsak tollfrihet for konserverte matvarer som ikke produseres i Norge?

Statsråd Jens Stoltenberg: Som følge av den nye GATT/WTO-avtalen er det norske kvantitative importvernet for landbruksvarer blitt erstattet med et tollbasert vern. Tollsatsene som ble utregnet for disse produktene, og som er bundet i GATT/WTO, ble gjennomgående høye på grunn av forskjeller mellom prisene på verdensmarkedet og de interne norske priser. Særlig gjelder dette for varer som produseres i Norge.

I forbindelse med St.prp.nr.65 (1993-1994) om WTO-avtalen forutsatte Regjeringen at det nye tollvernet ikke skulle føre til økte priser til forbruker. Dette innebærer bl.a. at de maksimale satsene som Norge har bundet i GATT, ikke automatisk skal brukes, men at det kan anvendes lavere tollsatser. Etter omleggingen til tollbasert vern i januar er det etablert administrativt nedsatte tollsatser i stor utstrekning, bl.a. for å unngå økte matvarepriser.

I salderingsproposisjonen - St.prp.nr.1 Tl.09 (1994-1995) - er det understreket at det nye tollvernet praktiseres på en slik måte at det gradvis blir reell konkurranse for alle deler av det innenlandske landbruket.

Regjeringen er i ferd med å utarbeide et revidert forvaltningssystem for import av landbruksvarer med henblikk på iverksettelse fra 1. juli i år. Fordi konkurransepresset fra det nye tollvernet skal skje gradvis, er det forutsatt at ytterligere tollavtrapping foretas i årene framover.

For konserverte matvarer som ikke produseres i Norge, har det alltid vært et lavt norsk grensevern. Dette er videreført innen det nye tollvernet i form av midlertidige tollnedsettelser som det tas sikte på å innarbeide i det endelige forvaltningssystemet etter 1. juli 1995. Regjeringen er i ferd med å utarbeide et nytt tollpreferansesystem for u-landene - GSP-ordningen - og det er Regjeringens målsetting at det skal åpnes opp for preferanser til u-landene på flere typer landbruksprodukter enn tidligere.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg merket meg at bistandsministeren i Dagbladet den 23. februar gjorde det helt klart at det nettopp er u-land som får drive matvareeksport, som også har den største økningen i eget matvareforbruk. Den måten vi kan hjelpe disse u-landene på, er altså å importere mat fra dem.

Vil Regjeringen la den såkalt positive listen over tollfrie importprodukt fra u-landene omfatte flere bearbeidede matvarer, f.eks. hermetiske og dypfryste produkter av typen erter og bønner, da dette er produkt som konkret vil hjelpe utviklingen av eksport fra landene i det sørlige Afrika?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg er enig i at et viktig bidrag for å styrke utviklingslandenes økonomi er å importere de produktene de kan lage, og for mange av de landenes vedkommende er det landbruksvarer. Akkurat som Norge ble rikt - i hvert fall tjente gode penger - på å eksportere fisk og dermed eksportere mat, så er det også mange utviklingsland som kan tjene penger på og bidra til sin egen utvikling ved å eksportere mat og dermed faktisk styrke sin egen evne til å brødfø sin egen befolkning.

Det Regjeringen legger opp til, er at vi skal åpne opp for ytterligere preferanse for u-landenes matvarer, og at det skal omfatte flere landbruksprodukter enn tidligere. Det vil også være aktuelt å inkludere bearbeidede landbruksprodukter. Hvor mange, hvor omfattende dette vil være og hvor raskt dette vil kunne skje, er det for tidlig å si noe om. I tillegg vurderer Regjeringen å oppnevne et eget importråd for hele landbrukssektoren med deltakelse fra partene i jordbruksavtalen, næringsmiddelindustrien og handelen for på den måten å bidra til at vi får en bedre organisering av handelen med matvarer.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg er glad for næringsministerens svar. Jeg syns det er hyggelig at næringsministeren også er på banen når det gjelder dette spørsmålet.

Jeg har merket meg at landbruksministeren i Nationen den 1. april sa at det ville være helt unaturlig om jordbruksorganisasjonene skulle overta ansvaret for norsk handelspolitikk, og jeg vil benytte anledningen til å be næringsministeren oppklare den lille forvirring som har vært om Arbeiderpartiets syn, da medlem av næringskomiteen for Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, i Aftenposten den 24. mars ber om at Norge innfører maksimale tollsatser. Jeg håper næringsministeren ikke er enig i dette synet.

Statsråd Jens Stoltenberg: Som i alle andre saker har Arbeiderpartiet et klart og entydig syn også når det gjelder import av matvarer, i den forstand at Regjeringens politikk er nedfelt i de dokumentene vi har lagt fram for Stortinget. Der står det helt klart at vi ikke tar sikte på å ha maksimale tollsatser for alle landbruksvarer. Tvert imot er det redegjort for at vi vil ha nedsatte tollsatser på en del matvarer. Vi har allerede lagt fram og praktisert et opplegg med nedsatte tollsatser og har varslet at det kan bli aktuelt for flere matvarer. Så det som er Arbeiderpartiets og Regjeringens syn, er at vi skal legge til rette for økt konkurranse når det gjelder matvarer, og at vi spesielt skal legge til rette for økt import av matvarer fra u-land, og da må vi selvfølgelig senke tollsatsene.

Presidenten: Vi fortsetter så med spørsmål 20.