Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
I St.prp.nr.83 (1992-1993) anslår
departementet at lokalisering av Krigsskolen til Linderud vil gi en
besparelse over ti år på 160 mill. kr, og videre at en slik lokalisering vil
gi et innsparingspotensial på 60 stillinger.
Kan forsvarsministeren i dag, to år
etter, verifisere disse anslagene?
Statsråd Jørgen Kosmo:
I St.prp.nr.83
(1992-1993) foreslo departementet etter en sammenlignende vurdering mellom
Gimlemoen og Linderud at Krigsskolen skulle samles på Linderud i løpet av
1995-96. Stortinget sluttet seg til dette i
Innst.S.nr.241
(1992-1993).
Ved fremstillingen av de to
alternativer ble det fra departementets side grovt anslått at det for
alternativet Linderud lå an til en innsparing på ca 160 mill. kr, mens det
for alternativet Gimlemoen lå an til en innsparing på ca 111,5 mill. kr.
Denne siste beregningen ble senere korrigert av departementet til 84,2 mill.
kr, hvilket jeg meddelte forsvarskomiteen i notat av 7. juni 1993.
Ett av flere forhold som gjorde at
departementet valgte Linderud som fremtidig sted for en samlet krigsskole,
var at det da ville være mulig å avvikle Gimlemoen som militær garnison.
Arbeidet med etterbruken av Gimlemoen pågår, og tanken er at denne kan
nyttes til sivil skoleutdanning i statlig og eventuell kommunal regi.
Foreløpig er siste kull av Krigsskolen på Gimlemoen under utdanning der fram
til sommeren 1995. Det er derfor noe tidlig å foreta en konkret vurdering
av de samlede driftsinnsparinger, men så langt jeg kjenner til, følger
arbeidet de intensjonene som ble lagt til grunn i St.prp.nr.83.
Når det gjelder innsparingspotensialet
på 60 stillinger, er den fremtidige krigsskole på Linderud foreløpig
etablert med en stillingsramme på 124. Dette vil gi en innsparing i antall
stillinger på 35 fra august 1995. Den endelige innsparing kan først angis
når virksomheten ved Gimlemoen er avviklet.
Departementet har for øvrig bygd opp
et dekkende rapporteringssystem som vil følge opp de mål som er gitt i de
forskjellige proposisjoner som forelegges Stortinget. Dette vil i sin tid
komme til Stortingets kjennskap i de årlige budsjettproposisjoner.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg er kjent med at
det var flere begrunnelser som lå bak den beslutningen som ble fattet. Nå
er jeg mest interessert i pengene. Når statsråden sier at det er « noe tidlig
å foreta en konkret vurdering av de samlede driftsinnsparinger », vil jeg
gjerne få det konkretisert litt nærmere. Når er « noe tidlig »? Med andre ord:
Når kan vi vente å få de endelige svarene?
Videre sier statsråden i samme setning
at så langt han kjenner til, « følger arbeidet de intensjonene som ble lagt
til grunn i St.prp.nr.83 ». Det er i og for seg interessant å få vite hva
statsråden kjenner til. Men bare for ordens skyld: Jeg går ut fra at dette
er basert på innhentede opplysninger fra departementet, som går god for
disse beregningene, slik at når statsråden sier at så langt han kjenner til,
ligger intensjonene til grunn, må vi kunne regne med at vi får denne
besparelsen på 160 mill. kr.
Statsråd Jørgen Kosmo:
Jeg mener det
er åpenbart at når statsråden sier « så langt jeg kjenner til », er det en
konsekvens av en undersøkelse som er gjort på bakgrunn av det spørsmålet
representanten Hernæs har stilt her i Stortinget. Vi tar dette på aller
største alvor og vil, som jeg sa avslutningsvis i mitt svar, i
budsjettproposisjonene for de kommende år selvsagt ha en oppdatering av
konsekvensene av prosessen i forbindelse med omstillingsarbeidet.
Bjørn Hernæs (H):
I de voldsomme
omstillingene vi nå har i Forsvaret, er det helt nødvendig at vi kan være
trygg på at de tallene vi får fra departementet, er til å stole på. Jeg har
lyst til å sitere fra en rapport av 25. januar 1994 fra Agderforskning:
Vedtaket
om å nedlegge krigsskolen på Gimlemoen, beholde krigsskolen på Linderud og stabsskolene/Forsvarets
Høyskole på Akershus, kan ha vært den dyreste av alle løsningene som ble vurdert.
Det var ihvertfall ikke den billigste.
Etter en såpass bastant påstand fra et
såpass kompetent hold håper jeg statsråden forstår at det i oppfølgingen av
disse kostnadene må utvises den aller største årvåkenhet. Jeg har også lyst
til å henvise til de anmerkningene og betenkningene som kommer fra
Riksrevisjonen om Forsvarets virksomhet.
Jeg vil til slutt stille et helt
konkret spørsmål: Er det slik at statsråden fortsatt kan gå god for de
økonomiske beregninger som kommer fra hans departement?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Det skulle bare
mangle at ikke statsråden skulle gå god for de økonomiske beregninger som
blir gjort av hans eget departement, og som blir presentert for Stortinget
som en del av beslutningsgrunnlaget.
Som representanten Hernæs utmerket
godt kjenner til, er dette regnestykker som baserer seg på forutsetninger.
I løpet av den gigantiske omstillingsprosessen som Forsvaret er inne i, kan
en del av forutsetningene endre seg i løpet av marsjen, og vi vil da
selvsagt overholde Stortingets bevilgningsreglement og komme til Stortinget
med melding om nødvendige endringer.