Peter Angelsen (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
Overvåkingen av det store
internasjonale trålfisket i Smutthullet legger beslag på en betydelig del av
Kystvaktens kapasitet og går således ut over kontrollarbeidet i norske
havområder. Systemet med såkalte « check-points » er en viktig del av
kontrollarbeidet til Kystvakten.
Hvor stor andel av de fartøyene som
meldte seg, er blitt kontrollert ved de opprettede « check-points », og er
budsjettrammene til Kystvakten tilstrekkelige til å gjennomføre de
kontrolloppgaver de er tillagt?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Ordningen med
sjekkpunkter ble etablert fra og med 1. januar 1994. Hensikten med
ordningen er at Kystvakten mer effektivt kan kontrollere utenlandske
fartøyer som har fisket i norsk sone nord av 62. breddegrad. Fartøyene skal
melde seg for kontroll av Kystvakten når de har avsluttet fisket, før de
forlater sonen. Formålet med dette sjekkpunktregimet er å redusere
overfisket. Denne ordningen er en form for stikkprøvekontroll og et
supplement til feltkontrollene som utføres jevnlig.
Kystvakten velger ut en del av de
fartøyene som melder seg til sjekkpunktkontroll, og kontrollerer disse. De
resterende fartøyer får klarering for å seile ut av sonen uten å bli
kontrollert. I 1994 kontrollerte Kystvakten 257 av 764 innmeldte fartøyer.
Samtlige fartøyer som meldte seg til sjekkpunktene, vet at de kan bli
kontrollert, og dette bidrar i seg selv til å redusere overfisket. Man har
ikke som målsetting å kontrollere samtlige fartøyer som melder seg. Hva
angår fiskefartøyer som seiler vestover, tyder de informasjoner som er
mottatt vedrørende lossing i EU-havner, på at overfisket er redusert i
forhold til tidligere.
Det vurderes fortløpende hvorvidt
Kystvakten har tilstrekkelige ressurser til å utføre pålagte oppgaver. Det
synes i dag som om de kontrolloppgaver Kystvakten er tillagt, blir ivaretatt
på en tilfredsstillende måte. Hvis denne situasjon skulle endre seg
vesentlig, vil nødvendige tiltak bli vurdert, herunder også budsjettmessige
endringer. Det vil imidlertid alltid være nødvendig å foreta en avveining
og en prioritering mellom alle de oppgaver som ideelt sett burde løses, og
de ressurser som er tilgjengelige.
Peter Angelsen (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Hvorvidt oppgavene løses tilfredsstillende, kan
selvfølgelig være en vurderingssak og relativt sett også et tøyelig begrep.
Men jeg vil minne om at den lange sjøgrensen mellom Svalbard-sonen og
Smutthullet krever en betydelig fartøykapasitet dersom det skal være mulig å
opprettholde et effektivt vakthold ved den grensen, slik at vi ikke får den
delen av flåten i Smutthullet inn i Svalbard-sonen.
Når det gjelder « check-points », er det
selvfølgelig et nytt system som man trenger erfaring med. Men det er vel
helt klart at skal det være effektivt, må det opprettholdes et betydelig,
høyt antall kontroller i forhold til de fartøy som går ut av sonen, hvis
ikke systemet i seg sjøl skal svekkes som preventivt virkemiddel.
Ved budsjettbehandlingen i fjor høst
kom det klart fram at Kystvakten har behov for økte midler. Jeg vil derfor
spørre statsråden om han er villig til å legge fram en budsjettmessig
vurdering av Kystvaktens behov og situasjon i forbindelse med revidert
stats- og nasjonalbudsjett, slik at Stortinget får vurdert situasjonen på et
godt grunnlag.
Statsråd Jørgen Kosmo:
Selvsagt er det
betydelig at det ulykksalige fisket i Smutthullet medfører at Kystvaktens
kapasitet må utnyttes og disponeres på en annen måte enn vi kunne ha gjort
hvis vi hadde sluppet dette fisket. Men vi kan ikke kontrollere dette bare
ved bruk av fartøyer, vi må bruke en kombinasjon av fartøyer, helikoptre og
Orion-fly. Vi vil derfor prioritere slik at vi har Nordkapp-klassen som er
satt opp med helikoptre i de områdene, slik at vi kan få en effektiv og
fornuftig utnyttelse av de samlede ressurser.
Når det gjelder budsjettmidlene til
Kystvakten, vil de som sagt fortløpende vurderes. Og jeg har ikke noen
planer om å legge fram forslag for Stortinget i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett som går på endring av budsjettmidlene avsatt til
kystvaktformål for 1995.
Peter Angelsen (Sp):
Jeg mente ikke
først og fremst at statsråden nå skal gi en erklæring om at han vil legge
fram en endring av budsjettet, men spurte om han vil legge fram en
redegjørelse om Kystvaktens arbeidssituasjon og behov for ressurser - om
hvordan den er i stand til å utføre sine oppgaver med de nye utfordringene
de nå står overfor, innenfor den budsjettrammen de har. Det er det jeg
først og fremst er interessert i at man kan få en redegjørelse om i revidert
nasjonalbudsjett, derunder bl.a. hvordan Kystvakten klarte seg i 1994 med de
oppgavene de da hadde innenfor de budsjettrammene, og om det finnes
etterslep som de må ta inn i år.
Vi skal huske på at Kystvaktens arbeid
er en meget vesentlig del av vår ressursforvaltning. Det at de er i stand
til å utføre sine kontrolloppgaver, er avgjørende for hvordan vi lykkes med
vår forvaltning av ressursene i havet. Jeg vil derfor gjenta spørsmålet,
ikke hvorvidt statsråden vil foreslå økte bevilgninger, men om han vil gi en
redegjørelse for situasjonen i revidert nasjonalbudsjett.
Statsråd Jørgen Kosmo:
For meg er det
viktig at Kystvaktens ressurser er en del av Forsvarets totale ressurser, og
om Kystvakten enten på grunn av ressursmangel når det gjelder penger eller
fartøyer, skal ha anledning til å bruke og disponere Forsvarets totale
ressurser for å kunne ivareta det overvåkingsbehov, den
suverenitetshåndhevelse og det kontrollbehov som til enhver tid vil måtte
finnes.
På foreliggende tidspunkt har jeg ikke
noe bestemt grunnlag for å gi noen redegjørelse om behov for endringer. Men
vi har i Regjeringen gjort vedtak om en del fangst når det gjelder sel og
hval, og vi har en pågående strid mellom Canada og EU om utviklingen på
Newfoundland, så det kan i løpet av våren bli behov for å komme med en
nærmere redegjørelse for hvilke konsekvenser en rekke vedtak vil ha for
norsk suverenitetshåndhevelse og norsk kontrollpolitikk. Og da vil jeg
selvsagt komme til Stortinget og gi en orientering om det.